1,720,959 research outputs found
Profesjonsutvikling i praksis. Ein studie om praksisplasseringa sin innverknad på barnehagelærarstudentar si profesjonsutvikling
No full textDet overordna tema for denne masteroppgåva er barnehagelærarstudentar si profesjonsutvikling i møte med praksisopplæringa og korleis praksisplasseringa kan være med å påverke studentens profesjonsutvikling.
Profesjonsutvikling er eit komplekst og samansett omgrep, som trekkjer med seg ei mengde andre store og tvitydige omgrep, deriblant evidensbasert kunnskap, ferdigheiter, haldningar og handlingar.
Studien ber preg av ei sosiokulturell forståingsramme på kunnskap og læring, der konteksten påverkar og påverkast av den situasjonen vi står i. Kunnskap kan tileignast på ulike måtar, gjennom utdanning og erfaring, og den kan være både spesifikk og generell. Kunnskapen filtrerast gjennom sjølvrefleksjon, forståing av kontekst og gjennom det moralske i den praktiske situasjonen.
Studien tek utgangspunkt i studentperspektivet og studentane sine eigne erfaringar knytt til praksisopplæringa i barnehagelærarutdanninga. Mitt mål har vore å rette søkelys mot ein del av utdanninga som ikkje har vore forska på tidlegare, nemleg praksisplasseringa.
I oppgåva har eg arbeidd utifrå problemstillinga: «På kva måte påverkar praksisplasseringa barnehagelærarstudentar si profesjonsutvikling?»
Oppgåva byggjer på både ei kvantitativ og ei kvalitativ tilnærming til problemstillinga. Metodane er meint å utfylle kvarandre, sett i lys av forskingsspørsmåla mine. Data er henta inn gjennom eigen spørjeundersøking blant tredje års barnehagelærarstudentar ved åtte av landets utdanningsinstitusjonar. Som teorigrunnlag er særleg sosiokulturelt perspektiv på kunnskap og læring vektlagt. Også rammeverk og barnehagen sin framvekst er trekt fram i oppgåva.
Funn i denne studien tydar på at praksisopplæringa opplevast som meiningsdannande for studentens profesjonsutvikling og bidreg i stor grad til studentens utvikling av ferdigheiter, haldningar og handlingskompetanse. For studentane er det relasjonen dei har hatt til praksislærar, praksislærar sin rettleiingskompetanse og praksisbarnehagens arbeidsmiljø som har hatt størst betydning for eigen utvikling som barnehagelærar.
Slik eg ser det er det naturleg nok viktig å imøtekome den variasjonen som retningslinjene tilseier bør være til stades i praksisopplæringa. Men kanskje viktigare enn den strukturelle variasjonen studentane møter, er kvaliteten og kompetansen hjå praksisarenae
How do practical placements impact on early childhood education students’ professional development?
No full textDet overordna tema for denne masteroppgåva er barnehagelærarstudentar si profesjonsutvikling i møte med praksisopplæringa og korleis praksisplasseringa kan være med å påverke studentens profesjonsutvikling.
Profesjonsutvikling er eit komplekst og samansett omgrep, som trekkjer med seg ei mengde andre store og tvitydige omgrep, deriblant evidensbasert kunnskap, ferdigheiter, haldningar og handlingar.
Studien ber preg av ei sosiokulturell forståingsramme på kunnskap og læring, der konteksten påverkar og påverkast av den situasjonen vi står i. Kunnskap kan tileignast på ulike måtar, gjennom utdanning og erfaring, og den kan være både spesifikk og generell. Kunnskapen filtrerast gjennom sjølvrefleksjon, forståing av kontekst og gjennom det moralske i den praktiske situasjonen.
Studien tek utgangspunkt i studentperspektivet og studentane sine eigne erfaringar knytt til praksisopplæringa i barnehagelærarutdanninga. Mitt mål har vore å rette søkelys mot ein del av utdanninga som ikkje har vore forska på tidlegare, nemleg praksisplasseringa.
I oppgåva har eg arbeidd utifrå problemstillinga: «På kva måte påverkar praksisplasseringa barnehagelærarstudentar si profesjonsutvikling?»
