11,193,175 research outputs found
Finstad Family
No full textGroup of eight men and women, A picture of some of the Finstad brothers with their wives. Left to right they are: John and Ida Finstad, Allison and Dewey Finstad, Leonard and Lola Finstad as well as Henry and Annie Finstad
[Finstad Family #3]
No full textPhotograph of six men, wearing suits, posing in a line in front of a building They are identified as the Finstad brothers (left to right): John, Henry, Ole, Eddie, Leonard and Allison. These men are direct descendents of early Bosque County Norwegian settlers Martinus H. Finstad and Karen J. Nelson Finstad
Going Beyond Counting First Authors in Author Co-citation Analysis
No full textThe present study examines one of the fundamental aspects of author co-citation analysis (ACA) - the way co-citation
counts are defined. Co-citation counting provides the data on which all subsequent statistical analyses and mappings
are based, and we compare ACA results based on two different types of co-citation counting - the traditional type that
only counts the first one among a cited work's authors on the one hand and a non-traditional type that takes into
account the first 5 authors of a cited work on the other hand. Results indicate that the picture produced through this non-traditional author co-citation counting contains more coherent author groups and is therefore considerably clearer. However, this picture represents fewer specialties in the research field being studied than that produced through the traditional first-author co-citation counting when the same number of top-ranked authors is selected and analyzed. Reasons for these effects are discussed
Boplassfunn fra eldre steinalder. Finstad, 78/1, Råde kommune, Østfold.
No full textFunnomstendighet: Arkeologisk utgravning av steinalderlokalitet. Lokaliteten ligger på en nordøst-sydvest orientert flate, med utsikt mot syd og øst, ca. 40 - 42 mo.h. I nord avgrenses flata av en lav, langsgående bergrygg, og slake skråninger videre oppover i åsen. I vest og sørvest er flata avgrenset av knauser. Kanten på tidligere masseuttak (1960-tallet) skjærer inn mellom disse knausene. I forkant av flata i sør er det en skarp kant ned, i sørøst og øst skråner terrenget noe slakere nedover.Lokaliteten på Finstad ble registrert i 1990 og i 2003. Ved begge tilfeller foregikk registreringen ved å ta prøvestikk med spade på antatt strategiske steder i terrenget. Prøvestikkene ble gravd ned til steril grunn eller berg, uten inndeling i lag, og massene ble tørrsoldet. Flere positive prøvestikk ble registrert. Utgravningen av steinalderlokaliteten foregikk i perioden 16.08.2004 - 22.09.2004 ved Stine Melvold for Kulturhistorisk museum Universitetet i Oslo, Fornminneseksjonen, i forbindelse med igangsetting av reguleringsplanen for masseuttak på Finstad. Etter graving av prøveruter på hver 4. meter på hele boplassflaten (anslått utstrekning er min. 150 m² og max. 250 m²), ble det foretatt en konvensjonell steinalderutgravning for hånd i mekaniske ruter og lag (10 cm.). All masse ble vannsoldet gjennom 4 mm maskevidde. Ca. 41 m² ble gravd i 3 og delvis i 4 lag, dette utgjorde 13,825 m³ masse. Totalt antall funn er 3063, hvorav hele 3046 funn (99,4 %) er av flint, en del er med cortex og/eller brent. Det ble også målt inn noe skjørbrent stein, beregnet i ca liter pr. graveenhet. Funnene kan hovedsakelig dateres til senmesolitikum, med enkelte neolittiske innslag. Orienteringsoppgave: Lokalitet 1 Finstad ligger 735 m rett vest for Ågårdselva, 260 m rett nord for E6 anno 2004 og ca 800 m nordøst for gården Finstad, Råde kommune Østfold fylke (mål i luftlinje). FornminneID: 7020 (ID i Askeladden: 22473). Både i fornminneregisteret og i Askeladden er lokaliteten registrert på feil gårds- og bruksnummer, riktig nr. er, som benyttet her, Finstad 78/1. Innberetning/litteratur: Boaz, J., 1991, Naturgass til Østlandet. Rapport i UKMs topografiske arkiv. / Noreide, L., 15.08.2003, Kulturhistorisk registrering. Masseuttak på Finstad i Råde kommune. Østfold fylkeskommune, Regionalavdelingen, Sarpsborg. / Melvold, S., 2004, Rapport, arkeologisk utgravning av boplassfunn fra eldre steinalder, Finstad 78/1, Råde, Østfold.
