1,720,957 research outputs found
Om musikk og teologi : musikkutøvelsens teologiske implikasjoner
No full textUtgangspunktet for denne avhandling er at et skille mellom tekst og musikk ikke trenger å være eneste mulighet. Tvert imot vil det undersøkes om ikke oppfatningen av at musikken tar over der teologien slutter, der ordene ikke strekker til, faktisk er en blindvei bort fra verdifulle ressurser og rom der teologien kunne utvikles, forstå seg selv annerledes og kjennes mer meningsfull. Avhandlingen vil problematisere en for sterk dualisme og motsetning mellom ord og tone: hvor går egentlig grensen mellom uartikulert lyd og meningsbærende ord? Forholdet mellom musikk og teologi preges også av mer reduksjonistiske oppfatninger eller ubevisste holdninger om at teologi bygger opp og legger føringer for en mening som musikken i sin tur, etter ordene, prekenen eller avhandlingen, nærmest passivt bare har som sin jobb å bekrefte, pynte og fullføre, stadig på ordenes premisser og innenfor de rammene som gis av konsept og logikk. Språk antas å legge opp til en systematisk mening som musikken i sin tur bare skal åpenbare, animere og tydeliggjøre. Som sanger er det derimot min erfaring at musikk skaper mening på genuine måter som ikke bare bekrefter og følger opp det som allerede er sagt eller skrevet. Musikk kan tvert imot oppleves som å kritisere og yte motstand mot det som er verbalisert i sang til og med sin egen tekst. Denne avhandlingen baseres derfor på en antakelse av dobbel karakter: ordene i teologien er ikke nødt til å tie og overtas av musikk, og musikken bekrefter ikke og fullfører ikke bare den meningen ordene legger opp til. Avhandlingen belyser overgangsfeltet mellom musikk og teologi med henblikk på hvordan musikk kan være ressurs for systematisk teologi. Hvordan kan erfaring knyttet til å høre eller utøve musikk være noe teologien kan bruke, ikke bare til å forstå og si noe nytt innenfor rammen av kjente arbeidsmodi, men til å forstå og si dette nye på nye måter? Kan måten forstå på i musikk, den helhetlige erfaringen man utsettes for ved for eksempel å lytte til eller selv lage en klang eller frasere en melodi, og kanskje synge ord i denne klangen og melodien artikuleres teologisk? Kan den erfaringen bevisstgjøres og brukes som en teologisk måte å forstå på, i stedet for at ordene må tie om det som ble erfart, slik at dette kun kan “artikuleres” ved å høres eller spilles helt likt en gang til? På grunn av en masteravhandlings begrensede omfang vil tosidigheten i denne tematikken ikke kunne bli vektet likt. En mer utfyllende tilnærming til hva en bevisstgjøring av forholdet til systematisk teologi kunne innebære i musikkutøvelse hører til arbeider av større format. Det er heller ikke et mål fullt ut å utarbeide konsekvenser av musikkutøvelsens teologiske implikasjoner, f.eks. hvordan gudsbilder eller skapelsesforståelse kan utvikles med ressurser fra musikkerfaring. Bidraget er begrenset til en undersøkelse av de metodiske mulighetsbetingelsene for videre arbeid med forholdet mellom musikk og teologi. Avhandlingen belyser overgangsfeltet mellom musikk og teologi med henblikk på hvordan musikk kan være en ressurs for systematisk teologi. Hvordan kan erfaring knyttet til å høre eller utøve musikk være noe teologien kan bruke, ikke bare til å forstå og si noe nytt innenfor rammen av kjente arbeidsmodi,
men til å forstå og si dette nye på nye måter? Kan
måten å forstå på i musikk, den helhetlige erfaringen man utsettes for ved for eksempel å lytte til eller selv lage en klang eller frasere en melodi, og
