301 research outputs found
Photoshop CS3 RAW: Transforming your RAW data into works of art
No full textBecause RAW files remain virtually untouched by in-camera processing, working with them has given digital photographers greater flexibility and control during the editing process -- for those who are familiar enough with the format. Camera RAW, the plug in for Adobe Photoshop CS3, has emerged as one of the best and most familiar tools for editing RAW images, and the best way to master this workflow is with Photoshop CS3 RAW. Award-winning author Mikkel Aaland explores the entire RAW process, from the practical reasons to shoot RAW, to managing the images with the new features of Bridge 2.0
A comparison of habitat use, activity and swimming depths between perch (Perca fluviatilis) and ide (Leuciscus idus)
Get PDFI denne studien er det undersøkt dybdebruk og aktivitetsmønstre hos abbor (Perca fluviatilis) og vederbuk (Leuciscus idus) I Mjøsa, Norges største innsjø, ved bruk av akustisk telemetri ved merking og sporing. Studien fulgte 35 abbor og 19 ide i perioden 11.06 – 11.10.2024. Abboren holdte en relativt konstant dybde på rundt 8 meter gjennom døgnet, med lite døgnvariasjon. Aktivitetsmønsteret viste en tydelig avtaking av akselerasjon på natten sammenlignet med dagtid, som indikerer et dagaktivt aktivitetsmønster. Vederbukens dybdebruk viste døgnvariasjon, med dypere opphold på dagtid og grunnere på natten, mens akselerasjonen holdt stabile verdier hele døgnet, som indikerer et enhetlig aktivitetsmønster. Begge arter viste økt dybdebruk I løpet av perioden juni – oktober 2024. Studien viste også at abboren hadde en tendens til å bevege seg dypere ved økende vanntemperatur, mens vederbuken forble i grunnere vann selv ved økende temperaturer. Aktivitet økte med temperature hos begge arter, som tyder på en temperaturavhengig økning I aktivitetsnivå. Data fra stasjonene viste et tydelig skille I arealbruk mellom artene: abboren oppholdt seg hovedsakelig i den sørlige dele nav studieområdet, mens vederbuken i større grad befant seg I den nordlige delen, som indikerer på ulikt bruk av området mellom artene.This study investigated the depth and activity patterns of Perch (Perca fluviatilis) and ide (Leuciscus idus) in Lake Mjøsa, Norway´s largest lake, using acoustic telemetry for tagging and tracking. The study followed 35 perch and 19 ide in the period of 11.06 – 11.10.2024. Perch maintained a relatively constant depth around 8 meters throughout the day, with minimal diel variation. Their activity pattern differed from day and night, with a decrease in activity during nighttime hours suggesting a diurnal activity cycle. In contrast, ide exhibited diel vertical migration, moving to deeper waters during the day and returning to shallower depths at night, while keeping stable acceleration values throughout the day and night, suggesting a uniform activity pattern. Both species showed an increased depth use from the period June – October 2024. The study also showed that perch tended to increase depth with rising temperatures, whereas ide remained at shallow depths despite temperature increases. Activity in both species increased with temperature, indicating a temperature-dependent rise in activity levels. Spatial segregation between the species was observed with perch predominantly occuping the southern part of the study area, while ide was more frequently located in the northern region, suggesting distinct area use
A comparison of growth and timing of outward autumn migration between a lake run and a sea run brown trout (Salmo trutta) population.
