1,721,985 research outputs found
Bryne - et sted for alle?
Get PDFUrbanisering handler om utvikling mot det bymessige. Bryne er i sterk omstilling og vekst, og i disse dager går debatten om veien videre for byen
Caracterización petrográfica de las formaciones Bryne y Sandnes del Jurásico Medio en la Cuenca de Egersund, Mar del Norte
No full textEl Mar del Norte ha sido objeto de estudio desde los años 1960 por su importancia en la explotación de hidrocarburos. En la Cuenca de Egersund, situada en la zona central del Mar del Norte se han localizado numerosos descubrimientos como los campos de Yme, Vette, Brisling y Mackerel. Las formaciones Bryne y Sandnes (Jurásico medio, Cuenca de Egersund) así como las formaciones equivalentes en otras zonas del Mar del Norte, constituyen importantes almacenes de petróleo. El principal objeto de estudio en el presente Trabajo de Fin de Máster es el análisis petrológico de las formaciones Bryne y Sadnes como base para la caracterización de los factores que influyen en la calidad de estas rocas almacén. A partir del estudio de 22 láminas delgadas elaboradas a partir de testigos de los pozos 17/12-4 y 18/10-1, las cuales fueron cedidas por Repsol Norge AS a través de Repsol Exploración SA para el presente TFM, se brinda la oportunidad de ampliar el conocimiento de ambas formaciones en aspectos petrográficos, como la textura, composición y caracterización diagenética. El análisis textural de las areniscas de ambas formaciones se ha realizado mediante un análisis estadístico de los tamaños aparentes de los granos sobre fotografías de microscopio, estimando que el tamaño medio de los granos varía entre fino y medio, con predominio del grano fino, y permitiendo aproximar la interpretación de las muestras de la formación Bryne como depósitos de ambiente eólico y fluvial, a diferencia de las muestras de la formación Sandnes, propias de un ambiente marino somero. El análisis composicional y de procedencia de las muestras realizado con contajes de puntos y diagramas triangulares posibilitó clasificar las muestras de las formaciones Bryne y Sandnes como subarcosas y arcosas, respectivamente, propias de un ambiente geotectónico de cratón estable y transición continental. Entre los principales procesos y productos diagenéticos reconocidos destacan: la disolución de feldespato potásico con creación de porosidad secundaria, transformaciones de minerales de la arcilla, compactación (mecánica y química) y diversos tipos de cementos (cuarzo sintaxial, hidrocaburos, carbonatos). La porosidad observada es el resultado de la combinación de porosidad primaria intergranular incrementada por el desarrollo de porosidad secundaria por disolución de granos de feldespato. Tanto en las fotos de los testigos como en las láminas delgadas de ambas formaciones, en especial en la formación Bryne, se ha observado con microscopio de luz transmitida y ultravioleta abundante impregnación de hidrocarburos en la forma de burbujas de petróleo. La migración del petróleo se vio favorecida por la alta porosidad primaria deposcional, la alta porosidad secundaria que presentan las muestras y el incipiente desarrollo del cuarzo sintaxial, que facilitó la rigidez del esqueleto y ayudó a preservar la buena permeabilidad de las areniscas.Depto. de Mineralogía y PetrologíaFac. de Ciencias GeológicasTRUEsubmitte
Portrait of three girls wearing white dresses. Family name Bryne.
No full textThis record was harvested from a previous catalogue system and will be withdrawn in 2025. Information in this record may be superseded or incomplete. Visit this record in UMA's new catalogue at: https://archives.library.unimelb.edu.au/nodes/view/265251A studio portrait of a group of three girls of varying ages all wearing white dresses. Taken against a plain background.
Comments: See also UMA/I/5169.
Inscription: ‘Bryne' is written on the edge of the negative.205014
Item: [1988.0137.01014] "Portrait of three girls wearing white dresses. Family name Bryne.
