ODA Open Digital Archive (Oslomet)
Not a member yet
19980 research outputs found
Sort by
Development and optimization of a sensitive analytical method to quantify homocitrulline in lipoprotein fractions from plasma samples
Full text linkLipoproteins may be modified by the post-translational modification of carbamylation, which alters the protein’s properties, leading to loss of function. Carbamylated lipoproteins are proven to acquire atherogenic properties, and this will increase the risk of cardiovascular diseases. Therefore, carbamylated-derived products, such as homocitrulline, can function as biomarkers for these diseases. The analytical method for homocitrulline quantification is currently technically demanding and time-consuming and has previously been proven not sensitive enough. Therefore, this project aims to develop and optimize methods for sample preparation and analysis to quantify homocitrulline in lipoprotein fractions in plasma samples from individuals with an increased risk of developing cardiovascular disease. This method optimization is essential, as sensitive analytical methods are required for homocitrulline to function as an important biomarker in individuals with an increased risk of cardiovascular disease.
The low-density and high-density lipoprotein fractions were separated from other plasma components using sequential density ultracentrifugation and characterized by NanoDrop spectroscopy, and SDS-PAGE gel electrophoresis. To quantify homocitrulline in these fractions, the proteins were hydrolyzed into free amino acids by acid hydrolysis. Acid hydrolysis was performed in hydrolysis glass vials and a vacuum microreactor, and the hydrolysates were then dried using different numbers of evaporation steps, and with different sample volumes, to optimize the hydrolysis method. The dry hydrolysates were reconstituted in a solution suitable for analysis on a liquid chromatography/mass spectrometry instrument. The reconstitution solution was optimized by examining several different reconstitution solutions. Ultimately, the hydrolyzed and redissolved protein fractions were analyzed with hydrophilic interaction liquid chromatography coupled with time-of-flight mass spectrometry using electrospray ionization in positive mode. Several analysis parameters, such as mobile phase, gradient elution method, and extraction method, were examined to optimize the quantification of homocitrulline. These optimizations resulted in a functioning analysis method.
Due to unexpected high loss of the internal standard in the quantitative experiment, the calibration curve generated to quantify homocitrulline could not correct for analyte loss and other variations during the analytical method, and may thus only be used to estimate concentrations, assuming that all samples behave similarly. This entire analytical method can, therefore, be further developed and optimized in order to measure accurate levels of homocitrulline in plasma samples, which is a prerequisite for homocitrulline to function as a valuable diagnostic and prognostic biomarker for cardiovascular diseases
En kvalitativ studie av mellomtrinns læreres forståelser av arbeid med utfordrende atferd i lys av ulike strategier innenfor klasseledelse
Full text linkSammendrag
En kvalitativ studie av mellomtrinns læreres forståelser
av arbeid med utfordrende atferd i lys av ulike strategier innenfor klasseledelse
Denne masteroppgaven undersøker hvordan lærere på mellomtrinnet forstår og håndterer utfordrende atferd hos elever, med særlig fokus på klasseledelse og relasjonsarbeid. Problemstillingen som belyses er: Hvordan arbeider kontaktlærere på mellomtrinnet med klasseledelse for å håndtere utfordrende atferd i skolen? For å svare på denne problemstillingen er det gjennomført tre kvalitative intervjuer med kontaktlærere i Osloskolen. Målet med intervjuene var å få innsikt i hvilke erfaringer og strategier lærerne benytter i møte med elever som utviser utfordrende atferd, og hvilke refleksjoner de gjør om egen praksis. Utfordrende atferd er et aktuelt og komplekst tema i dagens skole, fordi det påvirker både elevens egen læring og utvikling, læringsmiljøet for hele klassen og lærerens arbeidshverdag. Å forske på dette området er viktig for å utvikle kunnskap som kan bidra til trygge og inkluderende praksiser i skolen. Analysen av datamaterialet er forankret i en fenomenologisk tilnærming og bygger på teori om klasseledelse, relasjonskompetanse, profesjonsfellesskap og systemperspektiv. Det er identifisert fire hovedfunn: 1) lærerne har ulik forståelse av hva utfordrende atferd innebærer, og begrunner dette med både individuelle og kontekstuelle faktorer, 2) klasseledelse fremheves som et sentralt verktøy for struktur og forutsigbarhet, 3) relasjonsbygging anses som avgjørende for å skape trygghet, og forebygge eskalering, og 4) profesjonsfellesskapet trekkes frem som en viktig støttestruktur for refleksjon, støtte og felles praksisutvikling. Funnene peker på et behov for mer systematisk kompetanseutvikling i lærerprofesjonen knyttet til utfordrende atferd, samt arenaer for erfaringsdeling og refleksjon i kollegiet. Masteroppgaven har relevans både innenfor det allmennpedagogiske og spesialpedagogiske feltet, og løfter frem hvordan læreres profesjonelle skjønn og relasjonelle tilnærminger kan bidra til et mer inkluderende og trygt læringsmiljø for alle elever
Økonomiøya – en storyline om personlig økonomi
Full text linkI denne entreprenørielle masteroppgaven har vi utviklet et undervisningsopplegg om personlig økonomi. Opplegget er utarbeidet for matematikkfaget på 5. trinn, og tar i bruk storyline som pedagogisk metode. Gjennom vårt prosjekt søker vi å engasjere elever i faglige samtaler og styrke deres begrepsforståelse innen økonomi. Dette har vi gjort gjennom arbeid med praktiske og relaterbare situasjoner.