Get PDFI denne studien er det undersøkt vekst- og migrasjonsmønster hos brunørret (Salmo trutta). Disse ble merket og sporet ved hjelp av akustisk telemetri i to norske elver, lokalisert på like breddegrader: én sjøvandrende bestand som migrerte til en marin fjord (total kroppslengde: 310 – 650 mm), og én innsjøvandrende bestand som migrerte til en ferskvannsinnsjø (total kroppslengde: 300 – 630 mm). Hypotesene som ble testet var: (1) De to første årene etter første migrasjon, var den årlige vekstraten høyere hos den sjøvandrende sammenlignet med den innsjøvandrende brunørretbestanden, og (2) Det var ingen forskjell i tidspunkt for utvandring fra elva mellom den sjøvandrende og innsjøvandrende brunørretbestanden. Resultatene indikerte at i løpet av det første året etter utvandring hadde den innsjøvandrende bestanden en signifikant høyere estimert vekstrate enn den sjøvandrende bestanden; en forskjell som ikke ble observert det andre året etter utvandring. Den innsjøvandrende ørreten hadde en større total kroppslengde ved første migrasjon, selv om den ikke var signifikant, noe som potensielt muliggjorde en tidligere overgang til fiskespising, og videre kunne bidratt til den høyere veksten det første året i innsjøen. Predasjonstrykk og osmotiske utfordringer kan i tillegg ha begrenset veksten til den sjøvandrende bestanden det første året etter migrasjon. Videre kunne tilvekst i begge populasjoner første år etter migrasjon ha ført til flere fiskespisere, som igjen kunne ført til en likere vekst mellom populasjonene det andre året etter migrasjon. Studien viser at den innsjøvandrende bestanden migrerte senere i sesongen enn den sjøvandrende bestanden. Dette kan muligens være på grunn av en lengre periode uten nedbør, etterfulgt av en periode med mye nedbør, som igjen medførte en generell migrasjonsrespons hos den innsjøvandrende brunørreten. Hos begge populasjonene skjedde utvandringen gjennom hele dagen, uavhengig av lysfase. Det antyder at faktorer som vannføring og predasjonstrykk spiller en avgjørende rolle for utvandringstidpunktet om høsten.This study investigated the growth and autumn migration patterns of brown trout (Salmo trutta) tagged and tracked by acoustic telemetry in two Norwegian rivers located at similar latitudes: one sea run population migrating to a marine fjord (total body length: 310 – 650 mm) and one lake run population migrating to a freshwater lake (total body length: 300 – 630 mm). The hypotheses tested were: (1) The two first years after first migration, the annual growth rates were higher in the population of sea run than lake run brown trout, (2) There was no difference in the timing of riverine exit between the sea run and lake run brown trout populations. Results indicated that during the first year after migration, the lake run population had a significantly higher estimated growth rate than the sea run population, a difference that was not observed the second year after migration. The lake run trout had a larger total body length at the time of first migration, though not significantly, potentially enabling earlier shift to piscivory diets, contributing to the higher growth the first year in the lake. Conversely, predation pressure and osmotic challenges likely constrained the growth of the sea run population the first year after migration to sea. Furthermore, the growth in both brown trout populations first year after migration, could have led to a higher number of piscivory fish, potentially leading to a more similar growth between the two populations second year after migration. The research also showed that the lake run population migrated later in the season than the sea run population, possibly due to a longer period with no precipitation, followed by a larger rainfall, triggering a general migratory response in the lake run brown trout. In both populations, outward migration occurred throughout the day, independent of light phases, suggesting that factors such as water discharge and predator pressure play a crucial role in influencing the timing of outward migration in autumn
Behaviiour of Atlantic cod in Beiarfjorden in relationship to Atlantic salmon and brown trout smolt migration
Get PDFAkustisk telemetri ble brukt i perioden 2022-2024 for å studere dybde, områdebruk og akselerasjon hos atlantisk torsk (Gadus morhua) for å undersøke om adferden endrer seg i perioden (mai-juli) når atlantisk laks (Salmo salar) og sjøørret (Salmo trutta) migrerer til fjorden. Totalt ble 60 torsk merket med akustiske sendere i 2022 og i 2023, i Tverrvika i indre delen av Beiarfjorden, Nordland. Data ble registrert på akustiske mottakere festet i Beiarfjorden, Holmsundfjorden, Morsdalsfjorden og Nordfjorden.
I løpet av studieperioden ble 94 % av torsken kun registrert i Beiarfjorden, hvor mesteparten (67%) kun brukte den indre delen nær Tverrvika, som indikerer sterk fjordtroskap. Ved å kombinere alle år var gjennomsnittlig akselerasjon høyest i juni, juli og august. I de samme månedene svømte torsken på middels dyp (~ 25 m), en betydelig forskyvning mot grunnere vann sammenlignet med mai (49.2 m), men dypere enn vintermånedene (~ 17m). På vinteren svømte torsken grunt og begynte å gå dypere fra januar til mai. Ved morgengry og skumring hadde torsken gjennomsnittlig grunnest svømmedybde og høyere gjennomsnittlig akselerasjon. Torsken svømte grunnere ved stigende sol, men etter morgengry (~ -15 solvinkel) svømte den dypere.
Økt vannføring fra Beiarelva førte til gjennomsnittlig grunnere svømmedybde og gjennomsnittlig høyere akselerasjon hos torsken i den indre delen av Beiarfjorden. En terskelverdi på 90 m3/s representerte et punkt hvor torsken svømte grunnest. Ved høyere eller lavere vannføring svømte torsken dypere fra denne terskelen. Akselerasjonen økte fra 50 m3/s og ble gradvis høyere ved økt vannføring.
