1,720,954 research outputs found
Fusjon av sparebanker
Get PDFSparebanknæringen i Norge har siden 1960-tallet opplevd en nedgang i antall banker, og det skjer årlig flere fusjoner mellom banker her til lands. For å kunne forstå hvorfor sparebanker velger å søke sammen med andre banker må vi derfor gå dypere inn i materien og se hvilke kriterier som vektlegges. Med bakgrunn i dette har jeg valgt følgende problemstilling i min masteroppgave: Hvilke kriterier er sentrale i prosessen frem mot en fusjon av sparebanker? For å avgrense oppgaven har jeg valgt en flercasestudie av to fusjonerte banker, Orkla Sparebank og Skagerrak Sparebank, for å få større innsikt i hvorfor sparebanker velger å fusjonere.
For å kunne besvare problemstillingen har jeg benyttet meg av et teoretisk rammeverk som inkluderer formålsrasjonell teori, herunder mer dyptgående på hva som menes med rasjonalitet, og ulike teoretiske funn i forhold til økonomiske motiv og synergier. Det teoretiske rammeverket inkluderer også institusjonelle teorier med fokus på blant annet rasjonaliserte institusjonelle myter og isomorfisme.
I denne oppgaven har jeg fem empiriske hovedfunn: 1) Fusjon like mye et strategisk valg for å bli større, da ingen av bankene var nødt til å fusjonere. 2) Flere kriterier gjorde fusjonene enklere: geografi, positivitet hos ansatte og raushet i forhandlingene. 3) Flere økonomiske kriterier er viktige, men økt tilgang på kapital og marked, samt bedre forutsetninger i fundingmarkedet ble trukket fram. 4) Fusjonen ble et grep for styrke deres legitimitet som lokal sparebank overfor omgivelsene ved å vise handlekraft og legge til rette for å kunne være der også i fremtiden. 5) Identitet og kultur internt ble diskutert på et overordnet nivå i forkant av fusjonene, men ikke på detaljnivå og forskjellene var litt større enn først antatt i den ene banken.
I analysen er informasjonen fra den empiriske delen knyttet opp mot mitt teoretiske rammeverk. Ut i fra funnene i denne oppgaven konkluderer jeg med at det er flere kriterier som ligger til grunn for at sparebankene velger å fusjonere. Hovedmålet var å bli en større enhet for å kunne ta ut synergier, få rimeligere funding, kunne følge de største kundene lenger og vise at man tok grep for å kunne være en viktig samfunnsaktør også i fremtiden. I tillegg sørger krav fra myndigheten for at sparebankene må holde seg på tå hev, og dette blir lettere å løse når man er en større bank fordi man da kan fordele disse oppgavene på en bedre måte.The number of Norwegian savings banks has declined since the 1960’s, and there are several mergers between this kind of banks every year. To understand why savings banks are choosing to seek further consolidation with other banks we need to look at which criteria they have for doing this. Given this context I have developed the following research question for my master thesis: What criteria are central in the process leading up to a merger of savings banks? In order to narrow the scope in my thesis I have chosen a multi-case study of two merged banks, Orkla Sparebank and Skagerrak Sparebank, with the purpose of gaining greater insight into mergers between saving banks.
In order to answer the research question I have used a theoretical framework that includes formal rationality theory, including a more in-depth description of what rationality means, and different theoretical findings in relation to economic motives and synergies. The theoretical framework also includes institutional theories focusing on, among other things, rationalized institutional myths and isomorphism.
In this paper I present five empirical main findings: 1) Mergers is just as much a strategic choice to become a bigger bank, as none of the banks were forced to merge. 2) Several criteria made the mergers easier: geography, positive employees and generosity in the negotiations. 3) A range of economic criteria are important, but increased access to both capital and market, as well as better terms in the funding market were highlighted. 4) By completing the merger they took action to strengthen their legitimacy in their surroundings, and facilitated their ability to be there in the future. 5) Their internal identity and culture were discussed at an overall level prior to the mergers, but not on a lower levels and the differences were slightly bigger than they initially assumed in one of the banks.
In the analysis, the information from the empirical chapter is linked to my chosen theoretical framework. Based on the finding in this paper I conclude with the fact that there are several criteria that decides whether the savings banks chose to merge. The main goal was to become a larger entity in order to be able to take out the synergies, get cheaper funding, be able to follow the largest customers further and as a sign of action in order to be an important player in the society. Several demands from the authorities have the purpose of ensuring that the savings banks stay on their toes. These demands becomes easier to deal with when you are a larger bank because you can distribute these tasks in a better way
Going Beyond Counting First Authors in Author Co-citation Analysis
Get PDFThe present study examines one of the fundamental aspects of author co-citation analysis (ACA) - the way co-citation
counts are defined. Co-citation counting provides the data on which all subsequent statistical analyses and mappings
are based, and we compare ACA results based on two different types of co-citation counting - the traditional type that
only counts the first one among a cited work's authors on the one hand and a non-traditional type that takes into
account the first 5 authors of a cited work on the other hand. Results indicate that the picture produced through this non-traditional author co-citation counting contains more coherent author groups and is therefore considerably clearer. However, this picture represents fewer specialties in the research field being studied than that produced through the traditional first-author co-citation counting when the same number of top-ranked authors is selected and analyzed. Reasons for these effects are discussed
Fusjon av sparebanker
No full textSparebanknæringen i Norge har siden 1960-tallet opplevd en nedgang i antall banker, og det skjer årlig flere fusjoner mellom banker her til lands. For å kunne forstå hvorfor sparebanker velger å søke sammen med andre banker må vi derfor gå dypere inn i materien og se hvilke kriterier som vektlegges. Med bakgrunn i dette har jeg valgt følgende problemstilling i min masteroppgave: Hvilke kriterier er sentrale i prosessen frem mot en fusjon av sparebanker? For å avgrense oppgaven har jeg valgt en flercasestudie av to fusjonerte banker, Orkla Sparebank og Skagerrak Sparebank, for å få større innsikt i hvorfor sparebanker velger å fusjonere.
