1,721,083 research outputs found
Sustainable and Purchasing Behaviour of Online Food Shoppers: Survey Results from Italy, Ireland, and Germany
Get PDFThis chapter presents survey results on sustainable food behaviour and purchase frequencies of online food platform users in Italy, Germany, and Ireland from January 2021. The participants were recruited from alternative food networks in Italy and Germany and online supermarket users in Ireland. We report on age and gender differences and differences between early adopters and newcomers to online food platforms during the pandemic in 2020. Most Italian and German respondents purchased fresh fruits and vegetables monthly online, whereas less than 30% frequently bought other food categories online. In contrast, the Irish online supermarket users showed a more evenly distributed purchase frequency among food categories. Differences in product selection available on the online platforms used for sampling can largely explain the variation in purchasing frequencies. Only minor differences were observed in all three countries when comparing behaviour and frequencies between early adopters and newcomers. Most online food consumers expect to maintain or increase their online food shopping in the future. Expectations among newcomers vary, with a higher percentage of Irish newcomers expecting to decrease their online food purchases post-pandemic than German and Italian newcomers. These findings should be considered when developing sustainable online food platform strategies.acceptedVersio
An additional fee on plastic bag: Norwegian consumers' choice on tax or fund based on willingness to pay study
Get PDFPlastic bag and its litter has become a painful issue for governments around the world (Hopewell et al. 2009). Several policies are applied to reduce the consumption of the residents, in which, few has shown remarkable improvement. In 2015, the European parliament and the council of the European Union amended the Directive 94/62/EC to make sure that all its member countries reduce the household consumption of plastic bag. Norway, as a part of European Economic Area (EEA) is obligated to follow the Directive. From then, two plans to achieve the goal have proposed to Norwegian government. While the method is similar by focusing on putting an additional fee on every plastic bag consumed, the purposes of how the money collected is used differs in directions – Norwegian Environment Agency supports Tax and Trade Association supports Environmental Fund. Thus, the purpose of this master thesis is to bring forward knowledge about the effect on consumer behaviour of a price increase on plastic bag, and whether is matters if the price increase comes in the form of a tax to the government or donations to an environmental fund. To investigate this issue, the author have conduct a review of academic research as well as international cases. Furthermore, I have conducted and analysed a quantitative survey with Norwegian consumers willingness to pay on plastic bag, including a split sample experiment on increased plastic bag prices.Plastpose og forsøpling har blitt et smertefullt problem for regjeringer over hele verden (Hopewell et al. 2009). Flere miljøtiltak brukes for å redusere forbruket til beboerne, hvor få har vist en bemerkelsesverdig forbedring. I 2015 har Europa-parlamentet og Rådet for Den europeiske union vedtatt endring av Direktivet 94/62/EF for å sikre at alle medlemsstatene reduserer husholdningenes forbruk av plastposer. Norge, som en del av Det europeiske økonomiske samarbeidsområdet (EØS), er forpliktet til å følge direktivet. Fra da, har to miljøtiltak for å nå målet blitt foreslått til den norske regjerningen. Selv om metoden er lik ved å fokusere på å legge til en ekstra avgift på hver plastpose som forbrukes, er formålene med hvordan pengene samles brukt, er i forskjellig retninger – ‘Miljødirektoratet støtter regjering- og Handelsnæringen støtter miljøfond. Formålet med denne masteroppgaven er således å gi kunnskap om effekten av forbrukeradferd på prisøkning på plastposer, og om det er viktig om prisøkningen kommer i form av skatt til staten eller donasjoner til en miljømessig fond. For å undersøke dette problemet har forfatteren gjennomgått en gjennomgang av faglig forskning og internasjonale saker. Videre har jeg gjennomført og analysert en kvantitativ undersøkelse hos norske forbrukere betalingsvillighet på plastpose, inkludert et delteksperiment på prisøkning på plastposer.M-Ø
The financial business landscape in the wake of PSD2
Get PDFVi har i denne oppgaven sett på hvordan PSD2 har påvirket den norske bank- og finansnæringen. Det var mye snakk om at det skulle revolusjonere disse næringene ved at det kom nye aktører på banen som skulle konkurrere mot de eksisterende aktørene. Det ble blant annet pekt på at PSD2 skulle føre til mer innovasjon, økt konkurranse og bedre sikkerhet. Nå, nesten to år senere, har vi sett på om effekten har vært slik European Banking Authority ønsket.