Oppgåva byggjer på både ei kvantitativ og ei kvalitativ tilnærming til problemstillinga. Metodane er meint å utfylle kvarandre, sett i lys av forskingsspørsmåla mine. Data er henta inn gjennom eigen spørjeundersøking blant tredje års barnehagelærarstudentar ved åtte av landets utdanningsinstitusjonar. Som teorigrunnlag er særleg sosiokulturelt perspektiv på kunnskap og læring vektlagt. Også rammeverk og barnehagen sin framvekst er trekt fram i oppgåva.
Funn i denne studien tydar på at praksisopplæringa opplevast som meiningsdannande for studentens profesjonsutvikling og bidreg i stor grad til studentens utvikling av ferdigheiter, haldningar og handlingskompetanse. For studentane er det relasjonen dei har hatt til praksislærar, praksislærar sin rettleiingskompetanse og praksisbarnehagens arbeidsmiljø som har hatt størst betydning for eigen utvikling som barnehagelærar.
Slik eg ser det er det naturleg nok viktig å imøtekome den variasjonen som retningslinjene tilseier bør være til stades i praksisopplæringa. Men kanskje viktigare enn den strukturelle variasjonen studentane møter, er kvaliteten og kompetansen hjå praksisarenaenThe overarching theme for this master’s theses is early childhood education students’practical placement and their impact on students’ professional development.
Professional development is a complex and composite concept that involves several other broad and ambiguous concepts, including evidence-based knowledge, skills, moral choices, and action.
This thesis is characterized by a socio-cultural understanding of knowledge and learning, where the context influences and is influenced by the situation we are in. Knowledge can be acquired in different ways, through education and experience, and it can be specific or general. Knowledge is filtered through self-reflection and understanding of context and morality in practical situation.
This thesis is focused on student perspective and experience of practical placements. The practical placement component of early childhood education has not been researched previously.
This thesis addressed the research question: “How do practical placements impact on early childhood education students’ professional development?”
Complementary quantitative and qualitative approaches were used to address this question. Data were obtained through a purpose-made survey of third-year early childhood education students at eight Norwegian educational institutions. Particular socio-cultural perspective on knowledge and learning is emphasized as a theoretical basis. The theoretical framework andthe emergence of early childhood education were also highlighted in the thesis.
Findings in this thesis indicate that students perceive practical training as formative for their professional development, in particular to the development of skills, moral choice and action. The students reported that the relationship they had with their placement supervisor, the placement supervisor’s competence and the placement work environment had the greatestimpact on their professional development.
It is naturally important to meet the variation that the guidelines state should be in the practical placement. But more important than the structural variation the students encounter is the quality and competence of the placement supervisor and placement work environment
Prioritising Integration of Refugees in Municipal Planning at a Local Political Level
Get PDFThe recent increase in refugees in Europe highlights the need to advance ways to implement integration policies, develop practice, and improve integration services and programmes.The primary concern of this article is to examine municipalities that have used municipal planning as a strategic tool to improve integration practices. The article is grounded in qualitative research findings from a case study of two Norwegian municipalities.
The key findings indicate that strengthening the administrative and political foundations for integration and involving more partners in the field of integration, appear to be the most evident motives. Using municipal planning as a strategic tool can be beneficial for municipalities with a lack of intersectoral collaboration, difficulties providing and coordinating services, and problems sustaining the engagement of municipal employees in the work of integration. In the two studied municipalities, planning processes was seen as a way of addressing these issues.publishedVersio
Going Beyond Counting First Authors in Author Co-citation Analysis
Get PDFThe present study examines one of the fundamental aspects of author co-citation analysis (ACA) - the way co-citation
counts are defined. Co-citation counting provides the data on which all subsequent statistical analyses and mappings
are based, and we compare ACA results based on two different types of co-citation counting - the traditional type that
only counts the first one among a cited work's authors on the one hand and a non-traditional type that takes into
