1,721,072 research outputs found
Vurdering av kostholdet til mennesker med lett til moderat utviklingshemming. Vanskeligheter og hindringer ved innsamling av kostholdsdata
Get PDFUtvalget av kandidater i denne studien er for lite til å være representativt for gruppen med mennesker med lett til moderat utviklingshemming, men den kan allikevel si noe om tendensene i kostholdet. Denne studien viser en ugunstig energifordeling blant kandidatene. Ni av tretten kandidater er overvektige, hvorav fire av disse har en KMI som tilsvarer fedme. Inntaket av proteiner og karbohydrater ligger innenfor anbefalt inntak, mens inntaket av mettet fett er høyere enn anbefalt blant kandidatene. Dette er den samme trenden som ellers i den norske befolkningen. Matdagbøkene viser at inntaket av vitaminer er generelt lavere enn anbefalt. Inntak av natrium er høyt og kandidatene har et lavt inntak av mineralene jern, jod og selen. Inntaket av mineraler og vitaminer er lavere hos kandidatene enn hos den øvrige befolkningen i Norge. Feilregistrering og underrapportering kan være en faktor som gjør at energiinntaket hos kandidatene er lavere en det beregnede totale energibehovet. Matvarer rike på karbohydrater og fett er de vanligste matvarene som feilrapporteres i mengde og frekvens i kostregistreringer og det kan synes som dette er tilfelle også blant kandidatene i denne studien. Denne studien viser at mennesker med lett til moderat utviklingshemming kan registrere måltidene sine i en kostregistrering. Med individuelt tilpasset hjelp fra tillitspersoner kan de være aktivt deltakende i forskning rundt eget kosthold. Rekruttering kan være utfordrende og tilpasset informasjon og gjennomgang av denne burde gjøres av tillitspersoner. Videre og større studier på dette temaet er viktig og burde gjennomføres for å få en bedre oversikt over utfordringene med kosthold blant denne gruppen med mennesker. I videre studier kan det være nyttig å:
- presentere studier på fagmøter blant faglig ansvarlige, deretter i de ulike bofellesskapene for tjenesteytere som skal presentere studien for potensielle kandidater
- inkludere tips i kostregistreringen om å registrere maten samtidig eller rett etter måltid
- Innhente informasjon om hvem som er involvert i å lage handlelister, innkjøp og tillaging av måltidene
- Legge vekt på individuelt tilpasset bistand
Nøkkelord: overvekt, utviklingshemming, aktiv deltakelse, energiinntak, kostregistrerin
Forekomst av underernæring blant pasienter med lungesykdom som blir henvist til rehabilitering i spesialisthelsetjenesten
Get PDFBakgrunn: Pasienter med lungesykdom opplever ofte symptomer som påvirker deres evne til å spise og øker energiforbruket, for eksempel dyspné, hoste og tretthet. Disse symptomene kan øke risikoen for underernæring på grunn av redusert matinntak og føre til vekttap. Underernæring har alvorlige negative konsekvenser for rehabiliteringsprosessen. Foreløpig er det få studier som har undersøkt forekomsten av underernæring hos pasienter med lungesykdom som gjennomgår rehabilitering.
Mål: Målet med denne studien var å undersøke og skaffe kunnskap om forekomsten av underernæring blant en gruppe pasienter med lungesykdom som blir henvist til rehabilitering i spesialisthelsetjenesten.
Metode: Studien har et kvantitativt tverrsnittsdesign og inkluderte pasienter med lungesykdom som skulle starte rehabilitering i spesialisthelsetjenesten. I tråd med nasjonale faglige retningslinjer for forebygging og behandling av underernæring, ble risikoen for underernæring vurdert ved hjelp av MST og ernæringsstatusen ble vurdert ved bruk av PG-SGA SF.
Resultat: Av de 42 inkluderte pasientene ble 12 (28,6%) kategorisert som risiko for underernæring ved hjelp av MST, og etter videre individuell kartlegging ble 9 av disse pasientene kategorisert som underernærte ved hjelp av PG-SGA SF. 58% av pasientene i risiko for underernæring rapporterte ett eller flere symptomer som påvirket matinntaket. De mest rapporterte symptomene var utmattelse (33%), manglende matlyst (25%), munntørrhet (16%), tidlig metthetsfølelse (16%), smerte (16%) og andre symptomer (16%).
