1,720,976 research outputs found
The Hum - En scoping review om et mystisk auditivt fenomen
Get PDFBakgrunn: «The Hum» er et begrep som beskriver et fenomen der et fåtall av mennesker rundt om i verden plages av en lavfrekvent lyd som majoriteten ikke hører. Dette fenomenet har i nyere tid fått oppmerksomhet i norske medier. Da «The Hum» handler om fornemmelse av lyd og plager knyttet til dette, kan dette være høyst aktuelt i det audiologiske miljøet.
Hensikt: Formålet med denne oppgaven er å kartlegge ulike teorier som kan bidra til å forklare årsaken bak «The Hum» fra et audiologisk perspektiv og gjennom dette undersøke hvorfor kun et fåtall mennesker er i stand til å høre en lavfrekvent lyd.
Metode: Denne oppgaven er gjennomført som en litteraturstudie, nærmere bestemt en scoping review. Det er benyttet et bredt utvalg av litteratur for å belyse den aktuelle problemstillingen.
Funn og diskusjon: Det er gjort rede for teorier og ulike mekanismer som kan være involvert i fornemmelsen av lavfrekvent lyd. De akustiske egenskapene til lavfrekvent lyd gjør det mulig at fornemmelsen oppstår som følge av ekstern lyd. Eksisterende forskning viser at det finnes en spredning i høretersklene hos ulike individer. I tillegg finnes det individer med forhøyet sensitivitet uten en åpenbar årsak. Forskning viser at tinnitus også kan forekomme i de lavere frekvenser og nevnes i flere studier som en mulig årsak til persepsjonen av «The Hum».
Konklusjon: Den mest sannsynlige forklaringen av “The Hum” er en kombinasjon av individer med forhøyet sensitivitet som oppfatter ekstern lyd, og en annen gruppe som eksternaliserer en lavfrekvent tinnitus.Background: «The Hum» is a term describing a phenomenon where a small number of people around the world are bothered by a low frequency sound that the majority do not hear. This phenomenon has recently received attention in the Norwegian media. As "The Hum" relates to the sensation of sound and noise complaints, it may be highly relevant in the audiological community.
Objectives: The purpose of this thesis is to survey different theories that can help explain the reason behind «The Hum» from an audiological perspective and through this investigate why only a few people are able to hear a low frequency sound.
Methods: This thesis is conducted as a literature review, more specifically a scoping review. A wide range of literature has been used to shed light on the problem at hand.
Findings and discussions: Theories and different mechanisms that may be involved in the perception of low frequency sound have been presented. The acoustic properties of low frequency sound make it possible that the sensation arises as a result of external sound. Existing research shows that there is a variation in the hearing thresholds of different individuals. In addition, there are individuals with elevated sensitivity without an obvious cause. Research shows that tinnitus also can occur in the lower frequencies and is mentioned in several studies as a possible cause of the perception of «The Hum».
Conclusion: The most likely explanation of «The Hum» is a combination of individuals with elevated sensitivity perceiving external sound and another group externalizing a low frequency tinnitus
The Hum - En scoping review om et mystisk auditivt fenomen
Get PDFBakgrunn: «The Hum» er et begrep som beskriver et fenomen der et fåtall av mennesker rundt om i verden plages av en lavfrekvent lyd som majoriteten ikke hører. Dette fenomenet har i nyere tid fått oppmerksomhet i norske medier. Da «The Hum» handler om fornemmelse av lyd og plager knyttet til dette, kan dette være høyst aktuelt i det audiologiske miljøet.
Hensikt: Formålet med denne oppgaven er å kartlegge ulike teorier som kan bidra til å forklare årsaken bak «The Hum» fra et audiologisk perspektiv og gjennom dette undersøke hvorfor kun et fåtall mennesker er i stand til å høre en lavfrekvent lyd.
Metode: Denne oppgaven er gjennomført som en litteraturstudie, nærmere bestemt en scoping review. Det er benyttet et bredt utvalg av litteratur for å belyse den aktuelle problemstillingen.
