1,720,969 research outputs found
Grasslands in Trondheim; Land-use, plant species richness and soil characteristics
No full textSeminaturlige grasmarker er viktige for biologisk mangfold, men endringer i arealbruk har gitt en nedgang i biologisk mangfold på globalt nivå. Urbanisering og intensivering av landbruket har vist seg å være viktige bidragsytere til denne nedgangen. Etter hvert som byene øker i både størrelse og befolkning, blir inkludering av urbane økosystemer i bevaringsarbeidet viktigere. I denne studien undersøkte vi: (1) nåværende arealbruk av 1605 polygoner innenfor arealtypene "innmarksbeite" og "åpen fastmark" som var forventet å inkludere de fleste av grasmarkene innenfor et avgrenset område av Trondheim kommune. (2) Jordbruk, artsrikdom av karplanter, næringsinnhold i jord, karboninnhold og andre habitategenskaper fra en undergruppe bestående av 31 grasmarkspolygoner. Lineære modeller ble brukt til å vurdere sammenhengen mellom artsrikdom, arealbruk og jordegenskaper. En NMDS-ordinasjonsanalyse ble brukt til å vurdere sammenhengen mellom artssammensetning og arealbruk. Vi fant at gressletter i Trondheim domineres av rekreasjons- eller offentlig plass (utendørs idrettsanlegg, kirkegårder og offentlige parker og hager) som er sterkt modifisert og artsfattige. Bare et begrenset område kan klassifiseres som seminaturlige grasmarker. Det ble ikke funnet noen sammenheng mellom artsrikdom, arealbruk og jordnæringsnivåer i undergruppen av 31 grasmarkspolygoner som representerte fire forskjellige grasmarkstyper: seminaturlige grasmarker, gressområder med høye gress og ugress, sen suksessive grasmarker og innmarksbeite. Ordinasjonsanalysen viste imidlertid et forhold mellom artssammensetningen og nåværende arealbruk. Resultatene av denne studien antyder at bevissthet rundt arealbruk kan fremme ønsket artssammensetning, og at inkludering av artssammensetning i bevaringsarbeid kan bidra til å fremme truede naturtyper, slik som seminaturlige grasmarker.Semi-natural grasslands are important for biodiversity, but land use changes is causing a decline in biodiversity at a global level. Urbanization and intensification of agriculture has been found to be major contributors to this decline. As cities increase in both size and population, inclusion of urban ecosystems in conservation efforts will become more important. In this study we examined: (1) current land-use of 1605 polygons within the landcover classes “home field grazing” and “open firm ground” which were expected to include most of the grassland habitats within a delimited area of Trondheim municipality. (2) Land-use, vascular plant richness, soil nutrient status, carbon content and other habitat characteristics from a subset of 31 grassland polygons. Linear models were used to assess the relationship between species richness, land-use type and soil characteristics. A NMDS ordination analysis was used to assess the relationship between species composition and land use. We found that grasslands in Trondheim are dominated by recreational or public space (outdoor sports facilities, cemeteries and churchyards and public parks and gardens) which are strongly modified and species poor. Only a limited area could be classified as semi-natural grasslands. No relationship was found between species richness, land use and soil nutrient levels in the subset of 31 grasslands representing four different grassland habitats: semi-natural grasslands, grasslands with tall grasses and weeds, late successional grassland, and grasslands with home field grazing. However, the ordination analysis revealed a relationship between the species composition and current land-use. The results of this study imply that land-use management can promote desired species composition, and that inclusion of species composition in conservation efforts can help promote endangered habitat types, such as semi-natural grasslands
Grasslands in Trondheim; Land-use, plant species richness and soil characteristics
No full textSeminaturlige grasmarker er viktige for biologisk mangfold, men endringer i arealbruk har gitt en nedgang i biologisk mangfold på globalt nivå. Urbanisering og intensivering av landbruket har vist seg å være viktige bidragsytere til denne nedgangen. Etter hvert som byene øker i både størrelse og befolkning, blir inkludering av urbane økosystemer i bevaringsarbeidet viktigere. I denne studien undersøkte vi: (1) nåværende arealbruk av 1605 polygoner innenfor arealtypene "innmarksbeite" og "åpen fastmark" som var forventet å inkludere de fleste av grasmarkene innenfor et avgrenset område av Trondheim kommune. (2) Jordbruk, artsrikdom av karplanter, næringsinnhold i jord, karboninnhold og andre habitategenskaper fra en undergruppe bestående av 31 grasmarkspolygoner. Lineære modeller ble brukt til å vurdere sammenhengen mellom artsrikdom, arealbruk og jordegenskaper. En NMDS-ordinasjonsanalyse ble brukt til å vurdere sammenhengen mellom artssammensetning og arealbruk. Vi fant at gressletter i Trondheim domineres av rekreasjons- eller offentlig plass (utendørs idrettsanlegg, kirkegårder og offentlige parker og hager) som er sterkt modifisert og artsfattige. Bare et begrenset område kan klassifiseres som seminaturlige grasmarker. Det ble ikke funnet noen sammenheng mellom artsrikdom, arealbruk og jordnæringsnivåer i undergruppen av 31 grasmarkspolygoner som representerte fire forskjellige grasmarkstyper: seminaturlige grasmarker, gressområder med høye gress og ugress, sen suksessive grasmarker og innmarksbeite. Ordinasjonsanalysen viste imidlertid et forhold mellom artssammensetningen og nåværende arealbruk. Resultatene av denne studien antyder at bevissthet rundt arealbruk kan fremme ønsket artssammensetning, og at inkludering av artssammensetning i bevaringsarbeid kan bidra til å fremme truede naturtyper, slik som seminaturlige grasmarker
