1,720,989 research outputs found
Symbiotic Rooftop Green Structures and its application at Saupstad center
No full textMed skiftende klima og progressiv miljøforringelse får urbant landbruk (UA) betydning som en naturbasert løsning for bærekraftige byer. Den fremmer ny forretningsmodell for bønder, innbyggerengasjement, miljømessige og sosiale fordeler, ny urban estetikk, og fungerer som et pedagogisk verktøy. På bakgrunn av dette er Saupstadsenteret i Trondheim identifisert som et potensielt område for utforskning av et takdrivhus (RTG) som en del av Trondheim Kommunes områdeutviklingsprogram. Det eksisterende bygget er omprogrammert til et samfunnshus med mathall, felleskjøkken, bakeri og butikklokaler for å jobbe symbiotisk med drivhuset. Som en del av denne oppgaven er det utført analyser av RTGs konvolutt, avlinger dyrket og deres innvirkning på energibelastninger. Ved overordnet analyse av bygget integrert med RTG er det observert at netto varmebelastning og kjølelast avtar. RTG fungerer som en termisk buffer ovenfra, og reduserer dermed varmetapet fra bygningen under. De strukturelle sjaktene muliggjør restvarmestrømmen fra kjøkken og bakeri til drivhuset for dets varmebehov. Den bruker også CO2 fra brukerne i bygningen for å hjelpe til med dyrkingen av avlinger. Denne symbiotiske syklusen utforskes i denne oppgaven for å forstå energibesparelsene og de arkitektoniske implikasjonene på bygnings- og nabolagsnivå. Følgelig viser denne oppgaven potensialet ved å integrere takdrivhus i utformingen av et lokalt matrom.With changing climate and progressive environmental degradation, urban agriculture (UA) is gaining importance as a nature-based solution for sustainable cities. It promotes new business model for farmers, citizen engagement, environmental and social benefits, new urban aesthetic, and acts as an educational tool. Given this, the Saupstad center at Trondheim is identified as a potential site for exploring a rooftop greenhouse (RTG) as a part of Trondheim Kommune’s area development programme. The existing building is reprogrammed as a community center with food hall, community kitchen, bakery, and retail facilities to work symbiotically with the greenhouse.
As a part of this thesis, analysis has been done on RTG’s envelope, crops grown and their impact on energy loads is performed. On overall analysis of the building integrated with RTG, it is observed that the net heating load and cooling load decreases. The RTG acts as a thermal buffer from above, thereby reducing heat losses from the building below. The structural shafts enable the residual heat flow from kitchen and bakery to the greenhouse for its heating requirements. It also uses the CO2 from the users in the building to aid the growing of crops. This symbiotic cycle is explored in this thesis to understand the energy savings and architectural implications at building and neighbourhood level. Consequently, this thesis showcases the potential of integrating rooftop greenhouses in the design of a community food space
Redesigning urban wasted spaces for sustainable food activities in Trondheim
No full textBakgrunn
Byer blir stadig tettere befolket på grunn av urbanisering, og dermed øker viktigheten av å rekonseptualisere og bruke de urbane områdene på innovative måter som gagner miljøet og samfunnet. Lite brukte byrom kan defineres som byrom som ikke har noen tilskrevet funksjon og mening (Doron, 2000). Å fremheve og identifisere potensialet til byrom som er ubrukt og glemt bort kan åpne for muligheten for bærekraftige aktiviteter i urbane områder. Etablering av bærekraftige aktiviteter kan øke levestandaren til innbyggerne, fremme en bedre økonomi og bevare miljøet for fremtidige generasjoner.
Mål
Målet med masteroppgaven er å identifisere et lite brukt byrom i Trondheim. Videre å utforske hvordan det gjennom etablering av bærekraftige mataktiviteter kan gi større verdi for byen og befolkningen, og bidra til et mer bærekraftig Trondheim.
Metoder og prosess
Masteroppgaven følger en menneskesentrert prosess og baserer seg på designmodellen, "Double Diamond," samt prinsippene fra "Service Design Thinking" og "The Place diagram." I innsiktsfasen ble menneskesentrerte designmetoder og research brukt for å utforske lite brukte byrom og bærekraftige mataktiviteter i Trondheim. For å strukturere informasjonen, kartla jeg sentrale aspekter og utviklet modeller i en analyse. Analysen resulterte i å definere byrommet denne masteroppgaven fokuserer på.