«… ikkje for breitt, men ikkje for pent heller»: Ei sosiolingvistisk gransking av yngre talemål på Bryne
Get PDFDenne masteroppgåva er ei sosiolingvistisk gransking av yngre talemål på Bryne. Formålet med granskinga har vore å finna ut om Bryne-målet nærmar seg dei andre bymåla i nærleiken, og då spesielt Sandnes- og Stavanger-måla. Eg har intervjua fire ungdommar frå Bryne for å kartleggja talemålet deira, samt haldningane deira til heimstaden og dialekta der. I tillegg har eg sett ein del på Tor Time si avhandling Jærmål: Bygde- og sentrumsmål hjå eldre og yngre i Time frå 1973 og funne ut at det sentrumsmålet Time såg konturane av på 1970-talet, er omtrent det same talemålet som dagens Bryne-ungdommar snakkar.
Med andre ord viser resultata frå denne granskinga at Bryne-dialekta har halde seg relativt stabil i 50 år, og at den urbaniseringa av dialekta som eg venta å finna i løpet av denne granskinga, eigentleg har skjedd allereie. Det kan i alle fall verka som at det tradisjonelle jærmålet på Bryne ein gong i tida var meir mottakeleg for endringar enn det er no, og at dei endringane som vart gjennomførte med den yngste generasjonen i Time si avhandling, var urbane nok. Så spørst det jo korleis talemålsutviklinga på Bryne kjem til å vera dei neste 50 åra, men informantane i denne granskinga har i alle fall gitt klart uttrykk for at dei ikkje ynskjer å høyrast ut som dei kjem frå Sandnes eller Stavanger.
Dette viser at Bryne har ein sterk og tydeleg identitet som kan vera språkbevarande. Informantane trekkjer òg fram staden som ein plass midt imellom by og land, og dei seier eigentleg det same om talemålet, noko som kjem tydeleg fram i tittelen på denne oppgåva. Det at staden i tillegg fekk bystatus for litt over 20 år sidan, meiner eg har vore med på å styrka denne identiteten, og dermed òg statusen til dialekta
Offentlig navnsetting og identitet i gatene på Bryne
No full textOffisiell navnsetting og identitet i valg gatenavn på Bryne
Masteroppgaven er en lesevitenskapelig analyse av saksgang og argumentasjon ved offisiell navnsetting av gatenavn på Bryne i Time kommune, en stasjonsby sør for Stavanger i Rogaland fylke. Etter Jæderbanen ble etablert mellom Egersund og Stavanger i 1870 voks det fram et handelssentrum rundt jernbanestasjonen Thime Station på Bryne. Industri, meieri, skoler og bedehus ble etablert og i 2001 fikk Bryne bystatus. Samme år (2001) startet et samarbeid mellom næringslivet og kommunen som ble kalt byutviklingsprosjektet. Byutviklingsprosjektet hadde som formål å skape en profil og vise identiteten til byen Bryne og det førte til endring av gatenavn (2007). Offisiell navnsetting av gater og veier har en fulgt prinsipper og retningslinjer fra lokale gatenavnskommisjoner og gatenavnsnemnder i de større byene. Eldre større byer både internasjonalt og nasjonalt har blitt mønster for navnsetting av mindre byer og deretter tettsteder på bygda. Gatenavn er som regel en blanding av flere typer navn, både stedsnavn og memorialnavn som er gater oppkalt etter personer. Gruppenavnsetting har også vært populært for å skape likelydende navn i et område. Offisiell navnsetting av gater og veier er i noen byer og tettsteder preget av en stemoderlig behandling med tilfeldig og uengasjert navnsetting etter mønster fra andre byer. Gruppenavngiving etter natur, fauna og flora, og oppkalling etter kjente personer den nasjonale kulturhistorien med kongelige og forfattere går igjen i flere byer i landet.