Problemstillingen som belyses i oppgaven er:
Hvordan kan en storyline støtte og synliggjøre elevenes matematiske samtaler og resonnering om personlig økonomi på 5. trinn?
Oppgaven er delt inn i tre deler: didaktisk produkt, skriftlig del og muntlig del. I den skriftlige
delen presenteres den teoretiske og forskningsmessige begrunnelsen for prosjektet. Dette
inkluderer blant annet et sosiokulturelt perspektiv på læring, betydningen av personlig
økonomi, og bruk av storyline-metoden. Videre beskrives metodene som er benyttet, inkludert pedagogisk designforskning og tematisk analyse, samt innhenting og analyse av data fra to sykluser med undervisning.
Resultatene viser at storyline-opplegget som helhet la til rette for matematiske samtaler om
personlig økonomi. Vi identifiserte både styrker og utfordringer i første syklus, noe som førte
til endringer i opplegget. Endringene til syklus 2 hadde en positiv effekt på elevenes
resonnering. Implikasjonene av prosjektet peker samtidig på behovet for videre tilpasning av
undervisningsopplegget for i større grad å støtte elevenes matematiske samtaler. Funnene gir verdifull innsikt for videre forskning og utvikling av undervisningsopplegg om personlig
økonomi. Dette med mål om å styrke elevenes forståelse og ferdigheter.
Nøkkelord: personlig økonomi, storyline, resonnering, begrepsforståelse, realistisk
matematikkundervisnin
Ledelse i endring
Full text linkStudiet får sin inspirasjon fra stadig økende bruk av eksterne arbeidsløsninger, og hvordan
ledere skal tilpasse lederstilen i kunnskapsbedrifter. Forskningen er utført gjennom et
kvalitativt forskningsdesign med dybdeintervjuer. Vi skal undersøke følgende problemstilling:
"Hvordan tilpasser ledere sin lederstil i kunnskapsbedrifter som benytter seg av hybride
arbeidsløsninger?". Problemstillingen er forankret i begge forskningsspørsmålene, som går
dypere inn på hvordan hybridarbeid påvirker utfordringer og prestasjon knyttet til
ledertilpasningen.
Funnene i studien peker på at ledere opplever utfordringer knyttet til oppfølgning,
kommunikasjon og relasjonsbygging ved bruken av hybridarbeid. Det kommer frem at
lederne erfarer mangel på fysisk nærhet som utfordrende ved opprettholdelsen av tillit,
prestasjon og motivasjon. Videre gir lederne uttrykk for at medarbeidere responderer ulikt
på bruken av hybridarbeid, hvor noen opplever økt effektivitet og autonomi, mens andre
mister retning og struktur. Diskusjonen tar for seg utfordringene og ulike faktorer som
påvirker medarbeidernes prestasjoner knyttet til hybridarbeid. Dette blir gjort gjennom ulike
lederstiler som tillits basert-, situasjonsbestemt, transformasjonsledelse og Leader-MemberExchange teori. Studiet peker mot at en kombinasjon av flere lederstiler kan være gunstig for
ledertilpasning i en hybrid arbeidshverdag.