account the first 5 authors of a cited work on the other hand. Results indicate that the picture produced through this non-traditional author co-citation counting contains more coherent author groups and is therefore considerably clearer. However, this picture represents fewer specialties in the research field being studied than that produced through the traditional first-author co-citation counting when the same number of top-ranked authors is selected and analyzed. Reasons for these effects are discussed
Relasjonsbygging mellom kommunar, næringsliv og arbeidsinnvandrarar. Den katolske kyrkja som potensielt bindeledd i lokalt samarbeid
Get PDFI denne studien har eg sett nærmare på katolsk arbeidsinnvandring på Sunnmøre. Eit av formåla med studien, har vore å finne ut av korleis den katolske kyrkja kan bidra til integrering av arbeidsinnvandrarar frå Aust- Europa i arbeidsliv og lokalsamfunn. Igjennom ei systematisk kartlegging og datainnsamling, har eg prøvd å få ei forståing for denne situasjonen. Studien min ser på i kva grad den katolske kyrkja kan fungere som ein ressurs for kommunane i integreringsarbeid av arbeidsinnvandrarar, og korleis ein kan nytte seg av den katolske kyrkja som medverknadsarena i planarbeid. Eg har i studien min lagt vekt på ulike samfunnsinstitusjonar i studiekommunane Herøy og Ulstein, der eg har sett nærmare på tilnærminga ovanfor. Verdien av relasjonar, nettverk og samarbeidsprosessar har vore drivkrafta bak arbeidet, der kollaborativ planlegging og institusjonell kapasitetsbygging har fått hovudrolla i den teoretiske tilnærminga. I studien har eg sett at fleire ulike samfunnsinstitusjonar i studiekommunane har utfordringar med å nå ut til arbeidsinnvandrarane i integrering, plan og utviklingsarbeid. Dei har utfordringar med å formidle viktig informasjon til denne gruppa, få dei til å delta på ulike samfunnsaktivitetar og verte ein del av lokalsamfunnet. Informantane i studien opplever at dei manglar ein informasjonskanal og ei kontaktflate inn mot denne gruppa. Planavdelingane i studiekommunane er i ein søkjefase, der dei er på leit etter ulike kontaktpunkt og arenaer for å kunne inkludere arbeidsinnvandrarane i plan og utviklingsarbeid. Det viser seg at dei har sett behovet for ein medverknadsarena, men har kome kort i arbeidet med dette. Det kjem fram av studien at ein av fleire årsaker til at arbeidsinnvandrarane vel å unngå kontakt med det offentlege, er mangel på tillit og trygge relasjonar til det offentlege systemet. I mange samanhengar oppstår det misstydingar mellom arbeidsinnvandrarane og offentlege tilsette, og dette fører til konfliktforhold. Erfaringar i frå studien min viser at for at det skal vere mogleg å få til gode samhandlingsprosessar og samarbeid mellom det frivillige, offentlege og næringslivet, er ein avhengig av tillit og trygge relasjonar mellom aktørane og denne gruppa. Studien fremmar den katolske kyrkja som eit potensielt bindeledd i lokalt samarbeid, der studien ser på korleis denne institusjonen kan vere ein ressurs for kommunane i integrering, plan og utviklingsarbeid. Årsaka til at studien har valt å fokusere på den katolske kyrkja i Ålesund som eit potensielt bindeledd, er at svært mange av arbeidsinnvandrarane som er busette i Herøy og Ulstein kommune er katolske innvandrarar. Desse innvandrarane kjem i frå land med ein lang katolsktradisjon, der religiøse trussamfunn, tilknyting til eit religiøst fellesskap og eit religiøst tilbod er viktig for deira livssituasjon. Igjennom studien ynskjer eg å gjere eit bidrag til eit meir samansett bilete av arbeidsinnvandring i plan og utviklingsarbeid. Samstundes korleis den katolske kyrkja som medverknadsarena kan vere ein ressurs for kommunane. Eg opplever at der er eit behov for meir kunnskap på området arbeidsinnvandring i plan og utviklingsarbeid, samtidig opplever eg at kommunane har behov for ein informasjonskanal og ei kontaktflate inn mot arbeidsinnvandrarane.Summary
The study examines the topic of the Catholic labour migrations in the Western part of Norway. The purpose is to elaborate on how the Catholic Church can contribute to the integration of labour migrations from the East Europe in Norwegian communities. Through a systematic mapping and collection of data, I have tried to reach an understanding of the extent to which the Catholic Church can attend as a resource for the communities in integration efforts by labour immigrants. How can the municipalities benefit the Catholic Church as a participation arena in planning work? I have focused on different institutions in the study of the municipalities Herøy and Ulstein in Møre and Romsdal County. This to be able to look into the above approach in more details. The value of relations, networks and cooperation processes has been the driving force for the study. Collaborative planning and institutional capacity building is the main areas of the theoretical approach. The study looks at several different institutions, and the challenges that they have with reaching out to labour immigrants in the integrations