43 research outputs found
The Ponytail
Get PDFThis open access book adopts a cultural sociology of materiality to explore the hallmark of the female athlete: the ponytail. Studying a wealth of news articles about ponytails in sports and society, Broch uncovers this hairstyle’s polyvocality and argues that it is a total social phenomenon. By separating his approach from the cultural studies tradition, Broch highlights how hair is imbued with codes, narratives, and myth that allow its wearers to understand, maneuver, and criticize social gender relations in deeply personal ways. Using multiple theories about hair, bodies, myths, and icons, he creates a multidimensional method to show how icons are imitated and used. As women navigate their practical lives, health issues, and gendered expectations, the ponytail materializes their dynamic maneuvering of cultural and social environments. Sporting a ponytail—itself an embodiment of movement—is filled with a performativity of social movements: a cultural kinetics that is never apolitical
The Ponytail
No full textThis open access book adopts a cultural sociology of materiality to explore the hallmark of the female athlete: the ponytail. Studying a wealth of news articles about ponytails in sports and society, Broch uncovers this hairstyle’s polyvocality and argues that it is a total social phenomenon. By separating his approach from the cultural studies tradition, Broch highlights how hair is imbued with codes, narratives, and myth that allow its wearers to understand, maneuver, and criticize social gender relations in deeply personal ways. Using multiple theories about hair, bodies, myths, and icons, he creates a multidimensional method to show how icons are imitated and used. As women navigate their practical lives, health issues, and gendered expectations, the ponytail materializes their dynamic maneuvering of cultural and social environments. Sporting a ponytail—itself an embodiment of movement—is filled with a performativity of social movements: a cultural kinetics that is never apolitical
TV2 konstruerer en håndballkriger : kjønnede og symbolske medierepresentasjoner av herrehåndball
No full textHensikten med artikkelen er å rette fokus mot tv-kommentatorers
diskursive fremstilling av herrehåndball og antyde hvilke maskuliniteter
som konstrueres og manifesteres gjennom norsk TV 2s
formidling av herrehåndball. Artikkelen er basert på empiri fra
arbeidet med masteroppgaven Håndballkrigeren – et kjønnet
perspektiv på fjernsynets formidling av herrehåndball (Broch
2008). Datamaterialet består av transkriberte kommentatorutsagn
fra ti herrehåndballkamper på internasjonalt nivå. Diskursanalyse
viser at det er én form for maskulinitet som kommer til
syne under medieringen. Denne kontekstuelle håndballmaskuliniteten
synes svært streng og uten særlig rom for alternativer. Artikkelen
drøfter medieringen av denne hegemoniske formen for
maskulinitet, definert som håndballkrigeren
Et kulturperspektiv på sport
Get PDFHvordan kan det sterke programmet i kultursosiologi (SP) brukes i studier av sport? SP behandler hvordan kultur, sommeningsdannende prosesser, former sosiale relasjoner. I det følgende rettes søkelyset mot hvordan meningsdannelse i sport former sosialt liv. I tråd med SPs teoriutvikling hentes inspirasjon fra både sosiologiske og antropologiske klassikere som behandler hvordan sport, lek og spill former samfunn. Gjennom litteraturen forstås sport som kompromisset mellom lek og spill. Lek fremkommer som en kulturstruktur som muliggjør kreativ forming av representasjoner, symboler og sosiale relasjoner. Spill er institusjonalisert lek, en sosial struktur med mål og regler som organiserer deltagernes samhandling. Sport forstås som institusjonalisert konkurranselek der spill–struktur og lek–kreativitet, formalia og frihet samspiller. Slik blir sport et fruktbart kultursosiologisk laboratorium for SP-forskning på hvordan meningsdannelse former sosialt liv i institusjoner og samfunn.publishedVersio
Ritual pathways and dramaturgical efforts: Negotiating the meaning of organized play in Norwegian children's sports
Get PDFThis article joins Durkheim's theory of cult and Goffman's notion of an interactional membrane to show how rituals transform social life from mundanity to ritual, and back again. I update these classical theories with a cultural sociology of performance and the sociology of fun to emphasize diversity in social compositions, contextual transformations, and contradiction in meaning. With an abductive methodology, I leverage an ethnography of children's sports in Norway to show how we carry out symbolic work to set sports apart from the mundane and then meaningfully enact games either as an attractive play modality or as a constrained organizing of creative play. Dramaturgy, not athletic success, is key in this study. Children's sports, as an arena for tacit learning about symbolic modalities, show us how much effort it takes to create ritual-like encounters and fun. The study also reveals how broadly available codes about children's sports, and about play itself, are worked into sports through social performances where adult coaches and children manoeuvre the possible meanings of sports. The result is a theory of the multiple pathways for symbolic work we can travel to create ritual-like interactions.Ritual pathways and dramaturgical efforts: Negotiating the meaning of organized play in Norwegian children's sportspublishedVersio