For å besvare oppgaven har vi valgt noen teoretiske rammeverk. Innovasjon, digitale forretningsmodeller og digital transformasjon mener vi er et godt grunnlag for en slik type oppgave. Vi vil i tillegg se på hvordan Finanstilsynet har håndtert implementeringen for å også få en praktisk tilnærming til temaet.
Siden dette er et tema uten noen fasitsvar, så valgte vi å gå for semistrukturerte dybdeintervju der vi underbygger svarene med funn i sekundærdata. På denne måten får vi utdypende svar fra sentrale personer som jobber direkte med temaet. Totalt ble det intervjuet tre FinTechbedrifter med konsesjon, en produkteier for mobilbank i en større norsk bank og en bransjeekspert. Intervjuene ble kategorisert og sammenlignet med hverandre, samt underbygget med relevante forsknings- og avisartikler.In this thesis, we have tried to see how PSD2 has affected the Norwegian banking and finance industry. There was a lot of talk about revolutionizing these industries by introducing new players to compete with the existing players. Among other things, it was pointed out that PSD2 should lead to more innovation, increased competition, and better security. Now, almost 2 years later, we will see if as much has happened as the European Banking Authority wished it did.
For the task not to be too broad, there are some theoretical areas we have chosen to focus on. By looking at innovation, business models and digital transformation, we believe it will be a good foundation for this task. We will also look at how Norwegian Finance Authority has handled the implementation to also get a practical approach to the topic.
Since this is a topic which required in-depth answers, we chose to go for semi-structured interviews where we substantiate the answers with findings in secondary data. With this approach, we get in-depth answers from people who work directly with the industry. In total we interviewed three FinTech companies with the license, one product owner for mobile banking in a big Norwegian bank and one industry expert. We categorised and compared the results from the interviews then substantiated with relevant research and newspaper articles.M-Ø
Empirisk analyse av bransjespesifikke risikofaktorers påvirkningsgrad i meravkastning til norske oppdrettsselskap
Get PDFAs a result of an increased demand and technological development, the salmon farming industry has experienced a strong growth over many decades. In company with the fishery industry the salmon farming industry has contributed to make Oslo stock exchange to one of the biggest marketplaces in the seafood sector. This has contributed to that the companies who operate in the industry has experienced a big growth in value, especially in the period of the last five years when the prices on salmon have been high and the currency exchange rate has been in favor of the Norwegian salmon farming companies. This growth has newly started the discussion about ascribing an additional taxation to the industry due to its profitability.
In this thesis an examination has been performed to study if excess return in salmon companies on the Oslo stock exchange can be explained by industry specific risk factors. This has been done by including chosen factors which has an expected significance on the industry and included them as variables in an regression model where we include the salmon companies excess return over the market as the dependent variable.
From the results from the analysis it can be seen that none of the industry specific risk factors included is significance in all of the companies. It is a big difference in which of the included risk factors who is significance in describing the changes in excess return from company to company. To some of the risk factors who are included with a lagged value also, the lagged value often comes as more significant. This can mean that it is a delay in the information in the market which may been explained by the due date to report monthly biomass stats which is set to the 7th. the following month.
It emerges from this analysis that the industry specific risk factors has a small impact on the salmon farming companies excess return over the market. This support the statement that the companies achieves an extra profit due to operating in an industry where growth and entry barriers is strongly regulated in the form for concessions, at it makes is hard to establish as a new competitor.Som følge av en økt etterspørsel og teknologisk utvikling har oppdrettsnæringen hatt en sterk vekst i flere tiår. Sammen med fiskerinæringen har oppdrettsbransjen bidratt til å gjøre Oslo Børs til en av de viktigste markedsplassene for sjømatsektoren. Dette har bidratt til at selskapene som operer i bransjen har hatt en stor verdiøkning, spesielt gjennom en periode på de siste fem årene hvor det har vært høye laksepriser og gunstig valutakurser for de norske oppdrettsselskapene. Denne veksten har nylig gitt tilløp for diskusjonen om bransjen skal tillegges en grunnrenteskatt knyttet til sin lønnsomhet.
