150 research outputs found
Jean-Etienne Liotard und Karoline Luise von Baden: Eine Geschichte der Pastelle
Das Rijksmuseum in Amsterdam beherbergt nach dem Musée d’Art et d’Histoire in Genf die zweitgrößte Sammlung von Pastellgemälden von Jean-Etienne Liotard (1702-1789). Im Hinblick auf die Wiedereröffnung des Museums 2013 wurde im Jahr 2007 ein großes Restaurierungs- und Forschungsprojekt zu den Pastellen initiiert. Die 23 Werke Liotards wurden aus dem Rahmen genommen und dokumentiert; 13 von ihnen wurden restauriert. Um die von Liotard verwendeten Techniken zu rekonstruieren, wurden sowohl Materialproben als auch schriftliche Quellen herangezogen. Neben seinem Traité des principes et règles de la peinture (1781) bilden die erhaltenen Unterlagen seiner einzigen Schülerin in der Pastellmalerei, Karoline Luise von Baden (1723-1783), einen einmaligen und unmittelbaren Beleg für Liotards Praxis. Die Untersuchung der Beziehung zwischen dem Schweizer Künstler und seiner Schülerin führte zur Wiederentdeckung einer Pastellkreidenprobe des Herstellers Bernard-Augustin Stoupan (1701-1775) Zusammenhang mit den technischen Beobachtungen stehen, die an Liotards Pastellen gemacht wurden. Eine eingehende Untersuchung von Liotards Pastelltechniken im Allgemeinen wurde bereits im Jahr 2014 veröffentlicht.Aerospace Structures and MaterialsAerospace Engineerin
Literatur und Emanzipation von Frauen in der Frühromantik : Bettine von Arnim und Karoline von Günderrode
Early German Romanticism is a period associated in literary analysis with the emancipation of women. Two women writers of the time. Bettine von Arnim and Karoline von Günderrode take up the Romantic view of literature as an emancipating medium. The thesis refers to Romanticism to define the concepts of feminity, literature and emancipation within their historical context. Romanticism attempts a dialogue between the self and its other, and ultimately re-defines woman as the other of the author male. Friedrich Schlegel's novel Lucinde is analysed as a paradigmatic example of the identification of the self through the medium of literature. The writings of Bettine and Karoline have been analysed as early examples of a feminist literary tradition from the standpoint of feminist theory located in the context of modern women's movements. By way of contrast to Romantic literary theory, this feminist literary theory is expressed as a perceived continuity of women's experience. The concept of self-realisation of women authors through literature is examined from the standpoint of understanding literary texts as objectification of self. French feminist criticism is employed to analyse the relation of feminity to systems of representations from the perspective of modern textual practice. It is argued that Bettine's novel is structured around the literary correspondence between herself and Karoline in which they were able to create a "free-space" (Freiraum) in order to discuss their alienation from society. In realising Romanticism's concept of a dialogue. Bettine achieves a new concept of authorship which allows a representation of female desire, as defined by French theory, through a reflection in Karoline as her other. While both women enjoy the advantage of education. Bettine rejects this as an example of male norms. Karoline imitates these norms to emancipate herself. Karoline identifies with the dominant aesthetic norms in her poetry in an attempt at identification. Her letters, on the other hand, reflect a modern experience of discontinuity of self, which she explains as a result of the absence of social practice in the society of her time and the limitations imposed on her as a woman. In the thesis, it is concluded that Karoline's production is difficult to reconcile with either of the above literary theories. Neither Karoline's nor Bettine's literature can be seen as representative of a unified female subject. The medium of literature enables the development of an aesthetic subjectivity, which, it is argued, can be applied to women-specific" (frauenspezifisch) criticism
Constructional change in North American Danish transitional verbs: The case of var født/konfirmeret/gift
This paper focuses on structural changes in Danish as an immigrant minority language in North America, i.e., language change under the conditions of language contact. Two corpora, the Corpus of North American Danish and the LANCHART corpus (both University of Copenhagen), provide data for a contrastive analysis of auxiliary choice in three verb phrases with transitional biographical verbs (født 'born', konfirmeret 'confirmed' and gift 'married') in North American Danish and modern spoken Danish. Taking a Construction Grammar approach, the author argues that the changes in auxiliary choice, namely the use of var 'was' instead of blev 'became', are the result of cross-linguistic analogy building by the bilingual speakers of North American Danish. The analogical leveling of North American Danish with English leads to constructional change in form and function as well as in frequency and prototype
"Jeg er jo utdannet pedagog, ikke psykolog". En kvalitativ studie av læreres erfaring med livsmestring og psykisk helse i skolen
Folkehelse og livsmestring er et av tre tverrfaglige temaer som ble innført i det norske læreplanverket i 2020. Bakgrunnen for innføringen var behovet for utredningen av hva barn og unge vil ha behov for å lære i et perspektiv på 20-30 år fremover. Temaene er derfor basert på samfunnsaktuelle problemstillinger som vil være viktig både i nåtid og fremtid. De senere årene har vi sett en negativ utvikling i forbindelse med barn og unges psykiske helse (Sletten & Bakken, 2016, s. 15), og selv om det finnes flere grunner til dette, viser undersøkelser at skolerelatert stress dominerer bekymringene til ungdomsskoleelever. Med utgangspunkt i dette, er det overordnede temaet for denne studien livsmestring og psykisk helse. Formålet med undersøkelsen er å avdekke lærernes forståelse av livsmestringbegrepet, og hvordan de erfarer arbeidet med livsmestring og psykisk helse som en del av deres arbeidshverdag på ungdomstrinnet.