Fra Hollywood til håndballhallen: Mediebruk i et norsk guttehåndballag
No full textI artikkelen analyseres mediebruk og medieerfaringer i et norsk guttehåndballag. Gjennom 2011–2012-sesongen ble det foretatt deltagende feltobservasjoner på trening, i kamp og håndballturneringer. Søkelyset rettes mot en førkamprutine, innført av guttelagets trener, der laget lytter til og samhandler med en Hollywood-tekst. Rutinen analyseres som et ritual med bestemte praksismål knyttet til samhandling og et praktisk-analytisk potensial til både å tilskrive og å utlede mening fra håndballkonteksten. Artikkelen illustrerer empirisk hvordan medieerfaringer er allestedsnærværende i håndballguttenes interaksjon og hvordan en medieressurs formes og tilpasses en bestemt håndballkontekst
Tårevåte Tiril: en etnografisk historie om idrettskonkurransens solidariske gleder
Get PDFOrganisert lagidrett forsøker å balansere individers og gruppens mål. Denne balansekunsten finner sted innenfor et rammeverk av seier og tap. Det er derfor lett å anta at idrettsutøvere læres målrettet rasjonalitet og at trenerens beste redskap er konkurranse. I det følgende rettes fokus mot hvorvidt den organiserte idretten kan forstås som å veilede ungdom i moral og om trenerens kulturelle verktøykasse også inneholder demokratiske verdier. Målet er å besvare problemstillingen: Hvordan formes ungdomsidrett av demokratiske idealer og hvilke implikasjoner har dette for opplevelser av moralske fellesskap? Med utgangspunkt i en etnografisk historie om håndballjenta Tiril, hennes mislykkede straffeskudd og fellesskapets forsøk på å gi henne en ny sjanse, viser jeg hvordan problemløsning vekkes av og inspirerer ideer om solidaritet med ungdom i konkurransesituasjoner. Deltagende feltarbeid gjennom håndballsesongen 2011–2012 synliggjorde hvordan trenere og jenter i 13-årsalderen forsøkte å balansere samhold og konkurranse. Slik ble det tydelig hvordan bredt tilgjengelige ideer om fellesskap veiledet opplevelser av å mestre og å feile i en idrettslig samhandling. Historien om Tiril viser hvordan mestringsfellesskapets virke kan være høyst dramatisk og utløse moralske erfaringer med det å ha det gøy og sosialt. Den viser at idrett ikke utelukkende veiledes av rammeverket seier og tap. Konkurranse formes gjennom idrettsdramatikk der solidaritet, slik det defineres i grupper og i storsamfunn, beveger oss som handlende og som tilskuere.publishedVersio
Chasing an Olympic dream: a holistic approach to how youth athletes narrate injuries, performance, and the value of being seen
Get PDFThis article explores how athletes experience injuries and performance pressures when striving for an “Olympic dream”, and focuses on how ten young women, aged 19–22, understand present and past experiences with injuries. Through a narrative analysis, we found that female players striving to become elite athletes often talk about injuries as something that made them feel invisible in a culture where visibility is key. “Being seen” emerged as a parallel narrative to that of injuries and the elite athlete as the players often looked back with regrets about how young and naïve they had been. This holistic take on injuries as a cultural construct is important for any coach to consider when working with young aspiring athletes. We conclude that this process is contingent on social processes and is a matter of when, how, and on what or whose terms young athletes are seen.Chasing an Olympic dream: a holistic approach to how youth athletes narrate injuries, performance, and the value of being seenpublishedVersio
Trening til samfunnsdeltagelse: Hvordan idrettsungdom leker med og etablerer solidaritet til hierarkier
Get PDFFulltekst tilgjengelig fra: http://ojs.novus.no/index.php/SID/article/view/1299/1287Den organiserte idretten er et eksempel på hvordan ungdom formes av institusjoner. Her møter ungdom idrettslige forventninger om mestringsglede, prestasjonsmål, spilleregler og trenerautoritet, men også sosiale forventinger knyttet til vennskap, familieengasjement og høflighet. Det er likevel ikke slik at ungdommer, verken i idrett eller andre institusjoner, oppfører seg i samsvar med forventningene. Jeg spør derfor: hvordan og med hvilke implikasjoner kan ungdom manøvrere sin organiserte hverdag? For å besvare spørsmålet brukes åtte måneders feltobservasjoner i et 15-årig guttehåndballag. Gjennom sesongen 2011-2012 deltok jeg primært som en integrert del av trenerteamet i kamp og på trening, men observerte også «gutta» sammen med foreldrene på tribunen. For å forstå ungdommens aktørmakt i denne konteksten brukes dramaturgiteori. Slik synliggjøres hvordan idrettsinstitusjonen, men også «gutta» selv former iscenesettelser av sosial makt. Hierarkier ble ofte verbalt underkommunisert av både voksne og ungdom. Maktrelasjoner fant derimot sitt uttrykk gjennom kroppslig og lekpreget kommunikasjon. Jeg hevder at denne kommunikasjonsformen gjorde det enklere for både voksne og ungdom å tolerere, til og med overse, «guttas» håndhevelse av sosial makt. Denne manøveren krevde derimot betydelig dramaturgiske anstrengelser og tolkningsinnsats fra både «gutta» selv og deres foreldre. Jeg viser hvordan det hele var mulig gjennom trening av solidaritet til hierarkier