Det teoretiske bidraget for studien er knyttet til bruken av klassiske ledelsesteorier i lys av
hybridarbeid, hvor studien gir innsikt i hvordan ledere skal tilpasse seg lederstilen i en
fleksibel arbeidshverdag. De praktiske implikasjonene på sin side peker på et behov fra
lederne om tydelige mål, bruk av digitale verktøy og strukturert oppfølgning. Videre er
studien basert på en casebedrift, noe som begrenser overførbarheten. Med utgangspunkt i
dette bør videre forskning gjennomføres i andre typer av kunnskapsbedrifter og i forskjellige
bransjer
«Pølsetjuven, ha ha, den er morsom!» Ei kvalitativ studie om bruk av bildebok i overgangen mellom barnehage og skule
Full text linkNorske barn har starta på skulen som 6-åringar sidan 1997. Då kom reform 97 som sa at det beste frå barnehage og skule skulle smelta saman. Etter fleire ulike læreplanar, er det i 2024 føretatt ei evaluering av 6-årsreformen. Denne peikar mellom anna på at det er lite høgtlesing, lite leikprega aktivitetar og at samarbeidet mellom barnehage og skule må betrast. For å få ein god overgang er kontinuitet og samanheng ein viktig faktor. Sveio kommune har gjennom dei siste åra hatt eit prosjekt, Hallo! Adjø!, for å sikre overgangen mellom barnehage og skule og SFO. I denne oppgåva ser eg på problemstillinga korleis kan bildebok brukast for å skape ein god overgang mellom barnehage og skule gjennom å følge eit opplegg rundt bruk av bildebok frå overgangsplanen til Sveio kommune.
Det er blitt føretatt 3 observasjonar av ei elev-gruppe på 12. Først ei lesetund i barnhagen i juni, og deretter to observasjonar av lesestunder på skulen i september. Det er og tatt intervjuer av barnehagelærarar, skulelærar og prosjektleiar for overgangsplanen i Sveio kommune. I analysedelen er det leita etter teikn på gjenkjenning gjennom å operasjonalisere «gjenkjenning» i 5 konstrukter: 1.utsagn – før, under og etter lesing, 2. ansiktsutrykk og kroppsspråk, 3. teikningar, 4. konsktruksjonsleik og 5. etterarbeid.
Gjennom analyse er det blitt funne teikn på gjenkjenning i form av fysisk-, filosofisk og sosial kontinuitet. Desse funna blir presentert og deretter drøfta, der ein kan konkludere med at bildebok er svært godt eigna til å skape kontinuitet på alle dei tre områdene som her er nemnt. I tillegg blir det drøfta litt rundt samarbeid mellom institusjonar og arbeidsmetodar. Bildeboka brukt som grenseobjekt på denne måten som er tilfellet i dette datamateriale, svarar óg på fleire av utfordringane ein står over for i skulen både når det gjeld høgtlesing og lesedugleik, og meir aktiv, utforskande og leikprega undervisning for dei minste i skulen
Individuelle og skolebaserte faktorers sammenheng med matematikknivå En kvantitativ studie av hvordan ulike faktorer henger sammen med matematikknivået til norske 5.-trinnselever
Full text linkDenne masteroppgaven undersøker hvordan utvalgte individuelle og skolebaserte faktorer henger sammen med matematikknivået til elever på 5. trinn i Norge. Bakgrunnen for studien er en negativ utvikling i norske elevers matematikkprestasjoner, dokumentert gjennom nasjonale og internasjonale undersøkelser. Målet har vært å identifisere hvordan utvalgte faktorer kan henge sammen med matematikknivået til norske 5.-trinns elever.
Studien er gjennomført med en kvantitativ tilnærming, hvor elevenes resultater fra nasjonale prøver i regning ble koblet med svarene deres i en spørreundersøkelse, samt tilleggsinformasjon fra deres lærere. Det ble undersøkt ti faktorer: skjermbruk på fritiden og til skolearbeid, relativ alderseffekt, mestringserfaringer fra fritid og skole, hjemmets rolle (formell og uformell matematisk aktivitet), lærertetthet, lærerbytter, lærers utdanning og frekvens på tilbakemeldinger fra lærer. Utvalget i oppgaven består av 163 elever fordelt på fem ulike skoler, på Sør- og Østlandet.
