1,720,955 research outputs found
Jeg tør å påstå at dette er en av verdens vanskeligste jobber ... Vi jobber jo med fremtiden.
No full textForskningsprosjektet undersøker nyutdannede barnevernspedagogers overgang fra utdanning til det profesjonelle arbeidsliv og hvordan de vurderer nytten av kunnskapen de har lært gjennom utdanningen. Formålet med prosjektet er å få tak i deres erfaringer og opplevelser knyttet til tema. Forskningsprosjektets vitenskapelige ståsted består av en fenomenologisk-hermeneutisk tilnærming. Bakgrunn for tema baseres på at det stadig rettes et sterkere søkelys mot forholdet mellom utdanninger og yrkesutøvelse. Forholdet relateres særlig til velferdsstatens yrker, som blant annet førskolelærere, allmennlærere, sykepleiere og sosialfaglige profesjoner.
Søkelyset på forskningsprosjektet rettes mot barnevernspedagogenes første møte med arbeidslivet. Det stilles spørsmål til hvordan de selv vurderer og erfarer nytten av kunnskapen de har tilegnet seg. Tidligere forskning viser at barnevernspedagoger ofte står i store belastninger, hvor særlig nyutdannede og nyansatte preges etter kort tid. Store belastninger og krevende oppgaver fører til høy turnover som resulterer i svekkende kompetanse, samt kvalitet i arbeidet. Forskningsprosjektets hovedspørsmål og problemstilling er dermed:
«Hvordan opplever nyutdannede barnevernspedagoger overgangen fra utdanning til det profesjonelle arbeidsliv og hvordan vurderer de nytten av kunnskapen som utdanningen har gitt dem?»
Problemstillingen undersøkes gjennom kvalitative forskningsintervju av ni nyutdannede barnevernspedagoger. Seks av de hadde erfaring fra kommunale barneverntjenester, mens de resterende tre var miljøterapeuter i barnevernsinstitusjoner. Forskningsprosjektets analyseprosess består av elementer fra både stegvis-deduktiv-induktiv metode (SDI) og grounded theory (GT). Analyseprosessen er også inspirert av Jonathan Smiths stegvise prosess.
Funn presenteres med utdrag fra intervjuene, samtidig som de knyttes opp mot teoretiske perspektiv, tidligere forskning og drøftes opp mot prosjektets problemstilling. Empirien viser at de nyutdannede barnevernspedagogene besitter like og ulike erfaringer i overgangen fra utdanning til arbeidsliv. De erfarer kunnskapen som nyttig gjennom individuelle perspektiv. Empirien rettes mot arbeidslivets utfordringer, ferdigheter og tryggheten de nyutdannede opplever. Undersøkelsen peker på kompleksiteten i det barnevernsfaglige fagfeltet, hvor relasjonskompetanse og tillit går igjen som en rød tråd i kunnskapen de har tilegnet seg
Jeg tør å påstå at dette er en av verdens vanskeligste jobber ... Vi jobber jo med fremtiden.
Get PDFForskningsprosjektet undersøker nyutdannede barnevernspedagogers overgang fra utdanning til det profesjonelle arbeidsliv og hvordan de vurderer nytten av kunnskapen de har lært gjennom utdanningen. Formålet med prosjektet er å få tak i deres erfaringer og opplevelser knyttet til tema. Forskningsprosjektets vitenskapelige ståsted består av en fenomenologisk-hermeneutisk tilnærming. Bakgrunn for tema baseres på at det stadig rettes et sterkere søkelys mot forholdet mellom utdanninger og yrkesutøvelse. Forholdet relateres særlig til velferdsstatens yrker, som blant annet førskolelærere, allmennlærere, sykepleiere og sosialfaglige profesjoner.
Søkelyset på forskningsprosjektet rettes mot barnevernspedagogenes første møte med arbeidslivet. Det stilles spørsmål til hvordan de selv vurderer og erfarer nytten av kunnskapen de har tilegnet seg. Tidligere forskning viser at barnevernspedagoger ofte står i store belastninger, hvor særlig nyutdannede og nyansatte preges etter kort tid. Store belastninger og krevende oppgaver fører til høy turnover som resulterer i svekkende kompetanse, samt kvalitet i arbeidet. Forskningsprosjektets hovedspørsmål og problemstilling er dermed:
«Hvordan opplever nyutdannede barnevernspedagoger overgangen fra utdanning til det profesjonelle arbeidsliv og hvordan vurderer de nytten av kunnskapen som utdanningen har gitt dem?»