process, plan and development work. The study shows that the institutions have challenges transferring important information to the group, as well as make them participate in various community activities and become part of the local community. Informants in the study feel that they lack an information channel and a contact point towards this group. The local planners are in a search phase, where they search for various contact points and venues to include labour workers in planning and development work. It turns out that they are aware of the need for such an arena for participation; however, they have not come any further to a solution regarding these necessities. It appears that one of the several reasons why labour immigrants avoid contact with the public is lack of trust and confident relations to the public system. In many contexts, it appears misunderstandings between the labour immigrants and the government, which causes conflict conditions. The study shows that to achieve good interaction and cooperation between the voluntary, public and private sector it depends on trust and confident relations between the participants and the labour immigrants. The study supports the Catholic Church acting as a potential link in local cooperation, where the study looks at how this institution can be a resource for municipalities in integration, planning and development work. The reason why the study focuses on the Catholic Church in Ålesund acting as a potential link is that many of the labour immigrants who are residents in Herøy and Ulstein are Catholic immigrants. These immigrants come from countries with long Catholic tradition, where religious communities, affiliation to a religious unity, and a religious offer are important for their living situation. Through the study, I wanted to contribute to a composite image of migrants in planning and development work. At the same time, illustrate how the Catholic Church can be a participations arena and a resource for the municipalities. I find that there is a need for more knowledge about labour immigrants in the plan and development field, as well as experiencing that the municipalities need an information channel and a contact point into the labour migrations
Variations on the Author
Get PDF“Variations on the Author” discusses two of Eduardo Coutinho’s recent films (Um Dia na Vida, from 2010, and Últimas Conversas, posthumously released in 2015) and their contribution to the general question of documentary authorship. The director’s filmography is characterized by a consistent yet self-effacing form of authorial self-inscription: Coutinho often features as an interviewer that rather than express opinions propels discourses; an interviewer that is good at listening. This mode of self-inscription characterizes him as an author who is not expressive but who is nonetheless markedly present on the screen. In Um Dia na Vida, however, Coutinho is completely absent form the image, while Últimas Conversas, on the contrary, includes a confessional prologue that moves the director from the margins to the center of his films. This article examines the ways in which these works stand out in the filmography of a director who offers new insights into the notion of cinematic authorship
Relasjonsbygging i kommunalt integreringsarbeid. Ein studie av implementering av integreringspolitikk og samarbeid på tvers av sektorar og styringsnivå
No full textStudien er ein kvalitativ kasusstudie av to norske kommunar med formål å studere ulike former for samarbeid som verktøy i politikkimplementering i det kommunale integreringsarbeidet. Formene for samarbeid som vi har studert er prosessar i kommunal planlegging, samskaping/samproduksjon og institusjonell kapasitetsbygging i arbeidet med flyktningintegrering. Ambisjonen med avhandlinga er å finne ut kva som kjenneteiknar samarbeidsprosessen i dei ulike formene for samarbeid som vi har studert og kva faktorar som kan bidra til å fremme eit samarbeid eller som gjer samarbeidsprosessen utfordrande når aktørar må samarbeide på tvers av sektorar og styringsnivå for å iverksette integreringstiltak og implementere integreringspolitikk. Avhandlinga består av fire artiklar og ei kappe og studerer tiltak og løysingar i kommunane som er relatert til målsettingane i den norske integreringspolitikken.
Metodane for innsamling av data i avhandlinga er ein dokumentgjennomgang av plan- og strategidokument, semistrukturerteintervju og fokusgruppeintervju i kasuskommunane. Utvalet av informantar er tilsette i kasuskommunane, tilsette i tilhøyrande NAV kontor og i fylkeskommunen. I fleire av artiklane har eit tiltak der aktørar samarbeida på tvers av sektorar og styringsnivå om å etablere kvalifiseringsløp for flyktningar med vidaregåandeopplæring fått særleg merksemd og blir trekt fram som eksempel. I tillegg har vi valt å sjå på iverksetting av integreringstiltak meir generelt og prosessar der kommunale aktørar samarbeida og fremmar det kommunale integreringsarbeidet i plan- og styringssystem.