Jeg gjennomførte metoder som litteratursøk, observasjoner, workshops, en spørreundersøkelse og intervjuer for å danne en grundig forståelse og analyse av det valgte rommet og brukerne. Funnene la grunnlaget for utvikling av en visjon, begrensninger for oppgaven og idémyldringen. Brukernes innspill, synspunkter, perspektiver, samt begrensingene satt av det fysiske miljøet, resulterte i et endelig konsept til det valgte byrommet.
Resultat
Det endelige resultatet er et bærekraftig konsept for området under Elgeseter bru i Trondheim. Målet med konseptet er å påvirke eller endre folks negative assosiasjoner til områder under broer, øke livskvaliteten til Trondheims innbyggere og å bringe folket sammen og nærmere Nidelva når det er mørkt og i dårlig vær.
Konseptet er et forslag til Trondheim kommune for hvordan redesigne et offentlig urbant rom til bærekraftige aktiviteter. Funnene, prosessen og forslagene som presenteres kan også brukes til andre lite brukte byrom i Trondheim og andre byer. I tillegg som inspirasjon for byplanleggere og andre som finner temaet interessant. Ettersom urbanisering har gjort byer tettere og skapt mangel på offentlige byrom, er det viktig å identifisere potensialet og mulighetene for å utvikle byrom slik at de gir større verdi til byen og befolkningen (Vandecasteele et.al., 2019).Background
Cities are becoming more urbanized, crowded, and overpopulated, increasing the importance of reconceptualizing and making use of the limited space in innovative ways that can benefit the environment and society. Wasted spaces can be defined as a space in a city that appears meaningless as it has no attributed function (Doron, 2000). Highlighting and identifying the potential and opportunities of wasted spaces in cities can open up the range of possible sustainable activities in underused city spaces. Establishing sustainable activities can add value to the city and citizens, promote a better economy, and preserve the environment for future generations.
Aim
The master thesis aims to identify a wasted urban space in Trondheim and explore how to transform it into a space for valuable, sustainable food activities that can help support a more sustainable city.
Methods and process
The master thesis follows a human-centered process following the Double Diamond design model and principles from Service Design Thinking and the Place diagram. In the initial part of the thesis, human-centered design methods combined with literature and desk research contributed to obtain insight and examine wasted spaces and sustainable food activities in Trondheim. To structure the information gained in the Discover phase, I identified key aspects and developed models in an analysis. The analysis resulted in defining and deciding the wasted space.
I conducted methods, such as desk research, observations, workshops, a survey, and interviews, to form a thorough understanding and analysis of the selected space and the users. The findings lay the basis for the defined vision, constraints, and the generated ideas. The users' input, views, and perspectives and the physical environment and qualities of the urban wasted space resulted in a final concept.
Result
The final result is a sustainable concept for the wasted space underneath the Elgeseter bridge in Trondheim. The concept aims to influence or change people's negative associations to the space, add value for the city and citizens and bring people together and closer to Nidelva after nightfall and in bad weather.
The concept is developed as a suggestion for Trondheim municipality to redesign and transform a public urban wasted space for sustainable activities. The findings, approach, and suggestions presented can also be used for other wasted spaces in Trondheim and other cities. In addition, as an inspiration for city planners and other people finding the topic interesting. As urbanization has made cities denser and created a lack of public spaces, it is essential to highlight the potential and opportunities of wasted spaces (Vandecasteele et.al., 2019)
Hatching the Future of Urban Chicken Keeping
Get PDFDenne masteroppgaven beskriver designet av to konsepter for etablering av delt urbant hønsehold i borettslag i Trondheim, som har som mål å tilrettelegge for økt livskvalitet og tettere relasjon til naturen.
I en tid der et økende antall mennesker bor i byer og relasjonen til naturen blir svakere, kan initiativer for å bringe naturen inn i byen spille en sentral rolle i å bidra til kunnskap om og engasjement rundt naturen. Formålet med oppgaven er å utforske hvordan man kan designe for økt livskvalitet og en tettere relasjon til naturen gjennom hønsehold i Trondheim. Oppgaven presenterer konsepter, i den hensikt å eksemplifisere innsikt og muligheter.
For å studere problemstillingen har det blitt benyttet en utforskende forskningsmetodikk. Det har blant annet blitt gjennomført et semi-strukturert litteraturstudium, 23 semi- strukturerte intervjuer og fem casestudier. Den design- etnografiske metoden deltagende observasjon har blitt brukt. Til å analysere innsikten er det blitt brukt ulike designmetoder underveis i prosessen, som, arketyper, kart over interessenter og kart over brukerreise. Prosjektets innsiktsarbeid er delt inn i fire faser med titlene “Praktisere hønsehold”, “Etablere hønsehold”, “Hønsehold i byutvikling” og “Støtte til hønsehold”.