Denne studien viser at når smolt migrerer til fjorden, hadde torsk i gjennomsnitt høyere akselerasjon og svømte grunnere enn månedene før smolten migrerer, men det ble ikke registrert samlinger ved elvemunningen. Dette indikerer at torsken posisjonerer seg i vannsøylen på en måte som gjør det mulig å utnytte den midlertidige økning i bytte av atlantisk laks- og sjøørret smolt som byttedyr.Acoustic telemetry was used during 2022-2024 to study area use, seasonal depth and acceleration of Atlantic cod (Gadus morhua) to examine if their behaviour changed during the time (May-July) when Atlantic salmon (Salmo salar) and brown trout (Salmo trutta) smolt migrate to sea. In total, 60 cod were tagged with acoustic transmitters during 2022 and 2023 in Tverrvika in the inner part of Beiarfjorden, northern Norway. Data was collected using fixed acoustic receivers in Beiarfjorden, Holmsundfjorden, Nordfjorden and Morsdalsfjorden.
During the study period, 94% of the Atlantic cod were not registered outside Beiarfjorden and the majority (67%) were only registered in the innermost part, indicating a small home range. When combining all years, mean acceleration was highest in June, July and August. During the same months, the cod swam at intermediate depths (~ 25 m), Significantly shallower than May (49.2 m) but deeper than winter months (~ 17m). At dawn and dusk, cod exhibited the shallowest mean swimming depth and a highest mean acceleration. The cod swam increasingly shallower with increasing sun angle, but after dawn (sun angle ~ -15 degrees) cod reverted to deeper depths.
As waterflow from the river Beiarelva increased, mean swimming depth in the inner part of the fjord became shallower and mean acceleration became higher. The cod responded to increasing water flow by swimming shallower, but once the discharge surpassed 90 m3/s, they shifted to deeper waters. At a water flow of 50 m3/s, the mean acceleration increased, becoming progressively higher as the water flow increased.
In conclusion, the study showed that when smolt migrated from River Beiarelva, the cod had shallower mean depth and higher mean acceleration, but no spatial aggregation was observed. This indicates that cod position themselves in the water column to take advantage of the ephemeral event of Atlantic salmon and brown trout smolt migration
Experiments for replicating the paper "Raman spectrum matching with contrastive representation learning"
No full textExperiments for replicating the results in the paper "Raman Spectrum Matching with Contrastive Representation Learning"
For each of the datasets, there is a single experiment that contains five ensembles with different initializations but the same data splitting.
The instruction about how to use this file is shown in the GitHub repository: https://github.com/lyn1874/raman_spectra_matching_with_contrastive_learning
To use the experiments, please cite our paper:
@Article{D2AN00403H,
author ="Li, Bo and Schmidt, Mikkel N. and Alstrøm, Tommy S.",
title ="Raman spectrum matching with contrastive representation learning",
journal ="Analyst",
year ="2022",
volume ="147",
issue ="10",
pages ="2238-2246",
publisher ="The Royal Society of Chemistry",
doi ="10.1039/D2AN00403H",
url ="http://dx.doi.org/10.1039/D2AN00403H",
}</p
Acknowledging Knowledge Sharing
No full textAbstract Title: “Acknowledging knowledge sharing - A Case Study of Knowledge Sharing in a Company in the Wind Turbine Manufacturing Industry.” Seminar date: 4th of June 2010 Course: BUSM Master thesis in Managing knowledge, people and change, 15 ECTS Author: Mikkel Kolstrup Supervisor: Sara Louise Muhr Key words: Tacit knowledge, Explicit knowledge, Knowledge sharing, Wind turbine industry, Rapid growth. Purpose: The purpose of the thesis is to increase the understanding of which types of knowledge is being shared; and further more to increase the understanding of what kind of impact the knowledge sharing has on a company in the wind turbine manufacturing industry. Methodology: This study is an abductive qualitative case study based on semi structured interviews with 12 co-workers of the organization being researched. The data is analyzed through a hermeneutic approach. Theoretical perspectives: The theory is based on knowledge types such as tacit and explicit knowledge and concepts of knowledge and knowledge sharing such as tacit and explicit knowledge and knowledge transfer within the subject of Business Administration. The theoretical perspectives are mainly built on the areas: organizational culture, knowledge management and organizational development. Conclusions: Different kinds of knowledge types have been identified and due to the difference both in the people’s knowledge and their seniority a more structured approach towards knowledge sharing could be applied to secure the sharing of both tacit and explicit knowledge at the right time. This becomes important since the company is experiencing hyper growth
Timing of homing migration of anadromous brown trout, Arctic char and Atlantic salmon in two rivers in Northern Norway.
