1,720,961 research outputs found

    KOSTRA-rapportering 2024 Oppslagshefte til hjelp ved KOSTRA-rapportering av regnskap

    Get PDF
    Notatet «KOSTRA-rapporteringen 2024» er ment å være en samling av informasjon til hjelp i filoppbygging og konvertering av kommunenes interne årsregnskap til årsregnskap i henhold til KOSTRA. Det redegjøres også for hvordan konsolidert årsregnskap og regnskap fra interkommunale politiske råd (IPR) og kommunale oppgavefellesskap (KO) skal rapporteres. Erfaringene viser at det er behov for et oppslagsverk som kan brukes til konverteringen av årsregnskapet til KOSTRAs kontoplan, men også for å vise hvilken filstruktur regnskapet skal ha. Konvertering av årsregnskapet til gyldige koder, samt at filen har korrekt filstruktur er en viktig forutsetning for å få regnskapet godkjent i Statistisk sentralbyrå (SSB). Notatet tar sikte på å liste opp de funksjoner og arter, kapitler og sektorer som er gyldige for regnskapsåret 2024. Det er også presisert hvilke kombinasjoner av kontoklasse, funksjon og art i drifts- og/eller investeringsregnskapet som ikke godkjennes. De konkrete kravene som stilles til filene med årsregnskapet er listet opp i kapitlet "Kontroller av årsregnskapet". Dersom kravene ikke innfris, vil ikke filene bli godkjent for innsending til SSB. Informasjon om rapporteringen legges ut 1. november i innrapporteringsportalen på KOSTRA: https://www.ssb.no/innrapportering/kostra-innrapportering. I tillegg legges annen generell informasjon om innrapporteringsrutiner, oversikt over institusjonelle sektorkoder (hvilke foretak som tilhører hvilke sektorer), tidligere tilsendt informasjon, KOSTRA-skjemaer og lignende ut der. Oversikten over institusjonelle sektorkoder som legges ut på nettet 1. november på https://www.ssb.no/innrapportering/kostra-innrapportering, er fra et situasjonsuttak i starten av oktober 2024. Fordi det stadig skjer endringer i eierstrukturen, og for å ha en mest mulig oppdatert og korrekt liste, legges det ut en oppdatert versjon per 31.12.2024 i midten av januar 2025. Det er denne versjonen som skal benyttes i forbindelse med innrapportering til SSB. Det finnes en egen brukertjeneste som kommunene, fylkeskommunene og særbedriftene kan henvende seg til dersom det skulle oppstå problemer med avleveringen av årsregnskapet. KOSTRA support kan nås via telefon og e-post. Vi oppfordrer til bruk av e-post

    KOSTRA-rapportering 2022. Oppslagshefte til hjelp ved KOSTRA-rapportering av regnskap

    Get PDF
    Notatet «KOSTRA-rapporteringen 2022» er ment å være en samling av informasjon til hjelp i filoppbygging og konvertering av kommunenes interne årsregnskap til årsregnskap i henhold til KOSTRA. Det redegjøres også for hvordan konsolidert årsregnskap og regnskap fra interkommunale politiske råd (IPR) og kommunale oppgavefellesskap (KO) skal rapporteres. Erfaringene viser at det er behov for et oppslagsverk som kan brukes til konverteringen av årsregnskapet til KOSTRAs kontoplan, men også for å vise hvilken filstruktur regnskapet skal ha. Konvertering av årsregnskapet til gyldige koder, samt at filen har korrekt filstruktur er en viktig forutsetning for å få regnskapet godkjent i Statistisk sentralbyrå (SSB). Notatet tar sikte på å liste opp de funksjoner og arter, kapitler og sektorer som er gyldige for regnskapsåret 2022. Det er også presisert hvilke kombinasjoner av kontoklasse, funksjon og art i drifts- og/eller investeringsregnskapet som ikke godkjennes. De konkrete kravene som stilles til filene med årsregnskapet er listet opp i kapitlet "Kontroller av årsregnskapet". Dersom kravene ikke innfris, vil ikke filene bli godkjent for innsending til SSB. Informasjon om rapporteringen legges ut 1. november i innrapporteringsportalen på KOSTRA: https://www.ssb.no/innrapportering/kostra-innrapportering. I tillegg legges annen generell informasjon om innrapporteringsrutiner, oversikt over institusjonelle sektorkoder (hvilke foretak som tilhører hvilke sektorer), tidligere tilsendt informasjon, KOSTRA-skjemaer og lignende ut der. Oversikten over institusjonelle sektorkoder som legges ut på nettet 1. november på https://www.ssb.no/innrapportering/kostra-innrapportering, er fra et situasjonsuttak i starten av oktober 2022. Fordi det stadig skjer endringer i eierstrukturen, og for å ha en mest mulig oppdatert og korrekt liste, legges det ut en oppdatert versjon per 31.12.2022 i midten av januar 2023. Det er denne versjonen som skal benyttes i forbindelse med innrapportering til SSB. Det finnes en egen brukertjeneste som kommunene, fylkeskommunene og særbedriftene kan henvende seg til dersom det skulle oppstå problemer med avleveringen av årsregnskapet. KOSTRAsupport kan nås via telefon og e-post. Vi oppfordrer til bruk av e-post

