1,720,970 research outputs found
Testing og videreutvikling av et GISbasert verktøy for terrengtransport planlegging
No full textDet norske skogbruket har hatt en rivende utvikling siden 50-tallet med tanke på utstyr til hogst og
tømmertransport. Etter dette har det blitt forsøkt og forenkle planleggingsprosessen av hogster og
tiltak med tanke på å redusere tidsbruk og kostnader knyttet til planleggingen. Retningslinjer som
PEFC- og FSC-standarden legger føringer på hvordan tiltak i skogen skal gjennomføres for å ta vare på
ulike interessegrupper og miljø. I den sammenheng har Geodata på bestilling fra Statskog utviklet en
tilgjengelighetsanalyse som kan lokalisere terrengtransporttraseen mellom vei og bestand basert på
fremkommelig areal og barrierer.
Studiet går i hovedsak ut på å kjøre flere GIS-analyser med forskjellig datagrunnlag. Det ble i denne
sammenheng gjennomført 7 ulike scenarioer der nøyaktighet på grunnlagsdata (DTM10 mot LIDAR)
og endring av bratthetsklasser ble endret mellom scenarioene. Det ble også inkludert
fuktighetsinformasjon for å se hvilke virkninger det hadde på resultatet. Målet var å finne hvilke
faktorer som fungerer og hvilke faktorer som kan legges til for å videreutvikle verktøyet.
Det var ingen klare forbedringer ved å bytte ut de ordinære grunnlagsdataene med laserdata. Vi fant
heller ingen tydelige forbedringer ved å bruke de nye bratthetsklassene, som heller førte til store
utfordringer knyttet til sidehelling. Ved å inkludere fuktighetsinformasjon registrerte vi en betydelig
reduksjon i driftskostnad. Ved å sammenligne to ulike scenario ble den gjennomsnittlige kostnaden
redusert med ca. 25 %.
Etter befaringen så vi at fuktige områder var en viktig faktor for hvor entreprenørene valgte å kjøre.
Dette var også det elementet som original verktøyet bommet mest på. Resultatene etter
fuktighetsanalysen virket å stemme overens med det vi observerte i praksis. Det som var noe
overaskende var den manglende effekten ved bruk av laserdata.
Flere elementer ble belyst og beskrevet som forslag og tanker rundt videreutvikling av verktøyet. Det
som kom tydeligst frem var inkludering av fuktighetsinformasjon, sidehellingsproblematikk og
kartgrunnlag basert på laserdata. Inkludering av en forgreiningsalgoritme for å samle driftsvegene til
ulike bestand i samme område til en og samme veg ville også vært fordelaktig med tanke på en mer
praktisk tilnærming
Going Beyond Counting First Authors in Author Co-citation Analysis
Full text linkThe present study examines one of the fundamental aspects of author co-citation analysis (ACA) - the way co-citation
counts are defined. Co-citation counting provides the data on which all subsequent statistical analyses and mappings
are based, and we compare ACA results based on two different types of co-citation counting - the traditional type that
only counts the first one among a cited work's authors on the one hand and a non-traditional type that takes into
account the first 5 authors of a cited work on the other hand. Results indicate that the picture produced through this non-traditional author co-citation counting contains more coherent author groups and is therefore considerably clearer. However, this picture represents fewer specialties in the research field being studied than that produced through the traditional first-author co-citation counting when the same number of top-ranked authors is selected and analyzed. Reasons for these effects are discussed
Lønnsomheten i forhåndsrydding før slutthogst
No full textMindre aktive skogeiere og mindre fokus på skoghygiene, kombinert med større og større maskiner som er mer følsomme overfor undervegetasjon og små trær, gjør forhåndsrydding til en potensielt viktig brikke i arbeidet med rasjonaliseringen og effektiviseringen av verdikjeden for tømmer som er satt i gang av skogeierorganisasjonene i Norge.
