ODA Open Digital Archive (Oslomet)
Not a member yet
19980 research outputs found
Sort by
The impact of L-carnitine on human semen quality upon cryopreservation, its association with sperm fatty acids, and assessment of a novel analytical tool for DNA fragmentation in mammals
Get PDFReduced male fertility is associated with reduced semen quality and can result from medical conditions, such as infections or blockages in the reproductive organs, and lifestyle factors like obesity. However, the cause of reduced fertility remains unexplained in about 50% of affected males. Even though semen analysis constitutes a central and initial part of male infertility investigation, relying on it alone is insufficient for a comprehensive diagnosis of male infertility. Recent studies suggest that oxidative stress may be a contributing factor in male infertility. Oxidative stress arises from an imbalance between reactive oxygen species (ROS) production and the body's antioxidant defence, leading to sperm DNA damage at various stages of sperm development. While sperm fatty acids are vital for sperm function, L-carnitine is equally important, facilitating the transport of long-chain fatty acids for β-oxidation and supporting antioxidant defence. High levels of L-carnitine from the epididymis are found in seminal plasma and positively correlate with sperm concentration and motility. Additionally, L-carnitine supplementation in cryopreservation media improves post-thaw semen quality by reducing ROS levels and DNA fragmentation. The primary objective of this project was to assess the effect of endogenous seminal L-carnitine on human sperm parameters in fresh and post-thaw semen samples. Additionally, we explored alternative approaches for evaluating DNA fragmentation, using bull spermatozoa as a model system. In the first article, we revealed that free seminal L-carnitine levels positively correlate with palmitic acid, docosahexaenoic acid, and total n-3 PUFAs in sperm. Seminal L-carnitine levels were not linked to BMI, indicating that the reduced semen quality associated with obesity is unrelated to L-carnitine. These results support the role of the epididymis in sperm maturation. In the second paper, we showed that both endogenous L-carnitine and L-carnitine supplemented to the cryopreservation medium improve sperm motility and mitigate the oxidative stress caused by freezing. In addition, this study evaluated alternative methods to the Sperm Chromatin Structure Assay (SCSA) for detecting DNA damage in bovine sperm. Our study found that SCSA and Sperm Chromatin Dispersion (SCD) tests both effectively identified increased DNA damage in bull spermatozoa exposed to high H₂O₂ concentrations, whereas Sensitive Recognition of Individual DNA Ends (dSTRIDE) test did not. These results suggest that SCD is a promising alternative to SCSA for assessing DNA damage, while dSTRIDE needs further refinement.
Redusert mannlig fertilitet er forbundet med nedsatt sædkvalitet og kan ha ulike årsaker som medisinske tilstander, som infeksjoner eller blokkeringer i reproduktive organer, eller livsstilsfaktorer som fedme. Hos rundt 50% av menn med nedsatt fertilitet er årsaken fortsatt ukjent. Selv om en sædanalyse utgjør en sentral og innledende del av undersøkelsen av mannlig infertilitet, er den alene ikke tilstrekkelig for å stille en fullstendig diagnose. Nyere forskning antyder at oksidativt stress kan være en medvirkende faktor til mannlig infertilitet. Oksidativt stress oppstår som følge av en ubalanse mellom produksjon av reaktive oksygenforbindelser (ROF) og kroppens antioksidantforsvar, noe som kan føre til DNA-skader i sædceller i ulike stadier av spermieutviklingen. Fettsyrer er viktige for sædfunksjonen, mens L-karnitin spiller en sentral rolle ved å transportere langkjedede fettsyrer for β-oksidasjon og styrke antioksidantforsvaret. Høye nivåer av L-karnitin fra epididymis finnes i sædplasma og viser en positiv sammenheng med sædkonsentrasjon og motilitet. Tilsetning av L-karnitin i frysemedia har vist å forbedre kvaliteten på opptint sæd ved å redusere ROF-nivåer og DNA-skader. Hovedmålet med dette prosjektet var å undersøke effekten av endogent seminalt L-karnitin på sædparametere i både ferske og tinte sædprøver hos mennesker. I tillegg ble alternative metoder for å vurdere DNA-fragmentering testet ved bruk av sædceller fra okse som dyremodell. Vår studie viste en positiv sammenheng mellom endogene nivåer av L-karnitin i sædplasma og fettsyrer som palmitinsyre, docosahexaensyre og totale n-3 flerumettede fettsyrer. Det ble ikke funnet noen sammenheng mellom L-karnitin-nivåer og BMI, noe som antyder at redusert sædkvalitet assosiert med fedme er uavhengig av L-karnitin. Funnene våre bekrefter rollen til epididymis i spermiemodning. Studien viste også at både endogene nivåer og tilsatt L-karnitin forbedret sædmotilitet, reduserte oksidativt stress og beskyttet mot fryseindusert skade. Videre testet vi alternative metoder til Sperm Chromatin Structure Assay (SCSA) test for å oppdage DNA-skader i oksesæd. Resultatene viste at både SCSA og Sperm Chromatin Dispersion (SCD) tester effektivt identifiserte økt DNA-skade i prøver eksponert for høye H₂O₂-konsentrasjoner, mens Sensitive Recognition of Individual DNA Ends (dSTRIDE) test ikke gjorde det. Dette indikerer at SCD er et lovende alternativ til SCSA for å vurdere DNA-skader, mens dSTRIDE krever videre utvikling av metoden.publishedVersio
