ODA Open Digital Archive (Oslomet)
Not a member yet
19980 research outputs found
Sort by
«Pølsetjuven, ha ha, den er morsom!» Ei kvalitativ studie om bruk av bildebok i overgangen mellom barnehage og skule
Get PDFNorske barn har starta på skulen som 6-åringar sidan 1997. Då kom reform 97 som sa at det beste frå barnehage og skule skulle smelta saman. Etter fleire ulike læreplanar, er det i 2024 føretatt ei evaluering av 6-årsreformen. Denne peikar mellom anna på at det er lite høgtlesing, lite leikprega aktivitetar og at samarbeidet mellom barnehage og skule må betrast. For å få ein god overgang er kontinuitet og samanheng ein viktig faktor. Sveio kommune har gjennom dei siste åra hatt eit prosjekt, Hallo! Adjø!, for å sikre overgangen mellom barnehage og skule og SFO. I denne oppgåva ser eg på problemstillinga korleis kan bildebok brukast for å skape ein god overgang mellom barnehage og skule gjennom å følge eit opplegg rundt bruk av bildebok frå overgangsplanen til Sveio kommune.
Det er blitt føretatt 3 observasjonar av ei elev-gruppe på 12. Først ei lesetund i barnhagen i juni, og deretter to observasjonar av lesestunder på skulen i september. Det er og tatt intervjuer av barnehagelærarar, skulelærar og prosjektleiar for overgangsplanen i Sveio kommune. I analysedelen er det leita etter teikn på gjenkjenning gjennom å operasjonalisere «gjenkjenning» i 5 konstrukter: 1.utsagn – før, under og etter lesing, 2. ansiktsutrykk og kroppsspråk, 3. teikningar, 4. konsktruksjonsleik og 5. etterarbeid.
Gjennom analyse er det blitt funne teikn på gjenkjenning i form av fysisk-, filosofisk og sosial kontinuitet. Desse funna blir presentert og deretter drøfta, der ein kan konkludere med at bildebok er svært godt eigna til å skape kontinuitet på alle dei tre områdene som her er nemnt. I tillegg blir det drøfta litt rundt samarbeid mellom institusjonar og arbeidsmetodar. Bildeboka brukt som grenseobjekt på denne måten som er tilfellet i dette datamateriale, svarar óg på fleire av utfordringane ein står over for i skulen både når det gjeld høgtlesing og lesedugleik, og meir aktiv, utforskande og leikprega undervisning for dei minste i skulen
Individuelle og skolebaserte faktorers sammenheng med matematikknivå En kvantitativ studie av hvordan ulike faktorer henger sammen med matematikknivået til norske 5.-trinnselever
Get PDFDenne masteroppgaven undersøker hvordan utvalgte individuelle og skolebaserte faktorer henger sammen med matematikknivået til elever på 5. trinn i Norge. Bakgrunnen for studien er en negativ utvikling i norske elevers matematikkprestasjoner, dokumentert gjennom nasjonale og internasjonale undersøkelser. Målet har vært å identifisere hvordan utvalgte faktorer kan henge sammen med matematikknivået til norske 5.-trinns elever.
Studien er gjennomført med en kvantitativ tilnærming, hvor elevenes resultater fra nasjonale prøver i regning ble koblet med svarene deres i en spørreundersøkelse, samt tilleggsinformasjon fra deres lærere. Det ble undersøkt ti faktorer: skjermbruk på fritiden og til skolearbeid, relativ alderseffekt, mestringserfaringer fra fritid og skole, hjemmets rolle (formell og uformell matematisk aktivitet), lærertetthet, lærerbytter, lærers utdanning og frekvens på tilbakemeldinger fra lærer. Utvalget i oppgaven består av 163 elever fordelt på fem ulike skoler, på Sør- og Østlandet.
Resultatene viser at lærers utdanningslengde har sterkest positiv sammenheng med elevenes matematikkprestasjoner. Av negative sammenhenger fant vi at høy skjermbruk på fritiden, hyppige lærerbytter og høy frekvens av tilbakemeldinger henger sammen med lavere matematikknivå. Derimot ble det ikke funnet tydelige sammenhenger mellom matematikknivå og faktorer som lærertetthet, skjermbruk til skolearbeid, og hjemmets rolle i matematiske aktiviteter.