I løpet av prosjektet ble fokuset snevret inn til å omhandle etableringsfasen av delt hønsehold i borettslag i Trondheim. Det endelige resultatet av prosjektet består av to konsepter. Det første konseptet er design av en tjeneste som senker terskelen for etablering av urbant hønsehold. Det andre konseptet er anbefalinger til et hønsehus tilpasset Trondheims nordiske klima og urbane nabolag. I hovedtrekk har forskningen i denne studien avdekket at hønsehold i by kan være en del av fremtiden dersom man designer for å utnytte mulighetene, ta tak i utfordringene og fremheve de positive effektene som urbant hønsehold tilbyr.This master’s thesis described the design of two concepts for urban chicken keeping in Trondheim, which have the goal of facilitating an increased quality of life through a closer relationship with nature and a stronger social community.
At a time when an increasing number of people live in urban areas and the relationship with nature becomes weaker, initiatives to bring nature into the city can play a key role in contributing to knowledge about and engagement with nature and the local community. The purpose of this master’s thesis is to explore how to design for increased quality of life through urban chicken keeping. The thesis presents concepts, in order to exemplify insights and opportunities.
An exploratory research methodology has been used to study the problem. A semi-structured literature review, 23 semi-structured interviews, five case studies and the design ethnographic method known as participatory observation have been conducted. To analyze the insights, different design methods have been used during the process, such as Persona, Stakeholder Map and User Journey Map. The project’s insight process is divided into four phases with the titles ”Practicing chicken keeping”, ”Establishing chicken keeping”, ”Chicken keeping in urban development” and ”Support for chicken keeping”.
During the project, the focus was narrowed down to concern shared chicken keeping in housing cooperatives. The final result of the project consists of two concepts. The first concept is a design for a service that lowers the threshold for urban chicken keeping. The second concept is recommendations for a chicken coop adapted to Trondheim’s Nordic climate and urban neighborhoods. In essence, research in this study has revealed that urban chicken keeping can be a part of the future if one, through design, takes advantage of the opportunities, addresses the challenges, and highlights the positive effects of urban chicken keeping
Ecologies of urban gardening
No full textNorsk sammendrag
Et mer voldelig klima, masseutryddelsen av arter og ødeleggelsen av planeten er kun symptomer på en dypere økologisk krise. Den fysiske krisen vi opplever, i form av hetebølger, flom, tørke og branner, er bare toppen av isfjellet og henger sammen med en underliggende sosial og mental krise, en krise i hvordan vi tenker og handler, hvordan vi forholder oss til hverandre og resten av naturen. Ifølge psykoanalytikeren, filosofen og aktivisten Félix Guattari må krisen i de fysiske, sosiale og mentale økologiene behandles sammen (Guattari, 1989). Den økologiske krisen er drevet fram av kapitalismens umettelige krav om vekst. Dette innebygde jaget strider mot enhver form for bærekraft og kommer til å ødelegge stadig mer av livet på planeten om det får fortsette. Vekstøkonomien er avhengig av en billig natur, en natur som er utenfor oss, som kan utnyttes og herses med, for å vokse videre. Vi er nødt til å forstå at vi er en del av naturen – og at når vi ødelegger naturen, ødelegger vi også oss selv.
Det kunstneriske forskningsprosjektet Ecologies of urban gardening tar utgangspunkt i Félix Guattari sin øko-filosofi og undersøker hvordan urban dyrking kan bidra til en forandring i alle aspektene ved den økologiske krisen samtidig - mentalt, sosialt og fysisk. Urban dyrking forandrer ikke bare hvordan maten produseres, men kan også påvirke hvordan vi tenker og forholder oss til resten av naturen og forandre det fysiske miljøet, både lokalt og globalt. Dette kan være en del av en omstilling som hindrer de verste konsekvensene av den økologiske krisen ved å ta tak i røttene til problemet. Samtidig kan det bidra til å skape et fysisk miljø, en kultur og mennesker som er bedre rustet til å møte de økologiske utfordringene som kommer - og lage byrom og urban aktivitet som gir mening for oss som bor i byen i dag. Dette har blitt utforsket med en praktisk og kunstnerisk tilnærming, der opprettelse av og deltakelse i tre urbane jordbruksprosjekter har stått sentralt. Dette har vært arbeidsverktøy som har gitt erfaringer, opplevelser og utfordringer og har sendt arbeidet i forskjellige retninger, til tema som kompostering, jordhelse og framtidig utvikling av bynær matjord. Dette har blitt utforsket gjennom ulike former for skriving, aktivisme, foto, video, installasjoner og utstillinger.English summary
A more violent climate, the mass extinction of species and the degradation of the living world are merely symptoms of a much deeper crisis. The environmental crisis is only the tip of the iceberg and cannot be separated from an ecological crisis in our minds, social relations and institutions. Under the surface looms a crisis in the mental and social ecologies, the way we act and think, how we relate to each other and the environment. According to the psychoanalyst, activist and philosopher Félix Guattari, the health of the planet depends on the relations between the physical, social and mental ecologies, and to be able to deal with the interrelated crisis of environment, society and subjectivity, the three perspectives need to be approached together (Guattari, 1989). The ecological crisis is driven forward by capitalism's insatiable hunger for growth, and this endless demand is not compatible with any kind of sustainability. Capitalism depends on externalizing nature, so that it can be destroyed and exploited. We need to understand that we are part of this nature - and when we destroy nature, we are also destroying ourselves.