Vulvodynia in heterosexual relationships - Understanding the role of social context and interpersonal dynamics
Get PDFVulvodynia, a chronic genital pain disorder affecting about 15% of women, is linked to health issues like anxiety, depression, sexual dysfunction, distress, and other pain conditions. Often invisible beyond the woman's partner and overlooked, it can affect the male partner's sexual and mental health. Partner responses to pain, one of the most studied interpersonal factors influencing vulvodynia, can influence emotional regulation and relationship outcomes. Despite increased focus, vulvodynia remains under-researched, particularly its impact on partners and relationships. The thesis investigates the relational aspects of vulvodynia, exploring how the condition affects not only the women but also their partners, providing insights into the role of partners in the treatment and management of vulvodynia. In Study I, we explored the experiences of eight couples, focusing on how contextual factors influenced the women’s pain-coping strategies. In Study II, we explored the ambivalence and distress of the same male partners about conflicting masculine ideals. In Study III, we explored the associations between different partner responses (facilitative, solicitous, and negative) and demographic and psychosexual variables, as well as differences between men who reported being currently sexually active versus inactive. The three studies reveal that vulvodynia presents numerous challenges for couples, including understanding the condition, facing social exclusion, and navigating complex sexual norms. Male partners experience significant distress managing conflicting masculinity ideals and sexual expectations. The findings also highlight the link between partner responses and psychosexual health outcomes, relationship satisfaction, and the importance of mental health in managing vulvodynia. The couples’ experiences highlight the need for increased public awareness of vulvodynia, improved healthcare, and more open communication between partners. Based on our findings, we propose that the inclusion of both partners in the treatment of vulvodynia may be beneficial for improving relational dynamics, especially related to partner responses to pain and validation.
Vulvodyni, en langvarig smertetilstand i vulva som rammer rundt 15% av kvinner, er assosiert med flere helseproblemer som angst, depresjon, seksuell dysfunksjon, samt andre smertetilstander. Smerten forblir ofte oversett og usynlig for andre enn kvinnens partner, og den påvirker også partnerens seksuelle og mentale helse. Partners respons på smerten, en av de mest studerte interpersonlige faktorene som påvirker vulvodyni, kan påvirke emosjonsregulering og utfall for forholdet. Til tross for økt fokus på vulvodyni er det fortsatt for lite kunnskap om vulvodyni generelt og spesielt lidelsens innvirkning på partnere og forhold. Denne avhandlingen undersøker de relasjonelle aspektene ved vulvodyni og utforsker hvordan denne smertetilstanden påvirker både kvinnene og deres partnere, og gir innsikt i partnerens rolle i behandling og håndtering av vulvodyni. I studie I utforsket vi erfaringene til åtte par, med fokus på hvordan kontekstuelle faktorer påvirket kvinnenes mestringsstrategier. I studie II utforsket vi ambivalens og engstelse rundt etterlevelsen av motstridende maskuline idealer hos de samme mennene. I studie III utforsket vi sammenhengene mellom og forskjellige partnerresponser (støttende, omsorgsfulle og negative) og demografiske og psykoseksuelle variabler, samt forskjeller mellom menn som rapporterte å være seksuelt aktive i forhold til inaktive. De tre studiene viser at vulvodyni bidrar til mange utfordringer for par, blant annet å forstå tilstanden, håndtere sosial ekskludering, samt å navigere komplekse seksuelle normer. Mannlige partnere opplever betydelig stress ved å håndtere motstridende maskulinitetsidealer og seksuelle forventninger. Funnene fremhever også sammenhengen mellom partneres respons på smerte og psykoseksuelle helseutfall, tilfredshet med parforholdet, samt betydningen av mental helse i håndtering av vulvodyni. Parenes erfaringer understreker behovet for økt bevissthet rundt vulvodyni i samfunnet, bedre helsehjelp, og mer åpen kommunikasjon innad i parene. Basert på disse funnene foreslår vi å inkludere partnere i behandlingen av vulvodyni for å forbedre pardynamikken, spesielt knyttet til partneres respons på smerte og validering.publishedVersio
Environmental sustainability from below: public opinion across the Globe