For å kunne besvare problemstillingen har jeg benyttet meg av et teoretisk rammeverk som inkluderer formålsrasjonell teori, herunder mer dyptgående på hva som menes med rasjonalitet, og ulike teoretiske funn i forhold til økonomiske motiv og synergier. Det teoretiske rammeverket inkluderer også institusjonelle teorier med fokus på blant annet rasjonaliserte institusjonelle myter og isomorfisme.
I denne oppgaven har jeg fem empiriske hovedfunn: 1) Fusjon like mye et strategisk valg for å bli større, da ingen av bankene var nødt til å fusjonere. 2) Flere kriterier gjorde fusjonene enklere: geografi, positivitet hos ansatte og raushet i forhandlingene. 3) Flere økonomiske kriterier er viktige, men økt tilgang på kapital og marked, samt bedre forutsetninger i fundingmarkedet ble trukket fram. 4) Fusjonen ble et grep for styrke deres legitimitet som lokal sparebank overfor omgivelsene ved å vise handlekraft og legge til rette for å kunne være der også i fremtiden. 5) Identitet og kultur internt ble diskutert på et overordnet nivå i forkant av fusjonene, men ikke på detaljnivå og forskjellene var litt større enn først antatt i den ene banken.
I analysen er informasjonen fra den empiriske delen knyttet opp mot mitt teoretiske rammeverk. Ut i fra funnene i denne oppgaven konkluderer jeg med at det er flere kriterier som ligger til grunn for at sparebankene velger å fusjonere. Hovedmålet var å bli en større enhet for å kunne ta ut synergier, få rimeligere funding, kunne følge de største kundene lenger og vise at man tok grep for å kunne være en viktig samfunnsaktør også i fremtiden. I tillegg sørger krav fra myndigheten for at sparebankene må holde seg på tå hev, og dette blir lettere å løse når man er en større bank fordi man da kan fordele disse oppgavene på en bedre måte
Variations on the Author
Get PDF“Variations on the Author” discusses two of Eduardo Coutinho’s recent films (Um Dia na Vida, from 2010, and Últimas Conversas, posthumously released in 2015) and their contribution to the general question of documentary authorship. The director’s filmography is characterized by a consistent yet self-effacing form of authorial self-inscription: Coutinho often features as an interviewer that rather than express opinions propels discourses; an interviewer that is good at listening. This mode of self-inscription characterizes him as an author who is not expressive but who is nonetheless markedly present on the screen. In Um Dia na Vida, however, Coutinho is completely absent form the image, while Últimas Conversas, on the contrary, includes a confessional prologue that moves the director from the margins to the center of his films. This article examines the ways in which these works stand out in the filmography of a director who offers new insights into the notion of cinematic authorship
Appropriate Similarity Measures for Author Cocitation Analysis
Get PDFWe provide a number of new insights into the methodological discussion about author cocitation analysis. We first argue that the use of the Pearson correlation for measuring the similarity between authors’ cocitation profiles is not very satisfactory. We then discuss what kind of similarity measures may be used as an alternative to the Pearson correlation. We consider three similarity measures in particular. One is the well-known cosine. The other two similarity measures have not been used before in the bibliometric literature. Finally, we show by means of an example that our findings have a high practical relevance.information science;Pearson correlation;cosine;similarity measure;author cocitation analysis
Dispelling the Myths Behind First-author Citation Counts
Get PDFWe conducted a full-scale evaluative citation analysis study of scholars in the XML research field to explore just how different from each other author rankings resulting from different citation counting methods actually are, and to demonstrate the capability of emerging data and tools on the Web in supporting more realistic citation counting methods. Our results contest some common arguments for the continued
use of first-author citation counts in the evaluation of scholars, such as high correlations between author rankings by first-author citation counts and other citation
counting methods, and high costs of using more realistic citation counting methods that are not well-supported by the ISI databases. It is argued that increasingly available digital full text research papers make it possible for citation analysis studies to go beyond what the ISI databases have directly supported and to employ more
sophisticated methods
koamabayili/VECTRON-author-checklist: VECTRON author checklist
No full textWe have done our best to complete the author checklist relating to the use of animals in the hut study. Note that the objective for the hut study was to evaluate the IRS treatment applications for residual efficacy against Anopheles mosquitoes, including the local An. coluzzii mosquito population. Cows were only used to attract mosquitoes into the huts and no tests were carried out directly on the cows. The author checklist is intended for use with studies where experiments are carried out on animals, which is why we have had such difficulty in completing this for the hut study, as many of the questions do not relate to how the cows were used
Author-wise bibliometric analysis based on entropy.
No full textAuthor-wise bibliometric analysis based on entropy.</p
- …
