ODA Open Digital Archive (Oslomet)
Not a member yet
19980 research outputs found
Sort by
Ein kvalitativ studie av rike oppgåver i det tenkande klasserommet
Get PDFDenne masteroppgåva undersøker korleis bruk av rike oppgåver i det tenkande klasserommet kan bidra til å fremme samarbeid, meistring og motivasjon i matematikkundervisning for elevar på 2. trinn. Med utgangspunkt i eit sosiokulturelt syn og teoriar om utforskande undervisning, tek studien for seg korleis rike, opne oppgåver kan skape rom for elevaktivitet, dialog og felles problemløysing. Problemstillinga er som følger:
Korleis kan bruk av rike oppgåver i det tenkande klasserommet fremme samarbeid, meistring og motivasjon i matematikkundervisning for 2. klasse?
Med påfølgande to forskarspørsmål:
På kva måte kan samarbeid og dialog mellom elevar fremme elevane si tenking og forståing?
I kva grad kan det tenkande klasserommet fremme engasjement og motivasjon?
Gjennom eit kvalitativt design med observasjon, elevarbeid og samtale i ei norsk barneskuleklasse, blir det undersøkt korleis elevar samhandlar i møte med ulike oppgåver, og kva for strategiar dei utviklar saman. Ved å ta i bruk element frå metodikken Tenkande klasserom studerer ein den sosiale prosessen ved problemløysing og matematiske kompetanseutvikling. Funn frå studien viser at rike oppgåver som inviterer til fleire løysingsstrategiar og opne diskusjonar, legg til rette for både fagleg meistring og sosialt samarbeid. Elevane viser engasjement, eigarskap til eiga læring, og evne til å forklare og forsvare matematiske tankar overfor kvarandre.
Studien konkluderer med at det tenkande klasserommet, prega av utforskande tilnærming og vekt på prosess framfor fasit, kan vere eit verdifullt rammeverk for å utvikle både faglege og sosiale kompetansar hos dei yngste elevane i matematikk. Vi treng fleire undersøkingar med fokus på barna sine føresetnader for utvikling av matematisk forståing, og prosjekt der fokus er på kva føresetnader lærarane treng når det gjeld samhandling med barn på ulike alders- og utviklingstrinn. Målet må vere at vi vert betre på ta vare på det engasjement elevar i begynneropplæringa viser i møte med matematiske utfordringar
Virtuell tredemølleteknologi (C-Mill) i gangrehabilitering etter hjerneslag- en kvalitativ intervjustudie
Get PDFBakgrunn: Årlig rammes omtrent 12 000 mennesker i Norge av hjerneslag, som ofte fører til plutselig tap av kroppsfunksjoner. Omtrent en tredjedel gjenvinner full funksjon, en tredjedel dør, og en tredjedel får varige funksjonshemninger som påvirker dagliglivet, noe som skaper stort behov for rehabilitering. Bruken av teknologiske løsninger i slagrehabilitering er økende, men det er uklart hvordan pasienter opplever dette.
Hensikt: Hensikten med studien er å fremskaffe ny kunnskap om bruk av teknologi i rehabilitering etter hjerneslag, og styrke evidensgrunnlaget i klinisk praksis. Studien utforsker pasienters erfaringer med gangtrening på C-Mill, en innovativ tredemølle med spill- og VR-teknologi. Forskningsspørsmålet er: Hvordan opplever pasienter som har gjennomgått hjerneslag gangtrening ved bruk av C-Mill på Sunnaas sykehus, og hvordan kan en slik innovativ intervensjon forstås i et rehabiliteringsperspektiv?
Metode: Studien har et kvalitativ forskningsdesign med intervju som metode. Det ble gjennomført semistrukturelle temabaserte dybdeintervju av syv pasienter på Sunnaas Sykehus som hadde gjennomgått rehabilitering etter hjerneslag, og benyttet seg av C-Mill. Intervjuene ble transkribert og analysert ved bruk av systematisk tekstkondensering.