The artistic research project Ecologies of urban gardening departs from Félix Guattari’s ecological philosophy and explores urban gardening as a transversal practice, able to work across and repair the mental, social and physical aspects of the crisis at the same time. Urban gardening might change the way we think, the way we relate to each other and the rest of nature – and our physical environment, places and neighborhoods. Urban gardening might contribute to mitigating the worst consequences of the crisis by dealing with the ecological crisis at its roots. At the same time, it is an activity that can create physical environments, cultures and people better prepared for future ecological challenges - and create spaces and activities which makes sense, meaning and joy for urban citizens today. The project has been done through a practice-based and artistic approach, where initiating and being part of three urban gardens in Trondheim has been central. These gardens have been the working tools and have provided experiences and challenges, spurred new initiatives and explorations, and led the research into explorations on topics such as soil health, composting and the future of peri-urban land, which has been explored through writing, videos, photos, installations, and exhibitions.Fulltext not availabl
Symbiotic Rooftop Green Structures and its application at Saupstad center
No full textMed skiftende klima og progressiv miljøforringelse får urbant landbruk (UA) betydning som en naturbasert løsning for bærekraftige byer. Den fremmer ny forretningsmodell for bønder, innbyggerengasjement, miljømessige og sosiale fordeler, ny urban estetikk, og fungerer som et pedagogisk verktøy. På bakgrunn av dette er Saupstadsenteret i Trondheim identifisert som et potensielt område for utforskning av et takdrivhus (RTG) som en del av Trondheim Kommunes områdeutviklingsprogram. Det eksisterende bygget er omprogrammert til et samfunnshus med mathall, felleskjøkken, bakeri og butikklokaler for å jobbe symbiotisk med drivhuset. Som en del av denne oppgaven er det utført analyser av RTGs konvolutt, avlinger dyrket og deres innvirkning på energibelastninger. Ved overordnet analyse av bygget integrert med RTG er det observert at netto varmebelastning og kjølelast avtar. RTG fungerer som en termisk buffer ovenfra, og reduserer dermed varmetapet fra bygningen under. De strukturelle sjaktene muliggjør restvarmestrømmen fra kjøkken og bakeri til drivhuset for dets varmebehov. Den bruker også CO2 fra brukerne i bygningen for å hjelpe til med dyrkingen av avlinger. Denne symbiotiske syklusen utforskes i denne oppgaven for å forstå energibesparelsene og de arkitektoniske implikasjonene på bygnings- og nabolagsnivå. Følgelig viser denne oppgaven potensialet ved å integrere takdrivhus i utformingen av et lokalt matrom
Going Beyond Counting First Authors in Author Co-citation Analysis
Get PDFThe present study examines one of the fundamental aspects of author co-citation analysis (ACA) - the way co-citation
counts are defined. Co-citation counting provides the data on which all subsequent statistical analyses and mappings
are based, and we compare ACA results based on two different types of co-citation counting - the traditional type that
only counts the first one among a cited work's authors on the one hand and a non-traditional type that takes into
account the first 5 authors of a cited work on the other hand. Results indicate that the picture produced through this non-traditional author co-citation counting contains more coherent author groups and is therefore considerably clearer. However, this picture represents fewer specialties in the research field being studied than that produced through the traditional first-author co-citation counting when the same number of top-ranked authors is selected and analyzed. Reasons for these effects are discussed
Hatching the Future of Urban Chicken Keeping
No full textDenne masteroppgaven beskriver designet av to konsepter for etablering av delt urbant hønsehold i borettslag i Trondheim, som har som mål å tilrettelegge for økt livskvalitet og tettere relasjon til naturen.
