1,720,967 research outputs found
Mobility of uranium and other metals in bedrock materials from Gran, Norway - Implications for tunnel construction
No full textSvartskifer er ein bergart rik på sulfid og spormetall, og kan derfor utgjere ein potensiell miljørisiko
dersom den blir utsett for forvitring. I samanheng med utbygging av RV 4, skal det byggast ein tunnel
i sulfidhaldige bergartar på Gran, Hadeland, der store mengder svartskifer skal handterast etter
utsprenging. I denne oppgåva vart mengde og mobilitet av Ca, Fe, S, Al og spormetalla U, PB, Th, Cu,
Zn, Sn, Ni, As, Mo, Co, Mn, Cd undersøkt i boreprøvar frå ti ulike lokalitetar i den planlagde
tunneltraseen på Gran. Eit spesielt fokus vart lagt på mengde og mobilitet av U, som er ei kjelde til
radioaktiv stråling i tillegg til å vere ein toksisk komponent. Bergartane undersøkt varierte frå ureine
kalksteinar til svarte skifrar.
Sekvensiell ekstraksjon vart brukt for å estimere den potensielle mobiliteten til grunnstoffa. Det
kjemiske innhaldet i prøvane vart analysert ved indusert kopla plasma massespektrometri (ICP-MS). I
tillegg vart mineralogien studert ved røntgendiffraksjon (XRD).
Innhaldet av spormetall var høgst i dei svarte skifrane, der metall som Zn, Cd, U, Mo, As og Pb var
forhøgde. Det største innhaldet av S vart også funne i desse skifrane, der den eine prøven hadde eit
markert stort syreproduserande potensial i forhold til dei andre. Innhaldet av Ni og Cu var svakt
forhøgde, medan Th, Co, Sn hadde låge verdiar i alle prøvane.
Mobiliteten av spormetalla var stor for Cd og Zn. Desse er i stor grad bunde i sulfid/organisk
materiale. Fleire av metalla vart løyst ut ved oksidasjonsmiddelet hydrogenperoksid, og indikerer ein
assosiasjon til sulfid. Dette gjaldt Co, Ni, Cu, Cd og Zn (til dels også Pb). Ved oksidering av sulfida i
materialet vil slike metall bli frigjort frå steinen. Nokre spormetall vart også løyst ut i lett utbyttbare
fraksjonar (Mo og Cd) og ved ein reduksjon i pH (Pb, Cd, U, Th og Zn). Arsen og thorium viste ein låg
mobilitet i skiferen.
Uran kan bli frigjort frå steinen både ved ionebyttereaksjonar eller ved senking av pH. Det er mogleg
at eit reduserande miljø vill kunne føre til auka utlekking av uran frå skifra. Sekvensiell ekstraksjon
løyste ut til saman 5-7 mg/kg U i dei pH og redoksavhengige stega. Dette kan vere ein indikasjon på
mengda som potensielt kan lekke ut i miljøet i eit lengre perspektiv ved naturleg forvitring.Statens vegvesen, NORWA
Mobilitet av uran og andre metall i bergarter i ny vegtrasé på Gran, Hadeland
No full textMasteroppgave - Universitetet for miljø- og biovitenskap, 2013Svartskifer er ein bergart rik på sulfid og spormetall, og kan derfor utgjere ein potensiell miljørisiko dersom den blir utsett for forvitring. I samanheng med utbygging av RV 4, skal det byggast ein tunnel i sulfidhaldige bergartar på Gran, Hadeland, der store mengder svartskifer skal handterast etter utsprenging. I denne oppgåva vart mengde og mobilitet av Ca, Fe, S, Al og spormetalla U, PB, Th, Cu, Zn, Sn, Ni, As, Mo, Co, Mn, Cd undersøkt i boreprøvar frå ti ulike lokalitetar i den planlagde tunneltraseen på Gran. Eit spesielt fokus vart lagt på mengde og mobilitet av U, som er ei kjelde til radioaktiv stråling i tillegg til å vere ein toksisk komponent. Bergartane undersøkt varierte frå ureine kalksteinar til svarte skifrar.Sekvensiell ekstraksjon vart brukt for å estimere den potensielle mobiliteten til grunnstoffa. Det kjemiske innhaldet i prøvane vart analysert ved indusert kopla