Konklusjon: Resultatene viser at risikoen for underernæring og underernæring er ganske vanlig blant pasienter med lungesykdom, og dette skyldes sannsynligvis en relativt høy forekomst av symptomer og økende alder som kan påvirke matinntaket.
Background: Patients with lung disease often experience symptoms that affect their ability to consume food and increase energy expenditure, such as dyspnea, cough, and fatigue. These symptoms can lead to a higher risk of malnutrition due to reduced food intake and subsequent weight loss. Malnutrition has significant negative consequences for the rehabilitation process. Currently, there is limited research on the occurrence of malnutrition in patients with lung disease undergoing rehabilitation.
Objectives: This study aims to investigate and acquire knowledge about the occurrence of malnutrition in a group of patients with lung disease admitted for rehabilitation in the specialist health service.
Method: The study adopts a quantitative cross-sectional design and includes patients with lung disease who are about to commence rehabilitation in the specialist health service. In line with national professional guidelines for the prevention and treatment of malnutrition, we utilized the Malnutrition Screening Tool (MST) to assess the risk of malnutrition. Additionally, we assessed nutritional status using the Scored Patient-Generated Subjective Global Assessment Short Form (PG-SGA SF).
Results: Among the 42 participants, 12 (28.6%) were categorized as being at risk of malnutrition according to the MST. Following further individual assessment, 9 were classified as malnourished using the PG-SGA SF. Additionally, 58% of patients at risk of malnutrition reported experiencing one or more symptoms that affected their food intake. The most reported symptoms were fatigue (33%), no appetite (25%), dry mouth (16%), feeling full quickly (16%), pain (16%), and other symptoms (16%).
Conclusion: The results demonstrate a relatively high occurrence of undernutrition and malnutrition among patients with lung disease undergoing rehabilitation. This is likely influenced by the relatively high incidence of symptoms and advancing age, both of which can impact food intake.publishedVersio
En kartlegging av implementering av retningslinjer fra pasientsikkerhetsprogrammet i overganger mellom institusjoner
Get PDFMaster i samfunnsernæringBakgrunn
Helsehus kan defineres som et forsterket tilbud av sykehjem og omfatter pleie, opptrening, rehabilitering og etterbehandling. Opphold på helsehus tilbys i stor grad personer over 65 år og pasientene kan komme fra sykehus og hjemmesykepleie. Studier viser at det kan være utfordrende å håndtere ernæringsproblemer når pasienter overføres mellom ulike nivå i helsevesenet. Forebygging og behandling av underernæring er et av flere innsatsområder under pasientsikkerhetsprogrammet og danner kunnskapsgrunnlaget for tiltakspakken for forebygging og behandling av underernæring. Tiltakspakken består av fire tiltak; gjør en risikovurdering, gjennomfør individuell kartlegging, gi tilstrekkelig ernæring og viderefør informasjon.
Hensikt
I denne studien ønsker vi å kartlegge om retningslinjene fra pasientsikkerhetsprogrammet er implementert i et helsehus.
Metode
Utvalget besto av 27 pasienter fra rehabilitering, avklaring og korttidsenheten ved et helsehus plassert sentralt på Østlandet. Pasienter ved helsehuset ble screenet for ernæringsmessig risiko ved hjelp av MNA innen 48 timer etter innleggelse og ved avreise. Et spørreskjema ble brukt for å kartlegge holdninger blant helsepersonell og hvilke tiltak som settes i gang fra tiltakspakken. Gjennomgang av pasientjournaler ble gjort med et journalgranskingsskjema.
Resultat
En betydelig andel av studiepopulasjonen var i risiko for underernæring (44%) og underernærte (30%) ved innkomst til helsehuset. Journalgranskingen viste mangelfull dokumentasjon av ernæringsrelatert informasjon, fra både sykehus og helsehus. Vekt var sjeldent registeret, ingen av de inkluderte pasientene hadde fått opprettet en ernæringsplan og tiltakene manglet som regel begrunnelse. Gjennomsnittlig totalskår for alle journaler var 4,33. Spørreskjemaet viste at de ansatte selv mente at de i stor grad har gjennomført tiltakene medspisning, berikning og ekstra kveldsmåltid. Resultatene viste også at de ansatte opplevde en del utfordringer ved igangsetting av ernæringstiltakene fra tiltakspakken.