    KOSTRA-rapportering 2023. Oppslagshefte til hjelp ved KOSTRA-rapportering av regnskap

    Get PDF
    Notatet «KOSTRA-rapporteringen 2023» er ment å være en samling av informasjon til hjelp i filoppbygging og konvertering av kommunenes interne årsregnskap til årsregnskap i henhold til KOSTRA. Det redegjøres også for hvordan konsolidert årsregnskap og regnskap fra interkommunale politiske råd (IPR) og kommunale oppgavefellesskap (KO) skal rapporteres. Erfaringene viser at det er behov for et oppslagsverk som kan brukes til konverteringen av årsregnskapet til KOSTRAs kontoplan, men også for å vise hvilken filstruktur regnskapet skal ha. Konvertering av årsregnskapet til gyldige koder, samt at filen har korrekt filstruktur er en viktig forutsetning for å få regnskapet godkjent i Statistisk sentralbyrå (SSB). Notatet tar sikte på å liste opp de funksjoner og arter, kapitler og sektorer som er gyldige for regnskapsåret 2023. Det er også presisert hvilke kombinasjoner av kontoklasse, funksjon og art i drifts- og/eller investeringsregnskapet som ikke godkjennes. De konkrete kravene som stilles til filene med årsregnskapet er listet opp i kapitlet "Kontroller av årsregnskapet". Dersom kravene ikke innfris, vil ikke filene bli godkjent for innsending til SSB. Informasjon om rapporteringen legges ut 1. november i innrapporteringsportalen på KOSTRA: https://www.ssb.no/innrapportering/kostra-innrapportering. I tillegg legges annen generell informasjon om innrapporteringsrutiner, oversikt over institusjonelle sektorkoder (hvilke foretak som tilhører hvilke sektorer), tidligere tilsendt informasjon, KOSTRA-skjemaer og lignende ut der. Oversikten over institusjonelle sektorkoder som legges ut på nettet 1. november på https://www.ssb.no/innrapportering/kostra-innrapportering, er fra et situasjonsuttak i starten av oktober 2023. Fordi det stadig skjer endringer i eierstrukturen, og for å ha en mest mulig oppdatert og korrekt liste, legges det ut en oppdatert versjon per 31.12.2023 i midten av januar 2024. Det er denne versjonen som skal benyttes i forbindelse med innrapportering til SSB. Det finnes en egen brukertjeneste som kommunene, fylkeskommunene og særbedriftene kan henvende seg til dersom det skulle oppstå problemer med avleveringen av årsregnskapet. KOSTRA-support kan nås via telefon og e-post. Vi oppfordrer til bruk av e-post

    KOSTRA-rapportering 2021: Oppslagshefte til hjelp ved KOSTRA-rapportering av regnskap