Skjøtselsplan for slåttemyr for Storvollmyra-Slættet, Skaun kommune, Trøndelag fylke
Full text linkSkjøtselsplanen er laget etter oppdrag fra grunneier Even Landrø og er utformet av Synnøve Nordal Grenne ved Norsk institutt for Bioøkonomi, med økonomisk støtte fra Skaun kommune. Dette er den første skjøtselsplanen for lokaliteten Storvollmyra-Slættet. Området ble første gang kartlagt i 2011 av Dag Inge Øien/NTNU Vitenskapsmuseet og er registrert i Naturbase (BN00109406). Skjøtselsplanen gir faglig funderte anbefalinger for restaurering og skjøtsel av den trua naturtypen slåttemyr. Skjøtselsplanmalen for slåttemyr er anvendt, en mal som er utarbeidet ved NTNU Vitenskapsmuseet.Skjøtselsplan for slåttemyr for Storvollmyra-Slættet, Skaun kommune, Trøndelag fylkepublishedVersio
Going Beyond Counting First Authors in Author Co-citation Analysis
Full text linkThe present study examines one of the fundamental aspects of author co-citation analysis (ACA) - the way co-citation
counts are defined. Co-citation counting provides the data on which all subsequent statistical analyses and mappings
are based, and we compare ACA results based on two different types of co-citation counting - the traditional type that
only counts the first one among a cited work's authors on the one hand and a non-traditional type that takes into
account the first 5 authors of a cited work on the other hand. Results indicate that the picture produced through this non-traditional author co-citation counting contains more coherent author groups and is therefore considerably clearer. However, this picture represents fewer specialties in the research field being studied than that produced through the traditional first-author co-citation counting when the same number of top-ranked authors is selected and analyzed. Reasons for these effects are discussed
Variations on the Author
Full text link“Variations on the Author” discusses two of Eduardo Coutinho’s recent films (Um Dia na Vida, from 2010, and Últimas Conversas, posthumously released in 2015) and their contribution to the general question of documentary authorship. The director’s filmography is characterized by a consistent yet self-effacing form of authorial self-inscription: Coutinho often features as an interviewer that rather than express opinions propels discourses; an interviewer that is good at listening. This mode of self-inscription characterizes him as an author who is not expressive but who is nonetheless markedly present on the screen. In Um Dia na Vida, however, Coutinho is completely absent form the image, while Últimas Conversas, on the contrary, includes a confessional prologue that moves the director from the margins to the center of his films. This article examines the ways in which these works stand out in the filmography of a director who offers new insights into the notion of cinematic authorship
Appropriate Similarity Measures for Author Cocitation Analysis
Full text linkWe provide a number of new insights into the methodological discussion about author cocitation analysis. We first argue that the use of the Pearson correlation for measuring the similarity between authors’ cocitation profiles is not very satisfactory. We then discuss what kind of similarity measures may be used as an alternative to the Pearson correlation. We consider three similarity measures in particular. One is the well-known cosine. The other two similarity measures have not been used before in the bibliometric literature. Finally, we show by means of an example that our findings have a high practical relevance.information science;Pearson correlation;cosine;similarity measure;author cocitation analysis
Dispelling the Myths Behind First-author Citation Counts
Full text linkWe conducted a full-scale evaluative citation analysis study of scholars in the XML research field to explore just how different from each other author rankings resulting from different citation counting methods actually are, and to demonstrate the capability of emerging data and tools on the Web in supporting more realistic citation counting methods. Our results contest some common arguments for the continued
use of first-author citation counts in the evaluation of scholars, such as high correlations between author rankings by first-author citation counts and other citation
counting methods, and high costs of using more realistic citation counting methods that are not well-supported by the ISI databases. It is argued that increasingly available digital full text research papers make it possible for citation analysis studies to go beyond what the ISI databases have directly supported and to employ more
sophisticated methods
- …