Funnene er diskutert i lys av både nasjonal og internasjonal forskning. Flere av resultatene i denne studien samsvarer med tidligere studier, mens andre stiller seg i kontrast. I lys av denne og andre studier er det forsøkt å svare på ulike forskningsspørsmål, samt foreslått hvilke implikasjoner dette kan ha for arbeid i skolen
Teater midt i mellom - Frambringere i en A/R/Tografisk ramme
Get PDFI dette forskningsprosjektet har jeg undersøkt hva teaterets frambringere kan bidra med inn i en devisingprosess med ungdommer i Kulturskolen. Frambringere kan forstås som formmessige uttrykksmidler, som skaper frambragte innhold i teaterrommet og er hentet fra Lene Kobbernagels kompositoriske metode (2011). Gjennom å undersøke frambringende elementer i teaterarbeidet opplever jeg at uttrykksmidlene har hatt agens i prosessen og forestillingsuttrykket. Dermed har jeg forholdt meg til agentisk realisme og diffraktiv metode i arbeidet og undersøker hvordan teaterets frambringere er handlende i teaterrommet. Jeg benytter meg av teorier som kan si noe om postdramatiske og likestilte dramaturgiske teateruttrykk. I forlengelsen av dette har jeg analysert prosjektets empiri i lys av disse teoriene. Her finner jeg at arbeidet vi har jobbet med kan defineres i en A/R/Tografisk ‘mellomromsposisjon’. Jeg har videre sett at skjæringspunktene mellom kunst, forskning og pedagogikk åpner for å artikulere A/R/Tografiske verktøy som kan oppsummere prosjektets funn. Slik utvider jeg frambringer-begrepet til å også handle om pedagogiske perspektiver som kan forstås som frambringende i den A/R/Tografiske prosessen.
Nøkkelord:
Devising; Frambringere; A/R/Tografi; Ungdomsteater
Arbeidslivskriminalitet i et digitaliseringsperspektiv
Get PDFFormålet med denne oppgaven var å aktualisere arbeidslivskriminalitet og redegjøre for om samfunnets økende grad av digitalisering har en positiv eller negativ effekt på dette kriminalitetsområdet. Med utgangspunkt i datagrunnlaget vi hadde til rådighet gjennomførte vi en logistisk regresjonsanalyse for å estimere om anvendelsen av digitale løsninger medførte en økning eller reduksjon i sannsynligheten for kjøp av svart arbeid. Resultatene våre viste i hovedsak at digitale løsninger økte sannsynligheten for kjøp av svart arbeid og bruken av Vipps som betalingsmetode var variabelen med størst påvirkningskraft. Vi undersøkte også om mistillit hadde en innvirkning på disse estimatene, og fant en signifikant interaksjon med den digitale betalingsmetoden bruk av bank og kortbetaling. Mistillit til myndighetene hadde også en signifikant og sannsynlighetsøkende sammenheng med kjøp av svart arbeid som en selvstendig forklaringsvariabel. Disse resultatene knyttet vi opp mot oppgavens begreps- og teorikapitler. I disse kapitlene redegjorde vi for arbeidslivskriminalitet og digitalisering som separate fenomener, og for kriminalitetens konsekvenser i et økonomisk perspektiv. I tillegg tok vi for oss flere spillteoretiske innfallsvinkler for å bedre forstå beslutningstaking og adferd som kan medføre og motvirke kriminell adferd
Hvordan erfares statlig fiskeriforvaltning av små kystsamfunn i Finnmark, med hensyn til økonomiske, sosiale og miljømessige bærekraftsdimensjoner?
Get PDFDenne masteroppgaven undersøker hvordan statlig fiskeriforvaltning oppleves av kystsamfunn i Finnmark, med fokus på tre bærekraftsdimensjoner: økonomisk, sosial og miljømessig. Studien bygger på dybdeintervjuer med nøkkelpersoner fra ulike posisjoner innen fiskerinæringen og ressursforvaltningen. Hovedfunnene viser at det norske fiskeriforvaltningssystemet oppfattes som robust og vitenskapsbasert, men samtidig som sentralisert og lite tilpasset lokale behov.
Økonomisk sett opplever mange informanter at kvotesystemet i økende grad favoriserer store aktører og bidrar til konsentrasjon av fiskerettigheter, noe som truer lokal verdiskaping og skaper ulikhet i ressursfordelingen. Sosialt uttrykkes bekymring over manglende lokal innflytelse i beslutningsprosesser, og det etterlyses en mer desentralisert forvaltning hvor lokalsamfunn og urfolkskunnskap i større grad inkluderes. På miljøsiden anerkjennes vitenskapens rolle i regulering, men informantene påpeker at politiske og økonomiske hensyn tidvis går på bekostning av økosystemenes tilstand, særlig knyttet til kommersielle arter. Utfordringer med fangstkontroll og manglende regulering av nye næringer som oppdrett bidrar til miljømessige bekymringer.