I denne oppgaven har det det blitt undersøkt om bransjespesifikke risikofaktorer er forklarende på verdiøkningen til oppdrettsselskapene ved å inkludere utvalgte risikofaktorer som variabler i en regresjonsmodell hvor meravkastningen aksjekursene til oppdrettsselskapene har over markedet er den avhengige variabelen.M-Ø
Negative nudging towards profit : a case study of the top 10 electricity plans on the Norwegian Consumer Council’s comparison website for electricity
Get PDFStrøm er et produkt som alle har behov for, og med daglig forbruk er strømregningen noe som må betales jevnlig. Per dags dato er det svært få forbrukere som er aktive i strømmarkedet, og de har generelt lite kunnskap om hvordan det fungerer. På grunn av dette, blir deres beslutninger angående strømavtaler ofte ikke tatt under full informasjon, og strømleverandører drar nytte av dette for å maksimere sin fortjeneste. Formålet med Forbrukerrådet sin strømprisportal er å gi forbrukere sammenlignbare avtaler, men likevel ser det ut til å ikke fungere maksimalt. Det som er interessant å se på er hvorfor det ikke fungerer, i tillegg til hva, og hvorfor det er vanskelig for forbrukere å velge en god avtale. Med den bakgrunn er problemstillingen:
Hvilke metoder bruker strømleverandører for å påvirke forbrukere med begrenset rasjonalitet i valg av strømavtale?
Oppgaven utføres som en casestudie av topp 10 strømavtaler på Forbrukerrådets strømprisportal – strømpris.no. En gjennomgang av portalen, samt leverandørenes nettsider har blitt foretatt for å se på hvordan avtalene er blitt presentert. I tillegg, er det blitt dokumentert prisendringer for å se på avtalenes stabilitet i forhold til pris og plassering. Kvalitative primærdata er samlet inn fra tre dybdeintervjuer og to korte e-postutvekslinger, hvorav fire er fra offentlige organer og to er fra leverandørorganisasjoner. Sekundærdata blir også anvendt for å sammenligne, samt støtte opp funnene fra casestudien.
Resultatene fra casestudien indikerer at adferdsøkonomisk kunnskap er blitt anvendt; at strømleverandører, med avtaler liggende øverst på portalen, bruker blant annet valgarkitektur og dulting for å påvirke forbrukerne. Resultatene viser også at ulike markedsføringsteknikker og prissetting er blitt brukt, og dette støttes opp av de kvalitative funnene. Konsekvensen av dette er at det ikke er rettferdig for andre leverandører som opptrer redelig og ærlig i markedet, og at forbrukere blir villedet; spesielt da forbrukere med begrenset rasjonalitet.Electricity is a product that everybody needs and consumes daily, such that electricity bills must be paid regularly. The energy market is a market where very few consumers have knowledge about and pay close attention to. Therefore, their decisions in choosing electricity plans are often not taken under full information, and energy suppliers benefits from this in order to maximize their profits. The objective of the Norwegian Consumer Council’s comparison website for electricity is to give consumers comparable offers, but somehow it does not fully work. It is interesting to find out why, in addition to what makes it difficult for consumers to choose a good offer, and why. The research question is as follows:
Which methods do energy suppliers use to affect consumers with bounded rationality in choosing an electricity plan?
This thesis is a case study of the top 10 electricity plans on the Norwegian Consumer Council’s price comparison website for electricity – strompris.no. A review of the comparison website and the supplier’s websites has been done to see how the offers have been presented. In addition, the price changes have been documented to look at the offer’s stability when it comes to price and ranking. Qualitative primary data is conducted through three in-depth interviews and two short e-mail exchanges, which three of this is with government agencies, and two are with energy supplier association. Secondary data is also collected to compare, and support the findings from the case study.
