1,721,112 research outputs found
Exploring Family Centres: Creating Accessible and Integrated Family Support
Get PDFSammendrag av avhandlingen
Samskapt familiestøtte
Det skjer noe når barn og voksne samles rundt et kjøkkenbord. Forskjellene viskes ut når leverpostei smøres utover bordplaten av små fingre, og glass med juice velter utover så alle må løfte på fat og matbokser. I familiesenter rundt omkring i landet møtes barn og voksne med ulik bakgrunn, rundt kjøkkenbordet og i leiken, og sammen skaper de nettverk som kan ha stor betydning for barns oppvekstvilkår.
Jeg har utforsket tre norske familiesenter, med fokus på hvordan sentrene legger til rette for integrerte og tilgjengelige familiestøttetjenester. Familiesentrene bygger på en samhandlingsmodell der tjenester som støtter barn, unge og deres familier er samlokalisert. Et av målene med å samle tjenestene i familiesenter er å sikre helhetlige tjenester gjennom en bedre samordning av innsatsen.
Jeg har gjennomført et feltarbeid i tre familiesenter lokalisert på ulike steder i landet. Gjennom blant annet deltagende observasjon og intervju har jeg utforsket samhandlingen i sentrene. Jeg har deltatt i arbeidet og aktivitetene deres, og snakket med ledere, ansatte og familier om hva de tenker om familiestøttende arbeid. I studien har jeg hatt spesielt fokus på hva som er viktig for at tjenestene skal bli integrerte og være tilgjengelige for familiene.
Familiesentrene jeg har besøkt har lav terskel for deltakelse. Tjenestene som tilbys er gratis og det er foreldrene selv som velger hvilke av tilbudene de deltar på. Kombinasjonen av åpne møteplasser, grupper og individuell veiledning gjør at familiene får støtte på ulike måter ut ifra hvilke behov de har. Tilbudene fokuserer på å gi kunnskap og mestringsfølelse i foreldrerollen. Det er ingen søknadsprosess eller henvisning. Dermed trenger de heller ikke å beskrive et konkret problem de trenger hjelp med, det er nok at de ønsker å delta. Støtten som gis i sentrene er skapt i møte mellom profesjonelle og familiene. Når de besøker sentrene får familiene tilgang til både profesjonell veiledning og likemannsstøtte.
Denne studien bidrar med kunnskap som er nyttig i etablering og utvikling av familiesentre og andre former for familiestøttende tjenester. I tillegg belyser den viktige aspekter ved tverrfaglig samhandling, tilgjengelighet i tjenester og integreringsprosesser som har verdi for kunnskapsutviklingen i forhold til tjenester for andre målgrupper.“We parent together”
Co-creating family support
Something happens when children and adults are gathered around a kitchen table. Personal differences are erased when food is smeared all over the tabletop by small fingers and spilled juice means everyone has to lift up their plates and lunch boxes. In Family centres around the country children and adults from diverse backgrounds meet around kitchen tables or through playing on the floor and together they create networks that strengthen the environment for all children.
This research explores three Norwegian family centres, focusing on how the centres facilitate accessible and integrated family support services. The family centres are inspired by a model aiming to provide coordinated co-located family support services for children and their families.
Drawing on participant observation and interviews I documented the interaction taking place within the centres. I participated in work and activities and talked to leaders, staff and families about their understandings of family support work. I sought to understand what is important about integrated services available for families.
The family centres I visited had a low threshold for participation; there was no requirement for families to apply or be referred. The services offered were free and the parents chose the activities they participated in. The combination of an open meeting place and the availability of group activities and individual consultations made it possible for family centres to provide support that was adapted to the needs of individual families. The activities provided were intended to help the parents see themselves as capable and not premised on a specific problem. In the centres the families accessed both professional advice and peer support. The co-creation by the professionals and the families is the distinctive characteristic of what is offered in the family centres.
