1,720,986 research outputs found
Going Beyond Counting First Authors in Author Co-citation Analysis
Get PDFThe present study examines one of the fundamental aspects of author co-citation analysis (ACA) - the way co-citation
counts are defined. Co-citation counting provides the data on which all subsequent statistical analyses and mappings
are based, and we compare ACA results based on two different types of co-citation counting - the traditional type that
only counts the first one among a cited work's authors on the one hand and a non-traditional type that takes into
account the first 5 authors of a cited work on the other hand. Results indicate that the picture produced through this non-traditional author co-citation counting contains more coherent author groups and is therefore considerably clearer. However, this picture represents fewer specialties in the research field being studied than that produced through the traditional first-author co-citation counting when the same number of top-ranked authors is selected and analyzed. Reasons for these effects are discussed
KVAM – en suksesshistorie? En casestudie om kvalitet og arbeidsmiljø i samme organ
Get PDFTemaet for oppgaven er å vurdere bakgrunnen for at det jobbes med kvalitet og arbeidsmiljø i samme struktur. Undersøkelsen er gjort på Universitetssykehuset i Nord-Norge og er foretatt som en casestudie, der avdelinger fra både klinikk og senter er undersøkt. Hensikten med oppgaven er å undersøke hvorfor denne strategien ble bestemt implementert og se om det fungerer som tenkt. Jeg bruker instrumentell og institusjonell teori for å se om KVAM-strukturen ble innført som et verktøy, for å løse et problem, eller om den ble innført som et symbol, for at organisasjonen skulle fremstå som moderne og tidsriktig. Hovedfunnene i denne studien er at det kan se ut som at det er begge deler, både verktøy og symbol. Det kan se ut som om det er en suksesshistorie, selv om det fortsatt er forbedringspotensial. Det sies at arbeidsmiljø og kvalitet er to sider av samme sak og det viser seg at sakene ikke handler om enten kvalitet eller arbeidsmiljø, men ofte begge deler. Både klinikk og senter har flest saker som handler om både kvalitet og arbeidsmiljø. Klinikk har flere møter, flere saker og er mer opptatt av kvalitet. Dette er ikke overraskende siden de har pasientkontakt og et noen annet hovedfokus enn sentrene har. Det aller viktigste for vellykket kvalitetsforbedring er lederfokus
Ledelse og effektivitet i norske sykehus - Et blikk på helseforetaksreformen
Get PDFMasteroppgaven tar utgangspunkt i Helseforetaksloven (2002). Lov om helseforetak organiserte sykehusene i foretak, som egne rettssubjekter utenfor den statlige forvaltningen. Samtidig ble lederskapet og ansvaret for spesialisthelsetjenesten fullt og helt lagt på staten. Problemstillingen tar for seg de kriterier (redskap) for ledelse og effektivitet som ligger nedfelt i lov om helseforetak. Problembestillingen belyses gjennom et instrumentelt perspektiv og et (historisk) institusjonelt perspektiv. Det rasjonelle, instrumentelle perspektivet preges av NPM inspirerte ledelseskriterier og ledelsesidealer. Her fremstår det offentlige rigid, lite effektivt og utdatert. Det private markedet er idealet det styres etter, med vekt på mål- og resultatstyring, rammebudsjettering og stykkprisfinansiering. Helseforetakene skal tilpasses markedsmekanismer gjennom sterkere brukerorientering, fritt sykehusvalg, innsatsstyrt finansiering og rapportering på resultatindikatorer. Valgfrihet og konkurranse skal gi bedre kvalitet og ressursutnyttelse. (Byrkjeflot og Grønlie, 2005; Christensen et. al., 2016; Hippe og Trygstad, 2012; Nerskogen 2013; Opedal og Stigen, 2008; Ot.prp. nr. 66 (2000-2001); Styringsdokument, 2002-2020).