Denne oppgaven har sett på potensialet for-, lønnsomheten i- og potensielt omfang av forhåndsrydding. To sluttavvirkningsdrifter ble subjektivt valgt ut fordi de hadde det som ble oppfattet som tett undervegetasjon av gran før de ble oppdelt i parseller på 1 dekar. Parsellene ble kategorisert etter antallet undervegetasjonstrær per dekar og fikk tre ulike behandlinger innen samme kategori: Brønnrydding der rydding ble foretatt 1 meter rundt hvert utnyttbart tre, snaurydding der all undervegetasjon ble fjernet og en urørt kontroll.
Det ble så gjennomført en enkel tidsstudie på hogstmaskinen for å finne forskjellen i tidsbruk på enkeltrenivå og bestandsnivå med og uten undervegetasjon. For små utnyttbare trær økte ikke tidsbruken på trær som var påvirket av undervegetasjon, men forskjellen ble tydeligere med større diameter i brysthøyde. På de største trærne brukte maskinen mye mer tid hvis treet var påvirket av undervegetasjon.
Brønnrydding eliminerte nesten den indirekte tapstiden, men den direkte tiden, som utgjorde en stor andel av den totale tapstiden ble ikke påvirket. Snaurydding eliminerte begge tapstider. Snaurydding ble derfor ansett som det mest lønnsomme forhåndsryddetiltaket i sluttavvirkning.
Lønnsomheten av forhåndsrydding var usikker når skogfond ikke ble benyttet, men med bruk av skogfond var lønnsomheten svært god og stigende med økende tetthet av undervegetasjon. Hvorvidt det er mulig å bruke skogfond til forhåndsrydding før slutthogst er omdiskutert.
Timeprisen på hogstmaskinen hadde også stor betydning for lønnsomheten. Høyere timepris gav bedre lønnsomhet av forhåndsrydding.
Ryddetiden var klart avhengig av antallet undervegetasjonstrær per dekar
Bæreevnemåling av skogsbilveg med håndholdt falloddsmåler
No full textStore deler av skogbilvegnettet i Norge ble bygd på 1960- og 70 tallet, da gikk transporten fra fløting og mer over på tømmerbil. Det har i nyere tid blitt en markant økning i tømmerbilenes totalvekt fra 42 tonn og 8 tonns aksellast på 70- tallet til 60 tonn totalvekt og 10 tonns aksellast i 2013. Den økte totalvekten og økt nedbør som følge av klimaendringer fører til at store deler av skogsbilvegnettet trenger opprustning og forsterkning.
I denne oppgaven ble det sett på muligheten for bruk av håndholdt falloddsmåler (Leight weight deflectometer, LWD) av merket Prima 100 for å beregne bæreevnen på skogsbilveg. Dette ble gjort ved å måle etter en konvensjonell falloddsmåler (Falling weight deflectometer, FWD) på tre forskjellige veger på Østlandet i Norge. Resultatene viste en sammenheng på FWD=1,0432*(Prima 100) med en R2 på 0,68 for beregnet bæreevne i tonn. Korrelasjonskoeffisienten for Prima 100 og konvensjonell falloddsmåler viste enn sammenheng på 0,82. Korrelasjonskoeffisientene mellom Prima 100 og geofonene til den konvensjonelle falloddsmåleren, viste en sammenheng ned til 30 cm i vegoverbygningen. Det ble videre sett på om den håndholdte falloddsmåleren ble påvirket av den konvensjonelle falloddsmålerens. Der ble det ikke funnet noen trend til for høye eller for lave verdier.
