1,720,977 research outputs found
Going Beyond Counting First Authors in Author Co-citation Analysis
Get PDFThe present study examines one of the fundamental aspects of author co-citation analysis (ACA) - the way co-citation
counts are defined. Co-citation counting provides the data on which all subsequent statistical analyses and mappings
are based, and we compare ACA results based on two different types of co-citation counting - the traditional type that
only counts the first one among a cited work's authors on the one hand and a non-traditional type that takes into
account the first 5 authors of a cited work on the other hand. Results indicate that the picture produced through this non-traditional author co-citation counting contains more coherent author groups and is therefore considerably clearer. However, this picture represents fewer specialties in the research field being studied than that produced through the traditional first-author co-citation counting when the same number of top-ranked authors is selected and analyzed. Reasons for these effects are discussed
Variations on the Author
Get PDF“Variations on the Author” discusses two of Eduardo Coutinho’s recent films (Um Dia na Vida, from 2010, and Últimas Conversas, posthumously released in 2015) and their contribution to the general question of documentary authorship. The director’s filmography is characterized by a consistent yet self-effacing form of authorial self-inscription: Coutinho often features as an interviewer that rather than express opinions propels discourses; an interviewer that is good at listening. This mode of self-inscription characterizes him as an author who is not expressive but who is nonetheless markedly present on the screen. In Um Dia na Vida, however, Coutinho is completely absent form the image, while Últimas Conversas, on the contrary, includes a confessional prologue that moves the director from the margins to the center of his films. This article examines the ways in which these works stand out in the filmography of a director who offers new insights into the notion of cinematic authorship
Oppgavefordelingen mellom 1.- og 2. linjetjenesten
No full text@import url(http://www.nibr.no/CuteSoft_Client/CuteEditor/Load.ashx?type=style&file=SyntaxHighlighter.css); Rapporten dokumenter mulige oppgaveforskyvning mellom spesialisthelsetjenestene og de kommunale pleie- og omsorgstjenestene både i forhold til oppgaver som overføres og som overtas av kommunene. Det gjøres rede for utvikling og fordeling av hjemmebaserte tjenester, nye oppgaver og endring i profesjonsgrupper. Mulige pådrivende faktorer i den påviste utviklingen blir drøftet. Tilknyttet prosjekt Oppgaveforskyvning mellom kommunene og spesialisthelsetjenesten - økonomiske virkninger og alternative finansieringsordninge
Kommunenes pleie- og omsorgstjenester
Get PDFRapporten gjør rede for hovedtrekk i pleie- og omsorgstjenestene i perioden 1980-2001 med vekt på utviklingen i kapasitet og antall brukere, ressursbruk og resultat. Samtidig drøftes framtidige utfordringer for tjenestene med vekt på betydningen av kommuneøkonomi, vekst i årsverk og rekruttering av personell
Appropriate Similarity Measures for Author Cocitation Analysis
Get PDFWe provide a number of new insights into the methodological discussion about author cocitation analysis. We first argue that the use of the Pearson correlation for measuring the similarity between authors’ cocitation profiles is not very satisfactory. We then discuss what kind of similarity measures may be used as an alternative to the Pearson correlation. We consider three similarity measures in particular. One is the well-known cosine. The other two similarity measures have not been used before in the bibliometric literature. Finally, we show by means of an example that our findings have a high practical relevance.information science;Pearson correlation;cosine;similarity measure;author cocitation analysis
Handlingsplan for eldreomsorgen
No full textRapporten gjør rede for regional stats erfaringer og vurderinger av kontrollen av samsvaret mellom øremerkete tilskudd til pleie- og omsorgssektoren og kommunens bruk 1998-2001. Kontrollen har vært nødvendig. Lekkasjer til andre kommunale tjenester er oftest forhindret. Utilsiktet kan kontrollen ha gått ut over annet arbeid, kommunaløkonomisk helhet og lokalt sjølstyre. Statlig underfinansiering kan ha ført til press på andre tjenester. Sektorens driftssituasjon kan vanskeliggjøres på sikt
Der tida står stille'
Get PDFRapporten er en faktabeskrivelse og sammenliknende analyse av hovedtrekkene i utvikling og status av hovedtjenestene i eldreomsorgen, særlig for perioden 1998-2006 og året 2006. Forholdene i Oslo jevnføres med Bergen og Trondheim samt at vi sammenlikner med situasjonen på landsbasis. Den belyser egenskaper ved og sammenhenger mellom de tre hovedleddene i den kommunale pleie- og omsorgstjenesten: institusjonene, de kommunale boligene og de heimebaserte tjenestene. Det dokumenteres at alle trinn i omsorgstjenestenes hovedtrapp for eldre i Oslo har lavere tilgjengelighet enn gjennomsnittet for landet, samtidig som denne tilgjengeligheten er redusert i alle ledd i de seinere åra. Tilknyttet prosjekt Oslos eldreomsorg - utvikling, status og innhol
Handlingsplan for eldreomsorgen
Get PDFRapporten gjør rede for regional stats erfaringer og vurderinger av kontrollen av samsvaret mellom øremerkete tilskudd til pleie- og omsorgssektoren og kommunens bruk 1998-2001. Kontrollen har vært nødvendig. Lekkasjer til andre kommunale tjenester er oftest forhindret. Utilsiktet kan kontrollen ha gått ut over annet arbeid, kommunaløkonomisk helhet og lokalt sjølstyre. Statlig underfinansiering kan ha ført til press på andre tjenester. Sektorens driftssituasjon kan vanskeliggjøres på sikt
Utvikling og status i Oslos og landets eldreomsorg
No full textLast ned gratis Notatet omhandler en sammenlikning av utvikling og status i eldreomsorgen i Oslo, Bergen, Trondheim og hele landet i hovedsak etter 1988 og fram til 2005/2006. Vekta er lagt på omfang og tilgjengelighet i forhold til institusjoner for eldre og kommunale boliger til pleie- og omsorgsformål og disse boligenes brukere og funksjon. Avslutningsvis gis det en historisk og sammenliknende oversikt over ressursinnsatsen i pleie- og omsorgstjenestene målt i årsverk. Tilknyttet prosjekt Oslos eldreomsorg - utvikling, status og innhol
- …
