1,720,954 research outputs found
Kontroverser i klasserommet
No full textI denne samfunnsfagsdidaktiske studien har temaet vært kontroverser i samfunnsfagundervisningen. Målet har vært å undersøke hvordan lærere på ungdomsskolen forholder seg til bruken av kontroversielle spørsmål eller saker. Oppgavens problemstilling er: Hvordan forholder fem samfunnsfagslærere på ungdomstrinnet seg til bruken av kontroversielle spørsmål i klasserommet? For å belyse denne problemstillingen valgte jeg å ta utgangspunkt i noen forskningsspørsmål:
• Hvilke forutsetninger mener lærerne må ligge til grunn i klasserommet?
• Hvilke forventninger har lærerne til elevene vedrørende kontroversielle tema?
• Hvordan ser lærerne på egen rolle knyttet til kontroversielle diskusjoner?
• Hva sier lærerne til formålet med bruken av kontroversielle diskusjoner?
For å undersøke dette har jeg benyttet meg av kvalitative intervju som datainnsamlingsmetode. Gjennom en semi-strukturert intervjutype har jeg intervjuet fem lærere som underviser i samfunnsfag på ungdomsskolen.
Bakgrunnen for studien innebærer først og fremst en generell interesse for temaet. Dessuten har temaet stor aktualitet. I skolen legges det mer og mer vekt på at elevene ikke bare skal kunne gjengi men også argumentere, vise til kritisk tenkning og at forstå og godta andres perspektiv i ulike saker. Denne viktigheten har blitt enda mer forsterket ved at dagens klassesammensetninger i større grad enn tidligere er mangfoldige. Denne mangfoldigheten består i elever fra ulike kulturer, religioner og nasjonaliteter. Men det finnes også en mangfoldighet som ikke er av den synlige arten: elever er forskjellige og har ulike synspunkt på saker. Gjennom å bringe kontroversielle tema inn i undervisningen kan skolen bidra med dialogisk kompetanse og demokratisk deltakelse.
Studien viser at dersom det skal være mulig å ha diskusjoner rundt kontroversielle tema er det noen grunnleggende forutsetninger som bør være på plass. Det handler i stor grad om å ha et trygt klasseromsklima som åpner for meningsutveksling. Dette mener lærerne innebærer at elevene skal føle en viss trygghet i å kunne komme med sine meninger uten at de blir møtt med hetsende retorikk. Dessuten slår også studien også fast det foreligger noen forventninger til hvordan elevene skal vise god etikk rundt samtalen. Lærerne har forventninger knyttet til bl.a. argumentasjon og begrunnelse, samt at elevene skal kunne skille sak og person. Studien har også løftet frem hvordan lærerne ser på egen rolle knyttet til diskusjoner rundt kontroversielle tema, og viser at det er mange ulike roller en og samme lærer har. Det kan være rolle som ordstyrer, motivator og en korrigerende rolle. Hvilken rolle læreren tar er i stor grad avhengende av diskusjonens natur
Kontroverser i klasserommet
Full text linkI denne samfunnsfagsdidaktiske studien har temaet vært kontroverser i samfunnsfagundervisningen. Målet har vært å undersøke hvordan lærere på ungdomsskolen forholder seg til bruken av kontroversielle spørsmål eller saker. Oppgavens problemstilling er: Hvordan forholder fem samfunnsfagslærere på ungdomstrinnet seg til bruken av kontroversielle spørsmål i klasserommet? For å belyse denne problemstillingen valgte jeg å ta utgangspunkt i noen forskningsspørsmål:
• Hvilke forutsetninger mener lærerne må ligge til grunn i klasserommet?
• Hvilke forventninger har lærerne til elevene vedrørende kontroversielle tema?
• Hvordan ser lærerne på egen rolle knyttet til kontroversielle diskusjoner?
• Hva sier lærerne til formålet med bruken av kontroversielle diskusjoner?
For å undersøke dette har jeg benyttet meg av kvalitative intervju som datainnsamlingsmetode. Gjennom en semi-strukturert intervjutype har jeg intervjuet fem lærere som underviser i samfunnsfag på ungdomsskolen.
Bakgrunnen for studien innebærer først og fremst en generell interesse for temaet. Dessuten har temaet stor aktualitet. I skolen legges det mer og mer vekt på at elevene ikke bare skal kunne gjengi men også argumentere, vise til kritisk tenkning og at forstå og godta andres perspektiv i ulike saker. Denne viktigheten har blitt enda mer forsterket ved at dagens klassesammensetninger i større grad enn tidligere er mangfoldige. Denne mangfoldigheten består i elever fra ulike kulturer, religioner og nasjonaliteter. Men det finnes også en mangfoldighet som ikke er av den synlige arten: elever er forskjellige og har ulike synspunkt på saker. Gjennom å bringe kontroversielle tema inn i undervisningen kan skolen bidra med dialogisk kompetanse og demokratisk deltakelse.
Studien viser at dersom det skal være mulig å ha diskusjoner rundt kontroversielle tema er det noen grunnleggende forutsetninger som bør være på plass. Det handler i stor grad om å ha et trygt klasseromsklima som åpner for meningsutveksling. Dette mener lærerne innebærer at elevene skal føle en viss trygghet i å kunne komme med sine meninger uten at de blir møtt med hetsende retorikk. Dessuten slår også studien også fast det foreligger noen forventninger til hvordan elevene skal vise god etikk rundt samtalen. Lærerne har forventninger knyttet til bl.a. argumentasjon og begrunnelse, samt at elevene skal kunne skille sak og person. Studien har også løftet frem hvordan lærerne ser på egen rolle knyttet til diskusjoner rundt kontroversielle tema, og viser at det er mange ulike roller en og samme lærer har. Det kan være rolle som ordstyrer, motivator og en korrigerende rolle. Hvilken rolle læreren tar er i stor grad avhengende av diskusjonens natur.The topic of this study was controversies in teaching social studies. The aim of the study was to investigate how teachers in secondary schools deal with questions or conversations on topics that might be controversial. My main problem statement is as follows:
How do five social studies teachers on secondary school level deal with controversial questions
in their classroom?
