114 research outputs found
A-level results: why algorithms get things so wrong – and what we can do to fix them
No full textWhen A-level grades were announced in England, Wales and Northern Ireland a few weeks ago, nearly 40% were lower than teachers’ assessments. The grades were formed using an algorithm based on the schools’ past performance and the grading process had “significant inconsistencies”, as acknowledged by the Education Secretary Gavin Williamson. Following numerous protests against the unfairness of the system biased against students from poorer backgrounds, the government abandoned its decision and students received grades based on their teacher’s assessments. Still, algorithms affect decision-making in many aspects of our lives including healthcare, policing, banking, insurance, or social media. In this blog republished from the Conversation, Amany Elbanna, Royal Holloway and Jostein Engesmo, Norwegian University of Science and Technology discuss the pitfalls of algorithmic decision-making and the possible social implications related to fairness and justice
Employee-driven digital innovation: Insights from interventions in public organizations
No full textDigital innovation is an important, powerful tool for organizations pursuing digital transformation. Differing from traditional innovation in its characteristics, digital innovation can be both faster and cheaper as well as make it easier for employees to get involved and contribute. In many contexts, employees can even be decisive in whether digital innovation succeeds. In that light, if organizations want to be able to utilize digital innovation their employees can be an important resource for innovation and provide valuable contributions.
In recent decades, the literature on innovation has shifted focus to more democratic innovation approaches, as exemplified by open innovation, user-driven innovation, and employee-driven innovation. The shift in focus stems from the acknowledgment that organizations can and should exploit more of the potential for innovation that they possess beyond what their research and development units and experts can achieve. Those approaches may include stakeholders in the organization’s environment as well as employees.
This thesis assumes that employees can constitute a decisive resource for digital innovation in organizations. Employees’ knowledge about the delivery of products and services and about the resources and structure of their organizations can provide a basis for important contributions to further developing value creation and value delivery at organizations, especially when organizations face increasing challenges with digitalization and digital transformation. But this involvement does not happen automatically in organizations, and if organizations seek to utilize this potential to a greater extent, it must be clearly valued by the management and facilitated.
In this thesis, I investigate how the phenomenon of employee-driven digital innovation can contribute to increase innovation in organizations and, in turn, provide opportunities for digital transformation. My investigation is based on data collected in five empirical studies that were conducted in three case organizations and that form the basis for an action research approach. In those studies, I identified drivers of and barriers to employee-driven digital innovation based on the literature from adjacent concepts related to innovation. In turn, those insights were used to identify hackathons as a method of facilitating employee-driven digital innovation. The studies were performed in the context of public organizations, because the literature only partly sheds light on that context in research on employee-driven digital innovation.
This thesis aims to contribute to lifting the black box that surrounds employee-driven digital innovation in public organizations and to inspire employees and practitioners in public organizations to explore opportunities at their disposal and participate in more innovation-oriented activities. On that count, the major contribution of the thesis is twofold. First, it expands knowledge on employee-driven digital innovation by identifying drivers and barriers that organizations need to consider when seeking to increase their innovation-oriented activity. Second, it offers new insights into using hackathons as a method of facilitating employee-driven digital innovation. Both the theoretical and practical contributions of the thesis can serve as starting points for academics and practitioners who want to delve deeper into the phenomenon of employee-driven digital innovation
Collaborative Data Curation as Data Governance: A Case of Data Sharing in Environmental Science
No full textData sharing involves a lot of data curation work. This thesis explains what this work is, how it is done, why it is necessary, and what its implications are for governing data infrastructures.
The thesis is based on a four-year qualitative case study of data management in a long-term environmental science research network. Long-term environmental research draws on ecology, geology, meteorology, biology, chemistry, engineering, and physics to study environmental problems and the impact of humans on the environment over time. In this thesis, I delve into the less understood and often overlooked forms of human and policy work involved in preparing scientific data for disseminating to prospective users. Empirical data were obtained from four research stations affiliated with the network: three in Norway and one in Portugal.