Andre del av problemstillingen ser på utviklingen av styringsredskapene, da sett i lys av overordnet eller detaljert grad av statlig styring. Et instrumentelt perspektiv på den NPM-inspirerte reformen indikerer at Staten skal styre gjennom prinsipielle, overordnede retningslinjer. Sykehusene skulle få økt autonomi i daglig virke, gjennom å sørge for sykehustjenester til befolkningen i sin region. (Hippe og Trygstad, 2012; Opedal og Rometvedt, 2005; Ot.prp. nr. 66 (2000-2001)). Det historiske, institusjonelle perspektivet vil derimot tyde på, foretaksorganisering til tross, økt statlig kontroll og styringen av spesialisthelsetjenesten. Ved at eierskap, myndighetsrolle og finansieringsansvar nå plassers på staten alene, gis staten stor makt til å utøve kontroll og sikre at helsetjenesten også i fremtiden utvikles i samsvar med overordnede helsepolitiske mål. (Bang, 2015; Byrkjeflot og Grønlie, 2005; Christensen et al., 2016; Christensen et. al., 2017; Christensen & Lægreid, 2010; Jabobsen & Thorsvik, 2013; Opedal og Rommetvedt, 2005)
Variations on the Author
Get PDF“Variations on the Author” discusses two of Eduardo Coutinho’s recent films (Um Dia na Vida, from 2010, and Últimas Conversas, posthumously released in 2015) and their contribution to the general question of documentary authorship. The director’s filmography is characterized by a consistent yet self-effacing form of authorial self-inscription: Coutinho often features as an interviewer that rather than express opinions propels discourses; an interviewer that is good at listening. This mode of self-inscription characterizes him as an author who is not expressive but who is nonetheless markedly present on the screen. In Um Dia na Vida, however, Coutinho is completely absent form the image, while Últimas Conversas, on the contrary, includes a confessional prologue that moves the director from the margins to the center of his films. This article examines the ways in which these works stand out in the filmography of a director who offers new insights into the notion of cinematic authorship
Implementering av statlig plankrav i en kommune Mellomlederes rolle og betydning
Get PDFBakgrunnen for studien baserer seg blant annet på Pfeffer & Suttons (2000) undersøkelse som viser at kun ti prosent av endringsoppgaver kan ansees som vellykket. Tema for vår undersøkelse er implementering av et plankrav i en mellomstor kommune, og hvilken rolle og betydning de kommunale mellomlederne har. Vår problemstilling tar for seg hvor bevisste mellomledere er sin lederrolle og dens betydning, gjennom hvordan de jobber med implementeringsarbeidet og hvorfor de gjør som de gjør.
For å gi svar på problemstillingen foretar vi en kvalitativ undersøkelse med dybdeintervju av fire mellomledere i en mellomstor kommune.
Vi har valgt å ta utgangspunkt i translasjonsteoretiske perspektiv, og har lagt hovedvekten på Røviks (2007) oversettelsesmoduser og -regler, samt lederne som oversettere sin kunnskap, kompetanse og personlige egenskaper.
Vi har analysert om dette har hatt betydning, hovedsakelig ved å se etter utsagn der lederne beskriver forhold rundt planen og dens utforming, planens betydning for lederne, implementeringsstrategier, rollebeskrivelser og andre utsagn som kan forklare hva lederne gjør ved en oversettelse og hvorfor.
Våre funn viser at samtlige informanter er bevisste sine roller som ledere. Lederne uttrykte ikke en like tydelig bevissthet rundt hvilken betydning deres rolle har for implementeringen
Lean i offentlige virksomheter - Hvordan oppleves Lean i Departementenes Sikkerhets- og Serviceorganisasjon?
Get PDFSammendrag
Denne oppgaven omhandler hvordan en Lean-implementering har påvirket ansatte i en offentlig virksomhet. Virksomheten som undersøkes er Departementenes Sikkerhets- og Serviceorganisasjon (DSS). Oppgaven er en kvantitativ studie av de ansattes subjektive oppfattelse av hvordan Lean påvirker faktorene kvalitet, effektivitet og fokus på kjerneoppgaver. Ved å se på disse faktorene fra et medarbeiderperspektiv søker studien å belyse problemstillinger knyttet til Lean på en ny måte. I tillegg til et fokus på medarbeideren skiller studien seg fra mye annen forskning ved at den fokuserer på en offentlig virksomhet med et bredt spekter av tjenestetilbud.