Konklusjon
Resultatene fra denne studien kan antyde at tiltakspakken for forebygging og behandling av underernæring ikke er godt nok implementert i et helsehus.publishedVersio
Elever i videregående skoles holdninger til og innkjøp av sukkerholdig mat og drikke. En sammenlignende studie av elever som har «Sunn kantine» og elever som har «Vanlig kantine»
Get PDFMaster i samfunnsernæringBakgrunn: Som en følge av St. meld. nr. 16 vedtok fylkestinget i Telemark i 2005 å etablere «Folkehelseprogram for Telemark 2006-2009» som fokuserer på å fremme et sunt kosthold blant barn og unge. Gjennom et av tiltakene «Sunne kantiner» fokuseres det særlig på å legge til rette for sunne måltider i skolen ved å erstatte sukkerholdig mat og drikke med sunne, sukkerfrie/ sukkerreduserte alternativer, samt begrense inntaket av mettet fett og tilsatt sukker. Formålet er å gjøre det lettere for elevene å velge sunne mat- og drikkealternativer, og dermed oppnå en sunnere livsstil og bedre helse i denne målgruppen.
Utvalg og metode: Undersøkelsen ble gjennomført i form av en tverrsnittsundersøkelse ved en videregående skole med to avdelinger der den ene avdelingen har et sunt kantinekonsept mens den andre avdelingen ikke har det. Et nett-basert spørreskjema med spørsmål om elevenes innkjøp av og holdninger til sukkerholdig mat og drikke, samt hvor fornøyde elevene var med matvareutvalget i egen skolekantine, ble sendt ut. Dataene fra spørreundersøkelsen ble analysert i statistikkprogrammet SPSS ved bruk av deskriptiv statistikk deriblant frekvenstabeller, Independent Samples T-test og korrelasjonsanalyser.
Resultater: Det var totalt 271 respondenter som svarte på undersøkelsen. Når det gjaldt forbruk av mat- og drikkevarer ble det observert at gutter fra «Sunn kantine» hadde høyere gjennomsnittlig forbruk av frukt enn gutter fra «Vanlig kantine» (T-test). Litt mer enn en tredjedel av elevene ved både «Sunn kantine» og «Vanlig kantine» oppga å ha kjøpt mat- og drikkevarer på andre steder. Blant holdningsutsagnene som viste en forskjell, elevene i «Vanlig kantine» fikk i høyre grad dårlig samvittighet og vil helst unngå sukkerholdig brus, men ble ofte fristet enn elevene i «Sunn kantine».
Konklusjon: Til tross for at respondentene i «Sunn kantine» har et sunt kantinekonsept elevene går ikke mer andre steder for å kjøpe enn elevene med «Vanlig kantine». Holdningene hos ungdommene til sukkerholdige mat- og drikkevarer tilhørende de to kantinene var likt for de fleste utsagnene og respondentene var passe fornøyd med vareutvalget i egen kantine
Sykepleieres erfaringer med å gi parenteral ernæring til palliative kreftpasienter i hjemmet.
Get PDFTittel: Sykepleiers erfaring med å gi parenteral ernæring til palliative kreftpasienter i hjemmet - en kvalitativ studie.
Bakgrunn og hensikt: I flere land utvides hjemmesykepleie, sykehussenger reduseres og det kan forventes at flere pasienter skal bli tatt vare på av kommunehelsetjenesten og dø i hjemmet. Samhandlingsreformen har bidratt til flere medisinske prosedyrer i kommunehelsetjenesten, inkludert administrering av parenteral ernæring i hjemmet av sykepleiere. Dette skaper et økende behov for kompetanse og bemanning, til tross for utfordringer med å rekruttere sykepleiere i kommunehelsetjenesten. Med et økende antall nye krefttilfeller årlig, og et flertall av kreftpasienter som trenger ernæringsstøtte, undersøker denne studien sykepleieres erfaringer med å håndtere komplekse oppgaver knyttet til å gi parenteral ernæring til palliative kreftpasienter hjemme.