plasma massespektrometri (ICP-MS). I tillegg vart mineralogien studert ved røntgendiffraksjon (XRD). Innhaldet av spormetall var høgst i dei svarte skifrane, der metall som Zn, Cd, U, Mo, As og Pb var forhøgde. Det største innhaldet av S vart også funne i desse skifrane, der den eine prøven hadde eit markert stort syreproduserande potensial i forhold til dei andre. Innhaldet av Ni og Cu var svakt forhøgde, medan Th, Co, Sn hadde låge verdiar i alle prøvane. Mobiliteten av spormetalla var stor for Cd og Zn. Desse er i stor grad bunde i sulfid/organisk materiale. Fleire av metalla vart løyst ut ved oksidasjonsmiddelet hydrogenperoksid, og indikerer ein assosiasjon til sulfid. Dette gjaldt Co, Ni, Cu, Cd og Zn (til dels også Pb). Ved oksidering av sulfida i materialet vil slike metall bli frigjort frå steinen. Nokre spormetall vart også løyst ut i lett utbyttbare fraksjonar (Mo og Cd) og ved ein reduksjon i pH (Pb, Cd, U, Th og Zn). Arsen og thorium viste ein låg mobilitet i skiferen. Uran kan bli frigjort frå steinen både ved ionebyttereaksjonar eller ved senking av pH. Det er mogleg at eit reduserande miljø vill kunne føre til auka utlekking av uran frå skifra. Sekvensiell ekstraksjon løyste ut til saman 5-7 mg/kg U i dei pH og redoksavhengige stega. Dette kan vere ein indikasjon på mengda som potensielt kan lekke ut i miljøet i eit lengre perspektiv ved naturleg forvitring
Mobilitet av uran og andre metall i bergarter i ny vegtrasé på Gran, Hadeland
No full textMasteroppgave - Universitetet for miljø- og biovitenskap, 201
Mobilitet av uran og andre metall i bergartar i ny vegtrase på Gran, Hadeland
No full textSvartskifer er ein bergart rik på sulfid og spormetall, og kan derfor utgjere ein potensiell miljørisiko
dersom den blir utsett for forvitring. I samanheng med utbygging av RV 4, skal det byggast ein tunnel
i sulfidhaldige bergartar på Gran, Hadeland, der store mengder svartskifer skal handterast etter
utsprenging. I denne oppgåva vart mengde og mobilitet av Ca, Fe, S, Al og spormetalla U, PB, Th, Cu,
Zn, Sn, Ni, As, Mo, Co, Mn, Cd undersøkt i boreprøvar frå ti ulike lokalitetar i den planlagde
tunneltraseen på Gran. Eit spesielt fokus vart lagt på mengde og mobilitet av U, som er ei kjelde til
radioaktiv stråling i tillegg til å vere ein toksisk komponent. Bergartane undersøkt varierte frå ureine
kalksteinar til svarte skifrar.
Sekvensiell ekstraksjon vart brukt for å estimere den potensielle mobiliteten til grunnstoffa. Det
kjemiske innhaldet i prøvane vart analysert ved indusert kopla plasma massespektrometri (ICP-MS). I
tillegg vart mineralogien studert ved røntgendiffraksjon (XRD).
Innhaldet av spormetall var høgst i dei svarte skifrane, der metall som Zn, Cd, U, Mo, As og Pb var
forhøgde. Det største innhaldet av S vart også funne i desse skifrane, der den eine prøven hadde eit
markert stort syreproduserande potensial i forhold til dei andre. Innhaldet av Ni og Cu var svakt
forhøgde, medan Th, Co, Sn hadde låge verdiar i alle prøvane.
Mobiliteten av spormetalla var stor for Cd og Zn. Desse er i stor grad bunde i sulfid/organisk
materiale. Fleire av metalla vart løyst ut ved oksidasjonsmiddelet hydrogenperoksid, og indikerer ein
assosiasjon til sulfid. Dette gjaldt Co, Ni, Cu, Cd og Zn (til dels også Pb). Ved oksidering av sulfida i
materialet vil slike metall bli frigjort frå steinen. Nokre spormetall vart også løyst ut i lett utbyttbare
fraksjonar (Mo og Cd) og ved ein reduksjon i pH (Pb, Cd, U, Th og Zn). Arsen og thorium viste ein låg
mobilitet i skiferen.
