1,720,954 research outputs found

    En studie av 15 år gamle barn og deres forståelse av mistenktes rettigheter i politiavhør

    Get PDF
    Erfaringsbasert master i etterforskningI Norge stilles det ikke krav til etterforskere som skal ta politiavhør av et mistenkt barn under 18 år utover den obligatoriske avhørsopplæringen på Politihøgskolen. Denne opplæringen, som kalles KREATIV, er rettet inn mot voksne og har lite fokus på barns sårbarhet. Norsk regelverk knyttet til avhør av mistenkte er også i hovedsak rettet mot voksne og lite tilpasset barn. Dette er ikke i tråd med internasjonale standarder som Norge har forpliktet seg til å følge. Internasjonalt regelverk tilsier at mistenkte barn fullt ut skal forstå rettighetene sine. I tillegg stilles strenge krev dersom et mistenkt barn avhøres uten forsvarer tilstede. Nasjonale undersøkelser tyder på at forsvarer er tilstede i svært få avhør av mistenkte barn, spesielt i initialfasen. Heller ikke verge er tilstede i en stor del av avhørene. Dette fører til at norske barn som er mistenkt for straffbare forhold ofte er overlatt til seg selv i avhørssituasjonen. Denne studien undersøker hvordan ti barn på 15 år forstår de rettighetene som blir gitt en mistenkt i et politiavhør. Det blir benyttet kvalitative intervjuer innenfor fenomenologisk hermeneutisk forskningstradisjon. Barna ble satt inn i en såkalt case og deretter gjort kjent med rettighetene til et mistenkt barn i en oppstart av et fiktivt politiavhør. Deretter ble de i semistrukturerte intervju stilt spørsmål om betydningen av begreper og rettigheter. Funnene viser at mange av barna gav inntrykk av at de forsto rettighetene i mye større grad enn det som viste seg å være tilfelle. Til tross for manglende forståelse av rettighetene, stilte barna få avklarende spørsmål til avhøreren. Mange av barna hadde et inntrykk av at det var straffbart å lyve. Videre var det ingen av barna som ønsket å ha forsvarer tiltede i avhøret, selv om noen i intervjuet i etterkant sa de ville ha hatt det i et reelt avhør. Noen var usikre på hva en forsvarer var. Flesteparten av barna ville heller ikke hatt foreldrene tilstede i et reelt avhør. Funnene blir drøftet opp mot regelverk, teori, tidligere forskning og studier. Målet er å finne ut om dagens regelverk og barns forståelse er tilstrekkelig til at barns rettssikkerhet blir ivaretatt når de i avhør har status som mistenkt. Studien indikerer at barn ikke forstår rettighetene tilstrekkelig til å ivareta egen rettssikkerhet i politiavhøret slik reglene er nå. Etterforskere som avhører mistenkte barn synes verken ha nødvendig kompetanse til å ivareta barnets sårbarhet, eller barns rettigheter. Avhørers dilemma i saker hvor barn er mistenkt blir avslutningsvis drøftet sett i lys av samfunnets krav, barnets sårbarhet og verges rettigheter.acceptedVersio

    En studie av 15 år gamle barn og deres forståelse av mistenktes rettigheter i politiavhør

    No full text
    I Norge stilles det ikke krav til etterforskere som skal ta politiavhør av et mistenkt barn under 18 år utover den obligatoriske avhørsopplæringen på Politihøgskolen. Denne opplæringen, som kalles KREATIV, er rettet inn mot voksne og har lite fokus på barns sårbarhet. Norsk regelverk knyttet til avhør av mistenkte er også i hovedsak rettet mot voksne og lite tilpasset barn. Dette er ikke i tråd med internasjonale standarder som Norge har forpliktet seg til å følge. Internasjonalt regelverk tilsier at mistenkte barn fullt ut skal forstå rettighetene sine. I tillegg stilles strenge krev dersom et mistenkt barn avhøres uten forsvarer tilstede. Nasjonale undersøkelser tyder på at forsvarer er tilstede i svært få avhør av mistenkte barn, spesielt i initialfasen. Heller ikke verge er tilstede i en stor del av avhørene. Dette fører til at norske barn som er mistenkt for straffbare forhold ofte er overlatt til seg selv i avhørssituasjonen. Denne studien undersøker hvordan ti barn på 15 år forstår de rettighetene som blir gitt en mistenkt i et politiavhør. Det blir benyttet kvalitative intervjuer innenfor fenomenologisk hermeneutisk forskningstradisjon. Barna ble satt inn i en såkalt case og deretter gjort kjent med rettighetene til et mistenkt barn i en oppstart av et fiktivt politiavhør. Deretter ble de i semistrukturerte intervju stilt spørsmål om betydningen av begreper og rettigheter. Funnene viser at mange av barna gav inntrykk av at de forsto rettighetene i mye større grad enn det som viste seg å være tilfelle. Til tross for manglende forståelse av rettighetene, stilte barna få avklarende spørsmål til avhøreren. Mange av barna hadde et inntrykk av at det var straffbart å lyve. Videre var det ingen av barna som ønsket å ha forsvarer tiltede i avhøret, selv om noen i intervjuet i etterkant sa de ville ha hatt det i et reelt avhør. Noen var usikre på hva en forsvarer var. Flesteparten av barna ville heller ikke hatt foreldrene tilstede i et reelt avhør. Funnene blir drøftet opp mot regelverk, teori, tidligere forskning og studier. Målet er å finne ut om dagens regelverk og barns forståelse er tilstrekkelig til at barns rettssikkerhet blir ivaretatt når de i avhør har status som mistenkt. Studien indikerer at barn ikke forstår rettighetene tilstrekkelig til å ivareta egen rettssikkerhet i politiavhøret slik reglene er nå. Etterforskere som avhører mistenkte barn synes verken ha nødvendig kompetanse til å ivareta barnets sårbarhet, eller barns rettigheter. Avhørers dilemma i saker hvor barn er mistenkt blir avslutningsvis drøftet sett i lys av samfunnets krav, barnets sårbarhet og verges rettigheter