I studiet ble det målt med 30 cm og 60 cm avstand fra hverandre for å se på variasjonen langs vegen. Her ble det funnet standardavvik på henholdsvis 2,0 tonn og 3,3 tonn. Det viser til stor variasjon langs med skogsbilvegen. Kostnadene for å bruke konvensjonell falloddsmåler er store, dette fordi det er få lokalisert i Norge og transportavstanden blir stor. Håndholdt falloddsmåler er mer fleksibel, og kan være et godt alternativ til den konvensjonelle falloddsmåleren for å finne svakhetene i vegen
Variations on the Author
Full text link“Variations on the Author” discusses two of Eduardo Coutinho’s recent films (Um Dia na Vida, from 2010, and Últimas Conversas, posthumously released in 2015) and their contribution to the general question of documentary authorship. The director’s filmography is characterized by a consistent yet self-effacing form of authorial self-inscription: Coutinho often features as an interviewer that rather than express opinions propels discourses; an interviewer that is good at listening. This mode of self-inscription characterizes him as an author who is not expressive but who is nonetheless markedly present on the screen. In Um Dia na Vida, however, Coutinho is completely absent form the image, while Últimas Conversas, on the contrary, includes a confessional prologue that moves the director from the margins to the center of his films. This article examines the ways in which these works stand out in the filmography of a director who offers new insights into the notion of cinematic authorship
Appropriate Similarity Measures for Author Cocitation Analysis
Full text linkWe provide a number of new insights into the methodological discussion about author cocitation analysis. We first argue that the use of the Pearson correlation for measuring the similarity between authors’ cocitation profiles is not very satisfactory. We then discuss what kind of similarity measures may be used as an alternative to the Pearson correlation. We consider three similarity measures in particular. One is the well-known cosine. The other two similarity measures have not been used before in the bibliometric literature. Finally, we show by means of an example that our findings have a high practical relevance.information science;Pearson correlation;cosine;similarity measure;author cocitation analysis
Measuring Carrying Capacity of Forest Roads using Light Weight Deflectometer
Full text linkStore deler av skogbilvegnettet i Norge ble bygd på 1960- og 70 tallet, da gikk transporten fra fløting og mer over på tømmerbil. Det har i nyere tid blitt en markant økning i tømmerbilenes totalvekt fra 42 tonn og 8 tonns aksellast på 70- tallet til 60 tonn totalvekt og 10 tonns aksellast i 2013. Den økte totalvekten og økt nedbør som følge av klimaendringer fører til at store deler av skogsbilvegnettet trenger opprustning og forsterkning.
I denne oppgaven ble det sett på muligheten for bruk av håndholdt falloddsmåler (Leight weight deflectometer, LWD) av merket Prima 100 for å beregne bæreevnen på skogsbilveg. Dette ble gjort ved å måle etter en konvensjonell falloddsmåler (Falling weight deflectometer, FWD) på tre forskjellige veger på Østlandet i Norge. Resultatene viste en sammenheng på FWD=1,0432*(Prima 100) med en R2 på 0,68 for beregnet bæreevne i tonn. Korrelasjonskoeffisienten for Prima 100 og konvensjonell falloddsmåler viste enn sammenheng på 0,82. Korrelasjonskoeffisientene mellom Prima 100 og geofonene til den konvensjonelle falloddsmåleren, viste en sammenheng ned til 30 cm i vegoverbygningen. Det ble videre sett på om den håndholdte falloddsmåleren ble påvirket av den konvensjonelle falloddsmålerens. Der ble det ikke funnet noen trend til for høye eller for lave verdier.
I studiet ble det målt med 30 cm og 60 cm avstand fra hverandre for å se på variasjonen langs vegen. Her ble det funnet standardavvik på henholdsvis 2,0 tonn og 3,3 tonn. Det viser til stor variasjon langs med skogsbilvegen. Kostnadene for å bruke konvensjonell falloddsmåler er store, dette fordi det er få lokalisert i Norge og transportavstanden blir stor. Håndholdt falloddsmåler er mer fleksibel, og kan være et godt alternativ til den konvensjonelle falloddsmåleren for å finne svakhetene i vegen.A large part of the forest road network in Norway was built in the 1960s and 70s. Then, the transportation went from log floating to the forest roads. Recently there has been an increase in timber trucks total weight, from 42 tons and 8 tons axle load in the 70s to 60 tons gross vehicle weight and 10 tons axle load in 2013. A large part of the forest roads needs to be upgraded and reinforced because of rainfall and the increased total weight of the timber trucks and.
The current study used a leight weight deflectometer (LWD) branded Prima 100 to calculate the carrying capacity of the forest road. This was done by using a falling weight deflectometer (FWD) on three different roads in eastern parts of Norway. The results showed a correlation of FWD = 1.0432 * (Prima 100) with an R2 of 0.68 for the estimated carrying capacity in tons. The correlation coefficient for Prima 100 and FWD was 0.82. The correlation coefficients between Prima 100 and geophones to the FWD, showed a connection down to 30 cm road foundation. Furthermore, it was investigated whether the LWD was affected by the FWD. No trends were found.