Funn og diskusjon: Det er gjort rede for teorier og ulike mekanismer som kan være involvert i fornemmelsen av lavfrekvent lyd. De akustiske egenskapene til lavfrekvent lyd gjør det mulig at fornemmelsen oppstår som følge av ekstern lyd. Eksisterende forskning viser at det finnes en spredning i høretersklene hos ulike individer. I tillegg finnes det individer med forhøyet sensitivitet uten en åpenbar årsak. Forskning viser at tinnitus også kan forekomme i de lavere frekvenser og nevnes i flere studier som en mulig årsak til persepsjonen av «The Hum».
Konklusjon: Den mest sannsynlige forklaringen av “The Hum” er en kombinasjon av individer med forhøyet sensitivitet som oppfatter ekstern lyd, og en annen gruppe som eksternaliserer en lavfrekvent tinnitus.Background: «The Hum» is a term describing a phenomenon where a small number of people around the world are bothered by a low frequency sound that the majority do not hear. This phenomenon has recently received attention in the Norwegian media. As "The Hum" relates to the sensation of sound and noise complaints, it may be highly relevant in the audiological community.
Objectives: The purpose of this thesis is to survey different theories that can help explain the reason behind «The Hum» from an audiological perspective and through this investigate why only a few people are able to hear a low frequency sound.
Methods: This thesis is conducted as a literature review, more specifically a scoping review. A wide range of literature has been used to shed light on the problem at hand.
Findings and discussions: Theories and different mechanisms that may be involved in the perception of low frequency sound have been presented. The acoustic properties of low frequency sound make it possible that the sensation arises as a result of external sound. Existing research shows that there is a variation in the hearing thresholds of different individuals. In addition, there are individuals with elevated sensitivity without an obvious cause. Research shows that tinnitus also can occur in the lower frequencies and is mentioned in several studies as a possible cause of the perception of «The Hum».
Conclusion: The most likely explanation of «The Hum» is a combination of individuals with elevated sensitivity perceiving external sound and another group externalizing a low frequency tinnitus
Going Beyond Counting First Authors in Author Co-citation Analysis
Get PDFThe present study examines one of the fundamental aspects of author co-citation analysis (ACA) - the way co-citation
counts are defined. Co-citation counting provides the data on which all subsequent statistical analyses and mappings
are based, and we compare ACA results based on two different types of co-citation counting - the traditional type that
only counts the first one among a cited work's authors on the one hand and a non-traditional type that takes into
account the first 5 authors of a cited work on the other hand. Results indicate that the picture produced through this non-traditional author co-citation counting contains more coherent author groups and is therefore considerably clearer. However, this picture represents fewer specialties in the research field being studied than that produced through the traditional first-author co-citation counting when the same number of top-ranked authors is selected and analyzed. Reasons for these effects are discussed
Er støynivået personlige trenere utsettes for på arbeidsplassen for høyt i forhold til grenseverdier for støy, og hvordan opplever de støynivået selv?
Get PDFDette forskningsprosjektet har undersøkt støynivået personlige trenere utsettes for og deres egen oppfatning av støy på arbeidsplassen, ved bruk av støymålinger og spørreundersøkelse. Ved å bruke kvantitativ metode og rekruttere deltakere fra ulike treningssentre, ble det samlet data om både reell og oppfattet støyeksponering. Støymålingene ble gjennomført med dosimetre, mens spørreundersøkelsen kartla subjektive opplevelser. Analysemetoder som deskriptiv statistikk ble brukt for å tolke resultatene. Etiske overveielser inkluderte anonymisering av data. Resultatene av støymålingene viste at gjennomsnittlig lydtrykknivå for LAeq som lå på 73,9 dB(A) var under grenseverdien for daglig støyeksponering, mens gjennomsnittlig lydtrykknivå for LCpeak var på 127,4 dB(C). Hos tre av ni deltakere overskred støymålingene grenseverdiene for impulsstøy som er på 130 dB(C). Deltakerne tilhørte støygruppe II, hvor støynivået for LAeq oversteg nedre tiltaksverdi hos åtte av ni deltakere. Impulsstøyen kan for eksempel komme fra vektbruk, og støynivåene peker mot et behov for å vurdere støykilder og eksponering nærmere.
