1,720,966 research outputs found
Fremstilling av det samiske perspektivet i naturfagsbøker på mellomtrinnet
Get PDFMasteroppgaven er en kritisk diskursanalyse og multimodal kritisk diskursanalyse av lærebøker i naturfag på mellomtrinnet. Oppgaven ser på hvordan det samiske perspektivet presenteres i bøkene, med utgangspunkt i det tverrfaglige temaet Demokrati og medborgerskap.
Innen demokratiopplæring fremholdes det av flere viktigheten av å arbeide både om, for, og gjennom demokrati. Naturfagsundervisningen spesielt har foretatt et skifte fra en tilnærming hvor man har fokusert på det rent naturvitenskapelige til å se det naturvitenskapelige i sammenheng med samfunnet. Disse sosiovitenskapelige konfliktene når ofte gjennom i mediene og er på denne måten dagsaktuelle temaer. Et nylig eksempel som er spesielt relevant for samer er Fosen-konflikten.
Koritzinsky (2021, s.79) skriver at «kompetansemålene oftest er de mest konkrete og styrende utgangspunktene… når skolebokforlagene planlegger nye virkemidler til ny læreplan». Dette viser seg gjeldende også her.
Generelt fremstilles samer på en positiv og inkluderende måte i lærebøkene, men analysen viser også enkelte uheldig/ubevisste fremstillinger. Mengden fagstoff som vies temaet er også påfallende lite
Implementering av Profesjon, progresjon og praksis i barnehagelærerutdanningen. Følgeforskning 2. studieår BLU, Universitetet i Sørøst-Norge. Delrapport 3
No full textI denne rapporten ser vi på hvordan dokumentet «Profesjon, progresjon og praksis i barnehagelærerutdanningen» (PPP) har blitt tolket, forstått og forvaltet hos ulike aktører i barnehagelærerutdanningen 2. studieår, 2019-2020. Grunnet Covid-19 benyttet vi digitale spørreskjema i nettskjema. Respondentene var studenter, praksislærere, ansatte i kombinerte stillinger, faglærere og profesjonsveiledere, praksisrådgivere og programledere som var beskrives som aktører for 2. studieår.
Resultatene viser at programledere legger til rette for at PPP drøftes i programmøter, men at de selv ikke opplever å være i mål enda. De opplever fortsatt at ansatte ikke har god nok kunnskap om og eierskap til å benytte PPP-dokumentet som verktøy i eget arbeid. Videre arbeid med dette i trinnmøter, programmøter, og BLU-seminarer ser ut til å være viktig for å fortsette denne utviklingen. For å sikre trinnets progresjon i å iverksette og videreutvikle PPP strukturen i utdanningen, nevnes det at tilstedeværelse av campusteamet i trinnmøtene er viktig. Resultatene viser også at PPPdokumentet har en sammenbindende funksjon på tvers kunnskapsområdene, hvor tett studentoppfølging, helhet og sammenheng i studiet er i fokus. Det kommer også frem noen utfordringer. For det første oppleves dokumentet som komplisert, og det nevnes at man bør se nærmere på strukturen. Den nyeste versjonen (2021) har blitt kortere og mer konsis. Det er grunn til å tro at flere vil oppleve denne som enklere å forstå. For det andre er en del av innholdet i PPPdokumentet ikke knyttet til studiepoeng, hvilket gjør det vanskelig å følge opp studenter slik intensjonen med PPP-dokumentet egentlig er. For det tredje, oppleves det også at det er en svak sammenheng mellom PPP-dokumentene, studieplanen og emneplaner. Muligens kan det være enklere å relatere PPP-dokumentet til studiepoeng, om strukturen i større grad innlemmes i studieplan og emneplaner.
I rapporten løfter vi frem steder vi ser at det er muligheter for forbedringer eller vi ser utfordringer som bør drøftes
Implementering av Profesjon, progresjon og praksis i barnehagelærerutdanningen. Følgeforskning 2. studieår BLU, Universitetet i Sørøst-Norge. Delrapport 3
Get PDFI denne rapporten ser vi på hvordan dokumentet «Profesjon, progresjon og praksis i barnehagelærerutdanningen» (PPP) har blitt tolket, forstått og forvaltet hos ulike aktører i barnehagelærerutdanningen 2. studieår, 2019-2020. Grunnet Covid-19 benyttet vi digitale spørreskjema i nettskjema. Respondentene var studenter, praksislærere, ansatte i kombinerte stillinger, faglærere og profesjonsveiledere, praksisrådgivere og programledere som var beskrives som aktører for 2. studieår.
Resultatene viser at programledere legger til rette for at PPP drøftes i programmøter, men at de selv ikke opplever å være i mål enda. De opplever fortsatt at ansatte ikke har god nok kunnskap om og eierskap til å benytte PPP-dokumentet som verktøy i eget arbeid. Videre arbeid med dette i trinnmøter, programmøter, og BLU-seminarer ser ut til å være viktig for å fortsette denne utviklingen. For å sikre trinnets progresjon i å iverksette og videreutvikle PPP strukturen i utdanningen, nevnes det at tilstedeværelse av campusteamet i trinnmøtene er viktig. Resultatene viser også at PPPdokumentet har en sammenbindende funksjon på tvers kunnskapsområdene, hvor tett studentoppfølging, helhet og sammenheng i studiet er i fokus. Det kommer også frem noen utfordringer. For det første oppleves dokumentet som komplisert, og det nevnes at man bør se nærmere på strukturen. Den nyeste versjonen (2021) har blitt kortere og mer konsis. Det er grunn til å tro at flere vil oppleve denne som enklere å forstå. For det andre er en del av innholdet i PPPdokumentet ikke knyttet til studiepoeng, hvilket gjør det vanskelig å følge opp studenter slik intensjonen med PPP-dokumentet egentlig er. For det tredje, oppleves det også at det er en svak sammenheng mellom PPP-dokumentene, studieplanen og emneplaner. Muligens kan det være enklere å relatere PPP-dokumentet til studiepoeng, om strukturen i større grad innlemmes i studieplan og emneplaner.
