1,720,979 research outputs found
Going Beyond Counting First Authors in Author Co-citation Analysis
Get PDFThe present study examines one of the fundamental aspects of author co-citation analysis (ACA) - the way co-citation
counts are defined. Co-citation counting provides the data on which all subsequent statistical analyses and mappings
are based, and we compare ACA results based on two different types of co-citation counting - the traditional type that
only counts the first one among a cited work's authors on the one hand and a non-traditional type that takes into
account the first 5 authors of a cited work on the other hand. Results indicate that the picture produced through this non-traditional author co-citation counting contains more coherent author groups and is therefore considerably clearer. However, this picture represents fewer specialties in the research field being studied than that produced through the traditional first-author co-citation counting when the same number of top-ranked authors is selected and analyzed. Reasons for these effects are discussed
En sammenligning av behandling av pasienter med type 2- diabetes i kommunehelsetjenesten og spesialisthelsetjenesten
Get PDFPrevalensen av type 2- diabetes er økende i Norge på grunn av økende fedme i befolkningen, økt levealder og bedre behandling. I denne studien er behandlingen av type 2- diabetespasienter ved medisinsk poliklinikk ved Nordlandssykehuset (NLSH) og distriktene Meløy og Fauske sammenlignet. Alle data oppgaven er basert på er anonymiserte data hentet fra Norsk Diabetesregister for Voksne. Det er ikke tidligere sammenlignet behandling av pasienter med type 2- diabetes i kommunehelsetjenesten og spesialisthelsetjenesten. Studien avdekket at det i distriktene er mangelfull registrering av risikofaktorer og utførte målinger av mikroalbumin og kolesterol, og at det på noen områder var store ulikheter mellom de ulike legekontorene. Det ser ut til at de med dårligst glykemisk kontroll og flest mikrovaskulære komplikasjoner behandles ved NLSH. Noen av de best regulerte pasientene ved NLSH kan sannsynligvis tilbakeføres til sin fastlege, og noen av de dårligst regulerte pasientene i distriktene sannsynligvis kunne vært henvist til NLSH
Nytte av glukosesensor : en tverrsnittsstudie av pasienter som har fått glukosesensor ved Nordlandssykehuset Bodø
Get PDFBakgrunn. Vi ønsket å gjøre en tverrsnittsundersøkelse av pasienter med type 1-diabetes som har fått permanent glukosesensor ved Nordlandssykehuset Bodø. Vi ville undersøke bl.a. hvor mange som faktisk bruker sensoren, hyppighet av bruken, og hva de tenker om sensoren. (Det er ikke gjort liknende undersøkelse i Norge.) Vi ønsket også å se på om HbA1c har endret seg etter oppstart med sensoren, samt å se på diabeteskomplikasjoner hos de inkluderte pasientene.
Metode og materiale. Vi sendte ut anonymiserte spørreskjema til alle 33 pasienter som har fått permanent glukosesensor ved Diabetespoliklinikken NLSH Bodø. Det ble gjort en gjennomgang og dataregistrering av avidentifiserte utrekk fra pasientjournalen til alle inkluderte pasienter. Dataene ble analysert i Exel.
Resultater. 88 % av de som svarte på spørreskjemaet bruker sensoren. Det var variabelt hvor hyppig de bruker den. 59 % har redusert antall P-glukosemålinger etter oppstart med sensoren. Færre personer var bekymret for føling etter oppstart, og følelse av kontroll på sykdommen var klart økt. Vi fant at den gjennomsnittlige HbA1c-verdien var sunket 0,18 %-poeng etter oppstart med sensoren. 15 av pasientene har senkomplikasjoner til diabetes.
Fortolkning. Pasientene er fornøyd med sensoren. Den gir mindre bekymring for episoder med føling, økt trygghet hos pasientene, og de har bedre kontroll over sykdommen sin. Utvalget er lite, så vi kan ikke med sikkerhet si at bruk av sensor senker HbA1c, men studien vår indikerer at den påvirker HbA1c i en positiv retning
Etterkontroll av kvinner med svangerskapsdiabetes – blir retningslinjene fulgt?