Metode: En kvalitativ intervjustudie er utført. Fire sykepleiere ble intervjuet gjennom semistrukturert individuelle intervju. Tematisk analyse er anvendt.
Resultater: Studiens resultater viser til fire hovedfunn. Sykepleierne sine erfaringer med håndtering av parenteral ernæring ble påvirket av opplæring, arbeidsmiljø, tverrfaglig samarbeid, logistikk vedrørende utstyr, samt kommunikasjon og samhandling mellom helsepersonell, pasient og pårørende.
Konklusjon: Håndtering av parenteral ernæring bidro til faglig utvikling for sykepleierne, og opplæring samt tverrfaglig samarbeid med ulike instanser var viktig. Deltakerne presiserte viktigheten av at informasjon rundt avslutning av behandlingen ble videreformidlet til pasient og pårørende tidlig i behandlingsforløpet for å fremme åpne samtaler rundt avslutning. Vurdering av når behandlingen burde avsluttes var ofte utfordrende for sykepleierne, på bakgrunn av begrenset informasjon som var gitt til pasient og pårørende underveis i sykdomsprogresjonen.
Nøkkelord: Parenteral ernæring, Hjemmesykepleie, Sykepleiers erfaring, Palliative pleie, Kreftpasiente
Individrettede tiltak for å fremme helsekompetanse hos personer med diabetes type 2 - en litteraturstudie
Get PDFBakgrunn: Helsekompetanse hos personer med diabetes type 2 har fått økt oppmerksomhet internasjonalt og nasjonalt. De siste to tiårene har det blitt utført flere intervensjonsstudier basert på helsekompetanse hos personer med diabetes type 2, der både klinikkbaserte og digitale intervensjoner har blitt gjennomført. Det har blitt anvendt ulike metoder og tiltak med formål om å øke helsekompetansen hos deltagerne, samt å fremme egenmestring av sykdommen. Resultatene fra studiene har vært mange og varierende.
Hensikt: Hensikten med denne litteraturstudien var å sammenligne innhold i intervensjoner som har hatt som formål å fremme helsekompetanse hos personer med diabetes type 2 og kartlegge kjennetegn og å identifisere virkninger av digitale intervensjoner.
Metode: Studien er en modifisert scoping review studie med oppsummering av 10 kvantitative intervensjonsstudier.
Resultat: Ni RCT-studier og en kvasieksperimentell studie ble inkludert, sju klinikkbaserte intervensjoner og tre digitale intervensjoner. Fem hovedtemaer utarbeidet: Definisjon på helsekompetanse og bruk av måleinstrumenter, kjennetegn på klinikkbaserte intervensjoner, utfallsmål og resultater fra klinikkbaserte intervensjoner, kjennetegn ved digitale intervensjoner, utfallsmål og resultater fra digitale intervensjoner. Ved å fokusere på hovedtemaene, og utforske kjennetegn, samt virkninger ved digitale intervensjoner, har problemstillingen blitt besvart.
Konklusjon: Samtlige av intervensjonene benyttet klart språk, samt at det ble brukt mye bilder, illustrasjoner og videoer i intervensjonene. Et flertall av intervensjonene benyttet veiledning av helsepersonell som tilnærmingsmetode, samt at tre intervensjoner var kultursensitive. Digitale intervensjoner har virkninger som rask og effektiv kommunikasjon og økt fleksibilitet og åpner opp for at flere personer med diabetes type 2 kan få opplæring og oppfølging, men kan oppleves lite personlig for enkelte deltagere, samt at høy alder og manglende digital kompetanse kan være påvirkelige faktorer ved digitalisering.
Background: Health literacy among individuals with type 2 diabetes has gained increased attention internationally and nationally. Over the past two decades, several intervention studies based on health literacy in individuals with type 2 diabetes have been conducted, including both clinic-based and digital interventions. Various methods and measures have been employed with the aim of increasing participants’ health literacy and promoting self-management of the disease. The results of these studies have been numerous and varied.
Aim: The aim of this literature study was to compare the content of interventions aimed at promoting health literacy in individuals with type 2 diabetes and to identify the characteristics and identifying impact of digital interventions.
Method: The study is a modified scoping review that summarizes 10 quantitative intervention studies.