Artiklane i avhandlinga bygger på teori om institusjonell kapasitetsbygging, samarbeidsdreven planlegging, samskaping og samproduksjon som eg har valt å samle under teori om samstyring (collaborative governance). Kjernen i samstyring er at offentleg politikk utviklast og setjast i verk gjennom eit samspel mellom ulike aktørar, der samhandling mellom aktørane er ein føresetnad (Røiseland og Vabo, 2008). Ansell og Gash (2007) har i ei metaanalyse av eksisterande litteratur på samstyring utvikla ein modell som identifiserer faktorar som er avgjerande for å lykkast i samarbeidsdrivne prosessar i offentleg sektor. Modellen er delt inn i fire ulike variablar: Startforhold, institusjonelt design med rammesetting, fasiliterande leiing og sjølve samarbeidsprosessen. Diskusjonen i kappa er strukturert utifrå modellen til Ansell og Gash (2007). Sjølv om metaanalysen er frå 2007, vurderer vi det slik at variablane i modellen er aktuelle i dag.
Hovudfunna i studien viser at dei startforholda som ser ut som å fremme samarbeid for å implementere integreringspolitikk i dei to studerte kommunane er forma av lokale problemstillingar, mellom anna at der er eit gap mellom behovet målgruppa har og kva ressursar som er tilgjengelege i kommuneorganisasjonen. Det gapet har vore samlande på aktørane fordi det har gjort det utfordrande for fleire ulike offentlege aktørar å levere gode tenester. Dei startforholda som ser ut som å gjere samarbeidsprosessen utfordrande er eit manglande sektoransvar for integrering i forvaltninga, ulike fagspesifikke tilnærmingar i kommuneorganisasjonen og at dei nødvendige ressursane er spreidd mellom fleire ulike aktørar. I tillegg er feltet avhengig av å samarbeide med aktørar som ikkje er etablerte samarbeidspartar, noko som gjer det utfordrande å iverksette tiltak. Funna illustrerer at feltet kan ha utfordringar med å finne ein felles agenda og sikre forplikting til handling når dei samarbeida på tvers av sektorar og styringsnivå.
Det som kjenneteiknar samarbeidsprosessen i dei ulike formene for samarbeid som vi har studert, er at dei har hatt ei felles problemforståing av å finne løysingar, der dei har arbeida med å skape betre forankring i leiing, politikk og administrasjon gjennom sterkare kapasitetsbygging i kommuneorganisasjonen. Dei har nytta samarbeidsdriven styring og planlegging med formål å setje ein felles agenda og skape tilslutning om arbeidet med flyktningintegrering. I tillegg indikerer funna våre at eldsjeler eller fasiliterande leiarar med stort engasjement for fagfeltet kan sjå ut som viktige for agendasetting, opne dører og oppretthalde engasjementet for integreringsfeltet. Det illustrerer at integreringsfeltet er ute etter ein breiare samarbeidsprofil og meir relasjonsbygging, men at det ikkje er heilt enkelt i praksis dersom der ikkje er ein politisk og administrativ handlingskapasitet og vilje til å samarbeide på tvers av sektorar og styringsnivå om å implementere politikken
Appropriate Similarity Measures for Author Cocitation Analysis
Get PDFWe provide a number of new insights into the methodological discussion about author cocitation analysis. We first argue that the use of the Pearson correlation for measuring the similarity between authors’ cocitation profiles is not very satisfactory. We then discuss what kind of similarity measures may be used as an alternative to the Pearson correlation. We consider three similarity measures in particular. One is the well-known cosine. The other two similarity measures have not been used before in the bibliometric literature. Finally, we show by means of an example that our findings have a high practical relevance.information science;Pearson correlation;cosine;similarity measure;author cocitation analysis
Dispelling the Myths Behind First-author Citation Counts
Get PDFWe conducted a full-scale evaluative citation analysis study of scholars in the XML research field to explore just how different from each other author rankings resulting from different citation counting methods actually are, and to demonstrate the capability of emerging data and tools on the Web in supporting more realistic citation counting methods. Our results contest some common arguments for the continued
use of first-author citation counts in the evaluation of scholars, such as high correlations between author rankings by first-author citation counts and other citation
counting methods, and high costs of using more realistic citation counting methods that are not well-supported by the ISI databases. It is argued that increasingly available digital full text research papers make it possible for citation analysis studies to go beyond what the ISI databases have directly supported and to employ more
sophisticated methods
- …
