1,721,029 research outputs found
Intervju med Toril Agnete Larsen
No full textTeksten gjengir et intervju foretatt med Toril Agnete Larsen, 27. april 2009.</jats:p
sj-docx-1-cat-10.1177_10760296231201855 - Supplemental material for Vitamin D Deficiency is Associated With Increased Plasminogen Activator Inhibitor 1/Plasminogen Activator Inhibitor 2 Ratio in Pregnancy
No full textSupplemental material, sj-docx-1-cat-10.1177_10760296231201855 for Vitamin D Deficiency is Associated With Increased Plasminogen Activator Inhibitor 1/Plasminogen Activator Inhibitor 2 Ratio in Pregnancy by Matilde Kanstrup Andersen, Isabella Hangaard Rüdiger, Anna Louise Vestergaard, Yaseelan Palarasah, Pinar Bor, Agnete Larsen, and Mustafa Vakur Bor, in Clinical and Applied Thrombosis/Hemostasis</p
Going Beyond Counting First Authors in Author Co-citation Analysis
Full text linkThe present study examines one of the fundamental aspects of author co-citation analysis (ACA) - the way co-citation
counts are defined. Co-citation counting provides the data on which all subsequent statistical analyses and mappings
are based, and we compare ACA results based on two different types of co-citation counting - the traditional type that
only counts the first one among a cited work's authors on the one hand and a non-traditional type that takes into
account the first 5 authors of a cited work on the other hand. Results indicate that the picture produced through this non-traditional author co-citation counting contains more coherent author groups and is therefore considerably clearer. However, this picture represents fewer specialties in the research field being studied than that produced through the traditional first-author co-citation counting when the same number of top-ranked authors is selected and analyzed. Reasons for these effects are discussed
Variations on the Author
Full text link“Variations on the Author” discusses two of Eduardo Coutinho’s recent films (Um Dia na Vida, from 2010, and Últimas Conversas, posthumously released in 2015) and their contribution to the general question of documentary authorship. The director’s filmography is characterized by a consistent yet self-effacing form of authorial self-inscription: Coutinho often features as an interviewer that rather than express opinions propels discourses; an interviewer that is good at listening. This mode of self-inscription characterizes him as an author who is not expressive but who is nonetheless markedly present on the screen. In Um Dia na Vida, however, Coutinho is completely absent form the image, while Últimas Conversas, on the contrary, includes a confessional prologue that moves the director from the margins to the center of his films. This article examines the ways in which these works stand out in the filmography of a director who offers new insights into the notion of cinematic authorship
Døgnrytme og sengeopphold i sykehjem. Pleieres refleksjoner om forhold som påvirker sykehjemsbeboeres døgnrytme og sengeopphold, og hvordan selvbestemmelsen kommer til utrykk i dette.
Full text linkBakgrunn for studien og studiens hensikt:
Gjennom arbeid på sykehjem har jeg erfart at sykehjemsbeboere ofte har redusert med- og selvbestemmelse rundt døgnrytme og sengeopphold. I tilknytning til dette har jeg undret meg på hvorvidt det gjøres skjønnsmessige og faglige vurderinger for hvorfor en beboer legges eller taes opp. Ønske om bevisstgjøring rundt emnet, danner bakgrunn for studien som denne oppgaven bygger på. Hensikten med studien min var å få mer kunnskap om hvilke refleksjoner pleiere gjør rundt forhold som påvirker døgnrytmen og sengeopphold på sykehjem i Norge, og hvordan selvbestemmelsen kommer til uttrykk i dette.
Problemstilling:
Hvilke forhold påvirker sykehjemsbeboeres døgnrytme og sengeopphold, og hvordan kommer selvbestemmelsen til uttrykk i dette?
Teoretisk referanseramme:
Teorikapittelet starter med teori om den aldrende pasientens endringer og behov tilknyttet døgnrytme, sengeopphold, søvn og hvile. Videre følger teori om sykehjem som hjem eller institusjon, autonomi og faglig skjønn. Forskningen omhandler blant annet forhold som påvirker sykehjemsbeboeres døgnrytme og sengeopphold, samt selvbestemmelse angående dette. Forskningen spenner i tidsrom fra 1997 til 2014, er både kvalitativ og kvantiativ (også kombinasjon innad i enkelte studier) og fra Norge og andre land.
Metode:
Studien har en kvalitativ tilnærming, med bruk av dybdeintervju som hovedkilde til datainnsamling. Fire hjelpepleiere fra en langidsavdeling ble intervjuet. Datamaterialet ble analysert med en hermenetisk innfallsvinkel og en egen analysevei inspirert av både Tjora og Malterud.
Funn:
Studien viser at det er fire hovedtema som representerer forhold som påvirker sykehjemsbeboeres døgnrytme og sengeopphold; 1) grunnleggende behov, 2) organisatoriske og systembetingede forhold, 3) alder og helsetiltsand, og 4) pleiere og annet nettverk. Organisatoriske og systembetingede forhold tar òg for seg sykehjem som hjem hvor beboeren er i fokus, og selvbestemmelsen rundt døgnrytme og sengeopphold ser ut til å være stor. Overordnet funn viser likevel kompleksiteten i hvordan forholdene påvirker hverandre, slik at selvbestemmelsen ikke nødvendigvis alltid legges til grunn for avgjørelser rundt beboernes sengeopphold og døgnrytme.