Results: Nine RCT studies and one quasi-experimental study were included, consisting of seven clinic-based interventions and three digital interventions. Five main themes were developed: definition of health literacy and use of measurement instruments, characteristics of clinic-based interventions, outcomes and results of clinic-based interventions, characteristics of digital interventions, and outcomes and results of digital interventions. By focusing on these themes and exploring similarities, differences, and the effects of digital interventions, the research question was addressed.
Conclusion: All the interventions used plain language, and a significant number of pictures, illustrations, and videos were used in the education programs. Most interventions utilized healthcare professional counseling as an approach, and three interventions were culturally sensitive. Digital interventions have impact such as rapid and effective communication, increased flexibility, and enable more individuals with type 2 diabetes to receive education and support. However, some participants may find them impersonal. Age and digital competence can also be influential factors in digitization.publishedVersio
En kartlegging av implementering av retningslinjer fra pasientsikkerhetsprogrammet i overganger mellom institusjoner
Get PDFBakgrunn
Helsehus kan defineres som et forsterket tilbud av sykehjem og omfatter pleie, opptrening, rehabilitering og etterbehandling. Opphold på helsehus tilbys i stor grad personer over 65 år og pasientene kan komme fra sykehus og hjemmesykepleie. Studier viser at det kan være utfordrende å håndtere ernæringsproblemer når pasienter overføres mellom ulike nivå i helsevesenet. Forebygging og behandling av underernæring er et av flere innsatsområder under pasientsikkerhetsprogrammet og danner kunnskapsgrunnlaget for tiltakspakken for forebygging og behandling av underernæring. Tiltakspakken består av fire tiltak; gjør en risikovurdering, gjennomfør individuell kartlegging, gi tilstrekkelig ernæring og viderefør informasjon.
Hensikt
I denne studien ønsker vi å kartlegge om retningslinjene fra pasientsikkerhetsprogrammet er implementert i et helsehus.
Metode
Utvalget besto av 27 pasienter fra rehabilitering, avklaring og korttidsenheten ved et helsehus plassert sentralt på Østlandet. Pasienter ved helsehuset ble screenet for ernæringsmessig risiko ved hjelp av MNA innen 48 timer etter innleggelse og ved avreise. Et spørreskjema ble brukt for å kartlegge holdninger blant helsepersonell og hvilke tiltak som settes i gang fra tiltakspakken. Gjennomgang av pasientjournaler ble gjort med et journalgranskingsskjema.
Resultat
En betydelig andel av studiepopulasjonen var i risiko for underernæring (44%) og underernærte (30%) ved innkomst til helsehuset. Journalgranskingen viste mangelfull dokumentasjon av ernæringsrelatert informasjon, fra både sykehus og helsehus. Vekt var sjeldent registeret, ingen av de inkluderte pasientene hadde fått opprettet en ernæringsplan og tiltakene manglet som regel begrunnelse. Gjennomsnittlig totalskår for alle journaler var 4,33. Spørreskjemaet viste at de ansatte selv mente at de i stor grad har gjennomført tiltakene medspisning, berikning og ekstra kveldsmåltid. Resultatene viste også at de ansatte opplevde en del utfordringer ved igangsetting av ernæringstiltakene fra tiltakspakken.
Konklusjon
Resultatene fra denne studien kan antyde at tiltakspakken for forebygging og behandling av underernæring ikke er godt nok implementert i et helsehus
Elever i videregående skoles holdninger til og innkjøp av sukkerholdig mat og drikke. En sammenlignende studie av elever som har «Sunn kantine» og elever som har «Vanlig kantine»
No full textBakgrunn: Som en følge av St. meld. nr. 16 vedtok fylkestinget i Telemark i 2005 å etablere «Folkehelseprogram for Telemark 2006-2009» som fokuserer på å fremme et sunt kosthold blant barn og unge. Gjennom et av tiltakene «Sunne kantiner» fokuseres det særlig på å legge til rette for sunne måltider i skolen ved å erstatte sukkerholdig mat og drikke med sunne, sukkerfrie/ sukkerreduserte alternativer, samt begrense inntaket av mettet fett og tilsatt sukker. Formålet er å gjøre det lettere for elevene å velge sunne mat- og drikkealternativer, og dermed oppnå en sunnere livsstil og bedre helse i denne målgruppen.