Selv om støymålingene indikerte høye støynivå, rapporterte mange av deltakerne at de ikke hadde samme oppfattelse. Flertallet rapporterte også at de ikke var bekymret for egen hørsel grunnet støy på arbeidsplassen. Et fåtall av respondentene rapporterte at de brukte hørselsvern, og de opplevde det som støyreduserende. Det var en lav grad av samsvar mellom de objektive støymålingene og den subjektive opplevelsen hos deltakerne. Videre forskning på området anbefales for å få en bedre forståelse av den lave graden av samsvar, samt for å undersøke effektiviteten av forebyggende tiltak. Funnene gjort i studiet understreker viktigheten av å adressere støyproblemer på treningssentre, spesielt blant personlige trenere; og bidrar til å rette oppmerksomheten mot dette for fremtidige studier innen audiologifeltet.This research project has investigated the level of noise personal trainers are exposed to and their own perception of the level of noise in their workplace. A combination of noise measurements and a survey has been used to collect the necessary data. By using these quantitative methods, and recruiting participants from various training centres, we were able to collect data on both real and perceived noise exposure. The noise measurements were carried out with dosimeters, while the survey mapped out the subjective experiences. Analysis methods such as descriptive statistics were used to interpret the results. Ethical considerations include anonymization of data. The results of the noise measurements showed that the average sound pressure level for LAeq, which was 73,9 dB(A), was below the limit value for daily noise exposure, while the average sound pressure level for LCpeak was 127,4 dB(C). In three out of nine participants, the noise measurements exceeded the limit values for impulse noise, which is 130 dB(C). The participants belonged to noise group II, where the noise level for LAeq exceeded the lower measure value in eight out of nine participants. The impulse noise can for example come from weight use, and the noise levels shows us it might be smart to look further into the noise sources and exposure more closely.
Although the noise measurements indicated high noise levels, many of the participants reported that they did not have the same perception. Majority of the participants also reported that they were not worried about their own hearing due to noise in their workplace. A small number of respondents reported that they used hearing protection, and as a result experienced a reduction in noise exposure. There was a low degree of compliance between the objective noise measurements and the subjective experience of the participants. Further research on the topic is recommended to achieve a better understanding of the low degree of compliance, as well as to examine the effectiveness of preventive measures. The findings in the study emphasize the importance of addressing noise issues in training centres, especially among personal trainers; and help draw attention to this topic for future studies in the field of audiology
Er støynivået personlige trenere utsettes for på arbeidsplassen for høyt i forhold til grenseverdier for støy, og hvordan opplever de støynivået selv?
Get PDFDette forskningsprosjektet har undersøkt støynivået personlige trenere utsettes for og deres egen oppfatning av støy på arbeidsplassen, ved bruk av støymålinger og spørreundersøkelse. Ved å bruke kvantitativ metode og rekruttere deltakere fra ulike treningssentre, ble det samlet data om både reell og oppfattet støyeksponering. Støymålingene ble gjennomført med dosimetre, mens spørreundersøkelsen kartla subjektive opplevelser. Analysemetoder som deskriptiv statistikk ble brukt for å tolke resultatene. Etiske overveielser inkluderte anonymisering av data. Resultatene av støymålingene viste at gjennomsnittlig lydtrykknivå for LAeq som lå på 73,9 dB(A) var under grenseverdien for daglig støyeksponering, mens gjennomsnittlig lydtrykknivå for LCpeak var på 127,4 dB(C). Hos tre av ni deltakere overskred støymålingene grenseverdiene for impulsstøy som er på 130 dB(C). Deltakerne tilhørte støygruppe II, hvor støynivået for LAeq oversteg nedre tiltaksverdi hos åtte av ni deltakere. Impulsstøyen kan for eksempel komme fra vektbruk, og støynivåene peker mot et behov for å vurdere støykilder og eksponering nærmere.