The thesis has two aims: I turn away from data governance perspectives that focus on technologies and policy definitions for managing organisational data, and instead emphasise how these technologies and policies are implemented in day-to-day work practices. I examine the sociotechnical nature of these work practices as data curation – where multidisciplinary actors collaborate on data issues, often with different assumptions, interests, goals, and expectations to collect, prepare and disseminate organisational data. I then show how this perspective informs a new understanding of data governance. The thesis reminds us that not all data-related issues are technical – some are deeply human and inherently political.
Theoretically, the thesis contributes to the Information Systems (IS) literature and, marginally, to the Computer-Supported Cooperative Work (CSCW) literature. Drawing on key research themes on information infrastructures, sensemaking frames, and polycentric governance I propose a theoretical framework for examining data curation as data governance. The thesis also contributes empirical insights into data curation as a governance practice where multiple, overlapping, autonomous units of decision-making interact to manage data across diverse situated contexts.
By engaging with such an understanding, practitioners can gain insights into how individuals and groups influence data-related activities and how they enable or constrain responsible data use. This understanding is also important for improving data management strategies and technologies, enhancing the responsiveness of organisational data management, and ensuring that data meet the evolving needs of the organisation
Økt tilgjengelighet og tidsbruk av informasjonsteknologi hos barn og unge – fordeler og ulemper? Ung-HUNT4 (2017-19)
No full textSammendrag
Bakgrunn
Tematikken i denne bacheloroppgaven omhandler barn og unges økende tidsbruk av informasjonsteknologi (IT) og potensielle sideeffekter dette kan medføre. Litteraturen antyder at forhøy tidsbruk av IT kan påvirke barn og unge negativt, og at tiden barn og unge bruker på ulike typer IT per dags dato er høyt. Samtidig som at tiden barn og unge bruker på IT som sosiale medier og nettbaserte spill har økt de siste ti årene, er det også et annet fenomen blant barn og unge som har vokst betraktelig – selvrapportering av psykiske plager. En økning av psykiske plager i barne- og ungdomsbefolkningen er ikke bare et problem på individnivå, men et potensielt alvorlig problem på samfunnsnivå. Selv om økningen av psykiske plager hos barn og unge er et kompleks fenomen, så er det ikke utenkelig at innføringen, tilgjengeligheten og tidsbruken av IT kan spille en sentral rolle.
Formål og problemstilling
Det overordnede formålet med denne oppgaven er å fremskaffe mer kunnskap om sammenhengen mellom økt bruk av IT og den slående økningen i psykiske helseproblemer man ser hos barne- og ungdomsbefolkningen i Norge. Med henhold til temaets aktualitet og funn fra tidligere forskning er det utarbeidet følgende problemstilling:
Påvirker økt bruk av informasjonsteknologi barn og unges psykiske helse, og er det forskjeller i ulike informasjonsteknoliger som nettbaserte spill og sosiale medier?
I tillegg vil det undersøkes om barn og unges følelse sosial tilhørighet har noe å si for denne potensielle sammenhengen.
Metode
Datamaterialet er hente fra ungdomsdelen i Helseundersøkelsen i Trøndelag (HUNT) og spørreskjemaet i Ung-HUNT4 (2017-19). Forskningsarbeidet er basert på kvantitativ metode, og SPSS er benyttet for å fremstille deskriptiv statistikk og utføre regresjonsanalyser.
Resultater
Resultatene fra denne oppgaven indikerer at økt tidsbruk av IT har en effekt på barn og unges psykiske helseplager. Resultatene fra oppgaven indikerer også at etter justering av sosial tilhørighet ble effekten svekket noe. Effekten var størst for jenter med økt tidsbruk av sosiale medier i ukedager (ujustert beta = 0,277, p = 0,00, 95% KI[0,221. 0,282]), (justert beta = 0,182, p = 0,00, 95% KI[0,139. 0,191]).
Konklusjon
Både tidsbruk på sosiale medier og nettbaserte spill og lav sosial tilhørighet er assosiert med psykiske plager i denne oppgaven. Ungdom som er minst plaget av psykiske symptomer, er karakterisert med liten tidsbruk på sosiale medier eller spill, og høy sosial tilhørighet. Ungdom som er mest plaget av psykiske symptomer er karakterisert med mye tidsbruk på sosiale medier eller spill, og lav sosial tilhørighet. For bruk av tid på nettbaserte spill er effekten på helseplager større hos gutter enn jenter, og for jenter er effekten på sosiale medier større enn hos gutter.