The results from the case study implies that elements of behavioral economics are used; that energy suppliers that have offers on the top 10 list uses choice architecture and nudging, among others, to affect the consumers. The results also show that different kinds of marketing techniques and pricing are used, and this is supported by the qualitative findings. The consequences of using these methods are that it is not fair to other suppliers who act fairly and honestly, and that consumers are misled; especially consumers with bounded rationality.M-Ø
Artificial intelligence in customer service : a study of chatbot implementation in IKEA
No full textDenne masteroppgaven er en casestudie som følger IKEA gjennom et pilotprosjekt om implementering av chatbot i kundeservice våren 2020. Studien deles inn i tre stadier, hvor første stadiet handler om identifisering av behovet for en chatbot i IKEA. Det andre stadiet handler om konstruksjon av chatboten og redegjør for hvilke muligheter og begrensninger som eksisterer i IKEA for implementering. Etter-stadiet fokuserer på de initiale effektene av chatboten etter implementering, samt hvilke faktorer som bidrar til at kunder av IKEA benytter chatboten.
Hele implementeringsprosessen redegjøres på bakgrunn av både kvalitativt og kvantitativt datagrunnlag, som består av intervjuer med IKEA og de involverte partene Boost Ai og NetNordic. For å få bredere innsikt omkring chatbot og andre bransjer, ble også Kantar intervjuet. En forskningsmodell ble også utarbeidet på grunnlag av en spørreundersøkelse rettet mot kunder av IKEA.
Resultatet fra første stadiet viser at endrede kundeforventninger, økt kontaktvolum og kompetanseheving viser behovet av en chatbot i IKEAs kundeservice. Resultatene i det andre stadiet viser at en chatbot har mulighet til å besvare henvendelser som relateres til FAQ og ordresporing. IKEA har også mulighet til å sette sammen en prosjektgruppe bestående av ulik kompetanse og erfaringer fra ulike områder. IKEA har begrensninger knyttet til dårlig koordinasjon med den globaliserte IT-avdelingen, eldre IT-systemer og mangler på APIer. Siste stadiet viser at chatboten har en begrenset effekt i reduksjon av kontaktvolumet fordi mange av kundehenvendelsene faller utenfor dens område. Det eksisterer likevel positive effekter ved at chatboten skaper verdi for de kundehenvendelsene som predikeres riktig, samt at den predikerer store mengder med kundehenvendelser samtidig. I tillegg opererer den døgnkontinuerlig. Skalerbarheten i chatboten gjør at den tilpasser seg endrede omgivelser relativt fort. Resultatene fra forskningsmodellen viser at løsningsgraden til chatboten må være høy, operere brukervennlig og fascinere for at kunder av IKEA vil bruke chatboten.
Vår masteroppgave viser at detaljhandel er preget av komplekse vare- og tjenesteporteføljer, som skaper utfordringer for en begrenset kognitiv chatbot i kundeservice. Dette tyder på at kunstig intelligens har en vei å gå før den ønskede merverdien blir oppfylt.This master’s thesis is a case study that seeks to analyze the implementation process of a chatbot in IKEA’s customer service. The thesis follows IKEA through a pilot project during the spring of 2020. The first stage involves the identification of the need of a chatbot in IKEA’s customer service. The second stage involves the construction of the chatbot and clarifies the possibilities and limitations that exist in IKEA in relation to the implementation. The after stage focuses on the initial effects after the implementation and what factors contribute to customers of IKEA using the chatbot.
The implementation process is explained on the basis of both qualitative and quantitative data, which consist of interviews with IKEA, Boost Ai and NetNordic. In order to gain a broader understanding of chatbot and other industries, we also interviewed Kantar. A research model was also developed based on a survey aimed at customers of IKEA.
Our results in the first stage show that changes in customers’ expectations, an increase in contact volume and competence development indicates to a need for a chatbot in IKEA’s customer service. The second stage shows that the chatbot has the possibility to answer inquiries related to FAQ and order tracking. IKEA also has the possibility to assemble a project team, consisting of mixed competence and experience. IKEA has limitations related to poor coordination with it’s global IT-department, older IT-systems and lack of relevant APIs. The results of the after stage show that the chatbot creates a limited effect in reducing the contact volume because many of the customer inquiries fall outside of the chatbot’s limited domain. However, there are some positive effects related to correctly predicted inquiries, and the possibility to frequently predict customer inquiries at the same time. In addition, the chatbot operates 24 hours a day. The scalability of the chatbot allows it to quickly adapt to changing surroundings. The results of the research model show that performance expectancy, effort expectancy and hedonic motivation are important factors that explain the customers’ behavioral intention to use the IKEA chatbot.