I en tid der et økende antall mennesker bor i byer og relasjonen til naturen blir svakere, kan initiativer for å bringe naturen inn i byen spille en sentral rolle i å bidra til kunnskap om og engasjement rundt naturen. Formålet med oppgaven er å utforske hvordan man kan designe for økt livskvalitet og en tettere relasjon til naturen gjennom hønsehold i Trondheim. Oppgaven presenterer konsepter, i den hensikt å eksemplifisere innsikt og muligheter.
For å studere problemstillingen har det blitt benyttet en utforskende forskningsmetodikk. Det har blant annet blitt gjennomført et semi-strukturert litteraturstudium, 23 semi- strukturerte intervjuer og fem casestudier. Den design- etnografiske metoden deltagende observasjon har blitt brukt. Til å analysere innsikten er det blitt brukt ulike designmetoder underveis i prosessen, som, arketyper, kart over interessenter og kart over brukerreise. Prosjektets innsiktsarbeid er delt inn i fire faser med titlene “Praktisere hønsehold”, “Etablere hønsehold”, “Hønsehold i byutvikling” og “Støtte til hønsehold”.
I løpet av prosjektet ble fokuset snevret inn til å omhandle etableringsfasen av delt hønsehold i borettslag i Trondheim. Det endelige resultatet av prosjektet består av to konsepter. Det første konseptet er design av en tjeneste som senker terskelen for etablering av urbant hønsehold. Det andre konseptet er anbefalinger til et hønsehus tilpasset Trondheims nordiske klima og urbane nabolag. I hovedtrekk har forskningen i denne studien avdekket at hønsehold i by kan være en del av fremtiden dersom man designer for å utnytte mulighetene, ta tak i utfordringene og fremheve de positive effektene som urbant hønsehold tilbyr
Redesigning urban wasted spaces for sustainable food activities in Trondheim
No full textBakgrunn
Byer blir stadig tettere befolket på grunn av urbanisering, og dermed øker viktigheten av å rekonseptualisere og bruke de urbane områdene på innovative måter som gagner miljøet og samfunnet. Lite brukte byrom kan defineres som byrom som ikke har noen tilskrevet funksjon og mening (Doron, 2000). Å fremheve og identifisere potensialet til byrom som er ubrukt og glemt bort kan åpne for muligheten for bærekraftige aktiviteter i urbane områder. Etablering av bærekraftige aktiviteter kan øke levestandaren til innbyggerne, fremme en bedre økonomi og bevare miljøet for fremtidige generasjoner.
Mål
Målet med masteroppgaven er å identifisere et lite brukt byrom i Trondheim. Videre å utforske hvordan det gjennom etablering av bærekraftige mataktiviteter kan gi større verdi for byen og befolkningen, og bidra til et mer bærekraftig Trondheim.
Metoder og prosess
Masteroppgaven følger en menneskesentrert prosess og baserer seg på designmodellen, "Double Diamond," samt prinsippene fra "Service Design Thinking" og "The Place diagram." I innsiktsfasen ble menneskesentrerte designmetoder og research brukt for å utforske lite brukte byrom og bærekraftige mataktiviteter i Trondheim. For å strukturere informasjonen, kartla jeg sentrale aspekter og utviklet modeller i en analyse. Analysen resulterte i å definere byrommet denne masteroppgaven fokuserer på.
Jeg gjennomførte metoder som litteratursøk, observasjoner, workshops, en spørreundersøkelse og intervjuer for å danne en grundig forståelse og analyse av det valgte rommet og brukerne. Funnene la grunnlaget for utvikling av en visjon, begrensninger for oppgaven og idémyldringen. Brukernes innspill, synspunkter, perspektiver, samt begrensingene satt av det fysiske miljøet, resulterte i et endelig konsept til det valgte byrommet.
Resultat
Det endelige resultatet er et bærekraftig konsept for området under Elgeseter bru i Trondheim. Målet med konseptet er å påvirke eller endre folks negative assosiasjoner til områder under broer, øke livskvaliteten til Trondheims innbyggere og å bringe folket sammen og nærmere Nidelva når det er mørkt og i dårlig vær.
Konseptet er et forslag til Trondheim kommune for hvordan redesigne et offentlig urbant rom til bærekraftige aktiviteter. Funnene, prosessen og forslagene som presenteres kan også brukes til andre lite brukte byrom i Trondheim og andre byer. I tillegg som inspirasjon for byplanleggere og andre som finner temaet interessant. Ettersom urbanisering har gjort byer tettere og skapt mangel på offentlige byrom, er det viktig å identifisere potensialet og mulighetene for å utvikle byrom slik at de gir større verdi til byen og befolkningen (Vandecasteele et.al., 2019)
- …
