91 research outputs found
Opposisjon til foredrag om debut av levnadsvanor
No full textI detta inlägg gör Grete Botten en kritisk analys av Per-Olof Sjödens föregående bidrag. Dessutom utvecklar hon sina egna teorier om vad det är som bestämmer våra levnadsvanor.
 
Health care priority setting in Norway a multicriteria decision analysis
No full textBackground
Priority setting in population health is increasingly based on explicitly formulated values. The Patients Rights Act of the Norwegian tax-based health service guaranties all citizens health care in case of a severe illness, a proven health benefit, and proportionality between need and treatment. This study compares the values of the country's health policy makers with these three official principles.
Methods
In total 34 policy makers participated in a discrete choice experiment, weighting the relative value of six policy criteria. We used multi-variate logistic regression with selection as dependent valuable to derive odds ratios for each criterion. Next, we constructed a composite league table - based on the sum score for the probability of selection - to rank potential interventions in five major disease areas.
Results
The group considered cost effectiveness, large individual benefits and severity of disease as the most important criteria in decision making. Priority interventions are those related to cardiovascular diseases and respiratory diseases. Less attractive interventions rank those related to mental health.
Conclusions
Norwegian policy makers' values are in agreement with principles formulated in national health laws. Multi-criteria decision approaches may provide a tool to support explicit allocation decisions
Pasientbehandling innenlands eller utenlands? En analyse av ressursbruk i Pasientbroen
No full textI etterkant av Stortingets vedtak om å bevilge 1 milliard kroner til behandling av pasienter i utlandet (Pasientbroen), inviterte Rikstrygdeverkets prosjektorganisasjon ”Kjøp av Helsetjenester i Utlandet” flere forsknings- og utredningsinstitusjoner til å komme med innspill til problemstillinger for en evaluering av ordningen. Denne rapporten utgjør andre del av et prosjekt som er blitt utført av Senter for helseadministrasjon ved Universitet i Oslo. Del 1 av prosjektet kartla sykehuslegers holdninger til Pasientbroen (Botten, Nerland og Hagen 2002). Dette arbeidet baserer seg hovedsakelig på tallmateriale som er levert av Rikstrygdeverket og spørreskjema som har blitt sendt til private helseinstitusjoner i Norge og til elektive avdelinger ved et utvalg av norske offentlige sykehus, samt data om behandling av pasienter i Norge. Formålet med rapporten er å presentere ulike kostnader forbundet med Pasientbroen i 2001, og å vurdere hvorvidt og til hvilke kostnader den samme pasientgruppen kunne blitt behandlet ved norske behandlingsinstitusjoner det samme året. Hovedutfordringen har vært å tilveiebringe tilstrekkelig informasjon om den pasientgruppen som ble behandlet i Pasientbroen i løpet av 2001, og å få tilstrekkelig med tilbakemeldinger på spørreskjemaene til private og offentlige helseinstitusjoner i Norge. Prosjektets ambisjonsnivå er noe redusert i forhold til den opprinnelige prosjektbeskrivelsen, og ferdigstillelsen av rapporten har tatt noe lenger tid enn først planlagt. Dette skyldes delvis at antallet pasienter som ble behandlet i Pasientbroen i 2001 ble færre enn man forventet seg i prosjektets startfase, delvis at responsen på de utsendte spørreskjemaene var lav, og delvis at det tok betydelig lengre tid enn forventet å få oversendt et anvendbart datagrunnlag fra Rikstrygdeverket.Pasientbroen; behandlingskostnader; pasientbehandling
Debut av levnadsvanor: Från samband till mekanismer
No full textDenna artikel är en bearbetning av riksbankssymposiets inledande föredrag där professor Per Olow Sjöden från Centrum för omvårdnadsvetenskap, Uppsala universitet, tar upp den centrala frågan om vilka mekanismer som förklarar debuten av våra levnadsvanor med fokusering på matvanor hos barn- och ungdom. Sjödens bidrag kommenteras i nästa artikel av professor Grete Botten
Local Action Groups in Prevention of Child Accidents
No full text Local action groups, organized by public health nurses, were formed in eight municipalities of Norway in order to prevent childhood accidents. The process of establishing such action groups and their way of operating are reported. The study revealed a potential for local activities in health promotion and yielded experience worth considering when starting similar projects. A project should be designed locally and priorities based upon locally felt needs. Formal channels for transferring knowledge from the health sector to other sectors in the municipality need to be established. An action group consisting of both lay people and professionals seems to be the most efficient means. </jats:p
What is best and at what cost? Cross-national differences in the treatment of ageing-related diseases Norwegian perspective from a comparative OECD-project
No full textAggregated medical spending differs widely across countries and large variations exist in the frequency and the mix of medical services provided, as well as the type of technology applied. The outcomes (mostly measured as survival rates) do not, however vary to the same extent as the spending. Policy makers in many countries compare their spending to each other, with no clear consensus about how systems are effective in treating patients. In each of these debates the issue of what medical care is buying arises: When countries spend more or less on health care, how does that affect resource allocation in the medical sector and ultimately the health outcomes? The goal of the project1 was to examine how different medical care systems will affect the allocation of resources in the medical sector. As the existing available macro data at an international level does not allow for satisfactory answers to such questions, this project wanted to use a microeconomic approach. An international comparison of treatments of conditions in older populations that lead to high expenditures could help to identify treatments that might be more effective in improving outcomes at lower cost. Therefore the project focused on international comparisons of treatments for a spectrum of conditions in older populations with high aggregate medical spending, well identified episodes of care, high prevalence and high policy relevance. Norway participated in studies on myocardial infarction and breast cancer 2. The choice of focus on older patients was partly motivated by the fact that in the future the elderly will probably take an increasingly proportion of the total spending in the health care sector. See documentation from the main project: http://www.oecd.org/EN/document/0,,EN-document-194-5-no-27-32316-0,00.htmlMedical care; allocation of resources; acute myocardial infarction; breast cancer; international comparisons of treatments