In this study, it was measured at 30 cm and 60 cm distance from each other to look at the variation along the road. Standard deviations of 2.0 tons and 3.3 tons were observed, respectively. It shows the great variety along with forest car road. The costs of using FWD measures are large, because there are few of them in Norway and transport distances are great. LWD measures are more flexible and can be a good alternative to FWD when used to find weaknesses in the road.M-S
Sizing of Culverts on Forest Roads
Full text linkSkogsveger er viktige for å opprettholde et effektivt og lønnsomt skogbruk. For at disse skal fungere optimalt, er det avgjørende at de opprettholder sin funksjon over lengre tid. Det blir i denne oppgaven sett på tilstanden til dreneringssystemene på fire eksisterende veger. I 2015 ble fire skogsbilveger i Tysvær kommune i Rogaland undersøkt. Det ble registrert 72 stikkrenner på til sammen 9 km veg. Her ble det registrert detaljert informasjon om hver stikkrenne, samt skadetilstanden på røret, for å kunne beregne kapasiteten. Utforming og tilstand på 13 grøftestrekk fordelt på tre veger, ble også kartlagt. For alle grøftestrekkene ble vannhastigheten i grøften beregnet. Det ble regnet ut avrenning fra tilhørende nedbørsfelt ved hjelp av Arcmap programvare fra ESRI med gjentaksintervall på 25 og 50 år, for hver enkelt stikkrenne. På to utvalgte nedbørsfelt ble også NEVINA, en tjeneste fra NVE for generering av nedbørfelt, brukt. Undersøkelsen viste at det var mange stikkrenner med diameter på 200-300 mm, noe som er under minimumskravet på 300 mm i de nye vegnormalene fra 2013. Av de registrerte stikkrennene var det, med et gjentaksintervall på 24år, 52 % (38stk) som hadde tilstrekkelig kapasitet og 48 % (34stk) med utilstrekkelig kapasitet i forhold til beregnet avrenning. Det ble registrert skader på 20 % av stikkrennene, der 60 % av skadene var bue i røret. Rundt halvparten av de skadde stikkrennene hadde utilstrekkelig overdekning. Denne skal være minimum 0.5 m på betong og plastrør. Vannhastighetene i grøftene som ble registrert, var generelt høye. 9 av 13 grøftestrekk genererte vannhastigheter over den grensen som indikerer fare for erosjon. På de to nedbørsfeltene ble det små forskjeller når resultatet fra NEVINA ble sammenlignet med tilsvarende program i Arcmap. Undersøkelsen viste at det var et utskiftningsbehov. Halvparten av stikkrennene var for små og hadde utilstrekkelig kapasitet og/eller de var skadet. Stikkrennene som var under 300 mm, bør også vurderes og oppgraderes. I tillegg til kravene i landbruksnormalene på minimum 300 mm rør, anbefales det å bruke 400 mm som minste rørdiameter i bratt terreng og i nedbørsrike områder. Selv om vannhastighetene i grøftene var høye, ble det ikke observert erosjon i grøftene, og med et jevnt vedlikehold vil de trolig kunne fungere som tiltenkt slik de er.
Ut fra resultatene er det utskiftningsbehov på mange av stikkrennene på de aktuelle skogsbilvegene, og da særlig på de eldre vegene.In order to maintain an effective and profitable forestry, forest roads are essential. To secure an optimal use of these roads, it is crucial to keep them functional for a long time. In this paper, the condition of drainage systems in four existing forest roads is being looked at. Four different forest roads, all situated in Tysvær, Rogaland, were examined in 2015. Within a distance of 9 kilometres, 72 culverts were registered in total. Detailed information about each culvert, including damage condition of the pipe, was registered in order to calculate water capacity. Design and condition of 13 trenches on three different roads were surveyed. Water velocity was calculated for all the trenches. For each culvert, runoff from connecting catchment areas was calculated with recurrence interval of 25 and 50 years, using Arcmap software from ESRI. On two selected catchment areas, NEVINA, NVE`s program for generating catchments, were used. The survey proved a large number of culverts with 200-300 mm in diameter, which is below minimum requirement according to 2013 road standards. 52 % (38 culverts) of the culverts were proven to have sufficient capacity with a recurrence interval of 24 years, while 48 % (34 culverts) of the culverts had inadequate capacity relative to projected runoff. Damages were found on 20 % of the culverts, and 60 % of these injuries were bends in the pipes. Approximately half of the injured culverts were inadequately gravelled. The requirement is a layer of minimum 0.5 metres gravel on concrete and plastic pipes. Water velocities in the recorded ditches were generally high. 9 of 13 ditches generated water speeds above the threshold indicating a danger of erosion. Only marginal differences were seen when comparing NEVINA with similar programs in Arcmap.