Lov om stadnamn (1990) fastslår at en skal ta utgangspunkt i eksisterende stedsnavn i offisiell navnsetting når nye navn skal settes på gater og veier. Skrivemåten i offentlig bruk er regulert av forskrift til Lov om stadnamn (1991, 1993). Skrivemåten skal ta utgangspunkt i lokal uttale, men følge rettskrivingsprinsipp i norsk. Dersom det er særlige grunner som ligger til grunn, kan skrivemåten avvike fra rettskrivingsprinsippet. Masteroppgaven er en deskriptiv analyse av praksis og teori i offisiell navnsetting i Time kommune som har egne retningslinjer de følger for fastsetting av navn på gater og veier.
I historisk sammenheng har stedsnavn blitt brukt i større grad de siste 30 år, enn ved utbygging på 1950-1980 tallet på Bryne. Forslag til vedtak om nye gatenavn viser argumentasjon og saksgang rundt navnsetting i Time kommune. Kulturminnenemnda har ikke oppgitt språkvitenskapelige kriterier for bevaring av dialekt i gatenavn eller etter forskrifter for normering etter Lov om stadnamn (1990). I stedet for å vise til Lov om stadnamn (1990) viser argumentene i Time kommune til identitetsbærende navn.
Endringer av gatenavn som følge av at Bryne fikk bystatus i 2001 viser at det lokale preget har overtatt for nasjonalt preg. Oppkalling av gater etter personer viser markant utvikling mot at en velger kulturpersoner av lokal betydning framfor personer fra den nasjonale arena. Det er økning i oppkalling av gater etter kvinner. Ved gruppenavnsetting erstattes navn fra fauna og flora med stedsnavn.
Saksgangen er preget av en generell språkbruk rundt uklare begreper som identitet og identitetsbærende navn som gir mange tolkningsmuligheter. Samtidig viser saksgangen en argumentasjon som slår fast hvordan enkelte navn oppfattes som rett eller galt for stedet. Det er en inkonsekvent holdning til bruk av stedsnavn. I noen tilfeller blir stedsnavn bevart og i andre tilfeller blir stedsnavn erstattet med memorialnavn. Det er mest oppkalling etter personer i bykjernen. Stedsnavn blir i større grad bevart ved utbygging av nye boligfelt i utkanten av Bryne. Stedsnavn som stammer fra industri på 1950-tallet blir verdsatt som kulturvernminner og viktige identitetsbærende stedsnavn for den kollektive identiteten.
Den diskursen som kommer til syne i den offisielle navnsettingen er en konstruksjon av en identitet en ønsker å profilere stedet med. Byutviklingsprosjektet har ført til at en ønsker å fremheve særpreget ved Bryne og erstatte meningstomme gatenavn. Gatenavnstekster kan brukes for å presentere et glansbilde av lokalhistorie og fremheve lokale betydningsfulle personer. Analysen viser at en prøver å konstruere en samlende lokal identitet i den urbaniseringsprosessen bygda har gjennomgått fra tettsted på 1870-tallet til moderne by i 2001. Gatenavntekstene representerer en diskurs utformet av Time kommune for å presentere tettstedet Bryne
Sedimentology and sequence stratigraphy of the Bryne and Lulu Formations, Middle Jurassic, northern Danish Central Graben
No full textThe Middle Jurassic Bryne and Lulu Formations of the Søgne Basin (northern part of the Danish Central Graben) consist of fluvially-dominated coastal plain deposits, overlain by interfingering shoreface and back-barrier deposits. Laterally continuous, mainly fining-upwards fluvial channel sandstones that locally show evidence for tidal influence dominate the alluvial/coastal plain deposits of the lower Bryne Formation. The sandstones are separated by units of fine-grained floodplain sediments that show a fining-upwards – coarsening-upwards pattern and locally grade into lacustrine mudstones. A regional unconformity that separates the lower Bryne Formation from the mainly estuarine upper Bryne Formation is defined by the strongly erosional base of a succession