1,720,965 research outputs found
Samspillsmakt - Om makt og relasjoner mellom personer med psykiske helseutfordringer og ansatte innen psykisk arbeid i kommunen
No full textBakgrunn: Innen det psykiske helsefeltet har det skjedd en dreining fra en paternalistisk, institusjons- og medisinsk orientert tilnærming mot deinstitusjonalisering og idealer som brukermedvirkning, personsentrert omsorg, likeverd og ressursorientert tilnærming. Slike endringer påvirker maktrelasjoner mellom brukere og psykisk helsearbeidere.
Hensikt: Å utforske og beskrive hvordan makt kommer til uttrykk i ord og handling i samspillet mellom brukere med langvarig behov for bistand og helsearbeidere innen psykisk helsearbeid i kommunen (ansatte).
Metode: Avhandlingen er basert på to studier. Studie 1 bygger på 20 individuelle, semistrukturerte dybdeintervjuer (10 med brukere og 10 med ansatte). En seks trinns diskursanalyse, inspirert av Foucaults arbeid, ble benyttet i analysen. Ut fra de individuelle intervjuene ble det utarbeidet fem vignetter om maktrelasjoner til bruk i fokusgruppeintervjuer. Studie 2 bygger på tre fokusgruppeintervjuer med fire deltakere i hver gruppe (to brukere og to ansatte). Fokusgruppeintervjuene ble først analysert innholdsmessig ved bruk av diskursanalyse. Deretter ble de analysert med fokus på gruppeinteraksjonen.
Resultater: Avhandlingen belyser hvordan makt forhandles i en dynamisk samspillsprosess, og hvordan posisjonene brukere og ansatte snakker ut fra varierer. Rollene som bruker og ansatt muliggjør og begrenser hvilke posisjoner deltakerne snakker og handler ut fra. Posisjonene som trekkes fram er «igangsetter og pådriver for å fremme endring», «avhengig», «motstandsdyktig», «overtaler», samt «kunnskapsrik». Resultatene viser at brukermedvirkning involverer spørsmål om makt, endring og kontroll. De ansatte handler på ulike måter for å holde brukerne deltakende, foretaksomme, selvstyrte og aktive i arbeidet med å bedre egen helse. Resultatene viser at brukerne handler innen det samme diskursive rammeverket som de ansatte.
Resultatene viser videre at når deltakerne konstruerte betydningen av sted i psykisk helsearbeid i kommunen, var det knyttet til betydningen hjelpen hadde i recoveryprosessene for brukerne snarere enn det fysiske stedet hjelpen ble gitt. Stedet for psykisk helsehjelp i kommunen beskrives både som en mulighet og som en barriere for bedringsprosesser. Å finne “det rette stedet” for psykisk helsehjelp er en kompleks og kontekstavhengig prosess, der hensikten med bistanden, relasjonen mellom bruker og ansatt, samt fleksible og individuelt tilpassede valg står sentralt.
I fokusgruppeintervjuene diskuterte deltakerne vignettene som ble presentert. Deltakerne viste engasjement i diskusjonene, uavhengig av om de hadde bakgrunn som brukere eller psykisk helsearbeidere. Til tross for stor grad av samstemthet, var det også ulike synspunkter og uenigheter i fokusgruppene da vignettene ble diskutert.
Diskusjon: Når posisjonene brukere og psykisk helsearbeidere i kommunehelsetjenesten inntar varierer i løpet av samhandlingen, påvirkes maktrelasjonen mellom dem. Diskurser kan konstituere den som snakker og den som lytter på bestemte måter, samtidig som det skapes rom for å forhandle fram nye posisjoner. Hvem som styrer og hvem som styres er ikke konstant i maktrelasjonene mellom brukere og psykisk helsearbeidere. Å rette oppmerksomheten mot samspillet i maktrelasjoner ved bruk av diskursanalyse åpner en mulighet til å se hverdagspraksiser og «selvfølgeligheter» på nye måter. Maktrelasjoner utfordres i møte med idealer som brukermedvirkning, personsentrert omsorg og likeverd, som når makt ofte gjøres på tilslørte måter.
Avslutning: Å rette kritisk, undersøkende blikk mot maktrelasjonen mellom brukere og psykisk helsearbeidere i kommunehelsetjenesten kan åpne for nye måter å betrakte maktrelasjoner på. Kritisk refleksjon over dagens maktrelasjoner kan styrke morgendagens praksiser i kommunalt psykisk helsearbeid.Abstract
Background: There have been major changes in mental health care, moving away from paternalistic, institutionally and medically oriented approaches towards deinstitutionalization and ideals such as user participation, person-centred care, equality and resource-oriented approaches. These changes affect power relations between users and mental health workers.
