1,720,964 research outputs found
Konsekvenser av foreslåtte endringer i aksjeloven § 3-8
Full text linkMaster's thesis in Accounting and AuditingAksjeloven § 3-8 regulerer avtaler inngått mellom et selskap og dets nærstående. Formålet med bestemmelsen er todelt. Bestemmelsen skal unngå omgåelse av redegjørelse ved tingsinnskudd. I tillegg skal den skape åpenhet og kontroll av avtaler hvor nærstående til et selskap har mulighet til å sette egne interesser foran selskapets. Ivaretas bestemmelsens formål vil den kunne bidra til å motvirke økonomisk kriminalitet.
Bestemmelsen er kritisert for å være kostbar og tidkrevende som følge av omfattende saksbehandlingsregler i kombinasjon med usikkerheter knyttet til bestemmelsens omfang. Konsekvensen av at avtaler som ikke godkjennes i generalforsamlingen blir ugyldige, har medført at flere følger saksbehandlingsreglene enn hva bestemmelsen krever.
I NOU 2016:22 har et lovutvalg foreslått forenklinger av aksjeloven hvor formålet er å redusere økonomiske og administrative byrder. I den forbindelse er aksjeloven § 3-8 foreslått endret med mål om å utarbeide en mer treffsikker og forutsigbar bestemmelse. Aksjelovutvalget har foreslått å erstatte krav om godkjennelse i generalforsamlingen med en meldeplikt til selskapets aksjeeiere. Foreslåtte endringene innebærer reduserte saksbehandlingsregler og endring av usikkerhetsmoment som har vært gjenstand for kritikk. Videre er terskelverdiene foreslått endret og personkretsen begrenset.
Fjerning av krav om generalforsamlingsgodkjennelse flytter beslutningsmyndigheten til styret. Det innebærer at avtalene ikke kan bli ugyldige som følge av aksjeloven § 3-8. En slik endring stiller økt krav til at styret på eget initiativ gjennomføre tilstrekkelige vurderinger av inngåtte avtaler, og medfører økt risiko for at styret kan bli erstatningsansvarlige.
Foreslåtte endringer av saksbehandlingsreglene medfører en mindre kostnadskrevende bestemmelse i tråd med aksjelovutvalgets formål. Meldeplikten vil informere aksjeeierne om inngåtte avtaler samtidig som endring av usikkerhetsmoment bidrar til en klar og forutsigbar bestemmelse. Bestemmelsen vil derimot ikke være treffsikker for alle avtaler den er ment å regulere. Det skyldes blant annet ulike interessenters vurdering av vesentlighet. I tillegg vil begrensning av personkrets og fjerning av et unntak øke risikoen for at aksjeeierne ikke vil motta informasjon om risikofylte avtaler. Foretas endringer slik at bestemmelsen også blir treffsikker for alle avtaler vil den ivareta hensynet til åpenhet og kontroll og kunne bidra til å motvirke økonomisk kriminalitet
Vilkåret "hjemmehørende" i skatteloven § 2-2. Tilstrekkelig eller modent for en lovendring?
Full text linkOppgaven omhandler det lovfestede vilkåret "hjemmehørende" i skatteloven § 2-2. Vilkåret har vært gjenstand for debatt i juridisk teori i lang tid og en lovendring har vært etterspurt. Finansdepartementet fremmet lovforslag i 2017. Oppgaven søker å klargjøre om vilkåret er tilstrekkelig klargjort etter gjeldende rett og om det er i tråd med tiden vi lever i. Videre blir lovforslaget analysert opp mot dagens regler for å fastslå om en slik lovendring er å foretrekke
The Impact of the Norwegian Wealth Tax on Advanced Capital Structure Reorganizations.
Full text linkMaster's thesis in Accounting and auditingSammendrag
I forbindelse med Skatteetatens årlige offentliggjøring av skattelister blir skatt, inntekt og formue gjenstand for stor debatt i media. Økende økonomiske forskjeller, konsentrasjon av formue og skatteprovenyet til formuende individer er ofte kjernen i debatten. Forholdet mellom skattepliktig ligningsformue, reell formue og formueskatt er særlig problematisert og tidsrelevant. Formueskatt er også et høyaktuelt og omdiskutert tema når det gjelder fordelingshensyn, skattemoral, utenlandsk eierskap eller næringspolitikk.