Konklusjon:
Studien viser kompleksitet rundt forhold som påvirker sykehjemsbeboeres døgnrytme og sengeopphold. Selvbestemmelsen er derfor ikke alltid er styrende i avgjørelser rundt døgnrytme og sengeopphold, selv om ønske og holdning til å fremme dette ligger til grunn hos pleiere. Kompleksiteten viser i tillegg behovet for at pleiere gjør gode skjønnsmessige vurderinger, når de i en hektisk arbeidshverdag skal prøve å imøtekomme sykehjemsbeboeres ulike preferanser og behov. Studien kan bidra til bevisstgjøring rundt sykehjemsbeboeres rett på selvbestemmelse, her eksplisitt uttrykt rundt døgnrytme og sengeopphold. Videre forskning kan undersøke beboeres refleksjoner om forhold som påvirker døgnrytme og sengeopphold i norske sykehjem, eksempelvis ved å undersøke nærmere funn om aktivitetsnivå. Det kunne også være interessant å gå i dybden på hva pleiere legger til grunn for faglige vurderinger hos den aldrende pasient.
Nøkkelord:
Sykehjemsbeboer, døgnrytme, sengeopphold, selvbestemmelse, faglig skjøn
Å lede fram læring og kompetanseutvikling blant ansatte spredt for alle vinder. Det umuliges kunst? En kvalitativ studie om mellomlederes muligheter til å legge til rette for læring og kompetanseutvikling i hjemmetjenesten.
Full text linkBakgrunn og hensikt: I denne studien utforsker jeg mellomlederes muligheter til å legge til rette for læring og kompetanseutvikling i hjemmetjenesten. Hjemmetjenesten skiller seg fra sykehjem og andre institusjoner ved at de ansatte jobber alene store deler av døgnet. På grunn av dette fremstår hjemmetjenesten som læringsarena spesielt sårbar. Hensikten med denne studien er å skaffe kunnskap om hvordan mellomlederne arbeider for å legge til rette for læring og kompetanseutvikling. Videre undersøkes hvilken kunnskap mellomlederne opplever at deres ansatte trenger å utvikle.
Problemstilling: Hvordan kan mellomledere i hjemmetjenesten legge til rette for læring og kompetanseutvikling for ansatte?
Metode: Studien er inspirert av en filosofisk hermeneutisk tilnærming for å utvikle forståelse. Forskningstilnærmingen er kvalitativ, og data er innhentet ved hjelp av fire semistrukturerte intervju. Systematisk tekstkondensering er benyttet som verktøy i analyseprosessen.
Resultater: Studien viser at mellomlederne i hjemmetjenesten leder store og komplekse avdelinger. De må utvikle kompetanse på mange områder da pasientene har varierte diagnoser og sammensatte utfordringer. Det er størst behov for å øke kompetansen for å ivareta alvorlig syke i hjemmet, og for å øke kompetansen for å ivareta hjemmeboende eldre. Studien viser at de eldre er en spesielt sårbar gruppe i hjemmetjenesten. Ansatte jobber sjelden sammen dersom det ikke er direkte knyttet til praktisk opplæring. Mesterlæringen blir av den grunn svak. Innsatsstyrt finansiering begrenser læring og kompetanseutvikling. Modellen legger føringer for et stramt budsjett, hvor direkte utøvd brukertid i all hovedsak finansieres. Den gir lite økonomisk rom for å drive utviklingsarbeid.
Konklusjon: Omsorg for pasientene er drivkraft i ansattes læring. Og den beste læringen skjer i pasientens hjem. Mellomlederen må være deltakende i læringsmiljøet for å fremme læring og kompetanseutvikling i egen avdeling.
Nøkkelord: Læring. Kompetanseutvikling. Praksis. Hjemmetjeneste. Ledelse
Appropriate Similarity Measures for Author Cocitation Analysis
Full text linkWe provide a number of new insights into the methodological discussion about author cocitation analysis. We first argue that the use of the Pearson correlation for measuring the similarity between authors’ cocitation profiles is not very satisfactory. We then discuss what kind of similarity measures may be used as an alternative to the Pearson correlation. We consider three similarity measures in particular. One is the well-known cosine. The other two similarity measures have not been used before in the bibliometric literature. Finally, we show by means of an example that our findings have a high practical relevance.information science;Pearson correlation;cosine;similarity measure;author cocitation analysis
Dispelling the Myths Behind First-author Citation Counts
Full text linkWe conducted a full-scale evaluative citation analysis study of scholars in the XML research field to explore just how different from each other author rankings resulting from different citation counting methods actually are, and to demonstrate the capability of emerging data and tools on the Web in supporting more realistic citation counting methods. Our results contest some common arguments for the continued
use of first-author citation counts in the evaluation of scholars, such as high correlations between author rankings by first-author citation counts and other citation
counting methods, and high costs of using more realistic citation counting methods that are not well-supported by the ISI databases. It is argued that increasingly available digital full text research papers make it possible for citation analysis studies to go beyond what the ISI databases have directly supported and to employ more
sophisticated methods
- …