Bokanmeldelse: Planetveien 12: Arne Korsmo og Grete Prytz Kittelsens hus. Et viktig bidrag til en betydningsfull boligs biografi
No full textThe book deals with one of postwar modernism masterpieces that complete work of art and housing. The author treats the house’s ideas, planning and construction, cooperation partners and the changes that have been made through time. Especially the latter is of high relevance in relation to our own time’s practicing of and discussions on recycling and transformation of our cultural heritage. It also contains biography and discussion of the architect’s other activities, as well as the author\u27s interpretation of the house. Among the missing are a detailed treatment of the house as a meeting place and a more analytical review of the relationship with the partners, especially Grete Prytz Kittelsen. And not least issues related to the use versus preservation could have been devoting more attention. All in all, this is a rare good, interesting and important book. Rather than an exhaustive presentation, the book is an appetizer to what was created in conjunction with Planetveien 12 as a vehicle, and the central theme of transformation.Boken tar for seg et av etterkrigsmodernismens hovedverk som allkunstverk og bolig. Forfatteren behandler husets idégrunnlag, planlegning og konstruksjon, samarbeidspartnere og hvilke endringer som er blitt foretatt gjennom tiden. Spesielt det siste er av høy relevans i forbindelse med vår egen tids praktisering av og diskusjoner omkring gjenbruk og transformasjon av våre kulturminner. Den inneholder også biografi og omtale av hans øvrige virksomhet, samt forfatterens tolkning av Planetveien. Blant det som savnes er en utdypende behandling av husets betydning som internasjonal møteplass og en mer analytisk gjennomgang av forholdet til samarbeidspartnerne, spesielt Grete Prytz Kittelsen. Og ikke minst kunne problematikken knyttet til bruk versus bevaring vært viet større oppmerksomhet. Alt i alt er dette en sjeldent god, engasjerende og viktig utgivelse. Snarere enn noen uttømmende fremstilling er boken en appetittvekker til det som ble skapt i forbindelse med Planetveien, og til det sentrale temaet transformasjon
Representações do Holocausto: o mito de Antígona revisitado por Grete Weil
No full textIn general terms, the concept of myth can be defined as a story or a report with exemplar value that did not crystallize in the time it was created and that, at least in its origin, demonstrates the eruption of the sacred or supernatural in the world (Brunel et al. 1983, 125).
As time elapses, different reinterpretations of myths are elaborated, which in reality seek to point out problems and concerns that mark a specific period. On the other hand, Victor Jabouille draws our attention to the fact that “a myth, an anonymous and collectively accepted product, has, at a certain point, a literary materialization. That text though is part of the history of the myth but it is not the myth. It is simply a form it adopts at a certain moment” (Jabouille 1993, 24).
The myth of Antigone, in the context of Second World War Germany, was object of several updates. 1948 drama Die Antigone des Sophokles, by Bertold Brecht, Rolf Hochhuth’s novel Die Berline Antigone, published in 1963, and Meine Schwester Antigone, an autobiographical novel published in 1980 by Grete Weil, a Jewish author and survivor, – are some examples of materializations of this particular myth.
The present essay aims at presenting Grete Weil’s first autobiographical novel, which would be received with high acclaim both by the public and the literary critic. In Weil’s text, Antigone, the great mythical figure and symbol of resistance that preferred death to abiding by the orders of the king of Tebas, is the model that the narrator regrets not to have followed. Departing from the present, Weil sets out a journey through her memories, examining a past that is filled with violence and bemoaning the Jewish incapacity to upraise and contradict the objectives of the national-socialist project
Bokanmeldelse: Planetveien 12: Arne Korsmo og Grete Prytz Kittelsens hus. Et viktig bidrag til en betydningsfull boligs biografi
No full textThe book deals with one of postwar modernism masterpieces that complete work of art and housing. The author treats the house’s ideas, planning and construction, cooperation partners and the changes that have been made through time. Especially the latter is of high relevance in relation to our own time’s practicing of and discussions on recycling and transformation of our cultural heritage. It also contains biography and discussion of the architect’s other activities, as well as the author\u27s interpretation of the house. Among the missing are a detailed treatment of the house as a meeting place and a more analytical review of the relationship with the partners, especially Grete Prytz Kittelsen. And not least issues related to the use versus preservation could have been devoting more attention. All in all, this is a rare good, interesting and important book. Rather than an exhaustive presentation, the book is an appetizer to what was created in conjunction with Planetveien 12 as a vehicle, and the central theme of transformation.Boken tar for seg et av etterkrigsmodernismens hovedverk som allkunstverk og bolig. Forfatteren behandler husets idégrunnlag, planlegning og konstruksjon, samarbeidspartnere og hvilke endringer som er blitt foretatt gjennom tiden. Spesielt det siste er av høy relevans i forbindelse med vår egen tids praktisering av og diskusjoner omkring gjenbruk og transformasjon av våre kulturminner. Den inneholder også biografi og omtale av hans øvrige virksomhet, samt forfatterens tolkning av Planetveien. Blant det som savnes er en utdypende behandling av husets betydning som internasjonal møteplass og en mer analytisk gjennomgang av forholdet til samarbeidspartnerne, spesielt Grete Prytz Kittelsen. Og ikke minst kunne problematikken knyttet til bruk versus bevaring vært viet større oppmerksomhet. Alt i alt er dette en sjeldent god, engasjerende og viktig utgivelse. Snarere enn noen uttømmende fremstilling er boken en appetittvekker til det som ble skapt i forbindelse med Planetveien, og til det sentrale temaet transformasjon
- …