I rapporten løfter vi frem steder vi ser at det er muligheter for forbedringer eller vi ser utfordringer som bør drøftes.publishedVersio
Implementering av Profesjon, progresjon og praksis i barnehagelærer-utdanningen: Følgeforskning 3. studieår BLU, Universitetet i Sørøst-Norge Delrapport 4
No full textUniversitetet i Sørøst-Norge (USN) er et resultat av fusjonen mellom tidligere Høgskolen i Vestfold og Buskerud og Høgskolen i Telemark. En viktig del av utviklingsarbeidet for den nye institusjonen har vært å samordne parallelle studieprogrammer og utvikle felles studieplaner. For barnehagelærerutdanningen (BLU) førte utviklingsprosjektet "Fornye, bevare og kombinere – en samordnet barnehagelærerutdanning ved USN" til en ny studieplan, gjeldene fra høsten 2018. Den nye studieplanen inkluderer Profesjon, Progresjon og Praksis (PPP) strukturen som gir føringer for hvordan helhet, integrasjon og sammenheng skal sikres i utdanningen på hver campus. Følgeforskerprosjektet “Profesjon, Progresjon og Praksis i barnehagelærerutdanningen ved Universitetet i Sørøst-Norge” er et forskningsinitiativ gjennomført på oppdrag fra Visedekan for BLU ved USN. I denne rapporten presenterer vi delprosjekt 4.
Formålet med delprosjekt 4 var å generere kunnskap om:
• hvordan PPP dokumentene (versjon 2020) ble forstått og forvaltet av ulike aktører på 3. studieår,
• hvordan ulike områder av PPP ble vektlagt i møter, undervisning, veiledning og praksisperioden; og
• hvordan PPP strukturen i sin helhet var erfart av de ulike aktørene.publishedVersio
Going Beyond Counting First Authors in Author Co-citation Analysis
Get PDFThe present study examines one of the fundamental aspects of author co-citation analysis (ACA) - the way co-citation
counts are defined. Co-citation counting provides the data on which all subsequent statistical analyses and mappings
are based, and we compare ACA results based on two different types of co-citation counting - the traditional type that
only counts the first one among a cited work's authors on the one hand and a non-traditional type that takes into
account the first 5 authors of a cited work on the other hand. Results indicate that the picture produced through this non-traditional author co-citation counting contains more coherent author groups and is therefore considerably clearer. However, this picture represents fewer specialties in the research field being studied than that produced through the traditional first-author co-citation counting when the same number of top-ranked authors is selected and analyzed. Reasons for these effects are discussed
Variations on the Author
Get PDF“Variations on the Author” discusses two of Eduardo Coutinho’s recent films (Um Dia na Vida, from 2010, and Últimas Conversas, posthumously released in 2015) and their contribution to the general question of documentary authorship. The director’s filmography is characterized by a consistent yet self-effacing form of authorial self-inscription: Coutinho often features as an interviewer that rather than express opinions propels discourses; an interviewer that is good at listening. This mode of self-inscription characterizes him as an author who is not expressive but who is nonetheless markedly present on the screen. In Um Dia na Vida, however, Coutinho is completely absent form the image, while Últimas Conversas, on the contrary, includes a confessional prologue that moves the director from the margins to the center of his films. This article examines the ways in which these works stand out in the filmography of a director who offers new insights into the notion of cinematic authorship
Appropriate Similarity Measures for Author Cocitation Analysis
Get PDFWe provide a number of new insights into the methodological discussion about author cocitation analysis. We first argue that the use of the Pearson correlation for measuring the similarity between authors’ cocitation profiles is not very satisfactory. We then discuss what kind of similarity measures may be used as an alternative to the Pearson correlation. We consider three similarity measures in particular. One is the well-known cosine. The other two similarity measures have not been used before in the bibliometric literature. Finally, we show by means of an example that our findings have a high practical relevance.information science;Pearson correlation;cosine;similarity measure;author cocitation analysis
Dispelling the Myths Behind First-author Citation Counts
Get PDFWe conducted a full-scale evaluative citation analysis study of scholars in the XML research field to explore just how different from each other author rankings resulting from different citation counting methods actually are, and to demonstrate the capability of emerging data and tools on the Web in supporting more realistic citation counting methods. Our results contest some common arguments for the continued
use of first-author citation counts in the evaluation of scholars, such as high correlations between author rankings by first-author citation counts and other citation
counting methods, and high costs of using more realistic citation counting methods that are not well-supported by the ISI databases. It is argued that increasingly available digital full text research papers make it possible for citation analysis studies to go beyond what the ISI databases have directly supported and to employ more
sophisticated methods
- …
