1,720,959 research outputs found
Lek og identitet på småtrinnet
No full textTemaet denne masteroppgaven har tatt for seg er småtrinnselevers identitetsutvikling gjennom lek, og er nærmere knyttet skolens danningsoppdrag enn utdanningsoppdrag. Hovedformålet har vært å finne ut mer om spørsmålet problemstillingen stiller: «Hvordan kan lek skape muligheter for identitetsutvikling hos småtrinnselever?».
Denne studien har et kvalitativt forskningsdesign, med et sosialkonstruktivistisk og fenomenologisk perspektiv. For å besvare problemstillingen valgte jeg metodetriangulering, som inkluderte observasjon og gruppeintervju. Triangulering ga mulighet til å observere og tolke leksituasjoner, og i etterkant få frem elevenes egne erfaringer og perspektiver. For å sikre leksituasjoner i observasjonsøkter var rammelek utgangspunktet for datainnsamling, der tolv elever deltok og elleve var tilgjengelig som informanter. Videre ble datamaterialet tematisk analysert, inspirert av Braun og Clarke (2006), for en oversiktlig og transparent analyseprosess. I oppgaven presenteres tidligere forskninger, teoretiske perspektiver på identitetsutvikling og lek, som sammen med funn danner utgangspunktet for drøftingen.
Studien viser gjennom mine observasjoner og informantenes egne beskrivelser, at informantene har samhandlet og hatt individuelle lekopplevelser i rammeleken. Gjennom rammelekens ulike deler, lekformer og tilnærminger fant jeg at lek skapte mulighet for at informantene kunne utforske sine holdninger og grenser, utvikle egenskaper, teste fremtidsyrker, oppdage nye sider ved seg selv og forstå seg selv bedre, og slik utvikle sin identitet. Funnene som framkom, var: Anerkjennelse, Kommunikasjon, Medvirkning, Posisjoner og maktforhold, Tabuområder, Mestring, Flyt-tilstand og Estetiske sider ved lek. Flesteparten av funnene framkom i lekens samhandling, der både positive og negative sider viste seg som mulig identitetsutviklende. Samtidig viser studien at individuell lek og opplevelser også skapte muligheter for identitetsutvikling hos noen av informantene
Lekpreget undervisning i begynneropplæringen: Lærernes erfaringer, et kvalitativt studie.
No full textDenne masteravhandlingen har problemstillingen “Læreres erfaringer med lekpreget undervisning”. Forskningsmetoden jeg har valgt er intervju. Intervju er en kvalitativ forskningsmetode. Jeg skal snakke med tre barneskolelærere om hvordan de ser på og tilrettelegger for lekpreget læring de første årene på barneskolen. Formålet med denne masteroppgaven er å få dypere kunnskap om hvilket syn disse lærerne har på lek, og dens relevans i skolen. For å svare på problemstillingen på best mulig måte, har jeg valgt kvalitativt intervju som metode. Ved å bruke intervju er hensikten å få informasjon direkte fra respondenter som jobber i praksisfeltet, og siden utvalget lærere er lite har jeg ikke som mål å skulle trekke en generell konklusjon, Likevel vil man kunne se noen tendenser rundt hvilke erfaringer lærere har rundt lekpreget undervisning
Leikens påverknad på relasjonar
No full textI byrjaropplæring er det mange lærarar som nyttar seg av leik, og gjerne ulike former for leik. Trass dette er det også veldig mange som startar i 1.klasse som ikkje får leika, eller kanskje berre leika litt. Det som kjem fram når lærarar fortel er at dei har liten plass til å ha leik inne, lite utstyr til leik og for mykje fagleg ein skal gjennom i 1.klasse. Det er også opp til den enkelte lærar korleis ein vil leggja til rette for leik, og difor varierer leiken i stor grad.
Formålet med denne forskingsstudien er å undersøka korleis eit utval lærarar arbeidar med leik i byrjaropplæringa, og om dei ser leiken kan ha betydning for relasjonar i byrjaropplæringa. Målet er å finna ut om leiken kan bidra til å byggja nye relasjonar, eller om ein kan bruka leik til relasjonsbygging. Relasjonar er viktig i skulen for at elevar skal trivast, og det er også viktig for lærarar å skapa gode relasjonar. Det varierer frå elev til elev korleis ein byggjer relasjonar med den enkelte, og det varierer også frå lærar til lærar korleis dei vel å byggja relasjonar.
Ved val av kvalitativ intervju som forskingsmetode gav det meg høve til å velja eit utval lærarar som ønska å stilla til intervju. Datainnsamlinga består difor av transkripsjon av lydopptak frå intervjua. Det var tre lærarar som stilte til intervju, der eg hadde utarbeida spørsmål på førehand. Sidan valet falt på semi-strukturert intervju gav det meg også moglegheit til å stilla oppfølgingsspørsmål undervegs.