kanskje synge ord i denne klangen og melodien artikuleres teologisk? Kan den erfaringen bevisstgjøres og brukes som en teologisk måte å forstå på, i stedet for at ordene må tie om det som ble erfart, slik at dette kun kan “artikuleres” ved å høres eller spilles helt likt en gang til? På grunn av en masteravhandlings begrensede omfang vil tosidigheten i denne tematikken ikke kunne bli vektet likt. En mer utfyllende tilnærming til hva en bevisstgjøring av forholdet til systematisk teologi kunne innebære i musikkutøvelse hører til arbeider av større format. Det er heller ikke et mål fullt ut å utarbeide konsekvenser av musikkutøvelsens teologiske implikasjoner, f.eks. hvordan gudsbilder eller skapelsesforståelse kan utvikles med ressurser fra musikkerfaring. Bidraget er begrenset til en undersøkelse av de metodiske mulighetsbetingelsene for videre arbeid med forholdet mellom musikk og teologi. I rammen av kjente arbeidsmodi, men til å forstå og si dette nye på nye måter. Kan måten å forstå på i musikk, den helhetlige erfaringen man utsettes for ved for eksempel å lytte til eller selv lage en klang eller frasere en melodi, og kanskje synge ord i denne klangen og melodien artikuleres teologisk? Kan den erfaringen bevisstgjøres og brukes som en teologisk måte å forstå på, i stedet for at ordene må tie om det som ble erfart, slik at dette kun kan “artikuleres” ved å høres eller spilles helt likt en gang til? På grunn av en masteravhandlings begrensede omfang vil tosidigheten i denne tematikken ikke kunne bli vektet likt. En mer utfyllende tilnærming til hva en bevisstgjøring av forholdet til systematisk teologi kunne innebære i musikkutøvelse hører til arbeider av større format. Det er heller ikke et mål fullt ut å utarbeide konsekvenser av musikkutøvelsens teologiske implikasjoner, f.eks. hvordan gudsbilder eller skapelsesforståelse kan
utvikles med ressurser fra musikkerfaring. Bidraget er begrenset til en undersøkelse av de metodiske mulighetsbetingelsene for videre arbeid med forholdet mellom musikk og teologi.
Avhandlingen belyser overgangsfeltet mellom musikk og teologi med henblikk på hvordan musikk kan være en ressurs for systematisk teologi. Hvordan kan erfaring knyttet til å høre eller utøve musikk være noe teologien kan bruke, ikke bare til å forstå og si noe nytt innenfor rammen av kjente arbeidsmodi, men til å forstå og si dette nye på nye måter? Kan måten å forstå på i musikk, den helhetlige erfaringen man utsettes for ved for eksempel å lytte til eller selv lage en klang eller frasere en melodi, og kanskje synge ord i denne klangen og melodien artikuleres teologisk? Kan den erfaringen bevisstgjøres og brukes som en teologisk måte å forstå på, i stedet for at ordene må tie om det som ble erfart, slik at dette kun kan “artikuleres” ved å høres eller spilles helt likt en gang til? På grunn av en masteravhandlings begrensede omfang vil tosidigheten i denne tematikken ikke kunne bli vektet likt. En mer utfyllende tilnærming til hva en bevisstgjøring av forholdet til systematisk teologi kunne innebære i musikkutøvelse hører til arbeider av større format. Det er heller ikke et mål fullt ut å utarbeide konsekvenser av musikkutøvelsens teologiske implikasjoner, f.eks. hvordan gudsbilder eller skapelsesforståelse kan utvikles med ressurser fra musikkerfaring. Bidraget er begrenset til en undersøkelse av de metodiske mulighetsbetingelsene for videre arbeid med forholdet mellom musikk og teologi
To sing reality. Singing as ethical demand and public political discourse
Full text linkDissertation for the PhD degree Norwegian Academy of Music, Oslo 2024 - Avhandling (Ph.D.) - Norges musikkhøgskole, Oslo 2024Sammendrag. -
Denne avhandlingen utforsker etiske og politiske implikasjoner ved å synge. Jeg tar utgangspunkt i erfaringen av at noe prekært skjer når jeg synger: at noe står på spill, at noe blir både etablert, destabilisert og konstituert, samtidig, og som fordrer noe av meg – en virkelighet jeg er nedsenket i, adresserer og endrer gjennom stemmebruk. Jeg utforsker dette prekære i utøvelsen i lys av det overordnede forskningsspørsmålet: Hva er de etiske og politiske implikasjonene i sang?