Studien fremhever et behov for en mer balansert og inkluderende forvaltning som kombinerer statlig kunnskap med lokal innsikt for å styrke bærekraften i Finnmarks kystsamfunn. Den peker også på viktigheten av å utvikle tiltak som sikrer rettferdig kvotefordeling og lokal verdiskaping. Videre forskning bør undersøke hvordan lokal og urfolkskunnskap kan integreres bedre, samt hvordan klimaendringer og geopolitiske faktorer påvirker fiskeriforvaltningen i nordområdene. Til slutt understrekes at en bærekraftig fremtid krever fleksible og adaptive styringsmodeller som ivaretar både naturressurser og lokalsamfunn.
Nøkkelord: Fiskeriforvaltning, Kystsamfunn, Bærekraft, Den Triple Bunnlinjen (TBL), Kvoteordning, Miljøvern, Lokal medvirkning, Ressursforvaltning, Finnmar
Erfaringer med informasjon, samvalg og tilfredshet i fødselsomsorgen hos kvinner med indusert fødselsstart på Lillehammer i perioden 2021-2023: en tverrsnittstudie.
Get PDFTittel: Erfaringer med informasjon, samvalg og tilfredshet i fødselsomsorgen hos kvinner
med indusert fødselsstart på Lillehammer i perioden 2021-2023: En tverrsnittstudie.
Formål: Undersøke hvilke erfaringer kvinner med indusert fødselsstart på Lillehammer i perioden 2021-2023 hadde når det gjaldt opplevd kvalitet på fødselsomsorgen med fokus på informasjon, samvalg og tilfredshet. I tillegg sammenlikne disse erfaringene med erfaringene til kvinner med spontan fødselsstart i samme periode.
Metode og materiale: Tverrsnittstudie basert på data fra Innlandet perinatale Database (IPD) og inkluderte data fra kvinner som fødte ved Sykehuset Innlandet Lillehammer (SI Lillehammer) i perioden 2021-2023. Utvalget inkluderer kvinner med indusert og spontan fødselsstart, som hadde besvart nettbasert spørreskjema under barseloppholdet. Vi har benyttet deskriptiv statistikk og Mann-Whitney U-test i analysene.
Resultater: 921 kvinner ble inkludert hvorav 320 med indusert fødselsstart og 601 med spontan fødeselsstart. Dette utgjorde 28 % av alle fødende på sykehuset i perioden som ble undersøkt. Kvinnene skårer høyt på opplevd kvalitet på fødselsomsorgen på fokusområdene informasjon, samvalg og tilfredshet. Det er liten forskjell i skåring mellom kvinnene som hadde indusert fødselsstart og de med spontan fødselsstart. Kun domenet «informasjon» viste en signifikant høyere median skår hos kvinnene med spontan fødselsstart. <10 % av kvinnene var misfornøyde med informasjon, samvalg og tilfredshet.
Konklusjon: Både kvinner med indusert og spontan fødselsstart hadde gjennomgående positive erfaringer med fødselsomsorgen i de tre undersøkte fokusområdene. Lav svarprosent begrenser generaliserbarheten. Studien antyder at individuell tilpasning av informasjon og samvalg bør styrkes i praksis.
Nøkkelord: Fødsel, Induksjon, Brukererfaringer, Informasjon, Samvalg, Tilfredshet, Tverrsnittstudi
Betydningen av empowerment og helsekompetanse for selvopplevd helse - en tverrsnittsstudie
Get PDFIntroduksjon: Empowerment og helsekompetanse er sentrale begreper innenfor helsefremmende arbeid og folkehelse. Studien søker økt forståelse av betydningen av begrepene, og hvordan de samlet og hver for seg kan påvirke (selvopplevd) helse.
Forskningsspørsmål: Studien undersøker problemstillingen «Betydningen av og interaksjoner mellom empowerment og helsekompetanse når selvopplevd helse er den avhengige variabelen». Problemstillingen presiseres ved tre hypoteser: (I) Det er en korrelasjon mellom empowerment og selvopplevd helse, kontrollert for helsekompetanse; (II) det er en korrelasjon mellom helsekompetanse og selvopplevd helse, kontrollert for empowerment; og (III) det er interaksjon mellom empowerment og helsekompetanse når selvopplevd helse er den avhengige variabelen.