Gjennom analyse av resultata som kom fram under datainnsamlinga fann eg ut av at leik blir praktisert ulikt frå skule til skule, og frå lærar til lærar. Det kjem fram at lærarar ser andre sider av elevane gjennom leik, og kan difor bli kjend med elevane på ein annan måte enn ordinær undervisning. Ein kan difor bruka ulike former for leik, til å bli betre kjend med elevane. Dei ser også at nye venskap kan oppstå gjennom leik, og spesielt om dei nyttar seg av leikegrupper, at lærar bestemmer kven som skal leika saman. Det viser også at ved mindre skular kan ein ha timar saman med klassetrinn over, som i dette tilfelle blir 2.klasse, og at då kan også nye venskap oppstå gjennom undervisning og leik, og elevar får nye relasjonar til andre elevar
Kommunikasjon og elevers innsats i kroppsøving
No full textFormålet med studien er å vise hvordan student og forsker i lærerutdanningen kan få innsikt i hvordan kommunikasjon innvirker på elevers innsats i kroppsøving. Studien bygger på en forundersøkelse, observasjon av en undervisningstime på ungdomstrinnet og påfølgende intervju med en masterstudent i pedagogikk som har kroppsøving som fordypning. Sentralt i intervjuet er refleksjon over kommunikasjonshandlinger som tale, lytte, kroppsspråk og artefakter. Undersøkelsen synliggjør at kommunikasjon i kroppsøving kan være sammensatt og krevende og at det ikke alltid er mulig å redegjøre for alle valg som tas. Samtidig viser den at det å studere kommunikasjon, på en planmessig systematisk måte, kan gi grunnlag for refleksjon og læring. Studenten oppgir blant annet at han har fått en mer nyansert forståelse av hvordan han kommuniserer og hva som påvirker innsats. Det gir han et bedre grunnlag når han skal planlegge, gjennomføre og vurdere framtidig undervisning
Kommunikasjon og elevers innsats i kroppsøving
Full text linkFormålet med studien er å vise hvordan student og forsker i lærerutdanningen kan få innsikt i hvordan kommunikasjon innvirker på elevers innsats i kroppsøving. Studien bygger på en forundersøkelse, observasjon av en undervisningstime på ungdomstrinnet og påfølgende intervju med en masterstudent i pedagogikk som har kroppsøving som fordypning. Sentralt i intervjuet er refleksjon over kommunikasjonshandlinger som tale, lytte, kroppsspråk og artefakter. Undersøkelsen synliggjør at kommunikasjon i kroppsøving kan være sammensatt og krevende og at det ikke alltid er mulig å redegjøre for alle valg som tas. Samtidig viser den at det å studere kommunikasjon, på en planmessig systematisk måte, kan gi grunnlag for refleksjon og læring. Studenten oppgir blant annet at han har fått en mer nyansert forståelse av hvordan han kommuniserer og hva som påvirker innsats. Det gir han et bedre grunnlag når han skal planlegge, gjennomføre og vurdere framtidig undervisning.publishedVersio
Going Beyond Counting First Authors in Author Co-citation Analysis
Full text linkThe present study examines one of the fundamental aspects of author co-citation analysis (ACA) - the way co-citation
counts are defined. Co-citation counting provides the data on which all subsequent statistical analyses and mappings
are based, and we compare ACA results based on two different types of co-citation counting - the traditional type that
only counts the first one among a cited work's authors on the one hand and a non-traditional type that takes into
account the first 5 authors of a cited work on the other hand. Results indicate that the picture produced through this non-traditional author co-citation counting contains more coherent author groups and is therefore considerably clearer. However, this picture represents fewer specialties in the research field being studied than that produced through the traditional first-author co-citation counting when the same number of top-ranked authors is selected and analyzed. Reasons for these effects are discussed
Variations on the Author
Full text link“Variations on the Author” discusses two of Eduardo Coutinho’s recent films (Um Dia na Vida, from 2010, and Últimas Conversas, posthumously released in 2015) and their contribution to the general question of documentary authorship. The director’s filmography is characterized by a consistent yet self-effacing form of authorial self-inscription: Coutinho often features as an interviewer that rather than express opinions propels discourses; an interviewer that is good at listening. This mode of self-inscription characterizes him as an author who is not expressive but who is nonetheless markedly present on the screen. In Um Dia na Vida, however, Coutinho is completely absent form the image, while Últimas Conversas, on the contrary, includes a confessional prologue that moves the director from the margins to the center of his films. This article examines the ways in which these works stand out in the filmography of a director who offers new insights into the notion of cinematic authorship
Appropriate Similarity Measures for Author Cocitation Analysis
Full text linkWe provide a number of new insights into the methodological discussion about author cocitation analysis. We first argue that the use of the Pearson correlation for measuring the similarity between authors’ cocitation profiles is not very satisfactory. We then discuss what kind of similarity measures may be used as an alternative to the Pearson correlation. We consider three similarity measures in particular. One is the well-known cosine. The other two similarity measures have not been used before in the bibliometric literature. Finally, we show by means of an example that our findings have a high practical relevance.information science;Pearson correlation;cosine;similarity measure;author cocitation analysis
Dispelling the Myths Behind First-author Citation Counts
Full text linkWe conducted a full-scale evaluative citation analysis study of scholars in the XML research field to explore just how different from each other author rankings resulting from different citation counting methods actually are, and to demonstrate the capability of emerging data and tools on the Web in supporting more realistic citation counting methods. Our results contest some common arguments for the continued
use of first-author citation counts in the evaluation of scholars, such as high correlations between author rankings by first-author citation counts and other citation
counting methods, and high costs of using more realistic citation counting methods that are not well-supported by the ISI databases. It is argued that increasingly available digital full text research papers make it possible for citation analysis studies to go beyond what the ISI databases have directly supported and to employ more
sophisticated methods
- …