Prosjektleder: Per Oscar Nybruget
Dispelling the Myths Behind First-author Citation Counts
No full textWe conducted a full-scale evaluative citation analysis study of scholars in the XML research field to explore just how different from each other author rankings resulting from different citation counting methods actually are, and to demonstrate the capability of emerging data and tools on the Web in supporting more realistic citation counting methods. Our results contest some common arguments for the continued
use of first-author citation counts in the evaluation of scholars, such as high correlations between author rankings by first-author citation counts and other citation
counting methods, and high costs of using more realistic citation counting methods that are not well-supported by the ISI databases. It is argued that increasingly available digital full text research papers make it possible for citation analysis studies to go beyond what the ISI databases have directly supported and to employ more
sophisticated methods
Bosetningsspor og kokegroper. Finstad Nordre, 137/1, Ski kommune, Akershus.
No full textI forbindelse med reguleringsplan for Finstad Nordre foretok Kulturhistorisk museum en utgraving av automatisk fredete kulturminner i perioden 26. mai til 2. juli 2008. Ved utgravningen på Finstad ble det funnet 87 strukturer, av disse var 20 kokegroper, 52 stolpehull, 15 strukturer definert som ”annet”. Til tross for mengden av stolpehull på store felt sør var det ikke mulig å skille ut restene etter mer enn ett mulig hus. Fire stolpehull på rad ble tolket som et mulig toskipet hus, alle stolpene ble datert og dateringene varierer fra 770 f.Kr. til 600 e.Kr. Ut i fra strukturenes utforming og beliggenhet på rekke, kan man ikke utelukke at de har inngått i en huskonstruksjon, men dateringene kan ikke bekrefte dette. Kokegropene lå i små konsentrasjoner, stort sett i utkanten av stolpehullområdet. Tre av kokegropene ble datert, S2 til 390-100 f.Kr., S93 til 150-395 e.Kr., og S102 til 255-385 e.Kr. Det er sannsynlig at kokegropene har sammenheng med stolpehullene. Strukturene viser aktivitet i området fra yngre bronsealder til yngre jernalder. Det ble funnet en kufisk dirhem preget ca. i år 860 e.Kr. Denne er preget i al Shash (Tashkend i nåværende Usbekistan). Funnet er å betrakte som et løsfunn, men kan tyde på at Finstad har vært et aktuelt område for handel og/eller ferdsel. Oldtidsveien som skrår over mot Finstad nordre fra motsatt side av veien indikerer at veien har gått tvers gjennom tunet. Mynten ble funnet ved denne veien, eller der hvor den med stor sannsynlighet har gått.
Prosjektleder: Margrete F. Simonsen
SupplementaryInformation_S0_S3_S15
No full textHere we report on Electrical measurements on heat treated samples and SEM pictures for the samples presented in Table 1 of the manuscript with the title reproduced above. S0 is with 0% oxygen and S3 has 3 flow% O2 and S15 15 flow % O2 and are sputtered from a FeCoNiCuGe high entropy alloyed target
A report on the Status of Child Care: Programs, Services and Needs at the Twin Cities Campus, University of Minnesota: August 1987
No full textFinstad, Patty. (1987). A report on the Status of Child Care: Programs, Services and Needs at the Twin Cities Campus, University of Minnesota: August 1987. Retrieved from the University Digital Conservancy, https://hdl.handle.net/11299/126668
Matens meglere: Kontroll, kvalitet og kunnskap i den industrielle matens tid
No full textHvordan kan vi stole på at maten vi kjøper i butikken ikke gjør oss syke? Etableringen av institusjoner, lover og kontrollsystemer som sikrer oss at maten er trygg, er resultatet av en lang og sammensatt historisk prosess. Denne boken ser nærmere på denne prosessen, og på hvordan ulike aktører og institusjoner – kalt matens meglere – har arbeidet for å gjøre maten vi spiser god, sunn og sikker.
Matens meglere viser hvordan moderne mat og matsystemer kan forstås som resultat av en rekke styringsforsøk og forhandlinger om hvordan mat blir til. Forfatterne ser på lover og regler, ekspertise, teknologier og medier som bidrar til å knytte de moderne industrialiserte matsystemene sammen. Tematikken strekker seg fra kokebøker og husmorskoler, som har hatt stor innflytelse på det norske kostholdet, til etablering av matvareindustri, fryseteknologi, datomerking og vurdering av matkvalitet. Videre ser forfatterne på mat på TV som opplysningsvirksomhet, og debatt omkring industrielt produserte ingredienser og matprodukter som margarin, vanilje og oppdrettslaks.
Gjennom disse eksemplene viser boken hvordan kontroll, kvalitet og kunnskap ble nødvendige omdreiningspunkt i den industrielle matens tid. Forfatterne har bakgrunn fra vitenskap- og teknologistudier, historie, antropologi, sosiologi og medievitenskap.
Redaktører er Terje Finstad, Stig Kvaal og Per Østby, alle ved Institutt for tverrfaglige kulturstudier ved NTNU og Håkon B. Stokland ved Norsk institutt for naturforskning og Institutt for tverrfaglige kulturstudier ved NTNU.publishedVersio
- …