No full textBrunørret (Salmo trutta), Arktisk røye (Salvelinus alpinus) og Atlanterhavslaks (S. salar) kan begi seg ut på marine næringsmigrasjoner. Men, tiden de bruker i havet og tidspunktet for tilbakevandring til elva varierer mellom artene, så vell som mellom ulike populasjoner. I dette studiet ble videoanalyse brukt til å vurdere oppvandringstidspunkt for 7 755 anadrome brunørret, 2 381 Arktiske røyer og 497 Atlanterhavslaks i 2019 og 2020 i Fjærevassdraget og Botnvassdraget i Nordland fylke. Videosystemet ga nøyaktig registreringstidspunkt og tillot for bestemmelse av art, svømmeretning, estimering av kroppslengde og vurdering av påslag av lakselus (Lepeophtheirus salmonis). Arktisk røye var den arten som migrere oppstrøms tidligst, etterfulgt av brunørret og Atlanterhavslaks. Oppvandringsperioden var også kortere og mer konsis for Arktisk røye enn for de to andre artene. Innad i artene ble det observert at større individer vandret tilbake til vassdraget tidligere enn mindre individer, for samtlige arter i begge vassdragene i 2019, og for brunørret og Arktisk røye i Botnvassdraget i 2020. Det motsatte ble observert for brunørret og Arktisk røye i Fjærevassdraget i 2020, hvor mindre migranter ble registrert tidligere. Temperaturmålinger i elva indikerte at individer av alle tre artene kan ha opplevd høye, og muligens fysisk utfordrende, vanntemperaturer i løpet av elveoppvandringen. Arktisk røye vandret opp ved høyere lysintensitet enn brunørret og Atlanterhavslaks, trolig grunnet dens tidligere og mer konsise oppstrømsmigrasjonsperiode. Brunørret så ut til å foretrekke mørkere lysforhold ved elveoppvandringen når mørke forhold var oppnåelige. I perioder med økt vannføring ble brunørret observert å vandre opp ved høyere lysstyrker, muligens som følge av økt vannivå og turbiditet. Videokvaliteten var tilstrekkelig til å vurdere påslag av voksen lakselus for 7 657 individer, hvorav 26% av disse hadde synlige lakselus. Brunørret og Atlanterhavslaks med synlig påslag av lakselus ble oppdaget tidligere ved videoovervåkningen enn deres artsfrender uten synlig lus i begge vassdragene i 2019. Dette ble også observert for Atlanterhavslaks i begge vassdragene i 2020. Flere større individer hadde synlige lakselus påslag enn sine mindre artsfrender, men den synlige lakselusbyrden så ut til å være lav i begge vassdragene begge årene. Dette studiet viste at selv om brunørret, Arktisk røye og Atlanterhavslaks viser ulikheter i deres elveoppvandrings-atferd, hadde de noen fellestrekk. Individer av alle tre artene ble registrert på video ved alle nivåer av vanntemperatur, lysstyrke og vannføring innenfor deres migrasjon periode, noe som indikerer at disse miljøfaktorene ikke så ut til å sette noen absolutt begrensing for oppstrømsmigrasjonsperioden
Timing of homing migration of anadromous brown trout, Arctic char and Atlantic salmon in two rivers in Northern Norway.