Get PDFAgainst the backdrop that most political economies across the globe need to promote transitions towards more environmentally sustainable public policies and economic practices, we ask what factors explain public support for and opposition to such trajectories among people living in different institutional and socio-economic contexts. To study this, we used survey data on individual attitudes from the International Social Survey Programme (ISSP) 2020 module on the environment. The dataset included a random sample of adult population in 28 countries. The analysis was organised in two steps. First, we examined whether improvement in living standards for people should now be prioritised over the preservation of nature for future generations, commonly referred to as the trade-off between economic growth and the environment. Next, we studied public support for and opposition to three specific environmental policy instruments: higher prices, higher taxes and decreased standard of living across numerous countries in the Global South and Global North. The countries differ greatly both in terms of human development, welfare systems and vulnerability to climate change. The motivation is to examine how these variations influence individual priorities in transition processes. The analysis results showed that the correlation between individual-level variables and pro-environmental attitudes varies across countries, and the results from the regression models were only partially in line with previous literature in this field. Importantly, typical explanatory factors identified in previous studies using data from Europe and North America explain, only to some degree, the variation in attitudes in other parts of the world. The explanatory power of our models is particularly weak in the case of acceptance of environmental policy instruments that facilitate the transition to more sustainable societies in countries with low rankings on the Human Development Index.publishedVersio
Idrett for alle i Oslo? Sluttrapport fra et følgeforskningsprosjekt 2019–2024
Get PDFOslo Idrettskrets vil skape en mer inkluderende idrett. I 2018 samlet de arbeidet under navnet «Idrett for alle i Oslo», med mål om å styrke byens idrettslag og stimulere til at flere barn og unge deltar i organisert idrett. Et sentralt grep var å opprette konseptet Nabolagsklubb og mane til ekstrainnsats i idrettslag som vil ta et utvidet samfunnsansvar. Har idrettskretsen lyktes?
Denne rapporten beskriver mønstre og utviklingstrekk ved idrettsdeltakelsen blant barn og ungdom i perioden 2018-2023, samt endringer i nabolagsklubbenes idrettstilbud, klubbstyring og samfunnsrolle. Resultatene er basert på spørreskjemaundersøkelsene Ung i Oslo for mellomtrinnet (10-12 år), ungdomsskole og videregående skole (13-19 år), samt intervjuer i 20 av de involverte idrettslagene. Rapporten setter også søkelys på spenninger i idretten som står i veien for å nå målene om inkluderende idrett.
Forskningen er gjennomført av Velferdsforskningsinstituttet NOVA i samarbeid med Forskningssenter for barne- og ungdomsidrett (FOBU) ved Norges idrettshøgskole på oppdrag fra Oslo Idrettskrets.publishedVersio
Flytte fra hus til leilighet? Mobilitet mellom boligtyper blant eldre
Get PDFEldres valg av bolig har stor betydning for innretningen av helsetjenestene og de boligpolitiske virkemidlene. Dette notatet gir resultater fra en studie av mobilitet mellom boligtyper blant eldre-befolkningen i Norge de siste årene, med fokus på hvilke områder i landet denne gruppen har hatt større flytting fra hus til leilighet. Her undersøkes også om det er en sammenheng mellom boligmobiliteten og eldres boligverdier eller inntekt. Notatet er en del av forskningsprosjektet «Gode boliger for eldre».publishedVersio
Psychosocial Knowledge and Therapeutic Culture - Epistemic Inquiries into Norwegian Education Policy and Teacher Education
Get PDFThe interdisciplinary knowledge category of the psychosocial, originally developed in the fields of medicine, psychiatry, and psychology, is closely linked to a global commitment to promoting health in schools. It has also emerged in the Norwegian education system, where the responsibility of teachers to create a safe and good psychosocial environment for every schoolchild has been formalised in legislation. Rather than arguing in line with previous research that emphasises the importance of the psychosocial in teachers’ mandate and performance, in this study I take a step back and examine the epistemic dimensions of the psychosocial. In other words, this dissertation explores the psychosocial as a category of knowledge in the context of Norwegian education. In particular, I investigate the emergence of the psychosocial in educational policy and teacher education, and in relation to the dynamics of contemporary knowledge societies. A contemporary phenomenon highlighted in the study is therapeutic culture, where ideas and theories from the field of psychology spill over its disciplinary boundaries into a range of different social fields. The main research question for the thesis is