This study provides evidence that can inform the establishment and development of family centres and other forms of family support services. In addition, it illustrates how interdisciplinary collaboration, accessibility in services and integration processes can be relevant to other practices
Going Beyond Counting First Authors in Author Co-citation Analysis
Get PDFThe present study examines one of the fundamental aspects of author co-citation analysis (ACA) - the way co-citation
counts are defined. Co-citation counting provides the data on which all subsequent statistical analyses and mappings
are based, and we compare ACA results based on two different types of co-citation counting - the traditional type that
only counts the first one among a cited work's authors on the one hand and a non-traditional type that takes into
account the first 5 authors of a cited work on the other hand. Results indicate that the picture produced through this non-traditional author co-citation counting contains more coherent author groups and is therefore considerably clearer. However, this picture represents fewer specialties in the research field being studied than that produced through the traditional first-author co-citation counting when the same number of top-ranked authors is selected and analyzed. Reasons for these effects are discussed
Variations on the Author
Get PDF“Variations on the Author” discusses two of Eduardo Coutinho’s recent films (Um Dia na Vida, from 2010, and Últimas Conversas, posthumously released in 2015) and their contribution to the general question of documentary authorship. The director’s filmography is characterized by a consistent yet self-effacing form of authorial self-inscription: Coutinho often features as an interviewer that rather than express opinions propels discourses; an interviewer that is good at listening. This mode of self-inscription characterizes him as an author who is not expressive but who is nonetheless markedly present on the screen. In Um Dia na Vida, however, Coutinho is completely absent form the image, while Últimas Conversas, on the contrary, includes a confessional prologue that moves the director from the margins to the center of his films. This article examines the ways in which these works stand out in the filmography of a director who offers new insights into the notion of cinematic authorship
Appropriate Similarity Measures for Author Cocitation Analysis
Get PDFWe provide a number of new insights into the methodological discussion about author cocitation analysis. We first argue that the use of the Pearson correlation for measuring the similarity between authors’ cocitation profiles is not very satisfactory. We then discuss what kind of similarity measures may be used as an alternative to the Pearson correlation. We consider three similarity measures in particular. One is the well-known cosine. The other two similarity measures have not been used before in the bibliometric literature. Finally, we show by means of an example that our findings have a high practical relevance.information science;Pearson correlation;cosine;similarity measure;author cocitation analysis
Dispelling the Myths Behind First-author Citation Counts
Get PDFWe conducted a full-scale evaluative citation analysis study of scholars in the XML research field to explore just how different from each other author rankings resulting from different citation counting methods actually are, and to demonstrate the capability of emerging data and tools on the Web in supporting more realistic citation counting methods. Our results contest some common arguments for the continued
use of first-author citation counts in the evaluation of scholars, such as high correlations between author rankings by first-author citation counts and other citation
counting methods, and high costs of using more realistic citation counting methods that are not well-supported by the ISI databases. It is argued that increasingly available digital full text research papers make it possible for citation analysis studies to go beyond what the ISI databases have directly supported and to employ more
sophisticated methods
Kurdiske mødre i Norge - En studie av kurdiske mødre i et generasjonsperspektiv
No full textDette prosjektet belyser kurdiske mødres utfordringer i Norge. Studien viser kurdiske mødres utfordringer på forskjellige områder og belyser kjønnsforskjeller, kulturforskjeller og generasjonsforskjeller. Studien viser hvordan de ulike temaene påvirker de kurdiske mødrenes opplevelser og hvordan ulike generasjoners opplevelser skaper utfordringer i det kurdiske miljøet i Norge.
De kurdiske mødrenes utfordringer er sett i lys av annen forskning om innvandrerkvinner. Jeg har undersøkt hvordan innvandrerkvinner opplever integrering i en annen kultur, og hvordan deres kulturbakgrunn hindrer kvinners tilpasning i det nye landet. Det er ikke minst den sosiale kontrollen som blir utført av det etniske miljøet som gjør at kvinnene blir tvunget til å følge kulturelle regler. Denne sosiale kontrollen er studert i lys av forskning i Tyrkia omkring det etniske samfunnet som informantene i dette prosjektet kommer fra. Dette er sett i sammenheng med kollektivisme og menns makt over kvinner.