of stacked channel sandstones, interpreted as the fill of a system of incised valleys. Most of the stacked channel sandstones show abundant mud laminae and flasers, and rare herringbone structures, suggesting that they were deposited in a tidal environment, probably an estuary. Several tens of metres of the lower Bryne Formation may have been removed by erosion at this unconformity. The estuarine channel sandstone succession is capped by coal beds that attain a thickness of several metres in the western part of the Søgne Basin, but are thin and poorly developed in the central part of the basin. Above the coal beds, the Lulu Formation is dominated by various types of tidally influenced paralic deposits in the western part of the basin and by coarsening-upwards shoreface and beach deposits in central parts. Westwards-thickening wedges of paralic deposits interfinger with eastwards-thickening wedges of shallow marine deposits. The Middle Jurassic succession is subdivided into nine sequences. In the lower Bryne Formation, sequence boundaries are situated at the base of laterally continuous fluvial channel sandstones whereas maximum flooding surfaces are placed in laterally extensive floodplain or lacustrine mudstones. The unconformity that separates the alluvial plain deposits of the lower Bryne Formation from the estuary deposits of the upper Bryne Formation is interpreted as a sequence boundary that bounds a system of incised valleys in the western and southern parts of the basin. Sequence boundaries in the Lulu Formation are situated at the top of progradational shoreface units or at the base of estuarine channels. Maximum flooding surfaces are located within marine or lagoonal mudstone units. Marine highstand deposits are partitioned seawards, in the eastern part of the basin, whereas paralic transgressive deposits are partitioned landwards, in the west. This marked sediment partitioning in the uppermost part of the succession resulted from the alternation of episodes of fault-induced half-graben subsidence with periods of slow uniform subsidence
Mr. Bob Shelton, and Mary Bryne
No full textPicket signs are shown being prepared by Mr. Bob Shelton, left, and Ms. Mary Bryne, both stewards in Division 20 of the Communications Workers of America (CIO). The signs were intended to be used by the following Wednesday, should a coast-to-coast strike of telephone workers begin by the midnight the 25th of April. Published in the evening edition, April 25, 1950.https://mavmatrix.uta.edu/specialcollections_startelegram1950s/3539/thumbnail.jp
Gjøre Storgata på Bryne om til attraktiv gågate
Get PDFBrynes Storgate som gågate har en veldig passende plassering i forhold til byens møteplasser. Den ligger i Brynes kjerne, der mange beveger seg opp og ned gata. På grunn av dette er denne ideen om Storgatas gågate veldig relevant for dagens tider med en voksende trend om å forvandle lite brukte bilgater om til gågater eller plazaer.
Storgatas endelig design lener seg på ulike faktorer som Statens Vegvesens bok om vei – og gateutforming (N100), Larimer Square gågate prosjektet, Lillehammer gågata, Langgata i Sandnes, spørreundersøkelsen med Storgatas brukere og drivere, Jan Gehl’s prinsipper og andre teorigrunnlag, og til slutt min egen stedsanalyse. Den er med andre ord «inspirert» av andre prosjekter, og så implementerte jeg konseptet og ideene i mitt prosjekt.
Resultatet av spørreundersøkelsen ble veldig klart og tydelig, og formidlet at Storgata trenger virkelig en gjenfødelse. Før var det en strekning gjennom bygda uten asfalt, men jord. Folk gikk komfortabelt uten å trenge å bry seg om kjøretøy. Beboerne stoppet opp og snakket midt i vegen. Dette er Storgatas identitet fra dagen den ble ferdig bygd på 1840 – tallet.