twofold: How does the psychosocial emerge as a category of knowledge in Norwegian education (as demonstrated in educational policy and teacher education), and how does it relate to therapeutic culture and the dynamics of contemporary knowledge society? The empirical basis for exploring these questions consists of an analysis of policy documents and fieldwork conducted at a teacher education institution in Norway. My theoretical approach to analysing these empirical domains is based on the sociology of knowledge. Drawing on Michal Young and Karin Knorr Cetina, the psychosocial is investigated in terms of its relational, processual, and cultural characteristics. Both theoretical contributions regard knowledge as being socially conditioned, produced, and disseminated, while at the same time acknowledging the integral content and agency of knowledge. This theoretical position between social constructivism and essentialism provides a productive approach to explore knowledge dynamics as they occur, relations between knowledge communities and broader cultural contexts, and the structuring, intellectual, and affective agency of knowledge. The dissertation comprises three scientific articles. In the first article, through an analysis of policy documents, I identify three interrelated key dimensions of the psychosocial—scope, accountability, and subjectivity—all of which are defined by their ambivalent characteristics: first, its scope, as it oscillates between addressing the entire range of a pupil’s emotional being and the specific phenomenon of bullying. Second, it demands accountability from both society at large and specific professional groups, most obviously teachers. Third, it considers both subjective individual-based perspectives as well as objective frameworks of control and management. I argue that there is a general correspondence between these ambivalences of the psychosocial and the binary historical and cultural concepts of liquid modernity and new solidity. The second article is based on analyses from fieldwork in a Norwegian teacher education institution. Here, I, together with Øyvind Førland Standal, identify three key characteristics of the epistemic object of the psychosocial: ubiquity, emotional orientation, and a focus on the self. These analytical findings are interpreted in terms of the compatibility and friction that the psychosocial generates among student teachers and teacher educators. We argue that the psychosocial is both nurturing and disruptive, intuitive and demanding, meaningful and alienating, creating a complex relationship with pre-service teacher professionalism. In the third article, based on analyses from fieldwork, Øyvind Førland Standal and I critically examine how the social dimension of the psychosocial emerges as epistemic practice in teacher education. We identify three interrelated social levels: the individual, which focuses on the performative role of teachers as social caretakers; the community, characterised by a tendency to look for signs and symptoms in the private lives of individual pupils; and the societal, which is seen as potentially harmful and used to justify personal-emotional approaches to education. We argue that these epistemic practices favour opaque classroom communication that prioritises psychological diagnosis and individual protection over transparent negotiation and knowledge sharing. Seen together, the three articles constitute a picture of the psychosocial as a category of knowledge that blends expertise and culture as well as instrumentalism and emotionalism. Moreover, the psychosocial represents a central factor in shaping the professional role of the teacher towards therapeutic cultural characteristics, practices, and values. I argue that it contributes to the fragmentation of teachers’ shared knowledge base through its ambivalence and boundlessness, its internalisation and individualisation of knowledge, its emotional style, and its importation of knowledge from disciplines that traditionally address patients rather than pupils.
Det tverrfaglig begrepet det psykososiale, opprinnelig utviklet innen medisin, psykiatri og psykologi, er i dag nært knyttet til en global innsats for helsefremming og trivsel blant skoleelever. I Norge er læreres ansvar for å skape et trygt og godt psykososialt skolemiljø formalisert i opplæringsloven, med formål om å beskytte skoleelever mot krenkelser og samtidig sikre et mer generelt arbeid med (mental) helsefremming i skolen. Framfor for å argumentere i tråd med tidligere forsking som vektlegger betydningen av det psykososiale som en del av læreres mandat og prestasjon, tar jeg i denne studien et steg tilbake og undersøker de epistemiske dimensjonene ved det psykososiale. I avhandlingen utforsker jeg med andre ord det psykososiale som kunnskapskategori i norsk utdanning. Dette gjør jeg gjennom empiriske analyser av styringsdokumenter og grunnskolelærerutdanningen, tett sammenvevd med teoretiske analyser av det psykososiale i relasjon til utbredte trekk ved