Formålet og problemstillingen til denne oppgaven er å analysere hvordan formueskatten i Norge har påvirket omorganiseringer i selskapsstrukturer. Sentralt er hvordan endringer i spesifikke selskapsstrukturer har resultert i lavere skattemessig verdsettelse av aksjeselskaper, som videre resulterer i redusert formueskatt for aksjeeiere. Problemstillingen gir opphav til tre viktige forskningsspørsmål. Disse besvares blant annet ved å analysere hvilken effekt endringer i lovtekst har på formueskattebesparende disposisjoner.
Oppgavens data- og analysegrunnlag er todelt, og består av en kvalitativ intervjuguide og en kvantitativ regresjonsanalyse. Således analyserer vi problemstillingen fra forskjellige vinkler, som også er kalt metodetriangulering.
Vi har primært gjort fire særlige interessante funn. Vi beskriver, gjennom både regresjonsanalyse og kvalitative intervjuer, at det tidligere forelå åpenbare tilpasningsmuligheter vedrørende verdsettingsnorm for aksjeselskap. For verdsettelsestidspunkt av aksjeselskap foreligger det fortsatt en gunstig tilpasningsmulighet. Hvorvidt dette er skatteunngåelse eller skatteplanlegging blir analysert og drøftet. I sum viser analysen tydelige svakheter med dagens ligningsgrunnlag for formueskatt, spesielt for verdsettelsestidspunkt av aksjeselskap. Dagens situasjon, med Koronapandemi, oljeprisfall og børsnedgang, representerer skolebokeksempelet for hvorfor verdsettelsestidspunkt er utslagsgivende for aksjeeiere. Videre viser vår regresjonsanalyse at det historisk sett har vært å forvente en vesentlig større differanse mellom reell formue og ligningsformue det påfølgende år, når det er blitt gjennomført en kvalifiserende disposisjon i selskapsstrukturen. Analysen gir også indirekte bevis på at lovfastsetting av den skattemessige omgåelsesnormen har endret atferdsmønsteret til aksjeeiere.
Oppsummert har formueskatt hatt påvirkning på historiske formueskattebesparende selskapstransaksjoner. Dette vil trolig også være tilfellet fremover, men på grunn av endringer i regelverk vil slike disposisjoner følge et annerledes mønster i fremtiden
Frivillighetsvilkåret for skatteamnesti i sktfvl. § 14-4 bokstav d
Full text linkAvhandlingens tema er frivillighetsvilkåret for skatteamnesti (frivillig retting) i sktfvl. § 14-4 bokstav d. Hovedproblemstillingen er hvordan frivillighetsvilkåret skal forstås. Sentralt er hvorvidt vilkåret er subjektivt eller om vurderingen er objektiv eller konkret. Avhandlingen søker å se frivillig retting i sammenheng med andre relevante regler i skatteforvaltningsloven, bokføringsloven, straffeloven og skatteloven. Videre undersøkes den tidligere gjeldende regelen om frivillig retting i merverdiavgiftsloven
Prising av konserninterne transaksjoner uten sammenligningsgrunnlag
Full text linkAvhandlingen omhandler internprising av konserninterne transaksjoner. Hovedproblemstillingen er hvordan prisingen skal skje når det ikke er mulig å sammenligne den kontrollerte transaksjonen med en ukontrollert transaksjon. Dette avskjærer langt på vei de tradisjonelle prisingsmetodene i OECDs retningslinjer. Avhandlingens kjerne er derfor en analyse av Profit Split Method (PSM). Prisingen etter PSM søkes nyansert ved at formelbaserte fordelingsmetoder også behandles. Formålet med avhandlingen er å avklare hvordan prisingen skjer etter gjeldende rett og å belyse alternativer til denne
Uønsket skatteplanlegging i flernasjonale digitale selskaper
Full text linkMaster's thesis in Accounting and auditingFormålet med denne oppgaven er å undersøke hvordan to av tiltakene i BEPS-rammeverket vil kunne påvirke skatteplikten til flernasjonale selskaper med digital virksomhet. OECDs BEPS-prosjekt er et omfattende internasjonalt prosjekt satt i gang av G20-landene, med hensikt å forhindre overskuddsflytting og uthuling av skattegrunnlag. Over 100 land er med på prosjektet som har ført frem til et rammeverk med 15 tiltakspunkter, som landene i ulik grad er bundet til å implementere i intern rett.
Bakgrunnen for prosjektet er økt globalisering og virksomhet over landegrenser, noe dagens internasjonale skattesystem ikke er utarbeidet for. Samtidig er den digitale økonomien i stadig vekst, og selskaper med digital virksomhet kan unngå skatteplikt som følge av at de ikke er avhengig av fysisk tilstedeværelse i land det drives virksomhet i. Dette gjør at man får skjeve konkurranseforhold, og ikke minst at betydelige skatteinntekter går tapt. OECD forsøker derfor å reformere skattesystemet for å tette en del av smutthullene som i dag kan benyttes til skatteminimering.