Our master’s thesis shows that the retail industry is characterized by complex product and service portfolios, which create challenges for a limited cognitive chatbot in customer service. This implies that artificial intelligence still has a long way to go before a chatbot is viable in the retail industry.M-Ø
Robotisert prosessautomasjon i Ren Røros : en analyse av potensiale for automatisering i et norsk e-verk
No full textFormålet med denne oppgaven er å kartlegge potensielle prosesser i Ren Røros som er egnet for automatisering med robotisert prosessautomasjon (RPA). Vi har gjennom kvalitative intervjuer og relevant forskning prøvd å identifisere de prosessene som kan være aktuelle å automatisere i et Elektrisitetsverk (E-verk). Dette er gjort med bakgrunn i Ren Røros sitt ønske om en omstilling der man ønsker å forbedre og automatisere hensiktsmessige prosesser.
Gjennom arbeidet med denne oppgaven har vi identifisert en rekke prosesser som har de nødvendige kriteriene slik at de kan bli vurdert som en potensiell prosess for automatisering. De prosessene vi har kommet frem til hører til i forskjellige avdelinger i bedriften, men de fleste hører til i kategorien back office. Noen prosesser har vist seg å ikke være egnet for automatisering. Samtidig har en rekke prosesser potensiale for å bli automatisert, men må standardiseres og optimaliseres før implementering av RPA kan begynne. Tretten av prosesser ble ansett som egnet for implementering av RPA.
Vi har to hovedfunn. Det første er prosessene vi har identifisert og som vi mener er egnet for RPA og gir gode gevinster. Her er prosessene gruppert inn i de som er quick wins, med andre ord lavt hengende frukt som gir gode gevinster med minimalt arbeid, og resten av de prosessene som er egnet. Det andre omhandler vårt inntrykk av Ren Røros sin grad av modenhet for RPA. Her har vi kommet fram til at Ren Røros i deler av organisasjonen mangler den modenheten som er nødvendig for å implementere RPA på en optimal måte. Derfor anbefaler vi at en rekke av prosessene må bli standardisert og optimalisert før de kan bli automatisert gjennom RPA
A study of the digital transformation in NIF
Get PDFNIF har historisk blitt møtt med kritikk når det gjelder sitt digitale arbeid. Både løsningene som lages, og måten organisasjonen jobber på knyttet til IT har blitt kritisert fra flere fronter. I et forsøk på å møte flere av disse utfordringene og gi norsk idrett et digitalt løft, har arbeidet med digitaliseringsløftet blitt iverksatt. Målet er blant annet å tilby gode digitale løsninger for norsk idrett. Men arbeidet med digitaliseringsløftet er en svært krevende prosess.
Formålet med denne masteroppgaven er å studere i hvilken grad man lykkes med denne prosessen. Det har blitt gjennomført dybdeintervjuer med IT-avdelingen til NIF, som har påtatt seg hovedansvaret for implementering av digitaliseringsløftet. Videre har det blitt gjennomført dybdeintervjuer med aktører fra brukersiden av de nye digitale løsningene. Ulike rapporter og et unikt innsyn i interne dokumenter hos IT-avdelingen til NIF er med å danne grunnlaget for oppgavens besvarelse og konklusjon.
Det virker tydelig at NIF delvis lykkes med et digitalt løft i norsk idrett, gjennom en ambisiøs målsetning for digitaliseringsarbeidet. Det har blitt tatt flere grep for å sikre bedre digitale løsninger. Organisasjonen virker å ha et høyere fokus på brukermedvirkning knyttet til implementeringene, og en bedre kommunikasjonsflyt. Samtidig er både arbeidet med digitaliseringsløftet og selve organisasjonen meget komplekst, noe som vanskeliggjør en god prosess.