Problemstillingen undersøkes gjennom kvalitative forskningsintervju av ni nyutdannede barnevernspedagoger. Seks av de hadde erfaring fra kommunale barneverntjenester, mens de resterende tre var miljøterapeuter i barnevernsinstitusjoner. Forskningsprosjektets analyseprosess består av elementer fra både stegvis-deduktiv-induktiv metode (SDI) og grounded theory (GT). Analyseprosessen er også inspirert av Jonathan Smiths stegvise prosess.
Funn presenteres med utdrag fra intervjuene, samtidig som de knyttes opp mot teoretiske perspektiv, tidligere forskning og drøftes opp mot prosjektets problemstilling. Empirien viser at de nyutdannede barnevernspedagogene besitter like og ulike erfaringer i overgangen fra utdanning til arbeidsliv. De erfarer kunnskapen som nyttig gjennom individuelle perspektiv. Empirien rettes mot arbeidslivets utfordringer, ferdigheter og tryggheten de nyutdannede opplever. Undersøkelsen peker på kompleksiteten i det barnevernsfaglige fagfeltet, hvor relasjonskompetanse og tillit går igjen som en rød tråd i kunnskapen de har tilegnet seg.The research project investigates recently graduated child welfare workers’ transition from education to the professional work life and how they consider the usefulness of the knowledge they have learned through this education. The purpose is to acquire their experiences on the topic. The scientific standpoint of the research project thus consists of a phenomenological-hermeneutic approach. The background for the topic is based on an increasing focus on the relationship between education and professional practice. The relationship can particularly be related to the professions of the welfare state, such as preschool teachers, general teachers, nurses and social workers.
The focus of the research project is directed towards the child welfare worker’s first meeting with the work life. It is investigated how they themselves consider and experience the usefulness of the knowledge they have acquired. Previous research suggests that child welfare workers frequently are under severe stress, where recent graduates and new employees particularly, are affected after only a brief period. Heavy workloads and demanding tasks lead to a high turnover and a weakening of the competence and quality in the work. Therefore, the research project’s main question is:
«How do recently educated child welfare workers experience the transition from education to the professional work life, and how do they consider the usefulness of the knowledge the education has given them?»
The question is investigated through qualitative research interviews of nine recently graduated child welfare workers. Six of them had experience from municipal child welfare services, while the other three were social workers from child welfare institutions. The project’s analysis process consists of elements from both stepwise-deductive-inductive method (SDI) and grounded theory (GT). It is also inspired from Jonathan Smiths’ stepwise process.
Findings are presented along with excerpts from the interviews. These are linked to theoretical perspectives and previous research, and are reviewed in the context of the project’s main question. Empirical research suggest that recently graduated child welfare workers possess common and differing experiences regarding the transition from education to the work life. They experience the knowledge as useful through individual perspectives. The empirical research is directed towards the challenges, skills, and safety the recent graduates experience. The study points to the complexity in the child welfare field of work, where relational skills and trust is a common thread in the knowledge they have acquired
Barn av foreldre med psykiske lidelser
Get PDFSammendrag
Denne bacheloroppgaven er et litteraturstudium som presenterer temaet barn av foreldre med psykiske lidelser. Psykiske lidelser er i moderne tid et tabubelagt og delvis skamfullt tema. Det antas at om lag 30 prosent av befolkningen vil i løpet av livet ha en psykisk lidelse (SSB, 2001).
Barn av foreldre med psykiske lidelser har fått viet mer oppmerksomhet de seneste årene og det jobbes mer mot hvordan man kan imøtekomme, støtte opp under og hjelpe disse barna som lever i utsatte omsorgssituasjoner.
Formålet med oppgaven er å få økt kunnskap om hvilke konsekvenser barn faktisk får av å vokse opp med foreldre som lider av psykiske lidelser og om dette varierer dersom man har en psykisk syk mor eller en psykisk syk far. Formålet er også å få økt kunnskap rundt barnas behov.