Resultatene viser at lærers utdanningslengde har sterkest positiv sammenheng med elevenes matematikkprestasjoner. Av negative sammenhenger fant vi at høy skjermbruk på fritiden, hyppige lærerbytter og høy frekvens av tilbakemeldinger henger sammen med lavere matematikknivå. Derimot ble det ikke funnet tydelige sammenhenger mellom matematikknivå og faktorer som lærertetthet, skjermbruk til skolearbeid, og hjemmets rolle i matematiske aktiviteter.
Funnene er diskutert i lys av både nasjonal og internasjonal forskning. Flere av resultatene i denne studien samsvarer med tidligere studier, mens andre stiller seg i kontrast. I lys av denne og andre studier er det forsøkt å svare på ulike forskningsspørsmål, samt foreslått hvilke implikasjoner dette kan ha for arbeid i skolen
Teater midt i mellom - Frambringere i en A/R/Tografisk ramme
Full text linkI dette forskningsprosjektet har jeg undersøkt hva teaterets frambringere kan bidra med inn i en devisingprosess med ungdommer i Kulturskolen. Frambringere kan forstås som formmessige uttrykksmidler, som skaper frambragte innhold i teaterrommet og er hentet fra Lene Kobbernagels kompositoriske metode (2011). Gjennom å undersøke frambringende elementer i teaterarbeidet opplever jeg at uttrykksmidlene har hatt agens i prosessen og forestillingsuttrykket. Dermed har jeg forholdt meg til agentisk realisme og diffraktiv metode i arbeidet og undersøker hvordan teaterets frambringere er handlende i teaterrommet. Jeg benytter meg av teorier som kan si noe om postdramatiske og likestilte dramaturgiske teateruttrykk. I forlengelsen av dette har jeg analysert prosjektets empiri i lys av disse teoriene. Her finner jeg at arbeidet vi har jobbet med kan defineres i en A/R/Tografisk ‘mellomromsposisjon’. Jeg har videre sett at skjæringspunktene mellom kunst, forskning og pedagogikk åpner for å artikulere A/R/Tografiske verktøy som kan oppsummere prosjektets funn. Slik utvider jeg frambringer-begrepet til å også handle om pedagogiske perspektiver som kan forstås som frambringende i den A/R/Tografiske prosessen.
Nøkkelord:
Devising; Frambringere; A/R/Tografi; Ungdomsteater
Arbeidslivskriminalitet i et digitaliseringsperspektiv
Full text linkFormålet med denne oppgaven var å aktualisere arbeidslivskriminalitet og redegjøre for om samfunnets økende grad av digitalisering har en positiv eller negativ effekt på dette kriminalitetsområdet. Med utgangspunkt i datagrunnlaget vi hadde til rådighet gjennomførte vi en logistisk regresjonsanalyse for å estimere om anvendelsen av digitale løsninger medførte en økning eller reduksjon i sannsynligheten for kjøp av svart arbeid. Resultatene våre viste i hovedsak at digitale løsninger økte sannsynligheten for kjøp av svart arbeid og bruken av Vipps som betalingsmetode var variabelen med størst påvirkningskraft. Vi undersøkte også om mistillit hadde en innvirkning på disse estimatene, og fant en signifikant interaksjon med den digitale betalingsmetoden bruk av bank og kortbetaling. Mistillit til myndighetene hadde også en signifikant og sannsynlighetsøkende sammenheng med kjøp av svart arbeid som en selvstendig forklaringsvariabel. Disse resultatene knyttet vi opp mot oppgavens begreps- og teorikapitler. I disse kapitlene redegjorde vi for arbeidslivskriminalitet og digitalisering som separate fenomener, og for kriminalitetens konsekvenser i et økonomisk perspektiv. I tillegg tok vi for oss flere spillteoretiske innfallsvinkler for å bedre forstå beslutningstaking og adferd som kan medføre og motvirke kriminell adferd
Hvordan erfares statlig fiskeriforvaltning av små kystsamfunn i Finnmark, med hensyn til økonomiske, sosiale og miljømessige bærekraftsdimensjoner?
Full text linkDenne masteroppgaven undersøker hvordan statlig fiskeriforvaltning oppleves av kystsamfunn i Finnmark, med fokus på tre bærekraftsdimensjoner: økonomisk, sosial og miljømessig. Studien bygger på dybdeintervjuer med nøkkelpersoner fra ulike posisjoner innen fiskerinæringen og ressursforvaltningen. Hovedfunnene viser at det norske fiskeriforvaltningssystemet oppfattes som robust og vitenskapsbasert, men samtidig som sentralisert og lite tilpasset lokale behov.