Respondentene fra brukersiden trekker også frem en bedring i NIF sitt digitale arbeid. Det eksisterer likevel noen klare hindringer knyttet til digitaliseringsløftet. Store forskjeller og ulike behov internt i organisasjonen gjør arbeidet med en sentralstyrt digitale transformasjon vanskelig. Videre er det knyttet spørsmål til om NIF selv skal ha hovedansvaret for utvikling og drift av digitale løsninger for norsk idrett. Det er også et sprik i opplevd nytteverdi og brukervennlighet til løsningene som implementeres blant brukerne.NIF has historically received criticism for its digital maturity. Several fronts have criticized both the IT solutions and the way the organization works in terms of IT. In an attempt to tackle some of these challenges and give the sphere around Norwegian sports a digital boost, they initiated a digital transformation. The main objective is to offer good digital solutions for Norwegian sports. However, the work on the project is a challenging process.
The purpose of the thesis is to study to what extent NIF is successful in this process. It has been conducted in-depth interviews with the IT department of NIF, as they have taken the main responsibility for implementation of the project. Furthermore, it has been conducted in-depth interviews with people from the user side of the digital solutions. Various reports and a unique insight into internal documents at NIF’s IT department helped form the basis for the answers and conclusion of this study.M-Ø
A study of climate risk in the Norwegian financial sector
Get PDFClimate change and the transition to the low-emission society constitute a financial risk that should be included in risk assessments. It is no longer enough to merely report on how the business affects the environment. Climate risk is about how climate change and associated societal changes will constitute a risk for the financial stability. The British Governor, Mark Carney, is even warning that the climate risk may be the starting point of a new financial crisis.
The purpose of this study is to analyse whether Norwegian finance companies have started to integrate climate risk considerations. The data basis is in-depth interviews with representatives from six central financial institutions and a qualitative content analysis of their respective annual reports. Furthermore, we have done a quantitative content analysis of annual reports from 15 banks and mortgage companies from 2017 and 2018. The report is based on theory and literature about CSR, the role of banks in the economy and climate risk.
The quantitative analysis concludes that climate change can be categorized as the new word of the year in the reporting for 2018. The term went from being mentioned in three of fifteen annual reports in 2017, to ten in 2018. The qualitative analysis shows that four out of six companies state that they plan to report after the Task Force on Climate-related Financial Disclosures (TCFD) recommendations in a longer term. Another important finding is that climate change often is considered as CSR rather than a financial risk. This is, among other things, evident when looking at where the responsibility for climate risk is placed within the organization. Furthermore, we have seen that some of the greatest challenges managing climate risk are the lack of data, methods and knowledge.
Banks and mortgage companies in Norway have done little in their work with climate risk, and the danger of a climate-related financial crisis is likely to be present. We therefore recommend that regulatory authorities invest resources to develop tools for managing climate risk. The general lack of competence should be met by entering climate risk into educational plans in the finance education. Furthermore, we encourage industry organizations to facilitate more cooperation to raise the competence in the businesses. Finally, we recommend financial institutions to address the challenges of climate risk for example by giving risk analysts the task of developing methods to meet climate risk.Klimaendringer og overgangen til lavutslippssamfunnet utgjør en finansiell risiko som bør innarbeides i risikovurderinger. Det er ikke lenger nok å bare rapportere om hvordan virksomheten påvirker miljøet. Klimarisiko handler om hvordan klima-endringer kan påvirke finansiell stabilitet. Den britiske sentralbanksjefen, Mark Carney, går så langt som å advare mot at klimaendringer og endringene som følger med kan være utgangspunktet for en ny finanskrise.
Formålet med denne studien er å kartlegge hvor langt finansforetak i Norge har kommet i arbeidet med klimarisiko. Datagrunnlaget er dybdeintervjuer med representanter fra seks sentrale finansforetak og en kvalitativ innholdsanalyse av deres respektive årsrapporter. Videre er det gjennomført en kvantitativ innholds-analyse av årsrapporter fra 15 banker og kredittforetak fra 2017 og 2018. Teori og litteratur som danner grunnlaget for rapporten består av bedriftens samfunnsansvar, bankers rolle i økonomien og klimarisiko.