The survey showed a need for replacement. Half of the culverts were too small and had insufficient capacity. Some of them had injuries. Culverts with a diameter below 300 mm, should be reconsidered and upgraded. In addition to agricultural norms and requirements of minimum 300 mm pipes, it is recommended to use 400 mm as the smallest diameter in steep terrain and wet areas. All though water velocity in the ditches was high, no erosion was observed in the trenches. A steady maintenance will probably keep these ditches in satisfactory condition as they are.
The result from this survey shows that many culverts on the registered forest roads need replacement, particularly in the older roads.M-S
Dimensjonering av stikkrenner på skogsbilveg
No full textSkogsveger er viktige for å opprettholde et effektivt og lønnsomt skogbruk. For at disse skal fungere optimalt, er det avgjørende at de opprettholder sin funksjon over lengre tid. Det blir i denne oppgaven sett på tilstanden til dreneringssystemene på fire eksisterende veger. I 2015 ble fire skogsbilveger i Tysvær kommune i Rogaland undersøkt. Det ble registrert 72 stikkrenner på til sammen 9 km veg. Her ble det registrert detaljert informasjon om hver stikkrenne, samt skadetilstanden på røret, for å kunne beregne kapasiteten. Utforming og tilstand på 13 grøftestrekk fordelt på tre veger, ble også kartlagt. For alle grøftestrekkene ble vannhastigheten i grøften beregnet. Det ble regnet ut avrenning fra tilhørende nedbørsfelt ved hjelp av Arcmap programvare fra ESRI med gjentaksintervall på 25 og 50 år, for hver enkelt stikkrenne. På to utvalgte nedbørsfelt ble også NEVINA, en tjeneste fra NVE for generering av nedbørfelt, brukt. Undersøkelsen viste at det var mange stikkrenner med diameter på 200-300 mm, noe som er under minimumskravet på 300 mm i de nye vegnormalene fra 2013. Av de registrerte stikkrennene var det, med et gjentaksintervall på 24år, 52 % (38stk) som hadde tilstrekkelig kapasitet og 48 % (34stk) med utilstrekkelig kapasitet i forhold til beregnet avrenning. Det ble registrert skader på 20 % av stikkrennene, der 60 % av skadene var bue i røret. Rundt halvparten av de skadde stikkrennene hadde utilstrekkelig overdekning. Denne skal være minimum 0.5 m på betong og plastrør. Vannhastighetene i grøftene som ble registrert, var generelt høye. 9 av 13 grøftestrekk genererte vannhastigheter over den grensen som indikerer fare for erosjon. På de to nedbørsfeltene ble det små forskjeller når resultatet fra NEVINA ble sammenlignet med tilsvarende program i Arcmap. Undersøkelsen viste at det var et utskiftningsbehov. Halvparten av stikkrennene var for små og hadde utilstrekkelig kapasitet og/eller de var skadet. Stikkrennene som var under 300 mm, bør også vurderes og oppgraderes. I tillegg til kravene i landbruksnormalene på minimum 300 mm rør, anbefales det å bruke 400 mm som minste rørdiameter i bratt terreng og i nedbørsrike områder. Selv om vannhastighetene i grøftene var høye, ble det ikke observert erosjon i grøftene, og med et jevnt vedlikehold vil de trolig kunne fungere som tiltenkt slik de er.
Ut fra resultatene er det utskiftningsbehov på mange av stikkrennene på de aktuelle skogsbilvegene, og da særlig på de eldre vegene
- …