    Get PDF
    Notatet «KOSTRA-rapporteringen 2021» er ment å være en samling av informasjon til hjelp i filoppbygging og konvertering av kommunenes interne årsregnskap til årsregnskap i henhold til KOSTRA. Det redegjøres også for hvordan konsolidert årsregnskap og regnskap fra interkommunale politiske råd (IPR) og kommunale oppgavefellesskap (KO) skal rapporteres. Erfaringene viser at det er behov for et oppslagsverk som kan brukes til konverteringen av årsregnskapet til KOSTRAs kontoplan, men også for å vise hvilken filstruktur regnskapet skal ha. Konvertering av årsregnskapet til gyldige koder, samt at filen har korrekt filstruktur er en viktig forutsetning for å få regnskapet godkjent i Statistisk sentralbyrå (SSB). Notatet tar sikte på å liste opp de funksjoner og arter, kapitler og sektorer som er gyldige for regnskapsåret 2021. Det er også presisert hvilke kombinasjoner av kontoklasse, funksjon og art i drifts- og/eller investeringsregnskapet som ikke godkjennes. De konkrete kravene som stilles til filene med årsregnskapet er listet opp i kapitlet "Kontroller av årsregnskapet". Dersom kravene ikke innfris, vil ikke filene bli godkjent for innsending til SSB. Informasjon om rapporteringen legges ut 1. november i innrapporteringsportalen på KOSTRA: http://www.ssb.no/innrapportering/offentlig-sektor/kostra-innrapportering . I tillegg legges annen generell informasjon om innrapporteringsrutiner, oversikt over institusjonelle sektorkoder (hvilke foretak som tilhører hvilke sektorer), tidligere tilsendt informasjon, KOSTRA-skjemaer og lignende ut der. Oversikten over institusjonelle sektorkoder som legges ut på nettet 1. november på http://www.ssb.no/innrapportering/offentlig-sektor/kostra-innrapportering, er fra et situasjonsuttak i starten av oktober 2021. Fordi det stadige skjer endringer i eierstrukturen, og for å ha en mest mulig oppdatert og korrekt liste, legges det ut en oppdatert versjon per 31.12.2021 i midten av januar 2022. Det er denne versjonen som skal benyttes i forbindelse med innrapportering til SSB. Det finnes en egen brukertjeneste som kommunene, fylkeskommunene og særbedriftene kan henvende seg til dersom det skulle oppstå problemer med avleveringen av årsregnskapet. KOSTRA support kan nås via telefon og e-post. Vi oppfordrer til bruk av e-post. E-postadresse: [email protected]. Telefonnummer: 62 88 51 70 Åpningstid for telefonen er alle hverdager i periodene: • 1.11. – 19.11. 2021 (for testrapportering) og 03.01. - 15.04. 2022 (for ordinær rapportering). Åpningstid er kl. 08.00 - 15.00 Dersom kommunene har spørsmål til det faglige innholdet i rapporteringen av årsregnskapet, henvises det til Statsforvalteren. Spørsmål fra fylkeskommunene rettes til Kommunal- og moderniseringsdepartementet (KMD)

    KOSTRA-rapportering 2020: Oppslagshefte til hjelp ved KOSTRA-rapportering av regnskap

    Get PDF
    Notatet «KOSTRA-rapporteringen 2020» er ment å være en samling av informasjon til hjelp i filoppbygging og konvertering av kommunenes interne årsregnskap til årsregnskap i henhold til KOSTRA. Spesielt vil vi i år redegjøre for hvordan konsolidert årsregnskap og regnskap fra interkommunale politiske råd (IPR) og kommunale oppgavefellesskap (KO) skal rapporteres. Erfaringene viser at det er behov for et oppslagsverk som kan brukes til konverteringen av årsregnskapet til KOSTRAs kontoplan, men også for å vise hvilken filstruktur regnskapet skal ha. Konvertering av årsregnskapet til gyldige koder, samt at filen har korrekt filstruktur er en viktig forutsetning for å få regnskapet godkjent i Statistisk sentralbyrå (SSB). Notatet tar sikte på å liste opp de funksjoner og arter, kapitler og sektorer som er gyldige for regnskapsåret 2020. Det er også presisert hvilke kombinasjoner av kontoklasse, funksjon og art i drifts- og/eller investeringsregnskapet som ikke godkjennes. De konkrete kravene som stilles til årsregnskapet før innsending er listet opp i kapitlet "Kontroller av årsregnskapet". Dersom disse krav ikke innfris vil ikke årsregnskapet bli godkjent, noe som er en forutsetning for at den kan sendes inn til SSB. Informasjon om rapporteringen legges ut 1. november i innrapporteringsportalen på KOSTRA: http://www.ssb.no/innrapportering/offentlig-sektor/kostra innrapportering . I tillegg legges annen generell informasjon om innrapporteringsrutiner, oversikt over institusjonelle sektorkoder (hvilke foretak som tilhører hvilke sektorer), tidligere tilsendt informasjon, KOSTRA-skjemaer og lignende ut der. Oversikten over institusjonelle sektorkoder som legges ut på nettet 1. november på http://www.ssb.no/innrapportering/offentlig-sektor/kostra-innrapportering, er fra et situasjonsuttak i starten av oktober 2020. Fordi det stadige skjer endringer i eierstrukturen, og for å ha en mest mulig oppdatert og korrekt liste, legges det ut en oppdatert versjon per 31.12.2020 i midten av januar 2021. Det er denne versjonen som skal benyttes i forbindelse med innrapportering til SSB. Det finnes en egen brukertjeneste som kommunene, fylkeskommunene og særbedriftene kan henvende seg til dersom det skulle oppstå problemer med avleveringen av årsregnskapet. KOSTRA-support kan nås via telefon og e-post. Vi oppfordrer til bruk av e-post. E-postadresse: [email protected]. Telefonnummer: 62 88 51 70 Åpningstid for telefonen er alle hverdager i periodene: • 2.11. – 20.11. 2020 (for testrapportering) og 04.01. - 15.04. 2021 (for ordinær rapportering). Åpningstid er kl. 08.00 - 15.00 Dersom kommunene har spørsmål til det faglige innholdet i rapporteringen av årsregnskapet, henvises det til fylkesmannsembetene. Spørsmål fra fylkeskommunene rettes til Kommunal- og moderniseringsdepartementet (KMD)