kunnskapssamfunnet. Et samtidsfenomen som særlig vektlegges i studien er terapeutisk kultur, hvor ideer og teorier fra psykologifeltet flyter utover disiplinære grenser over til en rekke ulike sosiale felt. Avhandlingens hovedproblemstilling er todelt: Hvordan trer det psykososiale fram som kunnskapskategori i norsk utdanning (som undersøkt i utdanningspolitikk og lærerutdanning), og hvordan kan vi forstå dette i lys av terapeutisk kultur og dynamikker i dagens kunnskapssamfunn? Det empiriske grunnlaget for å utforske disse spørsmålene består av en analyse av politiske styringsdokumenter og feltarbeid ved en lærerutdanningsinstitusjon i Norge. Min teoretiske tilnærming er forankret i kunnskapssosiologi. Inspirert av Michael Young og Karin Knorr Cetinas forståelser av kunnskapsbegrepet, tar studien utgangspunkt i det psykososiales relasjonelle, prosessuelle og kulturelle egenskaper. Begge teoretiske bidragene forstår kunnskap som sosialt betinget, samtidig som de anerkjenner kunnskapens innhold og aktørskap. Denne teoretiske posisjonen mellom sosialkonstruktivisme og essensialisme gir en innfallsvinkel til å studere kunnskapsdynamikker slik de trer frem, relasjoner mellom kunnskapssamfunn og bredere kulturelle kontekster samt kunnskapens strukturerende, intellektuelle og affektive agens. Avhandlingen består av tre vitenskapelige artikler. I den første artikkelen analyserer jeg tre sentrale kjennetegn ved det psykososiale slik de fremkommer i to norske utdanningspolitiske styringsdokumenter. Gjennom analysen identifiserer jeg tre nøkkeldimensjoner ved det psykososiale – omfang, ansvarlighet og subjektivitet – alle definert ved sine ambivalente egenskaper. Omfangsdimensjonen rommer alle sider ved elevenes emosjonelle opplevelsesverden, men er også spesielt knyttet til mobbing. Når det gjelder ansvarlighet, er det både samfunnet som helhet, men også lærere og skolen spesielt som blir ansvarliggjort. Subjektivitetsaspektet inkluderer anerkjennelse av følelser, samtidig som det forventes at lærere håndterer og påvirker dette området. I diskusjonen drøftes disse dimensjonene i lys av utbredte samtidstrekk hvor flytende modernitet forenes med en ny fasthet. Den andre artikkelen baserer seg på analyser fra feltarbeid på en lærerutdanningsinstitusjon. Sammen med Øyvind Førland Standal, identifiserer jeg tre sentrale epistemiske kjennetegn ved det psykososiale. Dets allestedsnærværende, emosjonelle orientering og søkelys på selvet. Funnene tolkes med utgangspunkt i at det psykososiale både er kompatibelt med læreryrkes omsorgsdimensjon og samtidig noe som skaper friksjon blant lærerstudenter. Vi argumenterer for at det psykososiale som kunnskapsobjekt både er intuitivt og krevende, meningsfylt og fremmedgjørende, og noe som skaper et komplekst forhold til lærerstudenters profesjonalitet. I den tredje artikkelen, gjennom analyser av feltarbeid, undersøker jeg og Øyvind Førland Standal hvilke sosiale aspekter ved det psykososiale som trer fram i lærerutdanningen. Vi viser fram tre overlappende sosiale nivåer: et individnivå, med søkelys på den performative rollen til lærere som premissleverandører for elevers mentale helse og trivsel, et miljønivå, preget av en tendens til å se etter tegn og symptomer i privatlivet til hver enkelt elev; og et samfunnsnivå, hvor samtidstrukturer vektlegges som årsak for elevers sårbarhet og fungerer som begrunnelse for personlig-emosjonell tilnærming. Vi argumenterer for at disse praksisene fordrer ugjennomsiktig klasseromskommunikasjon hvor psykiske diagnoser og individuell beskyttelse blir fremmet fremfor åpen kunnskapsdeling. Samlet tegner de tre artiklene et bilde av det psykososiale som en kunnskapskategori hvor ekspertise og kultur, og emosjonalitet og instrumentalisme blandes sammen. Videre utgjør det psykososiale en sentral faktor i utformingen av lærerprofesjonen mot terapeutisk kulturelle egenskaper, praksiser og verdier. Jeg argumenterer for at det psykososiale bidrar til fragmentering av læreres kunnskapsbase på grunn av dets ambivalens og grenseløshet, dets internalisering og individualisering av kunnskap, dets emosjonelle stil, samt dets importering av kunnskap fra disipliner som tradisjonelt retter seg mot pasienter, heller enn elever.publishedVersio
«Hva jeg lette etter». Guttas Campus 2024/2025: erfaringer, utbytte og læring
Get PDFUtenforskap er en tverrpolitisk bekymring. I denne rapporten settes søkelys på Guttas Campus, som er et intensivt læringsprogram for gutter på slutten av ungdomsskolen, med mål om å forberede dem på videre skolegang. Programmet består av en to-ukers læringscamp og videre oppfølging på et mentorsenter. Målet er å styrke skoleferdigheter, motivasjon og framtidsmuligheter.
Analysene bygger på spørreskjemaer, ferdighetstester og skriveoppgaver. Resultatene viser økt mestring, optimisme og tro på egne prestasjoner. Videre tar guttene større ansvar for læring, utvikler mer egendriv og engasjement. Mange startet på Guttas Campus som følge av press fra andre, men avsluttet med sterkere indre motivasjon for å lære.