Metode: Studien har et tverrsnittdesign, og datainnsamlingen ble gjennomført med en spørreundersøkelse som inkluderte 1122 respondenter. Analysene omfattet deskriptive analyser, bivariate analyser og hierarkisk multiple regresjonsanalyser. Empowerment ble målt ved bruk av «The Health Empowerment Model». Helsekompetanse ble målt med HLS-Q12. Likert-skalaer ble brukt for å måle selvopplevd fysisk og psykisk helse blant respondentene.
Resultat: Hovedfunnene fra oppgaven bekrefter hypotese I og II. Det ble funnet en positiv signifikant korrelasjon mellom empowerment og selvopplevd helse. Helsekompetanse ga også en positiv, men noe svakere korrelasjon med selvopplevd helse. Empowerment viste seg også å ha høyere forklaringskraft til selvopplevd helse enn helsekompetanse. Hypotese III avkreftes, da ingen av de to formene for interaksjon som ble testet mellom empowerment og helsekompetanse viste seg å være signifikante.
Konklusjon: Funnene viser at både empowerment og helsekompetanse er sterkt korrelert med selvopplevd helse, men at empowerment viser den sterkeste korrelasjonen. Imidlertid ble det ikke funnet statistisk signifikant interaksjon mellom begrepene, kontrollert for selvopplevd helse.
Nøkkelbegreper: Empowerment, helsekompetanse, selvopplevd helse, folkehelse, Norge
Antall ord: 15 24
Språklige og Kulturelle Utfordringer: Strategier og Metoder i Trafikkopplæring
Get PDFDenne masteroppgaven undersøker hvordan trafikklærere opplever språklige og kulturelle utfordringer i trafikkopplæringen, samt hvilke strategier de benytter for å håndtere disse utfordringene. Med et stadig mer mangfoldig elevgrunnlag, står trafikklærere overfor komplekse utfordringer som kan påvirke effektiviteten av opplæringen og sikkerheten på veien. Studien bygger på kvalitative intervjuer med trafikklærere, som gir innsikt i deres erfaringer og perspektiver.
Funnene viser at språklige utfordringer ofte fører til misforståelser, som kan være farlige i trafikken. Trafikklærere må tilpasse språkbruken for å sikre klar kommunikasjon, og mange bruker enkle og klare uttrykk for å gjøre trafikkregler mer tilgjengelige for elever med begrenset norskkunnskap. Kulturelle forskjeller påvirker også opplæringen, da elevenes bakgrunn kan forme deres forståelse av trafikkregler og deres engasjement i læringsprosessen.
Teorier som Vygotskys sosiokulturelle læringsteori og Lave og Wengers situerte læring gir en ramme for å forstå hvordan læring skjer best gjennom sosial interaksjon og i relevante kontekster. Refleksjon, som fremhevet av Dewey, er viktig for å utvikle kritisk tenkning og ansvarsfølelse hos elever. Banduras sosiale læringsteori understreker viktigheten av rollemodeller, hvor trafikklærere kan demonstrere ønsket atferd og modellere positive holdninger til trafikksikkerhet.
Studien identifiserer flere strategier trafikklærere bruker, inkludert bruk av undervisningsmetoder som Google Maps/Translate, tegninger, demonstrasjon, kroppsspråk og bilder for å støtte elevenes læring. Tilpasset opplæring, som bygger på elevenes individuelle styrker og behov, har vist seg å være en nøkkel til effektiv læring. Ved å innpasse flere pedagogiske metoder, kan trafikklærere skape en mer engasjerende og personlig læringsopplevelse.
Implikasjonene av denne forskningen for trafikkskolebransjen inkluderer behovet for å utvikle mer tilpassede og inkluderende opplæringsmetoder. Ved å forstå og tilpasse seg elevenes mangfoldige bakgrunner, kan trafikklærere bidra til å overvinne barrierer og sikre at alle elever får den nødvendige opplæringen for å bli trygge sjåfører. Videre forskning kan utforske elevenes perspektiver og effektive teknologiske løsninger for å styrke trafikkopplæringen
Digitaliseringens betydning for sosialt arbeid som profesjon: En kvalitativ studie av sosionomers erfaringer med digitalisering i spesialisthelsetjenesten.