    KOSTRA-rapportering 2018. Oppslagshefte til hjelp ved KOSTRA-rapportering av regnskap

    Get PDF
    Notatet «KOSTRA-rapporteringen 2018» er ment å være en samling av informasjon til hjelp i filoppbygging og konvertering av årsregnskapet til regnskapsrapport. Erfaringene viser at det er behov for et oppslagsverk som kan brukes til konverteringen av årsregnskapet til KOSTRAs kontoplan, men også for å vise hvilken filstruktur regnskapsrapporten skal ha. Konvertering av årsregnskapet til gyldige koder, samt at filen har korrekt filstruktur er en viktig forutsetning for å få regnskapsrapporten godkjent i Statistisk sentralbyrå (SSB)

    Årsrapport 2009-2012. Kontaktutvalget for helse- og sosialstatistikk

    Get PDF
    Notatet redegjør for arbeidet til Kontaktutvalget for helse- og sosialstatistikk i årene 2009-2012. Til grunn for Kontaktutvalgets arbeid, ligger en avtale om statistikksamarbeid mellom SSB og den sentrale helse- og sosialforvaltningen ved Helse- og omsorgsdepartementet, Helsedirektoratet og Statens Helsetilsyn. Noen tema har vært behandlet på flere av Kontaktutvalgets møter i perioden 2009- 2012. Det gjelder saker som etablering av statistikk om psykisk helsearbeid og rusarbeid i kommunene, om utsatte grupper som enhet i helse- og sosialstatisikken, samhandlingsreformen i helsevesenet samt internasjonale forordninger og orientering fra internasjonale møter. Det er også presentert arbeid og resultater fra ny statistikk og fra ulike under søkelser. Blant annet innenfor følgende tema: statistikk om allmennlegetjenesten og om fastlegetjenesten, barn og unges miljø og helse, helseutgifter og levekår for personer med nedsatt funksjonsevne, utviklingen i barns vekst i Norge ved måling av barnas høyde, vekt og livmål, rapporteringssystem for sosialt relaterte helseforskjeller og statistisk analyse om sosialhjelp. Noen saker har reist mer prinsipielle og overordnede spørsmål og synspunkter til debatt. Blant annet om tema som forvaltningens statistikkbehov versus muligheter i eksisterende datakilder, kommunale fagsystemer som mulighet (og begrensning) for rapportering av sosialtjenestedata, relansering av begrepet ”kommunediagnose” for å få et mer dekkende bilde av kommunale behov og tjenester og spørsmål om den årlige KOSTRA-rapporteringen er godt nok tilpasset forvaltningsbehov i endring