Rapporten bygger på et samarbeid mellom NOVA (OsloMet) og Guttas Campus. Forskningsdesign og problemstillinger er utformet av forskerne.publishedVersio
GBD 2021 Global Subarachnoid Hemorrhage Risk Factors Collaborators. Global, Regional, and National Burden of Nontraumatic Subarachnoid Hemorrhage: The Global Burden of Disease Study 2021
No full textIMPORTANCE Nontraumatic subarachnoid hemorrhage (SAH) represents the third most common stroke type with unique etiologies, risk factors, diagnostics, and treatments. Nevertheless, epidemiological studies often cluster SAH with other stroke types leaving its distinct burden estimates obscure.
OBJECTIVE To estimate the worldwide burden of SAH.
DESIGN, SETTING, AND PARTICIPANTS Based on the repeated cross-sectional Global Burden of Disease (GBD) 2021 study, the global burden of SAH in 1990 to 2021 was estimated. Moreover, the SAH burden was compared with other diseases, and its associations with 14 individual risk factors were investigated with available data in the GBD 2021 study. The GBD study included the burden estimates of nontraumatic SAH among all ages in 204 countries and territories between 1990 and 2021.
EXPOSURES SAH and 14 modifiable risk factors.
MAIN OUTCOMES AND MEASURES Absolute numbers and age-standardized rates with 95% uncertainty intervals (UIs) of SAH incidence, prevalence, mortality, and disability-adjusted life-years (DALYs) as well as risk factor–specific population attributable fractions (PAFs).
RESULTS In 2021, the global age-standardized SAH incidence was 8.3 (95% UI, 7.3-9.5), prevalence was 92.2 (95% UI, 84.1-100.6), mortality was 4.2 (95% UI, 3.7-4.8), and DALY rate was 125.2 (95% UI, 110.5-142.6) per 100 000 people. The highest burden estimates were found in Latin America, the Caribbean, Oceania, and high-income Asia Pacific. Although the absolute number of SAH cases increased, especially in regions with a low sociodemographic index, all age-standardized burden rates decreased between 1990 and 2021: the incidence by 28.8% (95% UI, 25.7%-31.6%), prevalence by 16.1% (95% UI, 14.8%-17.7%), mortality by 56.1% (95% UI, 40.7%-64.3%), and DALY rate by 54.6% (95% UI, 42.8%-61.9%). Of 300 diseases, SAH ranked as the 36th most common cause of death and 59th most common cause of DALY in the world. Of all worldwide SAH-related DALYs, 71.6% (95% UI, 63.8%-78.6%) were associated with the 14 modeled risk factors of which high systolic blood pressure (population attributable fraction [PAF] = 51.6%; 95% UI, 38.0%-62.6%) and smoking (PAF = 14.4%; 95% UI, 12.4%-16.5%) had the highest attribution.
CONCLUSIONS AND RELEVANCE Although the global age-standardized burden rates of SAH more than halved over the last 3 decades, SAH remained one of the most common cardiovascular and neurological causes of death and disabilities in the world, with increasing absolute case numbers. These findings suggest evidence for the potential health benefits of proactive public health planning and resource allocation toward the prevention of SAH.publishedVersio
Perspektiver på literacy i lærerutdanningen: En undersøkelse av norsklærerstudenters literacy og refleksjoner om tekstopplæring
Get PDFTemaet for denne avhandlingen er norsklærerstudenters literacy. I avhandlingen undersøker jeg sider ved norsklærerstudenters literacy-kompetanse og refleksjoner om tekst og tekstopplæring som kan ha betydning for hvordan norsklærerstudentene er rustet til å håndtere og undervise i literacy i skolen. Jeg drøfter følgende overordnede problemstilling: Hvordan er norsklærerstudenter rustet til å undervise i literacy etter to år i utdanningen? Det er en empirisk studie gjennomført i grunnskolelærerutdanningen. Datamaterialet er innhentet gjennom en digital spørreundersøkelse og kvalitative intervju. I tillegg har observasjon av undervisning i norskfaget i grunnskolelærerutdanningen bidratt til å kontekstualisere studien. Avhandlingen omfatter tre delstudier: Den første undersøker hvordan grunnskolelærerstudenter deriblant norsklærerstudenter leser et utvalg tekster distribuert på sosiale medier. Den andre undersøker hvordan norsklærerstudenter konseptualiserer literacy og hvordan de begrunner tekstarbeid de har gjennomført i praksisperioden. Den tredje undersøker norsklærerstudenters legitimeringsdiskurser når de reflekterer over tekstarbeid i skolens norskfag. Formålet