1,720,954 research outputs found
Fremtidens Fortellinger: Kunstig intelligens i den kommunale helsesektoren Studien om hvordan Norges sentrale myndigheter konstruerer narrativer, roller, begrunnelser, legitime grunner og forventninger knyttet til bruken av kunstig intelligens (KI) i den offentlige helsesektoren.
Full text linkDenne oppgaven har utforsket hvordan de sentrale myndighetene i Norge konstruerer narrativer, roller, begrunnelser, legitime grunner og forventninger til bruk av kunstig intelligens (KI) i offentlig sektor, med særlig vekt på den kommunale helsesektoren. Studien bygde på en kombinasjon av dokumentanalyse og teoretiske perspektiver knyttet til retorikk og innovative politikker. Gjennom å drøfte tre problemstillinger – hvordan myndighetene konstruerer roller og legitimeringer for KI, hvilke forventninger som rettes mot den kommunale helsesektoren, og hvordan samfunnsperspektivet integreres i styringsdokumentene – belyses innsikt i de strategiske fortellingene som ligger til grunn for den nasjonale KI-politikken.
Studien viser at norske sentrale myndigheter, gjennom sine styringsdokumenter, har presentert KI som en viktig faktor for både innovasjon og samfunnsutvikling. Rollen til KI er konstruert gjennom en retorisk utforming som kombinerer målbare gevinster, normative krav og etiske retningslinjer. Ved å ramme inn teknologien slik at den både stimulerer til effektivisering og sikrer at verdier som personvern, rettferdighet og demokrati opprettholdes, søker myndighetene å balansere innovasjon med samfunnsansvar. For den kommunale helsesektoren blir dette illustrert gjennom konkrete forventninger om implementering av KI som et verktøy for å møte økende utfordringer knyttet til ressursbruk, pasientsikkerhet og tjenestekvalitet. Samtidig stilles krav om at disse digitale initiativene skal integreres med lokale forhold og etiske standarder, noe som understreker den viktige rollen helsesektoren spiller i den nasjonale transformasjonsprosessen. Til sist, ved å integrere et bredt samfunnsperspektiv i styringsdokumentene, viser de norske myndighetene en bevissthet om at teknologisk utvikling må forenes med sosiale og etiske hensyn for å oppnå en bærekraftig og inkluderende digital omstilling.
Oppgaven diskuterer også funnene fra analysen ved hjelp av teoretiske perspektiver om samspillet mellom samfunn og teknologi samt vitenskapelig dissens. Konklusjonen er at selv om dokumentene hovedsakelig har et deterministisk preg, er det også plass til sosialkonstruktivistisk tilnærming i dem. Observasjoner som fokuserer på dybdeforståelse av engasjerte nettverk kan være svært verdifulle. Det reises spørsmål om tilstrekkelig metning av dissens i dokumentene, noe som kunne utfordre etablerte narrativer og gi en mer nyansert forståelse av kunstig intelligens. Styringsdokumentene gir begrenset rom for dissens, noe som kan reflektere et ønske om å bevare kontroll over sannheten.This paper has explored how Norway's central authorities construct narratives, roles, justifications, legitimate reasons, and expectations for the use of artificial intelligence (AI) in the public sector, with particular emphasis on the municipal health sector. The study was based on a combination of document analysis and theoretical perspectives related to rhetoric and innovative policies. By discussing three issues—how the authorities construct roles and legitimizations for AI, what expectations are directed toward the municipal health sector, and how the societal perspective is integrated into the governing documents—the study sheds light on the strategic narratives underlying the national AI policy.
The study shows that Norwegian central authorities, through their governing documents, have presented AI as an important factor for both innovation and societal development. The role of AI is constructed through a rhetorical framing that combines measurable gains, normative demands, and ethical guidelines. By framing the technology in such a way as to both stimulate efficiency and ensure that values such as privacy, fairness, and democracy are maintained, the authorities seek to balance innovation with social responsibility. For the municipal health sector, this is illustrated through concrete expectations regarding the implementation of AI as a tool to address the increasing challenges associated with resource use, patient safety, and service quality. At the same time, it is required that these digital initiatives be integrated with local conditions and ethical standards, which underscores the important role the health sector plays in the national transformation process.
Finally, by integrating a broad societal perspective into the governing documents, the Norwegian authorities demonstrate an awareness that technological development must be combined with social and ethical considerations to achieve a sustainable and inclusive digital transformation.
The paper also discusses the findings from the analysis using theoretical perspectives on the interplay between society and technology as well as scientific dissent. The conclusion is that although the documents predominantly exhibit a deterministic character, there is also room for a social-constructivist approach within them. Observations focusing on a deep understanding of engaged networks can be very valuable. Questions are raised as to whether there is sufficient saturation of dissent in the documents, which could challenge established narratives and provide a more nuanced understanding of artificial intelligence. The governing documents provide limited room for dissent, which may reflect a desire to maintain control over the narrative
En kvalitativ studie av hvilke erfaringer personer med psykoselidelser har med vektøkning knyttet til bruk av antipsykotiske medisiner
Full text linkFormålet med studien har vært å utforske og beskrive erfaringer av vektøkning knyttet til bruk av antipsykotiske medisiner fra et brukerperspektiv. To forskningsspørsmål knyttet til hverdagslivet og hjelp og støtte ble utforsket. Metode for innsamling av data var semistrukturert forskningsintervju med fem deltakere. En intervjuguide ble brukt som veiledende rød tråd. Jeg har forsøkt å forholde meg åpen og latt informantene styre hvordan de ønsket å formidle sin historie. Analyseprosessen resulterte i formulering av åtte subkategorier som ble abstrahert inn til tre kategorier. De tre kategoriene er som følger: opplevelse av utenforskap, ikke tilpasset tilbud fra hjelpeapparatet, fysisk aktivitet som meningsfull aktivitet. Drøftingen av resultatene ble derimot gjort delvis uavhengig av resultatkategorier og som en helhet sett opp mot problemstillingen og i lys av eksisterende forskningsresultater og teori.