Avhandlingen består av fem kapitler:
Det første kapitlet introduserer hovedtemaene – sang, etikk og politikk – og presenterer et utvalg av sentrale eksisterende perspektiv (Platon, Aristoteles, Adorno, Goehr, Street), konsertene i prosjektet, hypotesene og forskningsspørsmålene.
Det andre kapitlet er en teoretisk kontekstualisering av avhandlingen. Først i lys av den performative vendingen i kvalitativ og kunstbasert forskning (Schechner, Small, Fischer-Lichte, Borgdorff, Crispin), så gjennom en presentasjon og vurdering av det teoretiske rammeverket som jeg utforsker min egen sangutøvelse gjennom: etikk (Løgstrup, Jonas), offentlighetsteori (Habermas, Rancière, Goehr, Street) og semiotikk (Kristeva, Barthes, Adorno, Rolvsjord).
Det tredje kapitlet er en metodologisk kontekstualisering av avhandlingen. Først posisjonerer jeg avhandlingen i relasjon til pågående diskusjoner om forskning basert på kunst og artistic research (Leavy, Borgdorff, Crispin, Daykin, Kirkkopelto). Deretter drøfter jeg case study som måte å nærme meg min egen sangutøvelse på (Flyvbjerg). Til slutt presenteres de tre konsertproduksjonene som utgjør studiens cases – Weihnachtsoratorium av J.S. Bach, en operakonsert med standard operarepertoar av G.F. Händel, W.A. Mozart og R. Wagner, og Kindertotenlieder by G. Mahler – i tillegg til en presentasjon av gruppeintervjuene, diskusjon av forskningsetikk og et sammendrag av analyseprosessen.
Det fjerde kapitlet består av analysen av konsertene og de fem intervjuene av gruppene som var til stede i publikum.
Diskusjonen i det femte kapitlet er en videreutvikling av analysen gjennom drøfting av hva etisk fordring og den offentlige sfære kan bety i forbindelse med sang. Det korte svaret er at sang eksponerer sangerens og publikums felles menneskelighet og grunnvilkår. På grunnlag av analysen av tre hovedkategorier som knyttes til det teoretiske rammeverket, diskuterer jeg hvordan den pågående overgangen mellom lyd og ord skjer som etisk fordring og deltakelse i offentlig politisk diskurs, og konstituerer subjekt og mening gjennom sangens destabilisering og re-etablering av symbolsk virkelighet.
Hovedhensikten med avhandlingen har vært å utforske etiske og politiske implikasjoner i sanghandlingen. Tydeliggjøringen av utøvers og publikums felles menneskelighet gjennom sanghendelsens interaksjon, kan bidra til en teoretisk og metodologisk legitimering av sang som deltakelse i etisk-politisk diskurs i det offentlige rom, utvide tradisjonelle måter å forstå hva slik deltakelse kan være, og gi grunnlag for en forståelse av kunstnerisk ekspertise der bevissthet om denne deltakelsen er grunnleggende for praksisen.Summary. -
This thesis explores the nature and extent of the ethical and political implications of the act of singing. I take as a point of departure the experience of urgency when singing: the experience that something is at stake, that something is at once established, destroyed and constituted, and demands something of me – a reality which I am immersed in, address and change through the use of voice. I explore this performative urgency by asking the overarching research question: What are the ethical and political implications of singing?