Purpose: To explore and describe how power is exercised in words and actions between users having a long-term need for assistance and mental health workers in the community mental health services (professionals).
Method: The thesis is based on two studies. Study 1 is based on 20 individual, semi-structured in-depth interviews (10 with users and 10 with professionals). Inspired by Foucault's work, we used a six-step discourse analysis. Based on the individual interviews, five vignettes about power relations were prepared for use in focus group interviews. Study 2 is based on three focus group interviews with four participants in each group (two users and two professionals). The focus group interviews were first analysed in terms of content, using discourse analysis. We then analysed them with a focus on the group interaction.
Results: The thesis sheds light on the way power is negotiated in a dynamic interaction process and how the positions from which users and professionals speak change. The roles of users and professionals enable and restrict the positions that the participants speak and act from. They speak from positions as “change enablers”, “dependents”, “resisters”, “persuaders” and “knowledge-holders”. The results show that user participation involves questions of power, change and control. The professionals act in various ways to keep users participating, enterprising, self-managed and active in improving their own health. The results show that users act within the same discursive framework as that of the professionals.
The overall impression is that the constructions of place are related to the place’s meaning and potential for personal recovery and not to the physical place as such. The findings show how place can be constructed as a potential for and a barrier against recovery. To find “the right place” for mental health care is a complex and context-dependent process in which the purpose of assistance, the relationship between users and the professionals and flexible and individually tailored choices are all crucial.
The participants in the focus group interviews discussed the vignettes that were presented. They participated in the discussions, irrespective of background, whether user or a mental health worker. Despite a great deal of consensus, there were also different views and disagreements between the participants as they discussed the vignettes.
Discussion: The power relations between users and professionals are affected by their positions. However, discourses may regenerate the person who speaks and the person who listens in specific ways and create new ways by which to negotiate new positions. In the power relationship between users and mental health workers, the controller and the controlled is mutually interchangeable. Focusing on the interaction of power relations through the use of discourse analysis offers an opportunity to see everyday practices and "self-explanations" in new ways. Power relations are challenged in the encounter with ideals like person-centered care and equality, such as in instances when power is exercised covertly.
Conclusion: A critical, analytical inquiry into power relationships between users and mental health workers in the municipal health service may result in new ways of conceptualizing power relations. Critical reflection concerning current power relations may enhance future practices in municipal mental health work
Samspillsmakt - Om makt og relasjoner mellom personer med psykiske helseutfordringer og ansatte innen psykisk arbeid i kommunen
No full textBakgrunn: Innen det psykiske helsefeltet har det skjedd en dreining fra en paternalistisk, institusjons- og medisinsk orientert tilnærming mot deinstitusjonalisering og idealer som brukermedvirkning, personsentrert omsorg, likeverd og ressursorientert tilnærming. Slike endringer påvirker maktrelasjoner mellom brukere og psykisk helsearbeidere.
Hensikt: Å utforske og beskrive hvordan makt kommer til uttrykk i ord og handling i samspillet mellom brukere med langvarig behov for bistand og helsearbeidere innen psykisk helsearbeid i kommunen (ansatte).
Metode: Avhandlingen er basert på to studier. Studie 1 bygger på 20 individuelle, semistrukturerte dybdeintervjuer (10 med brukere og 10 med ansatte). En seks trinns diskursanalyse, inspirert av Foucaults arbeid, ble benyttet i analysen. Ut fra de individuelle intervjuene ble det utarbeidet fem vignetter om maktrelasjoner til bruk i fokusgruppeintervjuer. Studie 2 bygger på tre fokusgruppeintervjuer med fire deltakere i hver gruppe (to brukere og to ansatte). Fokusgruppeintervjuene ble først analysert innholdsmessig ved bruk av diskursanalyse. Deretter ble de analysert med fokus på gruppeinteraksjonen.
Resultater: Avhandlingen belyser hvordan makt forhandles i en dynamisk samspillsprosess, og hvordan posisjonene brukere og ansatte snakker ut fra varierer. Rollene som bruker og ansatt muliggjør og begrenser hvilke posisjoner deltakerne snakker og handler ut fra. Posisjonene som trekkes fram er «igangsetter og pådriver for å fremme endring», «avhengig», «motstandsdyktig», «overtaler», samt «kunnskapsrik». Resultatene viser at brukermedvirkning involverer spørsmål om makt, endring og kontroll. De ansatte handler på ulike måter for å holde brukerne deltakende, foretaksomme, selvstyrte og aktive i arbeidet med å bedre egen helse. Resultatene viser at brukerne handler innen det samme diskursive rammeverket som de ansatte.