Problemstillingen i oppgaven er «Hvordan oppleves Lean i DSS?». Denne operasjonaliseres gjennom fem forskningsspørsmål og er videre brutt ned til konkrete spørsmål som har dannet grunnlaget for en spørreundersøkelse. Undersøkelsen ble sendt ut til alle fast ansatte i DSS. Mye av oppgavens omfang vies til å beskrive den empiriske konteksten. Den historiske fremveksten av Lean presenteres, før konseptet ses i sammenheng med offentlige organisasjoner. Hvordan DSS er organisert og hvilke oppgaver de løser er sentralt for forståelsen, sammen med hvilken tilnærming virksomheten har til implementering av Lean. DSS har arbeidet med implementering av Lean siden 2018. For å belyse empirien som bringes frem gjennom denne undersøkelsen presenteres tre organisasjonsteoretiske perspektiver og en gjennomgang av kravene som stilles til organisasjonen som skal arbeide under en Lean-filosofi. Teorien har til hensikt å hjelpe leseren med å forstå empirien, og de forskjellige perspektivene tas i bruk for å analysere resultatene fra undersøkelsen. Metoden som er brukt gir studien et deskriptivt design hvor det er benyttet en utvalgsundersøkelse for å innhente data. Det teoretiske utvalget består av alle fast ansatte i DSS.
Resultatene av undersøkelsen viser at de ansatte har god forståelse av Lean. Det eksisterer en kultur for endring i DSS og en utbredt oppfattelse av at Lean er et hensiktsmessig verktøy for å innføre endringer. Dette gir DSS et omdømmeløft ved at organisasjonen fremstår som kostnadseffektiv og ny-tenkende. Studien kan suppleres med ytterligere forskning, enten ved å tilføre kvalitativ forståelse ved å intervjue et utvalg ansatte i DSS, eller den kan suppleres med å undersøke andre offentlige organisasjoner som benytter seg av Lean
Appropriate Similarity Measures for Author Cocitation Analysis
Get PDFWe provide a number of new insights into the methodological discussion about author cocitation analysis. We first argue that the use of the Pearson correlation for measuring the similarity between authors’ cocitation profiles is not very satisfactory. We then discuss what kind of similarity measures may be used as an alternative to the Pearson correlation. We consider three similarity measures in particular. One is the well-known cosine. The other two similarity measures have not been used before in the bibliometric literature. Finally, we show by means of an example that our findings have a high practical relevance.information science;Pearson correlation;cosine;similarity measure;author cocitation analysis
Lean, tillit og den norske arbeidslivsmodellen - øker tilliten i norske virksomheter ved bruken av Lean?
Get PDFHovedformålet - er å forstå og finne forklaringer på hvordan Lean påvirker organisasjonene hvor den blir tatt i bruk. Denne oppgaven diskuterer temaet mer spesifikt i forhold til problemstillingen om - oppleves bruken av Lean å øke den gjensidige tilliten i organisasjonen? Den norske arbeidslivsmodellen er en grunnleggende premissgiver for organisasjonsutvikling i norske virksomheter. Den er blant annet basert på samarbeid og tillit. Det teoretiske anslaget i denne oppgaven indikerer at det er et interessant forhold mellom samarbeid og tillit. Derfor er den norske samarbeidsmodellen lagt til grunn for undersøkelsen om hvordan bruken av Lean har påvirket kommunen X. Så vidt jeg har funnet på det rene dekker ikke forskningen godt nok temaet hvordan Lean påvirker organisasjonene hvor den blir tatt i bruk. Forskningen dekker grovt sett de fire tilnærmingene; en organisasjonstrend, en ledelsesfilosofi, sett av prinsipper, eller sett av praksiser. I tillegg dekkes operasjonelle effektstudier, og studier som søker å avdekke fasilitatorer for å lykkes ned Lean.