Muligheter og Utfordringer ved Overgangen til et Skybasert ERP
No full textDenne bacheloroppgaven er skrevet av to studenter som studerer digital forretningsutvikling ved NTNU. Oppgaven er en kvalitativ studie om implementeringen av skybasert ERP i kommunalsektoren. Vi har kartlagt en rekke fordeler og utfordringer relatert til innføringen av et skybasert ERP. I tillegg til det teknologiske aspektet har vi fokusert på holdninger, da spesifikt endringsvilje og teknologiakseptanse hos kommunene i fokus. Vi har tatt utgangspunkt i fordeler og utfordringer ved skybasert ERP som tidligere er identifisert i forskning og kartlagt kommunenes synspunkter i forhånd til disse momentene. Gjennom intervjuer med ansatte ble disse fordelene og utfordringene kartlagt som også gjorde det mulig å få et inntrykk av endringsvilje og teknologiakseptansen i kommunene. Vi fant at det ikke var av noe stor betydning for kommunene om ERP-systemet befinner seg i skyen eller ikke, det viktigste var hvilke kvaliteter systemet har. Vi fant også at mange av fordelene vi fant i litteraturen relatert til skybasert ERP allerede var realisert ved den løsningen kommunene har i dag. Videre så vi at personlig kompetansenivå hos de ansatte var en viktig faktor i forhold til endringsvilje og teknologiakseptanse
Opprettholdelse av daglig drift under omstilling som følge av digitalisering
No full textDigitaliseringen av samfunnet har revolusjonert måten man kommuniserer og samhandler på, i tillegg til at det har skapt betydelige muligheter når det gjelder effektivisering av arbeidsprosesser og økonomisk vekst. Til tross for dette, må flere organisasjoner stadig ty til hyppige omstillinger for å holde tritt med de eksterne omgivelsene. Hensikten med denne oppgaven er å skaffe økt innsikt i hvordan organisasjonskultur og ledelse påvirker, og blir påvirket av, fokuset mange organisasjoner i dag må ha; opprettholde daglig drift og samtidig håndtere omstilling. Endring bringer med seg usikkerhet, og oppgavens formål er og nærmere undersøke hvilke sentrale faktorer og forutsetninger som bør være tilstede for at daglig drift opprettholdes. På bakgrunn av dette formulerte jeg problemstillingen:
Hvordan opprettholde daglig drift, samtidig som man forbereder seg på en omstilling som følge av digitalisering?
Hvordan organisasjonskulturen oppfattes av de ansatte, i tillegg til hvordan ledelsen går frem i endringsprosesser, anses som viktige aspekter for å skape en forståelse for hvordan de ansatte håndterer endring. Teorien vil dermed belyse disse områdene, og tar sikte på å skape en bred forståelse av samspillet mellom disse to fenomenene.
For å besvare problemstillingen ble en intensiv og kvalitativ tilnærming benyttet, hvor jeg undersøkte én caseenhet. Dybdeintervjuer ble brukt som datainnsamlingsmetode, hvor det ble gjennomført totalt fire intervjuer. Basert på informantenes individuelle opplevelser, har studiens metode tatt utgangspunkt i å forsøke å skape et nyansert bilde av temaene.
Funnene i denne studien viser at en organisasjonskultur bygget på tilhørighet og lojalitet har mye å si for hvordan medlemmene i en organisasjon møter endring. Ved at ledelsen sørger for god kommunikasjon og informasjonsflyt, vil det skapes en tillit til selve endringsprosessen. En lederstil som henholdsvis tar hensyn til både de menneskelige faktorene, samtidig som man evner å sette tydelige retningslinjer, virker å ha mye å si for hvorvidt daglig drift opprettholdes under omstilling.The digitalization of the society has revolutionized the way we communicate and interact, as well as creating significant opportunities in terms of streamlining work processes and economic growth. Despite this, several organizations must constantly resort to frequent adjustments to keep up with the external environment. The purpose of this bachelor thesis is to gain greater insight into how organizational culture and leadership affect, and are influenced by, the focus many organizations must have today; maintain daily operations while managing change. Change is associated with uncertainty, and the following purpose of the task is to further investigate any key factors and prerequisites which should be present to maintain daily operations. Based on this, the following issue was formulated:
How to maintain daily operations, while preparing for a change due to digitalization?