Get PDFDenne masteroppgaven undersøker hvordan digitalisering påvirker profesjonsutøvelsen av
sosialt arbeid i spesialisthelsetjenesten, og hvilke muligheter og utfordringer sosionomer
erfarer at digitalisering skaper for sosialfaglig praksis. Regjeringen presenterte i 2024 en ny
norsk digitaliseringsstrategi, den inneholder konkrete mål for hvordan offentlig sektor skal
effektiviseres gjennom bruk av digitale løsninger og hvordan fagpersonell skal dra nytte av
disse løsningene. Det er derfor aktuelt å undersøke hvordan digitalisering påvirker aktørene
som jobber i offentlig sektor. Det er imidlertid lite forskning som belyser sosionomens rolle i
spesialisthelsetjenesten, og hvilke effekter digitalisering har på sosialt arbeid som profesjon.
Masteroppgaven anvender kvalitativ metode, og datamaterialet bygger på funn fra
individuelle intervjuer med seks sosionomer som jobber i spesialisthelsetjenesten. Dataene
er analysert gjennom tematisk analyse, og konkluderte i fire hovedtemaer: (1). Digitalisering
og relasjonsarbeid. (2). Forventninger om effektivisering i arbeidet. (3). Etiske dilemmaer i
digitalisert sosialt arbeid. (4). Digitalisering og samarbeid på tvers av systemer.
Informantenes erfaringer analyseres ved bruk av de teoretiske perspektivene: Aktør
nettverksteorien (ANT), Abbotts profesjonsteori og sosialfaglig kompetanse i en samlet
analyse.
Funnene tyder på at digitalisering kan bidra til økt effektivitet, bedre dokumentasjon og
enklere informasjonsdeling. Likevel viser funnene at digitale systemer i
spesialisthelsetjenesten ofte er utviklet for medisinskfaglige formål, noe informantene
erfarer at kan utfordre sosialfaglig praksis. Sosionomene beskriver hvordan standardisering,
økt krav om digital dokumentasjon og digital kommunikasjon kan skape barrierer i
relasjonsarbeid med pasienter. I tillegg peker informantene på hvordan økt krav til
digitalisering kan gjøre det vanskelig å utføre sosialfaglig skjønn, og medføre etiske
dilemmaer. Funnene tyder også på at digital koordinering og samhandling er utfordrende,
særlig med eksterne samarbeidspartnere. Manglende opplæring i digitalt sosialt arbeid
pekes på som en særlig utfordring for å sikre forsvarlig sosialfaglig praksis. Formålet med
oppgaven har vært å generere ny kunnskap om hvordan profesjonsutøvelsen av sosialt
arbeid i spesialisthelsetjenesten påvirkes av digitalisering
Nutri-Score som hjelpemiddel for småbarnsforeldre - en kvalitativ studie
Get PDFBakgrunn: Forsidemerking slik som Nutri-Score kan bidra til at forbrukeren tar bedre matvalg, som videre påvirker deres helse og velvære. Med utgangspunkt i NewTools prosjektet til Folkehelseinstituttet, var det ønskelig å undersøke hvorvidt Nutri-Score revidert av NewTools kan oppleves som et hjelpemiddel for småbarnsforeldre. På bakgrunn av ulike debatter om de nye norske kostrådene var det også ønskelig å undersøke om småbarnsforeldre sin oppfattelse av sunn mat, samsvarte med kriteriene til Nutri-Score.
Metode: Det ble gjennomført 10 individuelle, semistrukturerte intervjuer fysisk i studien. Intervjuene ble gjennomført mellom oktober og desember 2024. Alle deltakerne var bosatt i Midt-Telemark kommune og ble rekruttert gjennom barnehager og Facebook. Det ble tatt lydopptak av alle intervjuene, og senere ble disse transkribert. Tematisk analyse av Braun og Clarke ble brukt for å analysere dataene i studien.
Resultater: Resultatene i studien viste at deltakerne satte pris på utseende til Nutri-Score, men at kriteriene for matmerkingen ikke samsvarte optimalt med hva deltakerne anså som sunn mat. Det ble også oppdaget at det var svært mye mistillit forbundet med matmerking generelt i Norge.
Konklusjon: Funnene fra denne studien tyder på at det er flere positive faktorer ved forsidemerkingen Nutri-Score som hjelpemiddel for småbarnsforeldre, men at deres oppfattelse av sunn mat ikke samsvarer optimalt med kriteriene til Nutri-Score.
Stikkord: Forsidemerking, Nutri-Score, småbarnsforeldre, prosessering, matval