Get PDFFormål:
Kvinner med gjennomgått svangerskapsdiabetes har en betydelig økt risiko for utvikling av type 2-diabetes senere i livet. Norske retningslinjer sier at disse kvinnene skal bli etterundersøkt med tanke på diabetes 6-12 uker etter fødsel for å se om de har utviklet en manifest diabetes (1). Dette presiseres også i epikrisene fra diabetespoliklinikken ved Nordlandssykehuset. Denne etterkontrollen skal gjøres hos fastlegene. Vi ønsket å undersøke om dette ble gjennomført.
Metode:
Postsekretærene ved diabetespoliklinikken utarbeidet en liste over alle kvinner som hadde vært innom poliklinikken grunnet svangerskapsdiabetes i 2012, 2013 og 2014. I undersøkelsen inkluderte vi de kvinnene som bodde i Bodø og kommunene i nærheten av Bodø. Dette for at det skulle være lettere for dem å møte opp.
Det ble likevel en del som ikke møtte til vår studie, og data fra disse ble innsamlet ved at vår veileder ringte deres fastleger angående opplysninger om de hadde fått utført etterkontroll.
Resultat:
35 % (KI 95 % 0.19-0.51) av kvinnene vi undersøkte hadde gjennomført etterkontroll i henhold til gjeldende retningslinjer, etter avsluttet behandling ved diabetespoliklinikken.
Av de som hadde gjennomført etterkontroll, hadde 83 % (95 % KI 0.62-1.04) (10 av 12) fått utført HbA1c. De resterende hadde utført oral glukosetoleransetest (OGTT).
Ingen av kvinnene vi undersøkte hadde utviklet manifest diabetes.
Konklusjon:
Basert på vår studie ser vi at nesten 2/3 av de kvinnene vi har undersøkt, ikke fikk utført etterkontroll. Alle fastlegene som utførte etterkontroll, gjorde det i henhold til gjeldende retningslinjer
Variations on the Author
Get PDF“Variations on the Author” discusses two of Eduardo Coutinho’s recent films (Um Dia na Vida, from 2010, and Últimas Conversas, posthumously released in 2015) and their contribution to the general question of documentary authorship. The director’s filmography is characterized by a consistent yet self-effacing form of authorial self-inscription: Coutinho often features as an interviewer that rather than express opinions propels discourses; an interviewer that is good at listening. This mode of self-inscription characterizes him as an author who is not expressive but who is nonetheless markedly present on the screen. In Um Dia na Vida, however, Coutinho is completely absent form the image, while Últimas Conversas, on the contrary, includes a confessional prologue that moves the director from the margins to the center of his films. This article examines the ways in which these works stand out in the filmography of a director who offers new insights into the notion of cinematic authorship
Appropriate Similarity Measures for Author Cocitation Analysis
Get PDFWe provide a number of new insights into the methodological discussion about author cocitation analysis. We first argue that the use of the Pearson correlation for measuring the similarity between authors’ cocitation profiles is not very satisfactory. We then discuss what kind of similarity measures may be used as an alternative to the Pearson correlation. We consider three similarity measures in particular. One is the well-known cosine. The other two similarity measures have not been used before in the bibliometric literature. Finally, we show by means of an example that our findings have a high practical relevance.information science;Pearson correlation;cosine;similarity measure;author cocitation analysis
HbA1c endring over tid hos type 2-diabetikere ved Rønvik legesenter. En retrospektiv oppfølgingsstudie
No full textDispelling the Myths Behind First-author Citation Counts
Get PDFWe conducted a full-scale evaluative citation analysis study of scholars in the XML research field to explore just how different from each other author rankings resulting from different citation counting methods actually are, and to demonstrate the capability of emerging data and tools on the Web in supporting more realistic citation counting methods. Our results contest some common arguments for the continued
use of first-author citation counts in the evaluation of scholars, such as high correlations between author rankings by first-author citation counts and other citation
counting methods, and high costs of using more realistic citation counting methods that are not well-supported by the ISI databases. It is argued that increasingly available digital full text research papers make it possible for citation analysis studies to go beyond what the ISI databases have directly supported and to employ more
sophisticated methods
- …