For å undersøke dette har jeg benyttet en kvalitativ forskningstilnærming, med semistrukturert intervju som fremgangsmåte. Data ble omgjort til funn ved hjelp av Braun og Clarke (2015) sin tematiske analysemodell. Videre ble funnene drøftet i lys av Bandura (1997) sin teori om mestringsforventning, Antonovsky (2012) sin teori om salutogenese, og teori om relasjonskompetanse. Videre diskuteres funnene opp mot tidligere foskningsartikler som bidrar til dypere innsikt for studiens tema.
Resultatene fra funnene viser til positive holdninger knyttet til implementeringen av livsmestring og psykisk helse. Relasjoner, opplevelse av mestring og livsmestring sett fra et kroppsøvingsperspektiv trekkes frem som betydningsfullt. Imidlertid indikerer funnene en erfaringsbasert kompetanse, som ikke oppleves som tilstrekkelig for å møte elever i temaet på en «god nok» måte. Studien viser at selv om arbeidet rundt livsmestring og psykisk helse er fastslått i læreplanverket, er det likevel opp til den enkelte lærer hvorvidt livsmestring og psykisk helse blir prioritert i skolen
"Jeg er jo utdannet pedagog, ikke psykolog". En kvalitativ studie av læreres erfaring med livsmestring og psykisk helse i skolen
Folkehelse og livsmestring er et av tre tverrfaglige temaer som ble innført i det norske læreplanverket i 2020. Bakgrunnen for innføringen var behovet for utredningen av hva barn og unge vil ha behov for å lære i et perspektiv på 20-30 år fremover. Temaene er derfor basert på samfunnsaktuelle problemstillinger som vil være viktig både i nåtid og fremtid. De senere årene har vi sett en negativ utvikling i forbindelse med barn og unges psykiske helse (Sletten & Bakken, 2016, s. 15), og selv om det finnes flere grunner til dette, viser undersøkelser at skolerelatert stress dominerer bekymringene til ungdomsskoleelever. Med utgangspunkt i dette, er det overordnede temaet for denne studien livsmestring og psykisk helse. Formålet med undersøkelsen er å avdekke lærernes forståelse av livsmestringbegrepet, og hvordan de erfarer arbeidet med livsmestring og psykisk helse som en del av deres arbeidshverdag på ungdomstrinnet.
For å undersøke dette har jeg benyttet en kvalitativ forskningstilnærming, med semistrukturert intervju som fremgangsmåte. Data ble omgjort til funn ved hjelp av Braun og Clarke (2015) sin tematiske analysemodell. Videre ble funnene drøftet i lys av Bandura (1997) sin teori om mestringsforventning, Antonovsky (2012) sin teori om salutogenese, og teori om relasjonskompetanse. Videre diskuteres funnene opp mot tidligere foskningsartikler som bidrar til dypere innsikt for studiens tema.
Resultatene fra funnene viser til positive holdninger knyttet til implementeringen av livsmestring og psykisk helse. Relasjoner, opplevelse av mestring og livsmestring sett fra et kroppsøvingsperspektiv trekkes frem som betydningsfullt. Imidlertid indikerer funnene en erfaringsbasert kompetanse, som ikke oppleves som tilstrekkelig for å møte elever i temaet på en «god nok» måte. Studien viser at selv om arbeidet rundt livsmestring og psykisk helse er fastslått i læreplanverket, er det likevel opp til den enkelte lærer hvorvidt livsmestring og psykisk helse blir prioritert i skolen
Erratum: The histone demethylase JMJD2B regulates endothelial-to-mesenchymal transition (Proceedings of the National Academy of Sciences of the United States of America (2020) 117 (4180-4187) DOI: 10.1073/pnas.1913481117)
Correction for “The histone demethylase JMJD2B regulates endothelial-to-mesenchymal transition,” by Simone F. Glaser, Andreas W. Heumüller, Lukas Tombor, Patrick Hofmann, Marion Muhly-Reinholz, Ariane Fischer, Stefan Günther, Karoline E. Kokot, David Hassel, Sandeep Kumar, Hanjoong Jo, Reinier A. Boon, Wesley Abplanalp, David John, Jes-Niels Boeckel, and Stefanie Dimmeler, which was first published February 7, 2020; 10.1073/pnas.1913481117 (Proc. Natl. Acad. Sci. U.S.A. 117, 4180-4187). The authors note that Hitoshi Okada should be added to the author list between Karoline E. Kokot and David Hassel. Hitoshi Okada should be credited with providing mice. The corrected author line, affiliation line, and author contributions appear below. The online version has been corrected
Forebygging av underernæring hos eldre på sykehjem
Bakgrunn: Underernæring er et utbredt problem blant eldre på sykehjem, hvor inntaket av energi og/eller essensielle næringsstoffer ikke dekker vedkommende sitt behov. Dette kan føre til alvorlige konsekvenser. Det er ikke alltid synlig at en person i ernæringsmessig risiko, noe som gjør det spesielt viktig kunne kartlegge ernæringsstatus for å fange opp risiko tidlig i forløpet. Det er nødvendig med økt kompetanse og fokus rundt hvordan sykepleiere kan bidra til å forebygge underernæring blant eldre på sykehjem.