Get PDFBrunørret (Salmo trutta), Arktisk røye (Salvelinus alpinus) og Atlanterhavslaks (S. salar) kan begi seg ut på marine næringsmigrasjoner. Men, tiden de bruker i havet og tidspunktet for tilbakevandring til elva varierer mellom artene, så vell som mellom ulike populasjoner. I dette studiet ble videoanalyse brukt til å vurdere oppvandringstidspunkt for 7 755 anadrome brunørret, 2 381 Arktiske røyer og 497 Atlanterhavslaks i 2019 og 2020 i Fjærevassdraget og Botnvassdraget i Nordland fylke. Videosystemet ga nøyaktig registreringstidspunkt og tillot for bestemmelse av art, svømmeretning, estimering av kroppslengde og vurdering av påslag av lakselus (Lepeophtheirus salmonis). Arktisk røye var den arten som migrere oppstrøms tidligst, etterfulgt av brunørret og Atlanterhavslaks. Oppvandringsperioden var også kortere og mer konsis for Arktisk røye enn for de to andre artene. Innad i artene ble det observert at større individer vandret tilbake til vassdraget tidligere enn mindre individer, for samtlige arter i begge vassdragene i 2019, og for brunørret og Arktisk røye i Botnvassdraget i 2020. Det motsatte ble observert for brunørret og Arktisk røye i Fjærevassdraget i 2020, hvor mindre migranter ble registrert tidligere. Temperaturmålinger i elva indikerte at individer av alle tre artene kan ha opplevd høye, og muligens fysisk utfordrende, vanntemperaturer i løpet av elveoppvandringen. Arktisk røye vandret opp ved høyere lysintensitet enn brunørret og Atlanterhavslaks, trolig grunnet dens tidligere og mer konsise oppstrømsmigrasjonsperiode. Brunørret så ut til å foretrekke mørkere lysforhold ved elveoppvandringen når mørke forhold var oppnåelige. I perioder med økt vannføring ble brunørret observert å vandre opp ved høyere lysstyrker, muligens som følge av økt vannivå og turbiditet. Videokvaliteten var tilstrekkelig til å vurdere påslag av voksen lakselus for 7 657 individer, hvorav 26% av disse hadde synlige lakselus. Brunørret og Atlanterhavslaks med synlig påslag av lakselus ble oppdaget tidligere ved videoovervåkningen enn deres artsfrender uten synlig lus i begge vassdragene i 2019. Dette ble også observert for Atlanterhavslaks i begge vassdragene i 2020. Flere større individer hadde synlige lakselus påslag enn sine mindre artsfrender, men den synlige lakselusbyrden så ut til å være lav i begge vassdragene begge årene. Dette studiet viste at selv om brunørret, Arktisk røye og Atlanterhavslaks viser ulikheter i deres elveoppvandrings-atferd, hadde de noen fellestrekk. Individer av alle tre artene ble registrert på video ved alle nivåer av vanntemperatur, lysstyrke og vannføring innenfor deres migrasjon periode, noe som indikerer at disse miljøfaktorene ikke så ut til å sette noen absolutt begrensing for oppstrømsmigrasjonsperioden.Brown trout (Salmo trutta), Arctic char (Salvelinus alpinus) and Atlantic salmon (S. salar) may all undertake marine feeding migrations. However, the time spent at sea, and the subsequent timing of upstream migration varies between the three species, as well as between populations. In the present study, video analysis was used to assess the timing of homing migration of 7 755 anadromous brown trout, 2 381 Arctic char and 497 Atlantic salmon in the rivers Fjæreelva and Botnelva, Nordland county, in 2019 and 2020. The video systems provided an accurate time of registration and allowed for determination of species, swimming direction, estimation of body length and detection of adult salmon lice (Lepeophtheirus salmonis) infestation rates. Arctic char was the earliest upstream migrant, followed by brown trout and Atlantic salmon, respectively. In addition, Arctic char displayed a shorter, more concentrated, period of upstream migration than brown trout and Atlantic salmon. Brown trout, Arctic char and Atlantic salmon with greater body length migrated upstream earlier than shorter conspecifics in both rivers in 2019, likewise for brown trout and Arctic char in Botnelva in 2020. In Fjæreelva in 2020, the opposite pattern, with shorter upstream migrants arriving earlier, was observed for brown trout and Arctic char. River temperatures indicated that individuals of all three species might have experienced high, and perhaps physically limiting, temperatures during their upstream migration. Arctic char ascended the river at higher light intensities than brown trout and Atlantic salmon, likely due to its earlier and denser migration timing. Brown trout appeared to favor darker light conditions during river ascent in time periods when dark conditions were present. In a period with high water flow, brown trout migrated during hours of higher light intensity, suggesting an altered behavior in response to increased water level and turbidity. The video quality was sufficient to evaluate salmon lice infestation on 7 657 individuals, whereas 26% had visible salmon lice. Brown trout and Atlantic salmon with visible salmon lice were recorded earlier in both rivers in 2019 than individuals without. This pattern was also observed for Atlantic salmon in both rivers in 2020. Individuals of all three species, both rivers and years combined, with visible salmon lice had a greater body length than individuals without. The recorded infestation levels, were however, considered as low in both rivers both years. The present study demonstrated that even though brown trout, Arctic char and Atlantic salmon display differences in upstream migratory behavior, they shared some common features. Individuals of all three species were recorded at all levels of water temperature, light intensity and water runoff within their migratory period, indicating that these abiotic factors did not appear to pose absolute restrictions upon the timing of upstream migration
- …