med studien er å få kunnskap om norsklærerstudenters literacykompetanse og innsikt i studentenes refleksjoner om tekst og tekstopplæring i norskfaget. Samtidig har studiens funn implikasjoner for lærerutdanningsfaget norsk. Avhandlingen er teoretisk forankret i literacy-feltet og bygger på innsikter fra forskere som Robert Scholes, David R. Olson, James Paul Gee og Allan Luke som knytter opplæring i teksthåndtering til et kulturelt behov i en tekstlig mediert verden, og som kobler språk- og tekstkyndighet til målsetninger om samfunnsdeltakelse, kunnskapstilegnelse og makt. I tillegg bygger den på Basil Bernsteins kodeteori som bidrar til å belyse hvordan kunnskap velges ut og tilpasses i studentenes refleksjoner rundt egen undervisningspraksis, hvordan studentene forstår norskfaget som et distinkt fag og hvordan denne forståelsen gir ulike muligheter og begrensninger for tekstarbeid i klasserommet. Avhandlingen er artikkelbasert, og de tre delstudiene blir presentert i hver sin vitenskapelige artikkel. Den første artikkelen undersøker grunnskolelærerstudenters lesing av tekster distribuert på sosiale medier. Som gruppe kan studentene karakteriseres som sympatiske lesere med høy tillit til tekstene i utvalget. I vurderinger av troverdighet og pålitelighet vektlegger de egen opplevelse av tekstene, egne synspunkt om innholdet og tidligere kunnskap. En mindre gruppe studenter møter imidlertid tekstene med en tilnærming som gjør dem i stand til å utfordre innholdet i tekstene og måten innholdet framstilles på. Disse studentene leser tekstene kontekstuelt, som en del av diskurser forankret i spesifikke ideologier og med uttrykk for bestemte holdninger. Den andre artikkelen handler om norsklærerstudenters forståelse av literacy og didaktiske begrunnelser for tekstarbeid i praksisperioden. Funnene viser at literacy konseptualiseres i et spenn mellom basisferdigheter i lesing og skriving og en bred kommunikativ kompetanse som omfatter å forstå, fortolke, skape og handle med tekst. Forståelsen av literacy som en bred kommunikativ kompetanse kommer imidlertid i liten grad til uttrykk i praksisfortellinger og i begrunnelser for tekstarbeid. Studentene forteller hovedsakelig om aktiviteter med målsetning om å trene basisferdigheter i lesing og skriving og om å motivere elever til lesing. En mindre gruppe av de intervjuede studentene skiller seg likevel ut og forteller om tekstarbeid som spesifikt var lagt opp for å støtte tekstforståelse, tolkningskompetanse og tekstlig meningskonstruksjon. Den tredje artikkelen handler om norsklærerstudentenes legitimering av tekstarbeid i norskfaget. Den dominerende legitimeringsdiskursen i materialet er en elevorientert diskurs som framhever elevers motivasjon, interesser og individuelt tilpassede mål. Majoriteten av studentene konstruerer norskfaget innenfor en horisontal diskurs med et uklart kunnskapsgrunnlag, og klassifiseringen av faget framstår som svak med uklare grenser mot andre skolefag på den ene siden og mot hverdagskunnskap på den andre. Studentene tilskriver både egne og elevers interesser stor betydning i valg av innhold og arbeidsmåter. Også i denne studien skiller en mindre gruppe studenter seg ut. Hos denne gruppen konstrueres norskfaget i en vertikal diskurs der tekstlig bevissthet framheves som fagets sentrale målsetning og samlende element. I fortellingene fra praksis framstår norskfaget som sterkt klassifisert og med en tydelig innramming hos disse studentene. Samlet sett beskriver de tre delstudiene ulike sider ved norsklærerstudentenes literacykompetanse, samt verdier og holdninger til tekst og tekstopplæring som kan ha betydning for hvordan de tilrettelegger for tekstarbeid i klasserommet. Funnene peker mot en diversitet i gruppen av norsklærerstudenter med tanke på hvor godt rustet de er til å undervise i literacy så langt i utdanningen. Studien indikerer et behov for å videreutvikle studentenes lesemåter og tydeliggjøre et kunnskapsgrunnlag for tekstopplæringen i norskfaget slik at studentene forberedes på oppgaven som norsklærere. Studiens funn indikerer også et behov for en sterkere klassifisering av norskfaget i lærerutdanningen og en tydeligere vertikal diskurs som kan skape helhet i fagets ulike deler. I diskusjonsdelen drøftes konsekvenser av de sentrale funnene og implikasjoner for norskfaget i lærerutdanningen.
