1,720,954 research outputs found
Going Beyond Counting First Authors in Author Co-citation Analysis
Get PDFThe present study examines one of the fundamental aspects of author co-citation analysis (ACA) - the way co-citation
counts are defined. Co-citation counting provides the data on which all subsequent statistical analyses and mappings
are based, and we compare ACA results based on two different types of co-citation counting - the traditional type that
only counts the first one among a cited work's authors on the one hand and a non-traditional type that takes into
account the first 5 authors of a cited work on the other hand. Results indicate that the picture produced through this non-traditional author co-citation counting contains more coherent author groups and is therefore considerably clearer. However, this picture represents fewer specialties in the research field being studied than that produced through the traditional first-author co-citation counting when the same number of top-ranked authors is selected and analyzed. Reasons for these effects are discussed
En ny reform i skolen - hvordan skape mening for lærerne?
No full textI denne studien har vi tatt utgangspunkt i den nyeste reformen i skolen, fagfornyelsen (Utdanningsdirektoratet, 2020), og har belyst tilslutning til denne reformen fra lærernes perspektiv. Fagfornyelsen innebærer en stor endring i skolens innhold, og legger opp til en helt ny forståelse for hvordan undervisningen skal foregå i skolene (Kunnskapsdepartementet, 2019b). Vi har argumentert for hvordan tilslutning hos lærerne kan være avgjørende for implementeringen av fagfornyelsen ved en videregående skole, og for å svare på dette har vi benyttet følgende problemstilling: “Hvordan tilslutter lærerne i videregående skole seg fagfornyelsen?»
Denne casestudien er basert på et kvalitativt forskningsdesign, og det er benyttet tre ulike metoder for innhenting av empiri. Vi har gjennomført dybdeintervjuer og feltsamtaler som primære metoder. Som sekundærempiri har vi benyttet resultatene fra en spørreundersøkelse gjennomført av skolen vi forsker på. Gjennom en pragmatisk, abduktiv tilnærming har vi tolket og analysert empiri opp mot tidligere forskning innen skoleutvikling og endring i skolen, samt teori om meningsskaping. Vi har fokusert på tilslutning som et avgjørende element for meningsskaping, hvor meningsskaping betyr at vi handler på en spesiell måte fordi det gir mening for oss (Hernes, 2016). Ut ifra dette perspektivet vil det som gir mening for en lærer, påvirke hvordan vedkommende handler.
Gjennom analyse og fortolkning av empirien er våre mest fremtredende funn at lederskap og organisering, et tydelig narrativ, samhandling og samhandlingsmønstre er viktige elementer for lærernes tilslutning til fagfornyelsen ved denne skolen. Hvordan ledelsen prioriterer og avsetter tid påvirker lærernes samhandling og samhandlingsmønstre, som i stor grad er viktig for lærernes endring av praksis. I tillegg har vi sett at et tydelig narrativ og involvering av lærerne er med på å skape tilslutning til endringsprosessen. For lærerne er tidsbruk, nytteverdi og eksterne forhold viktige faktorer for graden av tilslutning, og vi har belyst hva som har vært fremmende og hemmende faktorer i prosessen med implementering av fagfornyelsen ved denne skolen. I studien har vi sett på hvordan ulike faktorer påvirker ulike former for tilslutning. Basert på dette presenteres en modell som viser hvordan disse elementene kan henge sammen.
Nøkkelord: meningsskaping, tilslutning, narrativ, samhandling, ledelse, innrammin
Variations on the Author
Get PDF“Variations on the Author” discusses two of Eduardo Coutinho’s recent films (Um Dia na Vida, from 2010, and Últimas Conversas, posthumously released in 2015) and their contribution to the general question of documentary authorship. The director’s filmography is characterized by a consistent yet self-effacing form of authorial self-inscription: Coutinho often features as an interviewer that rather than express opinions propels discourses; an interviewer that is good at listening. This mode of self-inscription characterizes him as an author who is not expressive but who is nonetheless markedly present on the screen. In Um Dia na Vida, however, Coutinho is completely absent form the image, while Últimas Conversas, on the contrary, includes a confessional prologue that moves the director from the margins to the center of his films. This article examines the ways in which these works stand out in the filmography of a director who offers new insights into the notion of cinematic authorship
Appropriate Similarity Measures for Author Cocitation Analysis
Get PDFWe provide a number of new insights into the methodological discussion about author cocitation analysis. We first argue that the use of the Pearson correlation for measuring the similarity between authors’ cocitation profiles is not very satisfactory. We then discuss what kind of similarity measures may be used as an alternative to the Pearson correlation. We consider three similarity measures in particular. One is the well-known cosine. The other two similarity measures have not been used before in the bibliometric literature. Finally, we show by means of an example that our findings have a high practical relevance.information science;Pearson correlation;cosine;similarity measure;author cocitation analysis
En ny reform i skolen - hvordan skape mening for lærerne?
Get PDFI denne studien har vi tatt utgangspunkt i den nyeste reformen i skolen, fagfornyelsen (Utdanningsdirektoratet, 2020), og har belyst tilslutning til denne reformen fra lærernes perspektiv. Fagfornyelsen innebærer en stor endring i skolens innhold, og legger opp til en helt ny forståelse for hvordan undervisningen skal foregå i skolene (Kunnskapsdepartementet, 2019b). Vi har argumentert for hvordan tilslutning hos lærerne kan være avgjørende for implementeringen av fagfornyelsen ved en videregående skole, og for å svare på dette har vi benyttet følgende problemstilling: “Hvordan tilslutter lærerne i videregående skole seg fagfornyelsen?»