Empirien i denne studien bygger på semistrukturerte intervjuer med seks kurdiske mødre som bor i Norge. Informantene ble valgt fra mitt nettverk. Gjennom studien fikk de muligheten til å formilde sine erfaringer og utdype de ulike temaene i dette prosjektet. Min bakgrunn som flerkulturell, med utdanning som sosialarbeider, har påvirket prosjektet. framgang.
De kurdiske mødrene som bor i Norge tilhører forskjellige generasjoner. Deres opplevelser og erfaringer er på mange områder forskjellig. For eksempel var ikke de unge mødrenes opplevelser i barndommen så synlig for deres mødre. De var mest opptatt av å beskytte døtrene i den nye kulturen som de ikke kjente så godt. I andre generasjon er dette endret ved at de unge mødrene nå er opptatte av å oppdra barna til å balansere mellom to kulturer, og ikke minst til å legge til side en del regler som de var oppdratt med. De opplever det fortsatt som viktig å beholde sin etniske kultur. Dette gjelder alle generasjoner, men tankegangen er likevel ikke den samme. Opplevelsen av kjønnsforskjeller er, ifølge informantene, fortsatt en utfordring i det kurdiske miljøet i Norge
"Æ e så heldig" - En kvalitativ studie av enslige mindreåriges erfaringer og opplevelser i bofelleskap
Get PDFFormålet med denne studien er å undersøke enslige mindreåriges opplevelser og erfaringer ved å bo på bofelleskap for gruppen. Problemstillingen er som følgende:
Hvilke erfaringer og opplevelser har tidligere enslige mindreårige flyktninger fra å ha bodd på bofelleskap?
Studien legger kvalitativ metode til grunne for datainnsamling og diskusjon. Dybdeintervju er benyttet for datainnsamling hvor det er brukt en delvis strukturert intervjuform. Utvalget består av fire informanter som har bodd på bofelleskap for enslige mindreårige i Trøndelag. Resultatet av datainnsamling er fire intervjuer hvor lengden varierer mellom 40 til 55 minutter. Tidligere forskning på feltet og om gruppen er brukt i diskusjonen av datamaterialet.
Diskusjonen av intervjuene viser hvilken betydning bofelleskap hadde for informantene. Fritiden preges av venner og aktiviteter som ga sosial læring, mulighet for å danne relasjoner og reduserte ensomhet. I bofelleskap inngår ansatte og beboere i et samhold som kan trekkes paralleller til det å ha en alternativ familie. Omsorg, oppfølging og følelsen av at de ansatte bryr seg har en stor betydning for beboernes integrering og trivsel. Økonomi er et komplisert tema ettersom de økonomiske rammebetingelsene kan gå utover hverdagen til de ungdommene. Samtidig står personlig økonomi som en bekymring, men boveiledning kan være med å gi mestring i å budsjettere egen økonomi som kan gjøre det lettere å klare seg økonomisk når en senere bor selvstendig.
Boveiledning er med å lære beboerne å bli mer selvstendig som kommer til nytte når ungdommene flytter ut fra bofelleskapet. Det norske språk står sentralt hos informantene om hva som er viktig å lære og hva de har lært på bofelleskapet. Leksehjelp i regi av frivillige organisasjoner, bofelleskapet eller skolen har en viktig betydning for å mestre det norske skolesystemet. I starten oppleves det som merkelig å bo med andre en ikke kjenner og har tett oppfølging av ansatte, men etter hvert blir en oftest venner med de man bor med. At huset har rom, er rent, har egne soverom og gode fasiliteter er noe som settes pris på etter botid på mottak. Gjennom oppfølging og informasjon fra ansatte spiller bofelleskapet inn i å integrere beboerne. Alle de nevnte elementene har en påvirkning på de enslige mindreåriges psykiske helse ettersom alt henger sammen med tilværelsen i et nytt land.The purpose of this study is to investigate unaccompanied minor´s experiences with living in a collective housing for the group. The research question is:
What experiences have previously unaccompanied minor refugees from having lived in collective housing?