In order to further enlighten the research question I have proposed four additional research questions:
- What type of prerequisites do the teachers believe is necessary in the classroom?
- What expectations do the teachers have for their students when discussing a controversial topic?
- How do the teachers regard their own role?
- What purpose do the teachers feel discussions on controversial topics provide in the classroom?
To investigate these questions I have collected qualitative data gathered form semi-structured interviews of five secondary teachers of social studies at a secondary school.
The background for this study is first and foremost my personal interest for the topic. Furthermore, the topic is very applicable as education today emphasize to a larger extent a more argumentative pupil as well as developing critical thinking. This is maybe more enhanced in Norway (or perhaps the entire Europe) today regarding the ever-growing diversity of pupils within the same classroom. This diversity involves pupils from various cultures, religion and nationalities. However, there is also a more hidden degree of diversity between the pupils in that they are different and have different views. By bringing controversial topics in the classroom, the schools might contribute toward a greater conversational competence as well as develop more democratic participation.
This study shows that in order to have controversial discussions of a topic in a classroom, some prerequisites needs to be in place. To a large degree these prerequisites boils down to a safe classroom environment that is open to different opinions. The teachers believe that this entails that students feel safe enough to state their opinions without being met by slurs and inappropriate comments from their peers. This study also show that the teachers have different or rather more focused expectations of the pupils to be argumentative and to show proper ethic when it comes to these conversations. In addition this study highlights the various roles the teachers can have in these types of conversations. For example the teachers can take the role of:
- A moderator
- A motivator
- A corrector
The role in which the teachers take is dependent on the nature of the discussion topic
Going Beyond Counting First Authors in Author Co-citation Analysis
Full text linkThe present study examines one of the fundamental aspects of author co-citation analysis (ACA) - the way co-citation
counts are defined. Co-citation counting provides the data on which all subsequent statistical analyses and mappings
are based, and we compare ACA results based on two different types of co-citation counting - the traditional type that
only counts the first one among a cited work's authors on the one hand and a non-traditional type that takes into
account the first 5 authors of a cited work on the other hand. Results indicate that the picture produced through this non-traditional author co-citation counting contains more coherent author groups and is therefore considerably clearer. However, this picture represents fewer specialties in the research field being studied than that produced through the traditional first-author co-citation counting when the same number of top-ranked authors is selected and analyzed. Reasons for these effects are discussed
Variations on the Author
Full text link“Variations on the Author” discusses two of Eduardo Coutinho’s recent films (Um Dia na Vida, from 2010, and Últimas Conversas, posthumously released in 2015) and their contribution to the general question of documentary authorship. The director’s filmography is characterized by a consistent yet self-effacing form of authorial self-inscription: Coutinho often features as an interviewer that rather than express opinions propels discourses; an interviewer that is good at listening. This mode of self-inscription characterizes him as an author who is not expressive but who is nonetheless markedly present on the screen. In Um Dia na Vida, however, Coutinho is completely absent form the image, while Últimas Conversas, on the contrary, includes a confessional prologue that moves the director from the margins to the center of his films. This article examines the ways in which these works stand out in the filmography of a director who offers new insights into the notion of cinematic authorship
Appropriate Similarity Measures for Author Cocitation Analysis
Full text linkWe provide a number of new insights into the methodological discussion about author cocitation analysis. We first argue that the use of the Pearson correlation for measuring the similarity between authors’ cocitation profiles is not very satisfactory. We then discuss what kind of similarity measures may be used as an alternative to the Pearson correlation. We consider three similarity measures in particular. One is the well-known cosine. The other two similarity measures have not been used before in the bibliometric literature. Finally, we show by means of an example that our findings have a high practical relevance.information science;Pearson correlation;cosine;similarity measure;author cocitation analysis
Dispelling the Myths Behind First-author Citation Counts
Full text linkWe conducted a full-scale evaluative citation analysis study of scholars in the XML research field to explore just how different from each other author rankings resulting from different citation counting methods actually are, and to demonstrate the capability of emerging data and tools on the Web in supporting more realistic citation counting methods. Our results contest some common arguments for the continued
use of first-author citation counts in the evaluation of scholars, such as high correlations between author rankings by first-author citation counts and other citation
counting methods, and high costs of using more realistic citation counting methods that are not well-supported by the ISI databases. It is argued that increasingly available digital full text research papers make it possible for citation analysis studies to go beyond what the ISI databases have directly supported and to employ more
sophisticated methods
koamabayili/VECTRON-author-checklist: VECTRON author checklist
No full textWe have done our best to complete the author checklist relating to the use of animals in the hut study. Note that the objective for the hut study was to evaluate the IRS treatment applications for residual efficacy against Anopheles mosquitoes, including the local An. coluzzii mosquito population. Cows were only used to attract mosquitoes into the huts and no tests were carried out directly on the cows. The author checklist is intended for use with studies where experiments are carried out on animals, which is why we have had such difficulty in completing this for the hut study, as many of the questions do not relate to how the cows were used
Author-wise bibliometric analysis based on entropy.
No full textAuthor-wise bibliometric analysis based on entropy.</p
- …