Utvalg og metode: Undersøkelsen ble gjennomført i form av en tverrsnittsundersøkelse ved en videregående skole med to avdelinger der den ene avdelingen har et sunt kantinekonsept mens den andre avdelingen ikke har det. Et nett-basert spørreskjema med spørsmål om elevenes innkjøp av og holdninger til sukkerholdig mat og drikke, samt hvor fornøyde elevene var med matvareutvalget i egen skolekantine, ble sendt ut. Dataene fra spørreundersøkelsen ble analysert i statistikkprogrammet SPSS ved bruk av deskriptiv statistikk deriblant frekvenstabeller, Independent Samples T-test og korrelasjonsanalyser.
Resultater: Det var totalt 271 respondenter som svarte på undersøkelsen. Når det gjaldt forbruk av mat- og drikkevarer ble det observert at gutter fra «Sunn kantine» hadde høyere gjennomsnittlig forbruk av frukt enn gutter fra «Vanlig kantine» (T-test). Litt mer enn en tredjedel av elevene ved både «Sunn kantine» og «Vanlig kantine» oppga å ha kjøpt mat- og drikkevarer på andre steder. Blant holdningsutsagnene som viste en forskjell, elevene i «Vanlig kantine» fikk i høyre grad dårlig samvittighet og vil helst unngå sukkerholdig brus, men ble ofte fristet enn elevene i «Sunn kantine».
Konklusjon: Til tross for at respondentene i «Sunn kantine» har et sunt kantinekonsept elevene går ikke mer andre steder for å kjøpe enn elevene med «Vanlig kantine». Holdningene hos ungdommene til sukkerholdige mat- og drikkevarer tilhørende de to kantinene var likt for de fleste utsagnene og respondentene var passe fornøyd med vareutvalget i egen kantine
Osteoporose : forebygging og risikofaktorer: Har siste års sykepleierstudenter kunnskap om risikofaktorene for osteoporose og om hvordan primær osteoporose kan forebygges?
Get PDFMaster i samfunnsernæringForebygging av osteoporose og osteoporotiske brudd skal prioriteres høyt i helsetjenesten og kunnskaper om risikofaktorer for osteoporose og dens konsekvenser skal økes i befolkningen. For å nå disse målene er det viktig at temaet osteoporose tas med i undervisningen på høgskoler og universiteter på lik linje med andre helseproblemer. Sykepleierutdanningen skal blant annet forberede studentene til å ta aktivt del i forebyggende og helsefremmende arbeid. Etter endt utdanning skal de stå for informasjon og undervisning til pasienter og pårørende. Det er derfor viktig at de har tilstrekkelig kunnskap om osteoporose. Hensikten med studien er å kartlegge studentenes kunnskaper i det de tar fatt på sin yrkesaktive karriere. Sykepleierstudentenes resultater sammenlignes med ernærings-studentenes kunnskaper for å se om det er noen forskjeller. Studien er en kvantitativ tverrsnittsundersøkelse der siste års sykepleierstudenter fra en høgskole på Østlandet ble valgt ut til å delta i en spørreundersøkelse. Spørreskjemaet som ble brukt var prestrukturert og hadde 21 spørsmål om osteoporose. Spørsmålene var inndelt i tre kategorier: Generell kunnskap om osteoporose, kunnskap om forebygging av osteoporose og kunnskap om patofysiologiske forhold. For å kunne sammenligne sykepleierstudentenes kunnskaper med andre bachelor studenters kunnskap, ble ernæringsstudenter valgt ut til å delta. Sykepleiernes (n = 47) totalscore på de 21 spørsmålene varierte fra 8 til 17. Gjennomsnittlig score var 13,2 med standardavik på 1,98. Ernæringsstudentenes (n=13) totalscore på alle spørsmålene varierte fra 15 til 19. Gjennomsnittlig score var 15,6 med standardavvik 1,44. Ernæringsstudentene scoret høyt på spørsmålene om daglig anbefalt kalsiuminntak og vitamin D. (P < 0,001). På spørsmålet om risikofaktorer som ikke øker sjansen for å utvikle osteoporose var det også signifikant forskjell mellom utvalgene (P < 0,05). 81% av sykepleierne viste at prednisolon er en medisin som øker risikoen for å utvikle osteoporose, mens bare 5 av 13 ernæringsstudenter svarte riktig (P < 0,05). Studien har vist at sykepleierstudentene har begrenset kunnskap om osteoporose og at ernæringsstudentene har mer kunnskap innenfor de fleste spørsmålsområdene
En tverrsnittsstudie av hvilke faktorer som påvirker selvopplevd helse blant ikke-vestlige mødre i Akershus og Østfold
Get PDFMaster i helse og empowermentBakgrunn: Andelen personer med innvandrerbakgrunn har økt i Norge de siste tiårene. Flere ulike studier gjennomført blant ikke-vestlige kvinner, konkluderte med at helsetilstanden til denne gruppen avviker fra helsetilstanden til befolkningen generelt. Dette gjelder både faktisk helse og selvopplevd helse.