For å undersøke hvordan flernasjonale digitale selskaper vil påvirkes av BEPS-prosjektet, valgte vi å gjennomføre en casestudie av to anerkjente selskaper, Apple og Facebook. Med utgangspunkt i gjennomgått teori undersøkte vi først hvordan selskapene er organisert i Norge, og på hvilket grunnlag de skattlegges i dag. Deretter så vi nærmere på hvordan to av tiltakene i BEPS-rammeverket kan påvirke selskapenes skatteplikt til Norge. Vårt fokus har vært på tiltakene rettet mot digital økonomi og fast driftssted. I casestudien fant vi ut at endringen i kriteriene for å oppnå fast driftssted-status vil kunne ramme flernasjonale selskaper som har unngått slik status tidligere. Dette vil i så tilfelle utløse kildeskatteplikt i Norge, og for selskaper som har unngått slik skatteplikt tidligere vil endringen kunne medføre en vesentlig økning i skattekostnad.
Flere aktører mener at BEPS-rammeverkets nedslagskraft vil være begrenset, og den endelige virkningen av prosjektet vil vi først se når implementeringsperioden er over. Vår oppgave fungerer dermed som en indikator for hvilke konsekvenser som kan forekomme dersom rammeverket implementeres og følges opp slik som tiltenkt av OECD
Hvordan formueskatt har påvirket omorganiseringer i selskapsstrukturer.
No full textSammendrag
I forbindelse med Skatteetatens årlige offentliggjøring av skattelister blir skatt, inntekt og formue gjenstand for stor debatt i media. Økende økonomiske forskjeller, konsentrasjon av formue og skatteprovenyet til formuende individer er ofte kjernen i debatten. Forholdet mellom skattepliktig ligningsformue, reell formue og formueskatt er særlig problematisert og tidsrelevant. Formueskatt er også et høyaktuelt og omdiskutert tema når det gjelder fordelingshensyn, skattemoral, utenlandsk eierskap eller næringspolitikk.
Formålet og problemstillingen til denne oppgaven er å analysere hvordan formueskatten i Norge har påvirket omorganiseringer i selskapsstrukturer. Sentralt er hvordan endringer i spesifikke selskapsstrukturer har resultert i lavere skattemessig verdsettelse av aksjeselskaper, som videre resulterer i redusert formueskatt for aksjeeiere. Problemstillingen gir opphav til tre viktige forskningsspørsmål. Disse besvares blant annet ved å analysere hvilken effekt endringer i lovtekst har på formueskattebesparende disposisjoner.
Oppgavens data- og analysegrunnlag er todelt, og består av en kvalitativ intervjuguide og en kvantitativ regresjonsanalyse. Således analyserer vi problemstillingen fra forskjellige vinkler, som også er kalt metodetriangulering.
Vi har primært gjort fire særlige interessante funn. Vi beskriver, gjennom både regresjonsanalyse og kvalitative intervjuer, at det tidligere forelå åpenbare tilpasningsmuligheter vedrørende verdsettingsnorm for aksjeselskap. For verdsettelsestidspunkt av aksjeselskap foreligger det fortsatt en gunstig tilpasningsmulighet. Hvorvidt dette er skatteunngåelse eller skatteplanlegging blir analysert og drøftet. I sum viser analysen tydelige svakheter med dagens ligningsgrunnlag for formueskatt, spesielt for verdsettelsestidspunkt av aksjeselskap. Dagens situasjon, med Koronapandemi, oljeprisfall og børsnedgang, representerer skolebokeksempelet for hvorfor verdsettelsestidspunkt er utslagsgivende for aksjeeiere. Videre viser vår regresjonsanalyse at det historisk sett har vært å forvente en vesentlig større differanse mellom reell formue og ligningsformue det påfølgende år, når det er blitt gjennomført en kvalifiserende disposisjon i selskapsstrukturen. Analysen gir også indirekte bevis på at lovfastsetting av den skattemessige omgåelsesnormen har endret atferdsmønsteret til aksjeeiere.