Resultater: Analysen identifiserte to hovedkategorier: “motivasjon” med subgruppene indre og ytre motivasjon og “økt fokus og kroppslig opplevelse med C-Mill” med subgruppene fysisk opplevelse og kroppslig reaksjon, og mentalt fokus og konsentrasjon.
Konklusjon: Samlet sett tyder denne studien på at C-Mill kan være et verdifullt supplement i slagrehabilitering, særlig når det gjelder å øke pasientenes motivasjon, engasjement og mengde trening. Ved å skape en trygg ramme med sikkerhetsfunksjoner, opplevelse av lek, utfordring og mestring, kan teknologien bidra til mer variert og målrettet rehabilitering. Men det er behov for mer forskning på bruken av C-Mill i rehabilitering.
Nøkkelord: Hjerneslag, rehabilitering, C-Mill, variasjon, motivasjon
Matematikkvansker på 1. til 4. trinn En systematisk litteraturstudie med fokus på matematikkvansker i lys av Cognitive Load Theory
Get PDFDenne masteroppgaven undersøker hva forskningen sier om elever med matematikkvansker på 1.–4. trinn, med utgangspunkt i Cognitive Load Theory (CLT). Utviklingsdyskalkuli er en spesifikk matematikkvanske med nevrobiologisk grunnlag og skiller seg fra generelle matematikkvansker ved å være uavhengig av ytre forhold som undervisningskvalitet eller kognitivt evnenivå. Oppgaven tar utgangspunkt i følgende problemstilling: Hva sier forskningen om elever med matematikkvansker i 1.–4. klasse, og hvordan kan disse forstås i lys av Cognitive Load Theory?
Studien har relevans både for spesialpedagogisk praksis og for videre forskning på tidlig innsats og tilpasset matematikkopplæring. Oppgaven bygger på CLT, som tar utgangspunkt i at læring påvirkes av begrensninger i arbeidsminnet og at undervisning må tilpasses for å unngå unødig kognitiv belastning. I tillegg ble det gjort funn underveis som gjør at oppgaven handler en god del om intensiv opplæring og tidlig intervensjon. Metodisk er det gjennomført en systematisk litteraturstudie, hvor ti fagfellevurderte artikler ble analysert for å belyse temaet. Analysen viser at elever med utviklingsdyskalkuli har særskilte vansker med tallforståelse, symbolbruk og automatisering, og utfordringene ledsages ofte av redusert arbeidsminnekapasitet.
Funnene peker på at intensiv opplæring, forutsatt at den er eksplisitt, strukturert og individuelt tilpasset, kan støtte læring ved å redusere ytre kognitiv belastning og styrke lagring av kunnskap i langtidsminnet. Eksempler på effektive tiltak inkluderer bruk av visuelle og konkrete hjelpemidler, hyppige tilbakemeldinger og korte læringsøkter. Studien viser også at dårlig tilpassede tiltak kan forsterke elevenes vansker ved å overskride kapasiteten i arbeidsminnet. Oppgaven argumenterer derfor for at CLT kan gi et verdifullt rammeverk for utforming av intensiv opplæring, og at implementering av slike prinsipper i praksis kan bidra til mer sikker og effektiv undervisning for elever med spesifikke matematikkvansker.
Nøkkelord: Utviklingsdyskalkuli, matematikkvansker, Cognitive Load Theory, arbeidsminne, intensiv opplærin
Forslag til undervisningsprogram for innleggelse av ultralydveiledet perifert venekater
No full textBakgrunn: Ved medisinsk overvåkning på Akershus Universitetssykehus utgjør
komplikasjoner knyttet til perifere venekatetre en stor andel av de registrerte
avvikene. Det ble identifisert et behov for økt kompetanse blant sykepleiere i
etablering av perifere venekatetre, og at dette potensielt kunne bedre
pasientsikkerheten.