This study uses a qualitative approach for generating data and discussion. Interviews are used for generating data, where a semi-structured interview form is used. The data material consists of four interviews from former residents of a collective housing in Tronderlag. This resulted in interviews which lasted between 40 and 55 minutes. Previous research is used in the discussion of the data material.
The discussion of the interviews shows the significance the collective housing had for the informants. Free time is spent on friends and activities which gave social learning, opportunities for relationships and reduce loneliness. Employees and residents is a part of unity that draws parallels to family. Care, follow-up and the feeling of employees which cares have a great signicance for the resident´s integration and well-being. Echonomy is a complicated theme because of the economical framework conditions which can affect everyday life for the youth. At the same time, personal finances are a concern, but housing guidance can help to master budgeting one's own finances, which can make it easier to manage financially when one later lives independently.
Housing guidance helps to teach the residents to become more independent, which is useful when the young people move out of the collective housing. The Norwegian language is central to the informants when it comes to what is important to learn and what they have learned in the collective housing. Homework help under the auspices of voluntary organizations, the housing association or the school is important for mastering the Norwegian school system. In the beginning, it is perceived as strange to live with others you do not know and have close follow-up of employees, but eventually you usually become friends with those you live with. The fact that the house has rooms, is clean, has its own bedrooms and good facilities is something that is appreciated after living time at reception. Through follow-up and information from employees, the housing association plays a role in integrating the residents. All the mentioned elements have an impact on the mental health of unaccompanied minors as everything relates to life in a new country
Livet som avvist
No full textFormålet med denne studien er å få frem det menneskelige perspektivet i avviste asylsøkeres liv. Studien gjør dette ved å avdekke deres erfarte livssituasjon. Oppgaven vil belyse ulike problemstillinger: a) Hvordan opplever asylsøkere med endelig avslag hverdagen sin? b) Hvordan påvirker situasjonen deres psykiske helse? c) Hvilke erfaringer har de med sine sosiale omgivelser?
Jeg har foretatt en narrativ studie der metoden har blitt brukt som virkemiddel til å få frem subjektive erfaringer og opplevelser av egen livssituasjon. Med en slik studie har jeg utført semistrukturerte intervjuer med to informanter som har fått endelig avslag på asylsøknaden. De ulike temaene som er sentrale i studien er betydningen av opprettholdelse av verdighet, sammenheng i tilværelsen, psykisk helse og sosiale relasjoner i omgivelsene. Ut ifra oppgavens tematikk er de teoretiske perspektivene «sense of coherence», resiliens, anerkjennelse og kulturforståelse sentrale i analysens drøfting. I oppgaven reflekteres det også omkring betydningen av kunnskap om avviste asylsøkeres situasjon på individ og samfunnsnivå.
Med en narrativ studie på dette feltet er det livshistorien til mine to informanter som er oppgavens grunnlag. Gjennom en analyse av materialet har jeg kommet frem til at livssituasjonen til avviste asylsøkere er preget av store påkjenninger og mye usikkerhet. Dette gjelder alt fra psykiske lidelser, avmaktsfølelse, tap av verdighet og lite opplevelse av sammenheng i nåtid og fremtid. Deres kontakt med det norske systemet og sine sosiale omgivelser, viser seg også å være utfordrende på flere områder. Jeg vil trekke frem at denne studien baserer seg på erfaringer fra to personer. Det blir derfor ikke riktig å generalisere mine funn til at det er slik situasjonen er for alle asylsøkere med endelig avslag. Studien kan likevel vise sammenligninger til mennesker som erfarer liknende situasjoner
- …