Økonomisk sett opplever mange informanter at kvotesystemet i økende grad favoriserer store aktører og bidrar til konsentrasjon av fiskerettigheter, noe som truer lokal verdiskaping og skaper ulikhet i ressursfordelingen. Sosialt uttrykkes bekymring over manglende lokal innflytelse i beslutningsprosesser, og det etterlyses en mer desentralisert forvaltning hvor lokalsamfunn og urfolkskunnskap i større grad inkluderes. På miljøsiden anerkjennes vitenskapens rolle i regulering, men informantene påpeker at politiske og økonomiske hensyn tidvis går på bekostning av økosystemenes tilstand, særlig knyttet til kommersielle arter. Utfordringer med fangstkontroll og manglende regulering av nye næringer som oppdrett bidrar til miljømessige bekymringer.
Studien fremhever et behov for en mer balansert og inkluderende forvaltning som kombinerer statlig kunnskap med lokal innsikt for å styrke bærekraften i Finnmarks kystsamfunn. Den peker også på viktigheten av å utvikle tiltak som sikrer rettferdig kvotefordeling og lokal verdiskaping. Videre forskning bør undersøke hvordan lokal og urfolkskunnskap kan integreres bedre, samt hvordan klimaendringer og geopolitiske faktorer påvirker fiskeriforvaltningen i nordområdene. Til slutt understrekes at en bærekraftig fremtid krever fleksible og adaptive styringsmodeller som ivaretar både naturressurser og lokalsamfunn.
Nøkkelord: Fiskeriforvaltning, Kystsamfunn, Bærekraft, Den Triple Bunnlinjen (TBL), Kvoteordning, Miljøvern, Lokal medvirkning, Ressursforvaltning, Finnmar
Erfaringer med informasjon, samvalg og tilfredshet i fødselsomsorgen hos kvinner med indusert fødselsstart på Lillehammer i perioden 2021-2023: en tverrsnittstudie.
Full text linkTittel: Erfaringer med informasjon, samvalg og tilfredshet i fødselsomsorgen hos kvinner
med indusert fødselsstart på Lillehammer i perioden 2021-2023: En tverrsnittstudie.
Formål: Undersøke hvilke erfaringer kvinner med indusert fødselsstart på Lillehammer i perioden 2021-2023 hadde når det gjaldt opplevd kvalitet på fødselsomsorgen med fokus på informasjon, samvalg og tilfredshet. I tillegg sammenlikne disse erfaringene med erfaringene til kvinner med spontan fødselsstart i samme periode.
Metode og materiale: Tverrsnittstudie basert på data fra Innlandet perinatale Database (IPD) og inkluderte data fra kvinner som fødte ved Sykehuset Innlandet Lillehammer (SI Lillehammer) i perioden 2021-2023. Utvalget inkluderer kvinner med indusert og spontan fødselsstart, som hadde besvart nettbasert spørreskjema under barseloppholdet. Vi har benyttet deskriptiv statistikk og Mann-Whitney U-test i analysene.
Resultater: 921 kvinner ble inkludert hvorav 320 med indusert fødselsstart og 601 med spontan fødeselsstart. Dette utgjorde 28 % av alle fødende på sykehuset i perioden som ble undersøkt. Kvinnene skårer høyt på opplevd kvalitet på fødselsomsorgen på fokusområdene informasjon, samvalg og tilfredshet. Det er liten forskjell i skåring mellom kvinnene som hadde indusert fødselsstart og de med spontan fødselsstart. Kun domenet «informasjon» viste en signifikant høyere median skår hos kvinnene med spontan fødselsstart. <10 % av kvinnene var misfornøyde med informasjon, samvalg og tilfredshet.
Konklusjon: Både kvinner med indusert og spontan fødselsstart hadde gjennomgående positive erfaringer med fødselsomsorgen i de tre undersøkte fokusområdene. Lav svarprosent begrenser generaliserbarheten. Studien antyder at individuell tilpasning av informasjon og samvalg bør styrkes i praksis.
Nøkkelord: Fødsel, Induksjon, Brukererfaringer, Informasjon, Samvalg, Tilfredshet, Tverrsnittstudi