The thesis explores aspect of future L1 teachers’ literacy and reflections on text that may impact how they are prepared to handle and to teach literacy. I discuss the following overarching issue: How are future L1 teachers prepared to teach literacy after two year of teacher training? The study is empirical and conducted within the teacher education, with student teachers, mainly future L1-teachers, as participants. The data material consists of results from a digital survey and qualitative interviews. Observation during a course in didactics in the teacher education contribute to the context. The thesis explores the future L1- teachers’ literacy through three distinct perspectives. Firstly, by examining student teachers’, including future L1 teachers’, literacy practices in engaging with texts distributed on social media. Secondly, by examining future L1 teachers’ understanding of literacy and how they explain and justifies their teaching practices during internship. Finally, the thesis investigates future L1 teachers' legitimation language as they reflect on their internship experience. The aim of the study is to gain insights into future L1-teachers literacy and their reflections on literacy in the L1- subject. The findings have implications for the L1 subject in teacher education. Literacy serves as the foundational theoretical framework in this study, offering insights into how language mediates our experience and shapes the way we think and act. The thesis is theoretically rooted in literacy perspectives relating literacy to a cultural need in a textually mediated world, and perspectives connecting literacy to goals of civic participation, knowledge acquisition and power. The thesis draws on insights from literacy scholars such as Robert Scholes, David R. Olson, James Paul Gee and Allan Luke. In addition, perspectives and concepts from Basil Bernstein's code theory contribute to explaining mechanisms in pedagogical processes. For instance, how content is selected and adapted in the student’s reflection on classroom practice and how students understand the L1 subject as a distinct subject. The first article examines student teachers’ reading practices when engaging with a selection of authentic texts distributed on social media. As a group, the students could be characterized as sympathetic readers with a high level of trust in the texts. When commenting on the trustworthiness and reliability of the texts, they emphasize personal experiences and perspectives, personal opinions and former knowledge. However, a smaller group of students take a critical and analytical approach. This approach empowers them to question both the content of the texts and the way the content is presented. These students read the texts as part of discourses grounded in specific ideologies and expressing specific attitudes. The second article examines how student teachers in the L1-subject conceptualize literacy and how their understanding is expressed in reflections on teaching activities. The findings reveal that literacy is conceptualized in a span between basic skills in reading and writing and a broad communicative competence that includes understanding, interpretation, production, and text handling. However, a broad understanding of literacy is rarely expressed in the students’ reflections on teaching. Mainly, the students describe activities centered around basic reading and writing skills, along with efforts to inspire individual reading. A small number of the interviewed students noted involvement in explicit textual exercises aimed at enhancing comprehension, interpretation, and construction of meaning. The third article investigates how student teachers in the L1-subject legitimate teaching activities as they retrospectively reflect on internship experiences. The findings indicate a legitimation discourse that emphasizes the pupils’ motivations, interests, and individual goals. Within this discourse, the L1-subject is mainly conceptualized in a horizontal discourse, highlighting personal interests. The subject is classified as weak, with blurred boundaries to other subjects and to everyday knowledge. However, a group of students stands out. In this group, the subject emerges as strongly classified and with a strong framing. These students construe the L1-subject within a vertical discourse where textual awareness is emphasized as the central objective and as a unifying element. Overall, the three articles describe different aspects of the students' literacy, values and attitudes towards text and teaching that may have an impact on how they facilitate for activities in the classroom. The study points to a diversity among the students regarding how well prepared they are for teaching literacy at this point of their education. However, it indicates a need to further develop the students' literacy and clarify an epistemological base for the students to be prepared to develop pupils’ literacy in the L1-subject. The findings also indicate a need for a stronger classification of the L1-subject in teacher education and a clearer vertical discourse that might work to unify different parts of the subject. In the discussion section, I consider consequences of the key findings and their implications for teacher education.publishedVersio
Quantum-Electrodynamical Density-Functional Theory Exemplified by the Quantum Rabi Model
Get PDFThe key features of density-functional theory (DFT) within a minimal implementation of quantum electrodynamics are demonstrated, thus allowing to study elementary properties of quantum-electrodynamical density-functional theory (QEDFT). We primarily employ the quantum Rabi model, that describes a two-level system coupled to a single photon mode, and also discuss the Dicke model, where multiple two-level systems couple to the same photon mode. In these settings, the density variables of the system are the polarization and the displacement of the photon field. We give analytical expressions for the constrained-search functional and the exchange-correlation potential and compare to established results from QEDFT. We further derive a form for the adiabatic connection that is almost explicit in the density variables, up to only a non-explicit correlation term that gets bounded both analytically and numerically. This allows several key features of DFT to be studied without approximations.publishedVersio