The thesis is presented in five chapters:
The first serves as an introduction to the main topics – singing, ethics and politics – presenting a selection of key existing perspectives (Plato, Aristotle, Adorno, Goehr, Street), the music performances of the study, the hypotheses and the research questions. The second provides a theoretical contextualization of the study, first concerning the performative turn in the humanities and performance practice (Schechner, Small, Fischer-Lichte, Borgdorff, Crispin), followed by a presentation and assessment of the theoretical framework and concepts with which I explore my own singing performance: ethics (Løgstrup, Jonas), the public sphere (Habermas, Rancière, Goehr, Street) and semiotics (Kristeva, Barthes, Adorno, Rolvsjord). The third chapter provides a methodological contextualization of the study in relation to current discussions of arts-based research and artistic research (Leavy, Borgdorff, Crispin, Daykin, Kirkkopelto), followed by an assessment of case study as an approach to my own singing performance (Flyvbjerg). Finally, the chapter presents the three concert productions that constitute the cases of the study – Weihnachtsoratorium by J. S. Bach, an opera recital with mainstream opera repertoire by G. F. Händel, W. A. Mozart and R. Wagner, and Kindertotenlieder by G. Mahler – as well as a presentation of the group interviews, discussions concerning research ethics and an overview of the process of analysis. The fourth chapter provides the analysis of the concerts and the five interviews of two groups attending them.
The discussion in the fifth chapter assesses what ethical responsibility and the public sphere mean in relation to singing. The short answer is that singing exposes the shared humanity of singer and audience. Based on an analysis of three main categories pertaining to the presented interpretive framework, I discuss how the ongoing transition between sound and word manifests as both ethical demand and public political discourse, constituting subject and meaning. The main objective of the thesis is the exploration of the ethical and political implications of the act of singing. The exposure of the shared humanity of performer and audience inherent in singing can contribute to the theoretical and methodological legitimation of singing as participation in ethical-political discourse in the public sphere, widening conventional views concerning what constitutes such participation and suggesting a notion of artistic expertise in which the awareness of such a participation is integral to artistic practice.publishedVersio
On music and theology : the theological implications of musical performance
No full textUtgangspunktet for denne avhandling er at et skille mellom tekst og musikk ikke trenger å være eneste mulighet. Tvert imot vil det undersøkes om ikke oppfatningen av at musikken tar over der teologien slutter, der ordene ikke strekker til, faktisk er en blindvei bort fra verdifulle ressurser og rom der teologien kunne utvikles, forstå seg selv annerledes og kjennes mer meningsfull. Avhandlingen vil problematisere en for sterk dualisme og motsetning mellom ord og tone: hvor går egentlig grensen mellom uartikulert lyd og meningsbærende ord? Forholdet mellom musikk og teologi preges også av mer reduksjonistiske oppfatninger eller ubevisste holdninger om at teologi bygger opp og legger føringer for en mening som musikken i sin tur, etter ordene, prekenen eller avhandlingen, nærmest passivt bare har som sin jobb å bekrefte, pynte og fullføre, stadig på ordenes premisser og innenfor de rammene som gis av konsept og logikk. Språk antas å legge opp til en systematisk mening som musikken i sin tur bare skal åpenbare, animere og tydeliggjøre. Som sanger er det derimot min erfaring at musikk skaper mening på genuine måter som ikke bare bekrefter og følger opp det som allerede er sagt eller skrevet. Musikk kan tvert imot oppleves som å kritisere og yte motstand mot det som er verbalisert i sang til og med sin egen tekst. Denne avhandlingen baseres derfor på en antakelse av dobbel karakter: ordene i teologien er ikke nødt til å tie og overtas av musikk, og musikken bekrefter ikke og fullfører ikke bare den meningen ordene legger opp til. Avhandlingen belyser overgangsfeltet mellom musikk og teologi med henblikk på hvordan musikk kan være ressurs for systematisk teologi. Hvordan kan erfaring knyttet til å høre eller utøve musikk være noe teologien kan bruke, ikke bare til å forstå og si noe nytt innenfor rammen av kjente arbeidsmodi, men til å forstå og si dette nye på nye måter? Kan måten forstå på i musikk, den helhetlige erfaringen man utsettes for ved for eksempel å lytte til eller selv lage en klang eller frasere en melodi, og kanskje synge ord i denne klangen og melodien artikuleres teologisk? Kan den erfaringen bevisstgjøres og brukes som en teologisk måte å forstå på, i stedet for at ordene må tie om det som ble erfart, slik at dette kun kan “artikuleres” ved å høres eller spilles helt likt en gang til? På grunn av en masteravhandlings begrensede omfang vil tosidigheten i denne tematikken ikke kunne bli vektet likt. En mer utfyllende tilnærming til hva en bevisstgjøring av forholdet til systematisk teologi kunne innebære i musikkutøvelse hører til arbeider av større format. Det er heller ikke et mål fullt ut å utarbeide konsekvenser av musikkutøvelsens teologiske implikasjoner, f.eks. hvordan gudsbilder eller skapelsesforståelse kan utvikles med ressurser fra musikkerfaring. Bidraget er begrenset til en undersøkelse av de metodiske mulighetsbetingelsene for videre arbeid med forholdet mellom musikk og teologi. Avhandlingen belyser overgangsfeltet mellom musikk og teologi med henblikk på hvordan musikk kan være en ressurs for systematisk teologi. Hvordan kan erfaring knyttet til å høre eller utøve musikk være noe teologien kan bruke, ikke bare til å forstå og si noe nytt innenfor rammen av kjente arbeidsmodi,
men til å forstå og si dette nye på nye måter? Kan
måten å forstå på i musikk, den helhetlige erfaringen man utsettes for ved for eksempel å lytte til eller selv lage en klang eller frasere en melodi, og
kanskje synge ord i denne klangen og melodien artikuleres teologisk? Kan den erfaringen bevisstgjøres og brukes som en teologisk måte å forstå på, i stedet for at ordene må tie om det som ble erfart, slik at dette kun kan “artikuleres” ved å høres eller spilles helt likt en gang til? På grunn av en masteravhandlings begrensede omfang vil tosidigheten i denne tematikken ikke kunne bli vektet likt. En mer utfyllende tilnærming til hva en bevisstgjøring av forholdet til systematisk teologi kunne innebære i musikkutøvelse hører til arbeider av større format. Det er heller ikke et mål fullt ut å utarbeide konsekvenser av musikkutøvelsens teologiske implikasjoner, f.eks. hvordan gudsbilder eller skapelsesforståelse kan utvikles med ressurser fra musikkerfaring. Bidraget er begrenset til en undersøkelse av de metodiske mulighetsbetingelsene for videre arbeid med forholdet mellom musikk og teologi. I rammen av kjente arbeidsmodi, men til å forstå og si dette nye på nye måter. Kan måten å forstå på i musikk, den helhetlige erfaringen man utsettes for ved for eksempel å lytte til eller selv lage en klang eller frasere en melodi, og kanskje synge ord i denne klangen og melodien artikuleres teologisk? Kan den erfaringen bevisstgjøres og brukes som en teologisk måte å forstå på, i stedet for at ordene må tie om det som ble erfart, slik at dette kun kan “artikuleres” ved å høres eller spilles helt likt en gang til? På grunn av en masteravhandlings begrensede omfang vil tosidigheten i denne tematikken ikke kunne bli vektet likt. En mer utfyllende tilnærming til hva en bevisstgjøring av forholdet til systematisk teologi kunne innebære i musikkutøvelse hører til arbeider av større format. Det er heller ikke et mål fullt ut å utarbeide konsekvenser av musikkutøvelsens teologiske implikasjoner, f.eks. hvordan gudsbilder eller skapelsesforståelse kan
utvikles med ressurser fra musikkerfaring. Bidraget er begrenset til en undersøkelse av de metodiske mulighetsbetingelsene for videre arbeid med forholdet mellom musikk og teologi.