    Going Beyond Counting First Authors in Author Co-citation Analysis

    Get PDF
    The present study examines one of the fundamental aspects of author co-citation analysis (ACA) - the way co-citation counts are defined. Co-citation counting provides the data on which all subsequent statistical analyses and mappings are based, and we compare ACA results based on two different types of co-citation counting - the traditional type that only counts the first one among a cited work's authors on the one hand and a non-traditional type that takes into account the first 5 authors of a cited work on the other hand. Results indicate that the picture produced through this non-traditional author co-citation counting contains more coherent author groups and is therefore considerably clearer. However, this picture represents fewer specialties in the research field being studied than that produced through the traditional first-author co-citation counting when the same number of top-ranked authors is selected and analyzed. Reasons for these effects are discussed

    Variations on the Author

    Get PDF
    “Variations on the Author” discusses two of Eduardo Coutinho’s recent films (Um Dia na Vida, from 2010, and Últimas Conversas, posthumously released in 2015) and their contribution to the general question of documentary authorship. The director’s filmography is characterized by a consistent yet self-effacing form of authorial self-inscription: Coutinho often features as an interviewer that rather than express opinions propels discourses; an interviewer that is good at listening. This mode of self-inscription characterizes him as an author who is not expressive but who is nonetheless markedly present on the screen. In Um Dia na Vida, however, Coutinho is completely absent form the image, while Últimas Conversas, on the contrary, includes a confessional prologue that moves the director from the margins to the center of his films. This article examines the ways in which these works stand out in the filmography of a director who offers new insights into the notion of cinematic authorship

    Appropriate Similarity Measures for Author Cocitation Analysis

    Get PDF
    We provide a number of new insights into the methodological discussion about author cocitation analysis. We first argue that the use of the Pearson correlation for measuring the similarity between authors’ cocitation profiles is not very satisfactory. We then discuss what kind of similarity measures may be used as an alternative to the Pearson correlation. We consider three similarity measures in particular. One is the well-known cosine. The other two similarity measures have not been used before in the bibliometric literature. Finally, we show by means of an example that our findings have a high practical relevance.information science;Pearson correlation;cosine;similarity measure;author cocitation analysis

    Dispelling the Myths Behind First-author Citation Counts

    Get PDF
    We conducted a full-scale evaluative citation analysis study of scholars in the XML research field to explore just how different from each other author rankings resulting from different citation counting methods actually are, and to demonstrate the capability of emerging data and tools on the Web in supporting more realistic citation counting methods. Our results contest some common arguments for the continued use of first-author citation counts in the evaluation of scholars, such as high correlations between author rankings by first-author citation counts and other citation counting methods, and high costs of using more realistic citation counting methods that are not well-supported by the ISI databases. It is argued that increasingly available digital full text research papers make it possible for citation analysis studies to go beyond what the ISI databases have directly supported and to employ more sophisticated methods

    Author Index

    No full text
    Nao informado

    koamabayili/VECTRON-author-checklist: VECTRON author checklist

    No full text
    We have done our best to complete the author checklist relating to the use of animals in the hut study. Note that the objective for the hut study was to evaluate the IRS treatment applications for residual efficacy against Anopheles mosquitoes, including the local An. coluzzii mosquito population. Cows were only used to attract mosquitoes into the huts and no tests were carried out directly on the cows. The author checklist is intended for use with studies where experiments are carried out on animals, which is why we have had such difficulty in completing this for the hut study, as many of the questions do not relate to how the cows were used
    corecore