Selv om støymålingene indikerte høye støynivå, rapporterte mange av deltakerne at de ikke hadde samme oppfattelse. Flertallet rapporterte også at de ikke var bekymret for egen hørsel grunnet støy på arbeidsplassen. Et fåtall av respondentene rapporterte at de brukte hørselsvern, og de opplevde det som støyreduserende. Det var en lav grad av samsvar mellom de objektive støymålingene og den subjektive opplevelsen hos deltakerne. Videre forskning på området anbefales for å få en bedre forståelse av den lave graden av samsvar, samt for å undersøke effektiviteten av forebyggende tiltak. Funnene gjort i studiet understreker viktigheten av å adressere støyproblemer på treningssentre, spesielt blant personlige trenere; og bidrar til å rette oppmerksomheten mot dette for fremtidige studier innen audiologifeltet.This research project has investigated the level of noise personal trainers are exposed to and their own perception of the level of noise in their workplace. A combination of noise measurements and a survey has been used to collect the necessary data. By using these quantitative methods, and recruiting participants from various training centres, we were able to collect data on both real and perceived noise exposure. The noise measurements were carried out with dosimeters, while the survey mapped out the subjective experiences. Analysis methods such as descriptive statistics were used to interpret the results. Ethical considerations include anonymization of data. The results of the noise measurements showed that the average sound pressure level for LAeq, which was 73,9 dB(A), was below the limit value for daily noise exposure, while the average sound pressure level for LCpeak was 127,4 dB(C). In three out of nine participants, the noise measurements exceeded the limit values for impulse noise, which is 130 dB(C). The participants belonged to noise group II, where the noise level for LAeq exceeded the lower measure value in eight out of nine participants. The impulse noise can for example come from weight use, and the noise levels shows us it might be smart to look further into the noise sources and exposure more closely.
Although the noise measurements indicated high noise levels, many of the participants reported that they did not have the same perception. Majority of the participants also reported that they were not worried about their own hearing due to noise in their workplace. A small number of respondents reported that they used hearing protection, and as a result experienced a reduction in noise exposure. There was a low degree of compliance between the objective noise measurements and the subjective experience of the participants. Further research on the topic is recommended to achieve a better understanding of the low degree of compliance, as well as to examine the effectiveness of preventive measures. The findings in the study emphasize the importance of addressing noise issues in training centres, especially among personal trainers; and help draw attention to this topic for future studies in the field of audiology
En sammenligning mellom monobehandling med steroider versus kombinasjonsbehandling med hyperbar oksygen-terapi i behandling av plutselig idiopatisk sensorinevralt hørselstap
Get PDFTittel: En sammenligning mellom monobehandling med steroider versus kombinasjonsbehandling med hyperbar oksygen-terapi i behandling av plutselig idiopatisk sensorinevralt hørselstap.
Introduksjon: Plutselig idiopatisk sensorinevralt hørselstap har ukjent etiologi og flere teorier er knyttet opp mot potensiell årsak til diagnosen. I dag brukes det ulike behandlingsprotokoller hvor det vanligste tilbudet er kortikosteroider. Nyere forskning har rettet seg mer mot kombinasjonsbehandling med hyperbar oksygenterapi og de potensielle effektene pasienter kan få med denne terapiformen som tilleggsbehandling.
Problemstilling: Er kombinasjonsbehandling med kortikosteroider og hyperbar oksygen mer effektiv enn monobehandling med kun kortikosteroider i behandling av plutselig idiopatisk sensorinevralt hørselstap?
Metode: Studien er en kvantitativ litteraturstudie. Det systematiske litteratursøket er gjort i databasen PubMed. Ti studier er inkludert.
Resultat: Fire av de inkluderte artiklene omhandler kombinasjonsbehandling og de seks resterende tar for seg monobehandling. To artikler som tar for seg monobehandling viser til at intratympanisk steroidinjeksjon gir økt behandlingseffekt, både alene og i kombinasjon med orale systemiske steroider. To artikler som tar for seg kombinasjonsbehandling viser statistisk signifikant effekt med hyperbar oksygenterapi.