Resultatene viser videre at når deltakerne konstruerte betydningen av sted i psykisk helsearbeid i kommunen, var det knyttet til betydningen hjelpen hadde i recoveryprosessene for brukerne snarere enn det fysiske stedet hjelpen ble gitt. Stedet for psykisk helsehjelp i kommunen beskrives både som en mulighet og som en barriere for bedringsprosesser. Å finne “det rette stedet” for psykisk helsehjelp er en kompleks og kontekstavhengig prosess, der hensikten med bistanden, relasjonen mellom bruker og ansatt, samt fleksible og individuelt tilpassede valg står sentralt.
I fokusgruppeintervjuene diskuterte deltakerne vignettene som ble presentert. Deltakerne viste engasjement i diskusjonene, uavhengig av om de hadde bakgrunn som brukere eller psykisk helsearbeidere. Til tross for stor grad av samstemthet, var det også ulike synspunkter og uenigheter i fokusgruppene da vignettene ble diskutert.
Diskusjon: Når posisjonene brukere og psykisk helsearbeidere i kommunehelsetjenesten inntar varierer i løpet av samhandlingen, påvirkes maktrelasjonen mellom dem. Diskurser kan konstituere den som snakker og den som lytter på bestemte måter, samtidig som det skapes rom for å forhandle fram nye posisjoner. Hvem som styrer og hvem som styres er ikke konstant i maktrelasjonene mellom brukere og psykisk helsearbeidere. Å rette oppmerksomheten mot samspillet i maktrelasjoner ved bruk av diskursanalyse åpner en mulighet til å se hverdagspraksiser og «selvfølgeligheter» på nye måter. Maktrelasjoner utfordres i møte med idealer som brukermedvirkning, personsentrert omsorg og likeverd, som når makt ofte gjøres på tilslørte måter.
Avslutning: Å rette kritisk, undersøkende blikk mot maktrelasjonen mellom brukere og psykisk helsearbeidere i kommunehelsetjenesten kan åpne for nye måter å betrakte maktrelasjoner på. Kritisk refleksjon over dagens maktrelasjoner kan styrke morgendagens praksiser i kommunalt psykisk helsearbeid
Going Beyond Counting First Authors in Author Co-citation Analysis
Full text linkThe present study examines one of the fundamental aspects of author co-citation analysis (ACA) - the way co-citation
counts are defined. Co-citation counting provides the data on which all subsequent statistical analyses and mappings
are based, and we compare ACA results based on two different types of co-citation counting - the traditional type that
only counts the first one among a cited work's authors on the one hand and a non-traditional type that takes into
account the first 5 authors of a cited work on the other hand. Results indicate that the picture produced through this non-traditional author co-citation counting contains more coherent author groups and is therefore considerably clearer. However, this picture represents fewer specialties in the research field being studied than that produced through the traditional first-author co-citation counting when the same number of top-ranked authors is selected and analyzed. Reasons for these effects are discussed
Variations on the Author
Full text link“Variations on the Author” discusses two of Eduardo Coutinho’s recent films (Um Dia na Vida, from 2010, and Últimas Conversas, posthumously released in 2015) and their contribution to the general question of documentary authorship. The director’s filmography is characterized by a consistent yet self-effacing form of authorial self-inscription: Coutinho often features as an interviewer that rather than express opinions propels discourses; an interviewer that is good at listening. This mode of self-inscription characterizes him as an author who is not expressive but who is nonetheless markedly present on the screen. In Um Dia na Vida, however, Coutinho is completely absent form the image, while Últimas Conversas, on the contrary, includes a confessional prologue that moves the director from the margins to the center of his films. This article examines the ways in which these works stand out in the filmography of a director who offers new insights into the notion of cinematic authorship
Appropriate Similarity Measures for Author Cocitation Analysis
Full text linkWe provide a number of new insights into the methodological discussion about author cocitation analysis. We first argue that the use of the Pearson correlation for measuring the similarity between authors’ cocitation profiles is not very satisfactory. We then discuss what kind of similarity measures may be used as an alternative to the Pearson correlation. We consider three similarity measures in particular. One is the well-known cosine. The other two similarity measures have not been used before in the bibliometric literature. Finally, we show by means of an example that our findings have a high practical relevance.information science;Pearson correlation;cosine;similarity measure;author cocitation analysis
Dispelling the Myths Behind First-author Citation Counts