How the organizational culture is perceived by employees, as well as how management deals with change processes, are regarded as important aspects in creating an understanding of how employees handle change. The theory will thus illuminate these areas and aims to create a broad understanding of the interaction between these two phenomena.
To answer the research question, an intensive and qualitative approach was used, in which I examined one case unit. In-depth interviews were used as a data collection method, in which a total of four interviews were conducted. Based on the informants’ individual experiences, the study’s method has been based on trying to create a nuanced picture of the themes.
The findings of the study show that an organizational culture built on loyalty and affiliation is crucial for how the members of the organization handle change. If the management ensures good communication and information, it will create a confidence to the process itself. A management style that respectively takes into account both the human factors and the ability to set clear guidelines, seems to have a lot to say for whether daily operations are maintained during change
Endringsledelse som påvirkningsfaktor på frivillig brukeradopsjon ved implementering av Office 365
No full textModerne arbeid blir stadig mer komplekst og det forventes å utføre oppgaver og aktiviteter med større hastighet og fleksibilitet. På bakgrunn av det velger virksomheter å investere i samhandlingsløsninger for å forbedre kommunikasjon, samarbeid og deling av ressurser. Slike systemer består gjerne av en sammensetning av flere applikasjoner og tjenester som skal skape en følelse av enkelthet og til dels være frivillig å bruke for ansatte. Mange forventer å få store gevinster av å innføre slike systemer, men oppnår ikke gevinstene fordi ansatte ikke tar i bruk systemene. Innføringer av denne typen løsninger kan oppleves som store endringsprosesser da de både berører arbeidsprosesser, rutiner og vaner hos de ansatte. For å lykkes med brukeradopsjon må man derfor planlegge og iverksette tiltak for å skape positive holdninger og intensjoner til å ta i bruk slike løsninger.
Formålet med denne oppgaven er å undersøke hvordan tiltak fra endringsledelse kan sørge for at man lykkes med frivillig brukeradopsjon av samhandlingsløsningen Office 365. Siden Atea er en leverandør av Office 365 blir deres innføringsprosesser for kunder studert i håp om å forstå forholdet mellom endringsledelse og brukeradopsjon. Ved bruk av kvalitative og kvantitative forskningsmetoder skal oppgaven svare på følgende problemstilling: «Hvordan kan endringsledelse påvirke frivillig brukeradopsjon ved implementering av Office 365?». Tre forskningsspørsmål blir formulert for å diskutere sentrale temaer knyttet til problemstillingen: (1) Faktorer som påvirker frivillig brukeradopsjon, (2) hvordan prosjektledere og konsulenter kan påvirke slike faktorer med endringsledelse, og (3) hvilken påvirkning opplæring har på frivillig brukeradopsjon og hvilke opplæringsmetoder som er mest nyttig for brukere.
Studien viser at frivillig brukeradopsjon er en prosess som går over tid og som påvirkes av flere faktorer samtidig, og ikke av enkeltfaktorer alene. Men menneskers holdninger og intensjoner til å bruke systemer er avgjørende og forskningen viser at disse kan påvirkes av eksterne forhold gjennom blant annet faktoren tilretteleggende forhold. Faktoren tilretteleggende forhold representerer tiltak og metoder som er konkrete praksiser fra endringsledelse som metodikk og viser at endringsledelse vil kunne bidra til å styrke og utforme tiltak for å påvirke frivillig brukeradopsjon. Videre viser også studien at endringsledelse kan bidra til å kartlegge brukere, behov, avhengigheter og tilrettelegge for at flere faktorer som påvirker frivillig brukeradopsjon skal gi positive utslag
Utøvelse av endringsledelse i forbindelse med digitalisering av havbruksbransjen
No full textHavbruksbransjen er en næring med et enormt fremtidig inntjeningspotensiale, som siktes etter å femdobles innen år 2050. For at næringen skal makte å nå denne visjonen må havbruksbransjen trolig digitaliseres. Håndtering og reduksjon av motstand i denne forbindelse vil være avgjørende for suksess, og det er her endringsledelse kommer inn i bildet. Denne oppgaven skal fremstille gode generelle føringer og retningslinjer for endringsledelse i havbruksnæringen, og har som overordnet mål å bistå til en økt sannsynlighet for suksess i forbindelse med den kommende digitaliseringen.
