1,720,981 research outputs found
ACT i kommunehelsetjenesten
No full textBakgrunn: Masteroppgavens fokus er på ACT (aksept- og forpliktelsesterapi). ACT er en retning innenfor kognitiv atferdsterapi som bygger på relasjonell rammeteori og beskrives som den tredje bølgen atferdsterapi. Modellen er lite brukt i Norge og det er dermed gjort lite forskning på norsk.
Vi ser i dag en økende utviklingen i det lokale psykisk helse-og rusarbeidet, noe som understreker behovet for effektive former for behandling i kommunehelsetjenesten. Det finnes lite forskning knyttet til den profesjonelles opplevelse av å arbeide med metoden, og dette var noe jeg ønsket å finne ut av. Det er derfor relevant å søke mer kunnskap knyttet til opplevelsen av ACT metoden.
Formål: Hensikten med studien er å finne ut av hvordan sykepleiere i kommunen opplever ACT som tilnærmingsmetode i arbeidet med pasienter med psykisk helse- og rusutfordringer.
Metode: Studien er et selvstendig forskningsprosjekt med kvalitative data samlet gjennom 4 dybdeintervjuer. Utvalget består av sykepleiere med erfaringer eller videreutdanning relatert til psykisk helse- og rus og som er kurset i ACT metoden. Den metodiske tilnærming er en temaanalyse forankret i et samfunnsvitenskapelig vitenskapssyn. Studien vektlegger et sykepleiefaglig helhetlig tenkningsgrunnlag og ACT ses i lys av denne tilnærmingen som vektlegger det fysiske, psykiske, sosiale og åndelige.
Funn: Resultatene fra analysen deles inn i tema og undertema:
Tema 1: Tenkningsgrunnlaget i ACT. Undertema: fokus på verdier, aksept for symptomer og evne til visualisering. Tema 2: Verktøykassen i ACT. Undertema: kreativitet og individuell tilpasning og metaforiske øvelser. Tema 3: Virksomme elementer i ACT. Undertema: Påvirkningskraft på pasienten, økt bevisstgjøring hos pasient og sykepleier, og følelser som kjennes på kroppen.
Konklusjon: Studien indikerer at ACT skiller seg fra andre tradisjonelle terapiformer gjennom verdifokus, aksept for symptomer og bevisstgjøring gjennom kroppslige øvelser. ACT har effekt på pasienter som evner å visualisere og forstå metaforer. Funn peker på at ACT bidro til å øke pasientens livskvalitet, skapte rom for aksept av symptomer og økte pasientens bevissthet rundt eget tanke- og atferdsmønster. Gjennom opplevelsesbaserte øvelser, kunne pasienten erfare følelser på kroppen, noe som gjorde utfordringene deres mer konkret og levende, og skapte motivasjon til endring. ACT kan være en metode for mer effektiv og kvalitativ behandling i arbeidet med psykisk helse- og rusutfordringer i kommunehelsetjenesten. Det trengs mer forskning knyttet til ACT som metode.
Nøkkelord: ACT, sykepleiere, psykisk helse- og rusarbeid, funksjonshemming, kommunehelsetjenesten, relasjoner, inkludering, verdier, aksept og bevisstgjørin
Hvem er jeg uten fettet? Samtaler med kvinner i etterkant av gastric bypass operasjon.
No full textSammendrag
Bakgrunn: Overvekt er en økende utfordring i Norge. Flere får tilbud om gastric-bypassoperasjon for å gå ned i vekt.
Hensikt: Undersøke hvilke konsekvenser gastric-bypass operasjon har for de operertes opplevelse av eget selvbilde, selvfølelse og identitet.
Metode: Studien har en kvalitativ tilnærming, hvor informantene gjennomførte et semistrukturert intervju.
Teori: Studien bygger på en forståelse forankret i Marleau-Ponty sin helhetlige kroppsteori og Goffmans identitet og stigmateori.
Resultat: Gastric-bypass operasjon kan medføre store sammensatte endringer av eksistensiell karakter av de operertes livsverden, selvfølelse, selvbilde og identitet. Oppfølgingen de opererte får med fokus på vekt og ernæringsstatus, kan øke de operertes opplevelse av stigma og skam.
Avslutning: Livsverden er en subjektiv opplevelse i kontekst med andre, og en oppfølging av en endret livsverden bør ta høyde for et behov for et fellesskap med andre i samme situasjon, grupper, men kanskje enda viktigere individuelt tilpasset oppfølging av den enkeltes helhetlige situasjon. Helsevesenet må skape trygghet og forståelse for kompleksiteten i prosessene den slankeopererte befinner seg i.
Helsepersonell har gode muligheter til å bidra til helsebringende endringsprosesser dersom de har innsikt i og forståelse av kompleksiteten i de prosessene som settes i sving etter gastric-bypass operasjon.
Nøkkelord: Gastric bypass oppresjon, overvekt/fedme, kvinner, psykiskhelse, identitet, selvfølelse, selvbilde, livsverden, kroppens fenomenologi, stigma, ska
Hvem er jeg uten fettet? Samtaler med kvinner i etterkant av gastric bypass operasjon.