Konklusjon: To av fire av artiklene benyttet i vår litteraturstudie som undersøker effekten av kombinasjonsbehandling, kan tyde på at hyperbar oksygenterapi er en verdifull tilleggsbehandling til steroider. Det finnes imidlertid ikke tilstrekkelig vitenskapelig evidens som tilsier at hyperbar oksygen terapi gir signifikant økt effektivitet i behandling av plutselig idiopatisk sensorinevralt hørselstap. Det er behov for flere studier som undersøker effekten av kombinasjonsbehandling med hyperbar oksygen-terapi.Title: A comparison between monotherapy using steroids versus combination therapy with hyperbaric oxygen in the treatment of idiopathic sudden sensorineural hearing loss.
Background: Idiopathic sudden sensorineural hearing loss has an unknown etiology, and several theories are associated with potential causes of the diagnosis. Various treatment protocols are used to treat the condition, corticosteroids being the most common. Recent research has focused more on combination therapy with hyperbaric oxygen therapy and the potential effects patients may receive with this form of addition to treatment with corticosteroids.
Research question: Is combination therapy with corticosteroids and hyperbaric oxygen more effective than monotherapy with only corticosteroids in the treatment of idiopathic sudden sensorineural hearing loss?
Method: This study is a quantitative literature review. The systematic literature search has been performed in the PubMed database. Ten studies were included.
Results: This literature review consisted of four articles that included combination therapy, while the remaining six focused on monotherapy. Two articles that included monotherapy show that intratympanic steroid injection enhance treatment efficacy, both separate and in combination with oral systemic steroids. Two articles studying combination treatment shows statistical significant efficacy with hyperbaric oxygen therapy.
Conclusion: Two out of four articles used in this literature review investigates the effectiveness of combination therapy, may suggest that hyperbaric oxygen therapy is a valuable additional treatment to steroids. However, there is not enough scientific evidence to suggest that hyperbaric oxygen therapy significantly increases effectiveness in treating idiopathic sudden sensorineural hearing loss. More studies are needed to investigate the effectiveness of combination therapy with hyperbaric oxygen
Variations on the Author
Get PDF“Variations on the Author” discusses two of Eduardo Coutinho’s recent films (Um Dia na Vida, from 2010, and Últimas Conversas, posthumously released in 2015) and their contribution to the general question of documentary authorship. The director’s filmography is characterized by a consistent yet self-effacing form of authorial self-inscription: Coutinho often features as an interviewer that rather than express opinions propels discourses; an interviewer that is good at listening. This mode of self-inscription characterizes him as an author who is not expressive but who is nonetheless markedly present on the screen. In Um Dia na Vida, however, Coutinho is completely absent form the image, while Últimas Conversas, on the contrary, includes a confessional prologue that moves the director from the margins to the center of his films. This article examines the ways in which these works stand out in the filmography of a director who offers new insights into the notion of cinematic authorship
Appropriate Similarity Measures for Author Cocitation Analysis
Get PDFWe provide a number of new insights into the methodological discussion about author cocitation analysis. We first argue that the use of the Pearson correlation for measuring the similarity between authors’ cocitation profiles is not very satisfactory. We then discuss what kind of similarity measures may be used as an alternative to the Pearson correlation. We consider three similarity measures in particular. One is the well-known cosine. The other two similarity measures have not been used before in the bibliometric literature. Finally, we show by means of an example that our findings have a high practical relevance.information science;Pearson correlation;cosine;similarity measure;author cocitation analysis
Dispelling the Myths Behind First-author Citation Counts
Get PDFWe conducted a full-scale evaluative citation analysis study of scholars in the XML research field to explore just how different from each other author rankings resulting from different citation counting methods actually are, and to demonstrate the capability of emerging data and tools on the Web in supporting more realistic citation counting methods. Our results contest some common arguments for the continued
use of first-author citation counts in the evaluation of scholars, such as high correlations between author rankings by first-author citation counts and other citation
counting methods, and high costs of using more realistic citation counting methods that are not well-supported by the ISI databases. It is argued that increasingly available digital full text research papers make it possible for citation analysis studies to go beyond what the ISI databases have directly supported and to employ more
sophisticated methods
- …