Oppsummert har formueskatt hatt påvirkning på historiske formueskattebesparende selskapstransaksjoner. Dette vil trolig også være tilfellet fremover, men på grunn av endringer i regelverk vil slike disposisjoner følge et annerledes mønster i fremtiden
Skattelegging av digital økonomi fra multinasjonale selskaper uten fysisk tilstedeværelse innenfor norsk jurisdiksjon
Full text linkTema for avhandlingen er skattelegging av digital økonomi fra virksomheter uten fysisk tilstedeværelse innenfor norsk jurisdiksjon. De siste tiårene har informasjonsteknologi fullstendig endret hvordan multinasjonale selskaper skaper verdier. Samtidig gir digitaliseringen større muligheter for overskuddsflytting og uthuling av skattegrunnlaget. Avhandlingen tar for seg hvordan Norge skattlegger digitalisert økonomi fra multinasjonale selskaper uten fysisk tilstedeværelse innenfor norsk jurisdiksjon. Formålet med avhandlingen å avdekke om gjeldende skatteregler er egnet til å skattlegge slik virksomhet. Innledningsvis undersøkes norsk intern skattelovgivning med hovedvekt på regelen om begrenset skatteplikt etter skatteloven § 2-3 første ledd bokstav b. Deretter granskes skatteavtalerettens egnethet i relasjon til avhandlingstema. Til sist analyseres det pågående arbeidet i OECD for å danne et internasjonalt rammeverk for skattlegging av den digitale økonomien. Dette er av vesentlig betydning fordi det forventes at norsk skatterett i stor grad vil påvirkes av arbeidet i OECD
Improper Use of Tax Treaties and Source Taxation: Policy, Practice and Beyond : Sweden
No full textAs international cross-border tax planning increasingly tests domestic legal frameworks,Sweden has relied on a patchwork of different provisions to combat treaty abuse. Throughthe dynamic interplay between its domestic anti-avoidance rules and international treatyprovisions, Sweden has occasionally deployed its targeted Specific Anti-Avoidance Rules(SAARs) and even discussed the possibility of applying the General Anti-Avoidance Rule(GAAR) to tackle tax avoidance in those cases its double tax treaties (DDTs) do not effectivelycounter the abuse of its international tax treaties. Whilst the GAAR targets arrangementswith a predominant tax avoidance purpose, employing purposive interpretation to align taxoutcomes with the intent of the law, the SAARs address specific challenges such as hybridmismatches, interest deduction abuse, and withholding tax avoidance. These rules arecomplemented by provisions in Sweden’s extensive network of DDTs, including Limitationon Benefits (LOB) clauses and, following the introduction of the OECD Principal PurposeTests (PPT), occasionally a treaty GAAR.However, the implementation of treaty-based anti-abuse measures, like the MultilateralInstrument (MLI), remains incomplete due to Sweden’s dualist legal approach, whichrequires treaty-specific legislative amendments. This layered framework reflects Sweden’sattempt to balance the need for robust anti-abuse mechanisms with legal predictability.While Sweden’s somewhat delayed implementation of the MLI might suggest a lack ofurgency, the country has demonstrated a strong commitment to aligning its anti-abuseframework with OECD and EU initiatives, particularly those stemming from the OECD’sBEPS project. Recent reforms include enhanced hybrid mismatch rules and tightenedinterest deduction limitations. That being said, tensions have arisen between domestic andEU-level rules, with recent court decisions revealing instances where Swedish provisionshave been considered excessively far-reaching and potentially incompatible with EU law.Beyond the hard law anti-avoidance measures, Sweden has established a robust MutualAgreement Procedure (MAP) under its extensive tax treaty network, largely based on theOECD Model Tax Convention and the EU Arbitration Convention. While the MAP primarilyaddresses allocation and attribution disputes, limited public information is availableregarding its use in cases involving anti-abuse provisions. Arbitration, however, remains less prominent, as Sweden does not generally include arbitration clauses in its treaties.Instead, Sweden has opted for the independent opinion approach under the MultilateralInstrument (MLI) to ensure consistency with international law, though other disputeresolution mechanisms, such as mediation, are notably absent.Looking ahead, Sweden has primarily relied on coordinated international efforts ratherthan unilateral actions to strengthen its international tax framework. However, Sweden’sdualist legal approach continues to delay the full application of the MLI, and its commitmentto treaty-based measures like the Subject-To-Tax Rule (STTR) remains uncertain. Theintroduction of the Qualified Domestic Minimum Tax (QDMT), reflects Sweden’s effortto align with EU Pillar Two initiatives in order to grind the race-to-the-bottom to a halt.With the global security environment and changing attitudes toward free trade posingchallenges to Sweden’s open economy, the country must in the future find a way to balancethe protection of source-based taxation with its commitment to international standards ina tax landscape that is likely to transform in the coming years
Børn som selvstændige skattesubjekter:Børnekonventionen i en dansk skatteretlig kontekst
No full text- …