Hensikt: Hensikten med studien var å undersøke mulig samvariasjon mellom selvopplevd helse og faktorene følelse av sammenheng (Sense of coherence, SOC), språkferdigheter, ernæringsatferd og fysisk aktivitet i en gruppe kvinner med ikke-vestlige bakgrunn.
Metode: Tverrsnittsstudie av 101 kvinner med ikke – vestlige bakgrunn i aldersgruppen 18 – 45 år, bosatt i Akershus og Østfold. Deltakerne besvarte et spørreskjema som dekket sosiodemografiske og helserelaterte variabler i tillegg til selvopplevd helse, SOC, språkferdigheter, ernæringsatferd og fysisk aktivitet. Samvariasjon ble testet med korrelasjon (Pearsons R) og multippel lineær regresjonsanalyse.
Resultater: Totalt 42 prosent av deltakerne anga sin helse som god/svært god, mens kun 6 prosent anga sin helse som dårlig. Bivariat korrelasjonsanalyse viste en svak til moderat sammenheng mellom selvopplevd helse og SOC (R² = 0,41), ernæringsatferd (R² = 0,26), fysisk aktivitet (R² = 0,30), språkferdigheter(R² = 0,33), antall personer i husstanden som er under 18 år (R² = ˗ 0,22) og KMI (R² = ˗ 0,15). Multippel lineær regresjonsanalysen viste at variasjonen i selvopplevd helse kun samvarierer signifikant med SOC (Beta = 0,19, p = 0,045) og fysisk aktivitet (Beta = 0,36, p < 0,001).
Konklusjon: Denne studien viser at variasjon i SOC og fysisk aktivitet kan forklare variasjonen av selvopplevd helse hos utvalgte kvinner med ikke-vestlige bakgrunn. Det er behov for å gjøre flere og større studier som eventuelt kan bekrefte eller avkrefte dissefunnene.Background: The proportion of people with immigrant backgrounds has increased in Norway in recent decades. Several studies conducted among non-Western women, concluded that the health status of this group differs from the state of health of the general population. This applies to both actual health and self-perceived health.
Purpose: The purpose of this study was to investigate whether there is correlation between self-perceived health and the factors sense of coherence (SOC), language skills, nutrition and physical activity behaviors in a group of women with non-Western background.
Method: Cross-sectional study of 101 women with non - Western backgrounds aged 18-45 years residing in Akershus and Østfold. The participants answered a questionnaire that covered socio-demographic and health-related variables in addition to self-perceived health, SOC, language skills, nutrition behavior and physical activity. Correlation was tested with correlation (Pearson's R) and multiple linear regression analysis.
Results: Total 42 percent of participants appraised their health as good / very good, while only 6 percent appraised their health as poor. Bivariate correlation analysis showed a weak to moderate correlation between self-perceived health and SOC (R ² = 0.41), nutrition behavior (R ² = 0.26), physical activity (R ² = 0.30), language skills (R ² = 0.33), number of people in your household who are under 18 (R ² = ˗ 0.22) and BMI (R ² = ˗ 0.15). Multiple linear regression analysis showed that the variation in perceived health only correlated significantly with SOC (Beta = 0.36, p <0.001) and physical activity (Beta = 0.19, p = 0.045).
Conclusion: This study shows that variation in the SOC and physical activity can explain the variation of self-perceived health in selected women with non-Western backgrounds. Additional studies are needed to confirm or disprove these result
- …