Resultatene viser at klimarisiko kan kategoriseres som årets nyord i rapporteringen i 2018. Begrepet gikk fra å være nevnt i tre av femten årsrapporter i 2017, til ti i 2018. Den kvalitative analysen viser at fire av seks foretak oppgir at de planlegger å rapportere etter Task Force on Climate-related Financial Disclosure (TCFD)-anbefalingene på sikt. Et annet viktig funn er at klimaendringer ofte blir betraktet som samfunnsansvar fremfor en finansiell risiko. Dette kommer blant annet til syne gjennom hvor ansvaret for klimarisiko er plassert i organisasjonen. Videre har vi sett at noen av de største utfordringene i arbeidet med klimarisiko er mangel på data, metoder og kunnskap.
Bankene og kredittforetak i Norge har gjort lite i arbeidet med klimarisiko, og faren for en klimarelatert finanskrise må kunne antas å være til stede. Vi anbefaler dermed at regulerende myndigheter setter inn ressurser for å utvikle verktøy for å håndtere klimarisiko. Den generelle mangelen på kompetanse bør møtes med å legge inn klimarisiko i utdanningsplaner i økonomiutdanningen. Videre oppfordrer vi bransjeorganisasjoner som Finans Norge å legge til rette for flere samarbeid med mål om å heve kompetansen i virksomhetene. Avslutningsvis anbefaler vi finansforetak å ta tak i utfordringene med klimarisiko, blant annet ved å gi risikoanalytikere i oppgave å utvikle metoder for å møte klimarisiko.
M-Ø
Offentlig anbudskonkurranse : hva kan vi lære av Veireno-caset?
Get PDFDenne oppgaven er en casestudie av Renovasjonsetaten i Oslo kommune og deres anbudskontrakt med Verieno AS. Formålet med casestudien er todelt. Det første formålet er å redegjøre for hvordan offentlig anbudskonkurranser gjennomføres i Norge. Det andre formålet er å trekke lærdom fra anbudskonkurransene gjennomført av Renovasjonsetaten i Oslo kommune i 2015 og den etterfølgende konkursen med anbudsvinneren Veireno AS i 2017.
Det har vært delte meninger om hvorvidt Oslo kommune skulle utføre renovasjonstjenesten internt i kommunen eller fortsette å utlyse tjenesten på anbud. Etter en vurderingsprosess valgte Oslo kommune å utlyse tjenesten for femte gang, og Veireno ble tildelt kontrakten. Det oppstod etterhvert flere komplikasjoner knyttet til kvaliteten og effektiviteten på leveransen, og det ble avdekket flere brudd på arbeidsmiljøloven. Da Renovasjonsetaten oppdaget dette så de ingen vei ut av kontrakten, da en heving av kontrakten mest sannsynlig ville medført store erstatningskrav ovenfor leverandør. Til slutt gikk Veireno konkurs, og det ble gjennomført en virksomhetsoverdragelse hvor Renovasjonsetaten selv tok over ansvaret for driften av tjenesten.This theis is a case study on Renovasjonsetaten in Oslo municipality and their tender agreement with Verieno AS. The purpose of the case study is divided in two. The first purpose is to explain how public tender competitions are conducted in Norway. The second purpose is to draw lessons from tender competitions conducted by Renovasjonsetaten in Oslo municipality in 2015 and the subsequent bankruptcy of the tender winner Veireno AS in 2017.
There have been conflicting opinions about whether Oslo municipality should carry out the renovation service internally in the municipality or continue to announce the service on tender. Following an assessment process, Oslo municipality chose to enlist the service for the fifth time, and Veireno was awarded the contract. There were eventually various complications related to the quality and efficiency of the delivery, and several breaches of the Working Environment Act were revealed. When the Renovasjonsetaten discovered this, they did not see any possible withdrawal from the contract, as a termination of the contract, most likely would have resulted in major compensation claims towards the supplier. In the end, Veireno went bankrupt and a business transfer was carried out, where Renovasjonsetaten itself took over operational responsibility for the service.M-Ø
- …