Uran kan bli frigjort frå steinen både ved ionebyttereaksjonar eller ved senking av pH. Det er mogleg
at eit reduserande miljø vill kunne føre til auka utlekking av uran frå skifra. Sekvensiell ekstraksjon
løyste ut til saman 5-7 mg/kg U i dei pH og redoksavhengige stega. Dette kan vere ein indikasjon på
mengda som potensielt kan lekke ut i miljøet i eit lengre perspektiv ved naturleg forvitring
Analysis using handheld XRF on rocks for assessment of environmental risk: Examples from Rv 4 Gran and E18 Grimstad – Kristiansand
No full textStatens vegvesen har omfattande ansvar innan samferdselssektoren. Kjemisk analyse er nødvendig for å løyse konkrete oppgåver knytta til miljø og materialar. Svært rask kjemisk analyse kan nå utførast med handheldt Røntgenfluorescens (HH-XRF) i felt og laboratorium. Denne rapporten forklarer kva HH-XRF er, og viser eksempel på bruk av instrumentet i Statens vegvesen sine prosjekt. Erfaringa viser at HH-XRF analyse har vore til uvurderleg nytte i samband med klassifisering og deponering av alunskifer. Instrumentet kan også nyttast til analyse av stål, kloridinfisert betong m.m.Statens vegvesen Vegdirektorate
IR nr. 1000, Utslipp av nitrogen fra bergsprengning
No full textUtslipp av nitrogen fra bergsprengningBergsprengning kan føre til nitrogenutslipp til vannmiljø fra uomsatt emulsjonssprengstoff som inneholder ammoniumnitrat. Nitrogenavrenning skjer hovedsakelig fra utslipp av tunneldrivevann og avrenning fra sprengstein. Utslipp vil variere avhengig av prosjektets omfang og art, der sprenging ved bygging av tunnel vil være den største kilden. Rapporten beskriver kunnskapsgrunnlaget, beregning av nitrogenutslipp fra byggeprosjekt, samt vurderinger av usikkerheter, aktuelle rensetiltak og sammenlikning av nitrogenutslipp fra sprengning med andre kilder til nitroge
Going Beyond Counting First Authors in Author Co-citation Analysis
Full text linkThe present study examines one of the fundamental aspects of author co-citation analysis (ACA) - the way co-citation
counts are defined. Co-citation counting provides the data on which all subsequent statistical analyses and mappings
are based, and we compare ACA results based on two different types of co-citation counting - the traditional type that
only counts the first one among a cited work's authors on the one hand and a non-traditional type that takes into
account the first 5 authors of a cited work on the other hand. Results indicate that the picture produced through this non-traditional author co-citation counting contains more coherent author groups and is therefore considerably clearer. However, this picture represents fewer specialties in the research field being studied than that produced through the traditional first-author co-citation counting when the same number of top-ranked authors is selected and analyzed. Reasons for these effects are discussed
Variations on the Author
Full text link“Variations on the Author” discusses two of Eduardo Coutinho’s recent films (Um Dia na Vida, from 2010, and Últimas Conversas, posthumously released in 2015) and their contribution to the general question of documentary authorship. The director’s filmography is characterized by a consistent yet self-effacing form of authorial self-inscription: Coutinho often features as an interviewer that rather than express opinions propels discourses; an interviewer that is good at listening. This mode of self-inscription characterizes him as an author who is not expressive but who is nonetheless markedly present on the screen. In Um Dia na Vida, however, Coutinho is completely absent form the image, while Últimas Conversas, on the contrary, includes a confessional prologue that moves the director from the margins to the center of his films. This article examines the ways in which these works stand out in the filmography of a director who offers new insights into the notion of cinematic authorship
Appropriate Similarity Measures for Author Cocitation Analysis
Full text linkWe provide a number of new insights into the methodological discussion about author cocitation analysis. We first argue that the use of the Pearson correlation for measuring the similarity between authors’ cocitation profiles is not very satisfactory. We then discuss what kind of similarity measures may be used as an alternative to the Pearson correlation. We consider three similarity measures in particular. One is the well-known cosine. The other two similarity measures have not been used before in the bibliometric literature. Finally, we show by means of an example that our findings have a high practical relevance.information science;Pearson correlation;cosine;similarity measure;author cocitation analysis
- …