For å danne et best mulig grunnlag for å evne svare på problemstillingen utover litteratursøk, har vi tatt i bruk kvalitativ forskningsmetode i form av et semistrukturert dybdeintervju, i tillegg til å ta del i en omvisningstur på et oppdrettsanlegg. Et mønster av bransjen begynte etterhvert å danne seg, som ga oss et godt grunnlag for å besvare problemstillingen.Aquaculture is an industry with a great future income potential, which aims to expand by five times its current size, within the year of 2050. To be able to achieve this vision, the industry will be facing a presumable digital transformation. Managing and reducing resistance in this regard is crucial to success, and is where the theory and practice of change management comes into the picture. This bachelor thesis is intended to give direction and produce general guidelines for change management in the aquaculture industry, which aims to help increase the likelihood of a successful digitization in the future.
In addition to conducting a literature review, in order to answer the thesis question to our highest ability, we applied qualitative research methods in the form of a semi-structured in-depth interview, as well as taking part in a guided tour of a fish farm. After a while, we started to develop a good understanding of the industry, ready to approach the thesis question with confidence
Hvordan skape tillit til AI-systemer og motivere til korrekt bruk
No full textFlere bedrifter har enten begynt eller vurderer å ta i bruk AI-systemer i organisasjonen deres. AI er en relativt ny teknologi, som er i konstant utvikling. Medier har rapportert ofte om AI, med både positive fremskritt i teknologi og negative artikler om hvordan AI, kommer til å ta over jobben din og gjøre deg arbeidsløs. På grunn av medier og hvordan mennesker er har det oppstått mistillit til denne typen systemer og mange er uvillige eller skeptiske til å ta i bruk denne formen for teknologi.
Vi presenterer i denne rapporten hva som kreves av ledere og ansatte i bedrifter for å kunne skape tillit til AI-systemer og ta de i bruk på en riktig måte. Gjennom intervju får vi innblikk i hvordan en bedrift så på AI-systemet sitt basert på tillit og motivasjon.
For å skape tillit og motivasjon til rett bruk av AI-system må bedrifter skape mestringsfølelse av bruk av systemet via god opplæring. Bedriften må implementere en helpdesk eller gode ledere som tar ansvar og støtter nye eller usikre brukere av systemet for minske graden av angst en ansatt har for å bruke systemet. Ledere i bedriften må ta i betraktning enkeltindividets emosjoner når det kommer til bruk av systemet og ta i bruk tiltak for at de opprettholder god tillit og motivasjon til AI-systemet. Bedriften må ha en god informasjonskanal ut i bedriften så alle er klar over hvorfor og hvordan de bruker systemet, og vise de ansatte både i praksis og opplæring hva slags nytte vi får fra det. Dersom en bedrift klarer å ta i bruk disse momentene kan de skape tillit til AI-systemene sine og motivere til bruk
Utøvelse av endringsledelse i forbindelse med digitalisering av havbruksbransjen
No full textHavbruksbransjen er en næring med et enormt fremtidig inntjeningspotensiale, som siktes etter å femdobles innen år 2050. For at næringen skal makte å nå denne visjonen må havbruksbransjen trolig digitaliseres. Håndtering og reduksjon av motstand i denne forbindelse vil være avgjørende for suksess, og det er her endringsledelse kommer inn i bildet. Denne oppgaven skal fremstille gode generelle føringer og retningslinjer for endringsledelse i havbruksnæringen, og har som overordnet mål å bistå til en økt sannsynlighet for suksess i forbindelse med den kommende digitaliseringen.
For å danne et best mulig grunnlag for å evne svare på problemstillingen utover litteratursøk, har vi tatt i bruk kvalitativ forskningsmetode i form av et semistrukturert dybdeintervju, i tillegg til å ta del i en omvisningstur på et oppdrettsanlegg. Et mønster av bransjen begynte etterhvert å danne seg, som ga oss et godt grunnlag for å besvare problemstillingen
- …