Metode/design – denne oppgaven presenterer en eksplorerende enkeltcasestudie hvor empirien er samlet inn kvalitativt gjennom åpne intervjuer av deltagere i Lean-prosjekter i kommunen X. Begrunnelsen for valget er at casestudier er egnet til å besvare spørsmål om hvordan noe oppleves. Undersøkelsen søker å få fram detaljerte beskrivelser, og gå i dybden av temaet gjennom enkeltindividets refleksjoner og fortolkninger av fenomenet.
Funnene - viser en forklaring i at bruken av Lean delvis enten øker eller skaper gjensidig tillit i kommunen X. Og at flere av egenskapene ved Lean fremmer samarbeid.
Konklusjoner – undersøkelsen foreslår at En modell for Lean på norsk er delvis uegnet til å forklare hvordan bruken av Lean har påvirket kommunen x, langs dimensjonene samarbeid og tillit. En forsiktig konklusjon er at bruken av Lean øker tilliten i kommunen X, i den forståelsen at alt samarbeid påvirker tillit. Dermed står man igjen med spørsmålet om Lean skaper eller innebærer mer samarbeid relativt til andre programmer innenfor operasjonell effektivitet. Jeg foreslår også at funnene i denne undersøkelsen viser at den formen for samarbeid som bruken av Lean innebærer, har flere egenskaper som øker tilliten. To av de sentrale egenskapene er medarbeiderinvolvering og nedenfra-og-opp perspektivet. Denne undersøkelsen har ikke fått belyst godt nok betydningen av den høye tilliten i kommunen X, som direkte følge av den norske arbeidslivsmodellen, og betydningen det har for bruken av Lean generelt, men også betydningen den har for min problemstilling
Kunnskapsoverføring ved prosessautomatisering
Get PDFTemaet for denne masteroppgaven er kunnskapsoverføring. Med kunnskapsoverføring menes prosessen for å overføre og gjenskape en «beste praksis» fra en del av organisasjonen til en annen (Szulanski, 1996). Mer spesifikt har jeg sett på prosessen der kunnskap overføres som følge av prosessautomatisering i SpareBank 1 SR-Bank. I denne sammenheng er dermed «beste praksis» den automatiserte prosessen. Denne studien er en kvalitativ casestudie som har til hensikt å besvare følgende problemstilling: Hvordan skjer kunnskapsoverføring ved prosessautomatisering og hva kan hemme denne prosessen? Formålet er å belyse det menneskelige aspektet ved automatisering. Den skal konkretisere hvordan kunnskapsoverføring skjer når man automatiserer en prosess, og bidra til å klargjøre hva som kan være avgjørende for en effektiv og vellykket overføring.
Det teoretiske fundamentet i studien bygger på Szulanski (1996) sitt prosessbaserte syn på kunnskapsoverføring. Hovedfunnene viser at kunnskapsoverføringsprosessen til Szulanski (1996) kan benyttes for å forklare hvordan kunnskapsoverføring skjer ved prosessautomatisering. Initieringsfasen starter med et behov om en automatisert prosess og avsluttes når det er besluttet at prosessen skal automatiseres. Beslutning om automatisering starter implementeringsfasen, som varer frem til den automatiserte prosessen settes i produksjon. Innkjøringsfasen startes dermed når den automatiserte prosessen produksjonsettes og varer til nye rutiner er etablert og tatt i bruk i mottakende avdeling, som er startpunktet for integreringsfasen. Funnene viser at flere av fasene er sammenfallende med arbeidsprosessen til SpareBank 1 SR-Bank og er dermed lette å identifisere. Det er imidlertid vanskelig å skille mellom innkjørings- og integreringsfasen. Funn knyttet til hemmere for kunnskapsoverføring peker på manglende formelle rutiner, standardisering og oppfølging som de største barrierene. I tillegg viser funnene at tidsbruk i implementeringsfasen også kan være en hemmer for kunnskapsoverføring
- …