    Samhandlingsreformen: Kartlegging av data om lokalmedisinske sentre

    Get PDF
    Samhandlingsreformen i helsevesenet innebærer i all hovedsak at ansvar og arbeidsoppgaver blir flyttet fra spesialisthelsetjenesten til kommunehelsetjenesten og pleie- og omsorgstjenesten, og at tjenester som i dag produseres, finansieres og utføres på ulike nivåer i helsetjenesten blir mer sammenvevd. En reorganisering av helsevesenet medfører noen statistikkfaglige utfordringer med hensyn til hvordan enhetene i helsevesenet og funksjonene disse enhetene utfører skal håndteres for statistikkformål. Det er grunn til å tro at virksomheten ved lokalmedisinske sentre kan bidra til å belyse hvordan samarbeid mellom ulike forvaltningsnivåer og forskjellige helsetjenestetilbydere skjer i praksis, og dermed hvilke statistikkfaglige utfordringer en slik reform skaper. Prosjektets bakgrunn og problemstillinger blir presentert i kapittel 1. Problemstillingene i prosjektet er belyst ved hjelp av en kombinasjon av metoder og ved bruk av ulike datakilder. Kartleggingen som er gjennomført i prosjektet inkluderer gjennomgang av styringsdokumenter (stortingsmeldinger, stortingsdokumenter, m.v.) og kartlegging av offisiell statistikk, statistikkregistre og eksisterende rapporteringer. I tillegg kommer intervjuer med to lokalmedisinske sentre. Prosjektets metoder for å belyse prosjektets problemstillinger blir kort presentert i kapittel 2. Det er utfordringer knyttet til å identifisere lokalmedisinske sentre i offisiell statistikk, statistikkregistre og eksisterende rapporteringer. Det bidrar til at det også er vanskelig å skille ut informasjon om personell, regnskap og aktivitet ved lokalmedisinske sentre så vel som andre samhandlingsenheter. Det er imidlertid tiltak som kan settes i verk for å bøte på noen av disse utfordringene. Ett slikt tiltak er å etablere statistiske registre (delregistre) for lokalmedisinske sentre. Resultatene av kartleggingen i prosjektet blir presentert i kapittel 3. Samhandlingsreformen legger opp til at samarbeidet mellom ulike forvaltningsnivåer og helsetjenestenivåer om helsetjenesteproduksjon, skjer med bakgrunn i lokale og regionale tjenestebehov. Alta Helsesenter (Altamodellen) og Nord-Gudbrandsdal Lokalmedisinske Senter er to sentre som begge er å betrakte som lokalmedisinske sentre, men som har innholdsbestemt virksomheten noe forskjellig og har ulik fartstid når det gjelder samhandling. Resultatene av casestudiene av disse sentrene er presentert i kapittel 4. Prosjektets vurderinger og anbefalinger blir oppsummert i kapittel 5. De viktigste anbefalingene er: • Identifisering av lokalmedisinske sentre og opprettelse av eget (del)register over disse sentrene, er et viktig tiltak for å kunne få innsikt i hvem som arbeider ved sentrene, hvilke aktiviteter som blir utført, hva virksomheten koster, og hvem som finansierer tjenestene. Det anbefales å innhente informasjon om etablerte lokalmedisinske sentre, spesielt opplysninger om organisasjonsnumre som inngår i senteret, direkte fra kommuner og bydeler. • For å kunne følge utgiftene som kan relateres til samhandlingsreformen, kan det være behov for flere samhandlingsrelaterte arter og funksjoner i KOSTRAs arts- og funksjonskontoplan enn det som ble vedtatt innført fra og med 2012. Det gjelder for eksempel utgiftene i forbindelse med kommunenes betaling for utskrivningsklare pasienter, som p.t. kun vil bli identifisert som ”kjøp fra staten”. • For å kunne produsere en dekkende statistikk over lokalmedisinske sentre, intermediære enheter og andre samhandlingsvirksomheter, er det nødvendig å løse de juridiske utfordringene når det gjelder muligheten for å utnytte data fra Norsk Pasientregister (NPR) og Individbasert Pleie- og Omsorgsstatistikk (IPLOS) til statistikkformål

    Going Beyond Counting First Authors in Author Co-citation Analysis

    Get PDF
    The present study examines one of the fundamental aspects of author co-citation analysis (ACA) - the way co-citation counts are defined. Co-citation counting provides the data on which all subsequent statistical analyses and mappings are based, and we compare ACA results based on two different types of co-citation counting - the traditional type that only counts the first one among a cited work's authors on the one hand and a non-traditional type that takes into account the first 5 authors of a cited work on the other hand. Results indicate that the picture produced through this non-traditional author co-citation counting contains more coherent author groups and is therefore considerably clearer. However, this picture represents fewer specialties in the research field being studied than that produced through the traditional first-author co-citation counting when the same number of top-ranked authors is selected and analyzed. Reasons for these effects are discussed
    corecore