Avhandlingen belyser overgangsfeltet mellom musikk og teologi med henblikk på hvordan musikk kan være en ressurs for systematisk teologi. Hvordan kan erfaring knyttet til å høre eller utøve musikk være noe teologien kan bruke, ikke bare til å forstå og si noe nytt innenfor rammen av kjente arbeidsmodi, men til å forstå og si dette nye på nye måter? Kan måten å forstå på i musikk, den helhetlige erfaringen man utsettes for ved for eksempel å lytte til eller selv lage en klang eller frasere en melodi, og kanskje synge ord i denne klangen og melodien artikuleres teologisk? Kan den erfaringen bevisstgjøres og brukes som en teologisk måte å forstå på, i stedet for at ordene må tie om det som ble erfart, slik at dette kun kan “artikuleres” ved å høres eller spilles helt likt en gang til? På grunn av en masteravhandlings begrensede omfang vil tosidigheten i denne tematikken ikke kunne bli vektet likt. En mer utfyllende tilnærming til hva en bevisstgjøring av forholdet til systematisk teologi kunne innebære i musikkutøvelse hører til arbeider av større format. Det er heller ikke et mål fullt ut å utarbeide konsekvenser av musikkutøvelsens teologiske implikasjoner, f.eks. hvordan gudsbilder eller skapelsesforståelse kan utvikles med ressurser fra musikkerfaring. Bidraget er begrenset til en undersøkelse av de metodiske mulighetsbetingelsene for videre arbeid med forholdet mellom musikk og teologi
Going Beyond Counting First Authors in Author Co-citation Analysis
Full text linkThe present study examines one of the fundamental aspects of author co-citation analysis (ACA) - the way co-citation
counts are defined. Co-citation counting provides the data on which all subsequent statistical analyses and mappings
are based, and we compare ACA results based on two different types of co-citation counting - the traditional type that
only counts the first one among a cited work's authors on the one hand and a non-traditional type that takes into
account the first 5 authors of a cited work on the other hand. Results indicate that the picture produced through this non-traditional author co-citation counting contains more coherent author groups and is therefore considerably clearer. However, this picture represents fewer specialties in the research field being studied than that produced through the traditional first-author co-citation counting when the same number of top-ranked authors is selected and analyzed. Reasons for these effects are discussed
Variations on the Author
Full text link“Variations on the Author” discusses two of Eduardo Coutinho’s recent films (Um Dia na Vida, from 2010, and Últimas Conversas, posthumously released in 2015) and their contribution to the general question of documentary authorship. The director’s filmography is characterized by a consistent yet self-effacing form of authorial self-inscription: Coutinho often features as an interviewer that rather than express opinions propels discourses; an interviewer that is good at listening. This mode of self-inscription characterizes him as an author who is not expressive but who is nonetheless markedly present on the screen. In Um Dia na Vida, however, Coutinho is completely absent form the image, while Últimas Conversas, on the contrary, includes a confessional prologue that moves the director from the margins to the center of his films. This article examines the ways in which these works stand out in the filmography of a director who offers new insights into the notion of cinematic authorship
Appropriate Similarity Measures for Author Cocitation Analysis
Full text linkWe provide a number of new insights into the methodological discussion about author cocitation analysis. We first argue that the use of the Pearson correlation for measuring the similarity between authors’ cocitation profiles is not very satisfactory. We then discuss what kind of similarity measures may be used as an alternative to the Pearson correlation. We consider three similarity measures in particular. One is the well-known cosine. The other two similarity measures have not been used before in the bibliometric literature. Finally, we show by means of an example that our findings have a high practical relevance.information science;Pearson correlation;cosine;similarity measure;author cocitation analysis
Dispelling the Myths Behind First-author Citation Counts
Full text linkWe conducted a full-scale evaluative citation analysis study of scholars in the XML research field to explore just how different from each other author rankings resulting from different citation counting methods actually are, and to demonstrate the capability of emerging data and tools on the Web in supporting more realistic citation counting methods. Our results contest some common arguments for the continued
use of first-author citation counts in the evaluation of scholars, such as high correlations between author rankings by first-author citation counts and other citation
counting methods, and high costs of using more realistic citation counting methods that are not well-supported by the ISI databases. It is argued that increasingly available digital full text research papers make it possible for citation analysis studies to go beyond what the ISI databases have directly supported and to employ more
sophisticated methods
koamabayili/VECTRON-author-checklist: VECTRON author checklist
No full textWe have done our best to complete the author checklist relating to the use of animals in the hut study. Note that the objective for the hut study was to evaluate the IRS treatment applications for residual efficacy against Anopheles mosquitoes, including the local An. coluzzii mosquito population. Cows were only used to attract mosquitoes into the huts and no tests were carried out directly on the cows. The author checklist is intended for use with studies where experiments are carried out on animals, which is why we have had such difficulty in completing this for the hut study, as many of the questions do not relate to how the cows were used
- …