Gjennomgående i oppgaven anvendes relevant teori-, litteratur- og tidligere forskning rettet mot oppgavens problemstilling som er:
«Hvilke konsekvenser har barn av å vokse opp med foreldre som lider av psykiske lidelser og hvilke behov har barna?».Summary
This Bachelor’s thesis is a literature study which presents the subject children of parents with mental disorders. Mental disorders is still a very taboo and partically shameful subject in today’s society. it is estimated that around 30 percent of the population will experience having a mental illness during their lifetime (SSB, 2001).
Increased attention has been devoted to children of parents with mental disorders over the last few years and more work is being done on how to accommodate, support and help children who are living in vulnerable care situations.
The purpose of this study is to gain increased knowledge of what consequences children truly face by growing up with parents who suffer from mental disorders and whether this varies if one has a mentally ill mother or a mentally ill father. In addition, the purpose of this study is to gain increased knowledge around the needs of the children.
Throughout the thesis, relevant theory, literature and previous research are all applied to the research question, which is:
«What consequences do children face from growing up with parents who suffer from mental disorders and what needs do these children have?»
Going Beyond Counting First Authors in Author Co-citation Analysis
Get PDFThe present study examines one of the fundamental aspects of author co-citation analysis (ACA) - the way co-citation
counts are defined. Co-citation counting provides the data on which all subsequent statistical analyses and mappings
are based, and we compare ACA results based on two different types of co-citation counting - the traditional type that
only counts the first one among a cited work's authors on the one hand and a non-traditional type that takes into
account the first 5 authors of a cited work on the other hand. Results indicate that the picture produced through this non-traditional author co-citation counting contains more coherent author groups and is therefore considerably clearer. However, this picture represents fewer specialties in the research field being studied than that produced through the traditional first-author co-citation counting when the same number of top-ranked authors is selected and analyzed. Reasons for these effects are discussed
Variations on the Author
Get PDF“Variations on the Author” discusses two of Eduardo Coutinho’s recent films (Um Dia na Vida, from 2010, and Últimas Conversas, posthumously released in 2015) and their contribution to the general question of documentary authorship. The director’s filmography is characterized by a consistent yet self-effacing form of authorial self-inscription: Coutinho often features as an interviewer that rather than express opinions propels discourses; an interviewer that is good at listening. This mode of self-inscription characterizes him as an author who is not expressive but who is nonetheless markedly present on the screen. In Um Dia na Vida, however, Coutinho is completely absent form the image, while Últimas Conversas, on the contrary, includes a confessional prologue that moves the director from the margins to the center of his films. This article examines the ways in which these works stand out in the filmography of a director who offers new insights into the notion of cinematic authorship
Appropriate Similarity Measures for Author Cocitation Analysis
Get PDFWe provide a number of new insights into the methodological discussion about author cocitation analysis. We first argue that the use of the Pearson correlation for measuring the similarity between authors’ cocitation profiles is not very satisfactory. We then discuss what kind of similarity measures may be used as an alternative to the Pearson correlation. We consider three similarity measures in particular. One is the well-known cosine. The other two similarity measures have not been used before in the bibliometric literature. Finally, we show by means of an example that our findings have a high practical relevance.information science;Pearson correlation;cosine;similarity measure;author cocitation analysis
Dispelling the Myths Behind First-author Citation Counts
Get PDFWe conducted a full-scale evaluative citation analysis study of scholars in the XML research field to explore just how different from each other author rankings resulting from different citation counting methods actually are, and to demonstrate the capability of emerging data and tools on the Web in supporting more realistic citation counting methods. Our results contest some common arguments for the continued
use of first-author citation counts in the evaluation of scholars, such as high correlations between author rankings by first-author citation counts and other citation
counting methods, and high costs of using more realistic citation counting methods that are not well-supported by the ISI databases. It is argued that increasingly available digital full text research papers make it possible for citation analysis studies to go beyond what the ISI databases have directly supported and to employ more
sophisticated methods
koamabayili/VECTRON-author-checklist: VECTRON author checklist
No full textWe have done our best to complete the author checklist relating to the use of animals in the hut study. Note that the objective for the hut study was to evaluate the IRS treatment applications for residual efficacy against Anopheles mosquitoes, including the local An. coluzzii mosquito population. Cows were only used to attract mosquitoes into the huts and no tests were carried out directly on the cows. The author checklist is intended for use with studies where experiments are carried out on animals, which is why we have had such difficulty in completing this for the hut study, as many of the questions do not relate to how the cows were used
- …