Denne oppgaven er ambisiøs om å merke Bryne på kartet som en dynamisk og livlig by, spesielt nå som Bryne får mer og mer sportsfasiliteter, og blir gjerne gjenkjent som sportsbyen. En perfekt visjon er at Storgata, M44, torget og sportshallene virker sammen. At de utvikler samarbeidsprogrammeringsinitiativer som imøtekommer et mangfoldig spekter av interesser og demografi. Dette kan inkludere velværearrangementer som kombinerer treningsaktiviteter på idrettssenteret med workshops for sunn livsstil eller kampanjer på kjøpesenteret. Tilsvarende kan kulturarrangementer som arrangeres på torget inkludere elementer av shopping og fritidsaktiviteter fra gågaten og kjøpesenteret.Storgata as a pedestrian street, has an appropriate placement, relative to the city’s cultural meeting points. It lies in the core of Bryne City, where lots of people move up and down the street. Because of this, the idea of having Storgata as a pedestrian street, is very relevant for today’s times with a growing trend of transforming underused vehicle – dominated streets / spaces into pedestrian streets or plazas.
Storgata’s final design relies on various factors such as the National Road Administration's book on roads and street design (N100), the Larimer Square pedestrian street project, the Lillehammer pedestrian walkway, Langgata in Sandnes, the survey with Storgata's users and businessowners, Jan Gehl's principles and other theoretical foundations, and finally my own site analysis. In other words, it is "inspired" by other projects, and then I implemented the concept and ideas into my own project.
The result of the survey was very clear and obvious, conveying that Storgata really needs a revitalization. Back in the day it was a stretch through the village without asphalt, but dirt. People walked comfortably without having to worry about vehicles. The residents stopped and talked in the middle of the road. This is Storgata's identity from the day it was completed in the 1840s.
This thesis is ambitious to mark Bryne on the map as a dynamic and lively town, especially now that Bryne is getting more and more sports facilities, and is often recognized as the sports town. A perfect vision is for Storgata, the M44, the square and the sports halls to work together. That they develop collaborative programming initiatives that cater to a diverse range of interests and demographics. This may include wellness events that combine fitness activities at the sports center with healthy lifestyle workshops or promotions at the shopping center. Similarly, cultural events organized in the square can include elements of shopping and leisure activities from the pedestrian street and the shopping centre
Valor pronóstico de la Clasificación del Frente de Invasión Tumoral de Bryne en carcinoma escamocelular de cabeza y cuello
No full textIntroducción: la tasa de supervivencia a los 5 años de pacientes con CECCC es de 50% app., por
esto es necesario un diagnóstico y tratamiento tempranos para mejorar la sobrevida. En app. el
30% de los pacientes se observa una supervivencia menor a la esperada, lo que nos indica que la
Clasificación TNM es insuficiente y que se requiere una combinación de la evaluación del
estadiaje clínico (TNM) y las características histomorfológicas del tumor (Clasificación del FIT
de Bryne), clasificaciones que tienen un alto valor pronóstico. Objetivo: Establecer la
confiabilidad diagnóstica y el valor pronóstico de la clasificación histopatológica del frente
invasivo de Bryne en carcinoma escamocelular de cabeza y cuello. Materiales y métodos: se
seleccionaron 144 pacientes con diagnóstico de CECCC y se dividieron en dos grupos: Cavidad
oral/orofaringe y Laringe/hipofaringe. Se extrajo de las fichas aspectos clínico-patológicos, luego
cuatro observadores clasificaron las biopsias según la Clasificación de la OMS y la Clasificación
del FIT de Bryne (original y recategorizada). Los datos se ingresaron al programa SPSS, para
realizar el análisis de reproducibilidad utilizando la estadística Kappa y el análisis de
supervivencia de Kaplan-Meier. Resultados: la reproducibilidad de ambas clasificaciones, intra e
interobservador resultó moderada. En cuanto a supervivencia, la Clasificación de la OMS no es
un indicador pronóstico, en cambio la Clasificación de Bryne sí demostró serlo, especialmente en
el grupo de Laringe/hipofaringe. Patrón de invasión mostró ser el parámetro con mayor valor
pronóstico. Conclusiones: la Clasificación de Bryne tiene una aceptable reproducibilidad y un
alto valor pronóstico
- …