Hensikt: Hensikten med bacheloroppgaven er å belyse hvordan sykepleiere best kan kartlegge ernæringsstatus hos eldre på sykehjem. Videre ønsker vi å undersøke tidlige tiltak for å forebygge underernæring.
Metode: I oppgaven har vi brukt integrativ litteraturoversikt til å analysere tre kvantitative og en kvalitativ artikkel. De valgte artiklene skal ved hjelp av relevant teori, egne erfaringer og refleksjoner danne konklusjonen for denne oppgaven.
Resultater: Funnene viser at sykepleiere bør benytte seg av kartleggingsverktøy som viser sammenheng mellom ulike data. Dette for å få en forståelse for faktorer som har innvirkning på ernæringsstatusen. Både ernæringsjournalen og Mini Nutritional Assessment (MNA) viser seg å være godt egnet kartleggingsverktøy til bruk på sykehjem, men dette bør sees i sammenheng med beboeren sin totale livssituasjon og sykdomsbakgrunn. Tidlige tiltak som innebærer å skape god atmosfære og tilpasning av måltidet viser seg å ha godt effekt på måltidsglede og fører til økt matinntak hos beboere på sykehjem
Holdninger til Vindkraft: Effekten av Økonomisk Kompensasjon på Lokal Aksept og Beslutninger
Denne oppgaven undersøker hvordan økonomisk kompensasjon påvirker lokalbefolkningens holdninger til landbasert vindkraft. Gjennom en kvantitativ spørreundersøkelse med 100 fullstendige svar, analyseres hvordan støtte til vindkraft varierer ut fra kompensasjonsform, demografiske forhold og geografisk plassering. Resultatene viser at omtrent halvparten er motstandere av vindkraft i egen kommune, uavhengig av kompensasjon. Samtidig øker støtten når økonomiske fordeler tilfaller husstandene direkte, og gjennomsnittlig kompensasjonskrav blir dermed lavere. Dette støtter det velferdsøkonomiske konseptet om Willingness to Accept (WTA), hvor personlig kompensasjon reduserer opplevd velferdstap. Regresjonsanalysene viser at alder og husstandsstørrelse er de mest forklarende variablene, mens kjønn, inntekt, utdanning og arbeidssituasjon ikke har signifikant effekt. Funnene gir delvis støtte til hypotesene, men viser også at kompensasjon alene ikke er tilstrekkelig for å oppnå lokal aksept til vindkraft. Verdier, tillit og naturhensyn spiller en viktig rolle. Oppgaven konkluderer med at kompensasjon kan bidra til økt støtte, men må sees i sammenheng med ikke – økonomiske faktorer for å sikre legitimitet i fremtidige prosjekter
Privat eller offentlig? : En studie av kändisbloggens innehåll och läsarnas kommentarer
AbstractTitle: Private or public? A study of the content in the celebrity blog and the readers'comments. (Privat eller offentlig? En studie av kändisbloggens innehåll och läsarnaskommentarer)Number of pages: 36 (37 including enclosure)Author: Karoline FrankTutor: Else NygrenCourse: Media and Communication studies CPeriod: Fall semester 2009University: Uppsala UniversityAim: The aim of this study is to examine the boundary between the private and the public asit is expressed in a number of blogs written by Swedish celebrities.Material/Method: Qualitative textual analysis of four blogs written by Swedishcelebrities.The total amount of analyzed blog posts were 120, since 30 posts from each of theblogs were selected. Also the comments on the blog posts, given by the blog readers wereexamined.Main results: The examined blogs written by celebrities contain both issues that can beconsidered as private and public. The celebrities write about their families, especially theirchildren but, also about their partners as well as they write about things such as movies orrestaurants that they recommend. They also express their emotions relatively often. Only twoof the celebrities wrote something that can be considered to associate with their professionbut, only in one blog post each. Also, two of the celebrities made a treatment against media.Keywords: celebrities, blogs, private, public, Thompson, Giddens, qualitative analysis,comment
HistoryMA_danish_childhood_1999_2011
<p>README</p><p>This is an archive containing items that hold significance for the Danish authors' childhood in the period late 1990's to early 2010's. The authors of the archive are Emma Falbe-Hansen, Andreas Emil Mikkelsen, Asta Bøtkjær Naamansen and Karoline Støjberg Sejersen. The filetypes of the archive are TIFF for pictures and MP3 for sound clips. </p><p>This Zenodo folder contains a media file with the items and a dataset which also includes metadata descriptions and author information. The media file is 164 MB and the dataset is 16.7 KB.</p>
- …