Resultatene viser at informantene er opptatte av vektsituasjonen sin og misfornøyde med kroppen sin. Informantene utrykker at veksituasjon er et emne de er opptatte av og at de ikke er tilfreds med kroppen sin på grunn av vektøkning. Informantene utrykker at det er vanskelig å gjennomføre hverdagslige aktiviteter på grunn av at de har dårligere fysisk form enn før oppstarten av medikamentell behandling. Det har blitt vanskeligere å foreta seg aktiviteter som krever ekstra fysisk innsats av deltakerne. Informantene bekymrer seg for konsekvenser av økt appetitt knyttet til bruk av antipsykotiske medisiner. Deltakere erfarer frafall av aktivitet på grunn av vektøkning. Informantene opplever også å være stigmatisert på grunn av vektsituasjonen sin.
Videre beskriver informantene sine erfaringer med hjelpeapparatet rundt seg, i periodene da informantene var overvektige. De beskriver at de ikke har blitt informert om at vektøkning kan være en konsekvens av bruk av antipsykotiske medisiner. Deltakerne beskriver også sine erfaringer med hvor vanskelig det er å skaffe seg opplysninger om antipsykotiske medisiner. Resultatene viser også at informantenes erfaringer med trening er at fysisk aktivitet oppleves meningsfullt. Alle fem informantene forteller at det å være fysisk aktiv eller bare tenke på det oppleves meningsfullt. Studien ble drøftet i sammenheng med eksisterende litteratur som recovery, kroppsfenomenologi, psykomotorisk fysioterapi, nevrovitenska
Going Beyond Counting First Authors in Author Co-citation Analysis
Full text linkThe present study examines one of the fundamental aspects of author co-citation analysis (ACA) - the way co-citation
counts are defined. Co-citation counting provides the data on which all subsequent statistical analyses and mappings
are based, and we compare ACA results based on two different types of co-citation counting - the traditional type that
only counts the first one among a cited work's authors on the one hand and a non-traditional type that takes into
account the first 5 authors of a cited work on the other hand. Results indicate that the picture produced through this non-traditional author co-citation counting contains more coherent author groups and is therefore considerably clearer. However, this picture represents fewer specialties in the research field being studied than that produced through the traditional first-author co-citation counting when the same number of top-ranked authors is selected and analyzed. Reasons for these effects are discussed
Variations on the Author
Full text link“Variations on the Author” discusses two of Eduardo Coutinho’s recent films (Um Dia na Vida, from 2010, and Últimas Conversas, posthumously released in 2015) and their contribution to the general question of documentary authorship. The director’s filmography is characterized by a consistent yet self-effacing form of authorial self-inscription: Coutinho often features as an interviewer that rather than express opinions propels discourses; an interviewer that is good at listening. This mode of self-inscription characterizes him as an author who is not expressive but who is nonetheless markedly present on the screen. In Um Dia na Vida, however, Coutinho is completely absent form the image, while Últimas Conversas, on the contrary, includes a confessional prologue that moves the director from the margins to the center of his films. This article examines the ways in which these works stand out in the filmography of a director who offers new insights into the notion of cinematic authorship
Appropriate Similarity Measures for Author Cocitation Analysis
Full text linkWe provide a number of new insights into the methodological discussion about author cocitation analysis. We first argue that the use of the Pearson correlation for measuring the similarity between authors’ cocitation profiles is not very satisfactory. We then discuss what kind of similarity measures may be used as an alternative to the Pearson correlation. We consider three similarity measures in particular. One is the well-known cosine. The other two similarity measures have not been used before in the bibliometric literature. Finally, we show by means of an example that our findings have a high practical relevance.information science;Pearson correlation;cosine;similarity measure;author cocitation analysis
Dispelling the Myths Behind First-author Citation Counts
Full text linkWe conducted a full-scale evaluative citation analysis study of scholars in the XML research field to explore just how different from each other author rankings resulting from different citation counting methods actually are, and to demonstrate the capability of emerging data and tools on the Web in supporting more realistic citation counting methods. Our results contest some common arguments for the continued
use of first-author citation counts in the evaluation of scholars, such as high correlations between author rankings by first-author citation counts and other citation
counting methods, and high costs of using more realistic citation counting methods that are not well-supported by the ISI databases. It is argued that increasingly available digital full text research papers make it possible for citation analysis studies to go beyond what the ISI databases have directly supported and to employ more
sophisticated methods
koamabayili/VECTRON-author-checklist: VECTRON author checklist
No full textWe have done our best to complete the author checklist relating to the use of animals in the hut study. Note that the objective for the hut study was to evaluate the IRS treatment applications for residual efficacy against Anopheles mosquitoes, including the local An. coluzzii mosquito population. Cows were only used to attract mosquitoes into the huts and no tests were carried out directly on the cows. The author checklist is intended for use with studies where experiments are carried out on animals, which is why we have had such difficulty in completing this for the hut study, as many of the questions do not relate to how the cows were used
Author-wise bibliometric analysis based on entropy.
No full textAuthor-wise bibliometric analysis based on entropy.</p
- …