Get PDFBakgrunn: Overvekt er en økende utfordring i Norge. Flere får tilbud om gastric-bypassoperasjon for å gå ned i vekt.
Hensikt: Undersøke hvilke konsekvenser gastric-bypass operasjon har for de operertes opplevelse av eget selvbilde, selvfølelse og identitet.
Metode: Studien har en kvalitativ tilnærming, hvor informantene gjennomførte et semistrukturert intervju.
Teori: Studien bygger på en forståelse forankret i Marleau-Ponty sin helhetlige kroppsteori og Goffmans identitet og stigmateori.
Resultat: Gastric-bypass operasjon kan medføre store sammensatte endringer av eksistensiell karakter av de operertes livsverden, selvfølelse, selvbilde og identitet. Oppfølgingen de opererte får med fokus på vekt og ernæringsstatus, kan øke de operertes opplevelse av stigma og skam.
Avslutning: Livsverden er en subjektiv opplevelse i kontekst med andre, og en oppfølging av en endret livsverden bør ta høyde for et behov for et fellesskap med andre i samme situasjon, grupper, men kanskje enda viktigere individuelt tilpasset oppfølging av den enkeltes helhetlige situasjon. Helsevesenet må skape trygghet og forståelse for kompleksiteten i prosessene den slankeopererte befinner seg i.
Helsepersonell har gode muligheter til å bidra til helsebringende endringsprosesser dersom de har innsikt i og forståelse av kompleksiteten i de prosessene som settes i sving etter gastric-bypass operasjon.
Nøkkelord: Gastric bypass oppresjon, overvekt/fedme, kvinner, psykiskhelse, identitet, selvfølelse, selvbilde, livsverden, kroppens fenomenologi, stigma, ska
Going Beyond Counting First Authors in Author Co-citation Analysis
Get PDFThe present study examines one of the fundamental aspects of author co-citation analysis (ACA) - the way co-citation
counts are defined. Co-citation counting provides the data on which all subsequent statistical analyses and mappings
are based, and we compare ACA results based on two different types of co-citation counting - the traditional type that
only counts the first one among a cited work's authors on the one hand and a non-traditional type that takes into
account the first 5 authors of a cited work on the other hand. Results indicate that the picture produced through this non-traditional author co-citation counting contains more coherent author groups and is therefore considerably clearer. However, this picture represents fewer specialties in the research field being studied than that produced through the traditional first-author co-citation counting when the same number of top-ranked authors is selected and analyzed. Reasons for these effects are discussed
Variations on the Author
Get PDF“Variations on the Author” discusses two of Eduardo Coutinho’s recent films (Um Dia na Vida, from 2010, and Últimas Conversas, posthumously released in 2015) and their contribution to the general question of documentary authorship. The director’s filmography is characterized by a consistent yet self-effacing form of authorial self-inscription: Coutinho often features as an interviewer that rather than express opinions propels discourses; an interviewer that is good at listening. This mode of self-inscription characterizes him as an author who is not expressive but who is nonetheless markedly present on the screen. In Um Dia na Vida, however, Coutinho is completely absent form the image, while Últimas Conversas, on the contrary, includes a confessional prologue that moves the director from the margins to the center of his films. This article examines the ways in which these works stand out in the filmography of a director who offers new insights into the notion of cinematic authorship
Appropriate Similarity Measures for Author Cocitation Analysis
Get PDFWe provide a number of new insights into the methodological discussion about author cocitation analysis. We first argue that the use of the Pearson correlation for measuring the similarity between authors’ cocitation profiles is not very satisfactory. We then discuss what kind of similarity measures may be used as an alternative to the Pearson correlation. We consider three similarity measures in particular. One is the well-known cosine. The other two similarity measures have not been used before in the bibliometric literature. Finally, we show by means of an example that our findings have a high practical relevance.information science;Pearson correlation;cosine;similarity measure;author cocitation analysis
Dispelling the Myths Behind First-author Citation Counts
Get PDFWe conducted a full-scale evaluative citation analysis study of scholars in the XML research field to explore just how different from each other author rankings resulting from different citation counting methods actually are, and to demonstrate the capability of emerging data and tools on the Web in supporting more realistic citation counting methods. Our results contest some common arguments for the continued
use of first-author citation counts in the evaluation of scholars, such as high correlations between author rankings by first-author citation counts and other citation
counting methods, and high costs of using more realistic citation counting methods that are not well-supported by the ISI databases. It is argued that increasingly available digital full text research papers make it possible for citation analysis studies to go beyond what the ISI databases have directly supported and to employ more
sophisticated methods
koamabayili/VECTRON-author-checklist: VECTRON author checklist
No full textWe have done our best to complete the author checklist relating to the use of animals in the hut study. Note that the objective for the hut study was to evaluate the IRS treatment applications for residual efficacy against Anopheles mosquitoes, including the local An. coluzzii mosquito population. Cows were only used to attract mosquitoes into the huts and no tests were carried out directly on the cows. The author checklist is intended for use with studies where experiments are carried out on animals, which is why we have had such difficulty in completing this for the hut study, as many of the questions do not relate to how the cows were used
- …