Denne casestudien er basert på et kvalitativt forskningsdesign, og det er benyttet tre ulike metoder for innhenting av empiri. Vi har gjennomført dybdeintervjuer og feltsamtaler som primære metoder. Som sekundærempiri har vi benyttet resultatene fra en spørreundersøkelse gjennomført av skolen vi forsker på. Gjennom en pragmatisk, abduktiv tilnærming har vi tolket og analysert empiri opp mot tidligere forskning innen skoleutvikling og endring i skolen, samt teori om meningsskaping. Vi har fokusert på tilslutning som et avgjørende element for meningsskaping, hvor meningsskaping betyr at vi handler på en spesiell måte fordi det gir mening for oss (Hernes, 2016). Ut ifra dette perspektivet vil det som gir mening for en lærer, påvirke hvordan vedkommende handler.
Gjennom analyse og fortolkning av empirien er våre mest fremtredende funn at lederskap og organisering, et tydelig narrativ, samhandling og samhandlingsmønstre er viktige elementer for lærernes tilslutning til fagfornyelsen ved denne skolen. Hvordan ledelsen prioriterer og avsetter tid påvirker lærernes samhandling og samhandlingsmønstre, som i stor grad er viktig for lærernes endring av praksis. I tillegg har vi sett at et tydelig narrativ og involvering av lærerne er med på å skape tilslutning til endringsprosessen. For lærerne er tidsbruk, nytteverdi og eksterne forhold viktige faktorer for graden av tilslutning, og vi har belyst hva som har vært fremmende og hemmende faktorer i prosessen med implementering av fagfornyelsen ved denne skolen. I studien har vi sett på hvordan ulike faktorer påvirker ulike former for tilslutning. Basert på dette presenteres en modell som viser hvordan disse elementene kan henge sammen.
Nøkkelord: meningsskaping, tilslutning, narrativ, samhandling, ledelse, innrammingThis study is based on the latest school reform fagfornyelsen (Utdanningsdirektoratet, 2020), and it has focused on commitment to this reform from the teachers' perspective. Fagfornyelsen involves a major change in the schools`s content, and adds up to a completely new understanding of how teaching should take place in schools (Kunnskapsdepartementet, 2019b). We have argued for how commitment from teachers can be decisive for the implementation of fagfornyelsen in upper secondary school, and to answer this we have posed the following question: "How do teachers in upper secondary school commit to fagfornyelsen?"
This casestudy is based on a qualitative research design and three different methods have been used to obtain empirical data. We have conducted in-depth interviews and field interviews as primary methods. As a secondary method, we have used a survey conducted by the school of our study. Through a pragmatic, abductive approach, we have interpreted and analyzed empirical data in relation to previous research in school development and change in school, as well as the theory of sensemaking. We focus on commitment as a crucial element for sensemaking, where sensemaking means that we act in a special way because it makes sense to us (Hernes, 2016). From this perspective, what makes sense for a teacher will affect how he or she acts.
Through analysis and interpretation of the empirical data, our most prominent findings are that leadership and organization, a clear narrative, interaction and interaction patterns, are important elements for teachers' commitment to fagfornyelsen at the school in our study. How management prioritizes and allocates time affects teachers´ interaction and interaction patterns, which are largely important for teachers' change in practice. In addition, we have seen that a clear narrative and involvement of teachers help to create support for the change process. For teachers, time use, usefulness and external factors are important factors for the degree of commitment, and which factors that have been promoting or prohibiting the process at this school. In the study, we have looked at how different factors working against different forms of commitment. Based on this work, we present a model for how these factors can be connected.
Keywords: sensemaking, commitment, narrative, interaction, leadership, framing
Dispelling the Myths Behind First-author Citation Counts
Get PDFWe conducted a full-scale evaluative citation analysis study of scholars in the XML research field to explore just how different from each other author rankings resulting from different citation counting methods actually are, and to demonstrate the capability of emerging data and tools on the Web in supporting more realistic citation counting methods. Our results contest some common arguments for the continued
use of first-author citation counts in the evaluation of scholars, such as high correlations between author rankings by first-author citation counts and other citation
counting methods, and high costs of using more realistic citation counting methods that are not well-supported by the ISI databases. It is argued that increasingly available digital full text research papers make it possible for citation analysis studies to go beyond what the ISI databases have directly supported and to employ more
sophisticated methods
koamabayili/VECTRON-author-checklist: VECTRON author checklist
No full textWe have done our best to complete the author checklist relating to the use of animals in the hut study. Note that the objective for the hut study was to evaluate the IRS treatment applications for residual efficacy against Anopheles mosquitoes, including the local An. coluzzii mosquito population. Cows were only used to attract mosquitoes into the huts and no tests were carried out directly on the cows. The author checklist is intended for use with studies where experiments are carried out on animals, which is why we have had such difficulty in completing this for the hut study, as many of the questions do not relate to how the cows were used
Author-wise bibliometric analysis based on entropy.
No full textAuthor-wise bibliometric analysis based on entropy.</p
- …