Full text linkWe conducted a full-scale evaluative citation analysis study of scholars in the XML research field to explore just how different from each other author rankings resulting from different citation counting methods actually are, and to demonstrate the capability of emerging data and tools on the Web in supporting more realistic citation counting methods. Our results contest some common arguments for the continued
use of first-author citation counts in the evaluation of scholars, such as high correlations between author rankings by first-author citation counts and other citation
counting methods, and high costs of using more realistic citation counting methods that are not well-supported by the ISI databases. It is argued that increasingly available digital full text research papers make it possible for citation analysis studies to go beyond what the ISI databases have directly supported and to employ more
sophisticated methods
The right place? Users and professionals’ constructions of the place’s influence on personal recovery in community mental health services
Full text linkAbstract Background Current mental health policy emphasizes the importance of community-based service delivery for people with mental health problems to encompass personal recovery. The aim of this study is to explore how users and professionals construct the place’s influence on personal recovery in community mental health services. Methods This is a qualitative, interpretive study based on ten individual, semi-structured interviews with users and professionals, respectively. A discourse analysis inspired by the work of Foucault was used to analyze the interviews. Results The findings show how place can be constructed as a potential for and as a barrier against recovery. Constructions of the aim of the services matter when choosing a place for the services. Further, constructions of user–professional relationships and flexibility are important in the constructions of an appropriate place for the services. Conclusions The aim of the service, the user–professional relationship, and flexibility in choosing place were essential in the participants’ constructions. To find “the right place” for mental health services was constructed as context-sensitive and complex processes of assessment and co-determination. Trial registration The study is approved by the Regional Committee for Medical Research Ethics, Norway (REK-Midt 2011/2057
Prosjekt utdanningspost : et samarbeid mellom Fjeldberg sykehjem og Høgskolen i Østfold Undervisningssykehjemprosjektet
Full text linkRapporten beskriver resultatene fra en praksisperiode der 18 studenter hadde praksisstudier i en korttidsavdeling ved Fjeldberg sykehjem i Fredrikstad våren 2002. Prosjektet er et delprosjekt under det nasjonale Undervisningssykehjemsprosjektet.
I løpet av praksisperioden overtok studentene den daglige driften, samt pleie- og omsorgsoppgavene i avdelingen på dag og kveld i to uker, i nært samarbeid med to lærere (delprosjektlederne). De ansatte ved sykehjemmet var i disse periodene på kompetansehevende kurs i et selvvalgt tema, dokumentasjon, ved Høgskolen i Østfold. Noen hospiterte ut fra faglige interesseområder, både i overtakelsesuke og ellers i løpet av prosjektperioden.
Studentene svarte på et spørreskjema før og etter praksisperioden. Resultatene fra undersøkelsen etter praksisperioden viste at studentene var spesielt fornøyd med overtakelsesperiodene. Da fikk studentene mer ansvar for arbeidet ved posten. De uttrykte tilfredshet i forhold til å få mer ansvar, blant annet gjennom å fungere som gruppeleder.
Resultatene fra undersøkelsen viser at planleggingen var svært viktig for gjennomføringen av praksisperioden. Studentene oppga at det hadde vært svært nyttig å samarbeide med andre studenter. Noen ansatte opplevde at ansvarsfordelingen mellom ansatte og studenter var litt uklar. Dette ble tatt opp underveis, og var viktig for å få til et godt samarbeid. Kommunikasjon gjennom et omfattende opplegg med så mange aktører er utfordrende. Det hadde vært nyttig å ha flere deltakere i prosjektplanleggingen fra avdelingen.
Ansatte ved avdelingen hospiterte, deltok på kurs med mer i overtakelsesukene. Resultatene fra undersøkelsen viser at flere av de ansatte opplevde at de gjennom prosjektet fikk mulighet til å oppdatere seg faglig En gruppe ansatte mente prosjektet hadde vært belastende for avdelingen, mens flere pekte på at det hadde vært avlastende å ha studentene i avdelingen.
Formen for prosjekt anbefales. Spesielt positivt er det at studentene føler at de oppøver selvstendighet og ansvar gjennom denne formen for praksisstudier. Studentene lærer veldig mye av hverandre. For pasientene innebar det at hjelperne hadde bedre tid til dem, kunne iverksette flere sosiale tiltak og at studentene gjerne ville utøve god, individuelt tilpasset sykepleie. Lærerollen gir god mulighet til å gå sammen med studentene og reflektere sammen over situasjoner som studenter og lærer sammen har erfart
- …