Metode: For å heve kompetansen foreslås det å sertifisere flere av sykepleiere i å
legge perifere venekateter med hjelp av ultralyd. Dette gjøres gjennom et forslag til
kvalitetsforbedringsarbeid, etter Modell for kvalitetsforbedring av Konsmo et al.
(2015), i form av et undervisningsprogram.
Undervisningsprogrammet er utviklet med bakgrunn i Hiim og Hippe (2022) sin
tolkning av den didaktiske relasjonsmodellen, og relevant teori identifisert gjennom
strukturerte litteratursøk.
Mål: Målet ved oppgaven er todelt:
- Målet med kvalitetsforbedringsarbeidet er å øke pasientsikkerheten, og senke
avvik relatert til perifere venekateter ved medisinsk overvåkning på Akershus
Universitetssykehus.
- Målet med undervisningsprogrammet er å veilede deltagerne fra uerfarne til
selvstendig i prosedyren ultralydveiledet perifert venekateter.
Resultater: Arbeidet har resultert i en pilotundervisning av deler av
undervisningsprogrammet, for åtte deltagere. Tilbakemeldingen var
gjennomgående positive, og det anbefales at programmet iverksettes i sin helhet.
På bakgrunn av oppgavens avgrensninger er ikke effekten av
kvalitetsforbedringsarbeidet evaluert.
Konklusjon: Forskning viser at sykepleiere kan tilegne seg kompetanse i
ultralydveiledet innleggelse av perifere venekateter, og at undervisning og
strukturert opplæring er effektive virkemidler i prosessen. Det er også vist at det er
en trygg prosedyre som kan bidra til økt pasientsikkerhet og pasienttilfredshet.
På bakgrunn av dette vurderes det foreslåtte kvalitetsforbedringsarbeidet til å
kunne ha positiv effekt på klinisk praksis, pasientopplevelser og -sikkerhet ved
medisinsk overvåkning på Akershus Universitetssykehus
Digitale verktøy i et inkluderingsperspektiv Kvalitativ studie av læreres tilrettelegging med digitale verktøy i språklig og kulturelt mangfoldige klasserom
Get PDFSammendrag
Denne masteroppgaven i spesialpedagogikk undersøker hvordan lærere på 5.-7. trinn bruker digitale verktøy for å tilpasse og inkludere flerspråklige elevene i undervisningen i ordinær klasse. Oppgavens problemstilling er følgende:
Hvordan fungerer digitale verktøy fra et inkluderingsperspektiv i språklig og kulturell mangfoldige klasserom på 5. – 7.trinn?
For å besvare problemstillingen og forskingsspørsmålene, ble det benyttet en kvalitativ forskningsmetode med semistrukturerte intervjuer av tre lærere ved ulike barne- og ungdomsskoler. Studien undersøker hvordan lærere inkluderer flerspråklige elevene ved hjelp av digitale verktøy, og har en fenomenologisk tilnærming.
Teori grunnlaget bygger på tre sentrale teoretikere for å belyse hvordan digitale verktøy kan fremme inkludering i språklige og kulturelt mangfoldige klasserom. Jim Cummins vektlegger betydningen av språk og identitet i læring. James Banks ser mangfold som en ressurs. Til slutt, Lev Vygotsky, som understreker betydningen av læring gjennom samhandling innenfor den nærmeste utviklingssonen.
Funnene viser at digitale verktøy i arbeidet med flerspråklige elever og inkludering i undervisningen kan hjelpe til å inkludere, tilrettelegge, og differensiere oppgaver for hver enkelt elevs behov eller forutsetning, men manglende lærerkompetanse i bruk av digitale verktøy kan hindre at potensialet til digitale verktøy benyttes fullt ut
Word Detectives: A Game for Fostering Morphological Awareness in the English Classroom
Get PDFThis entrepreneurial master thesis presents the development of the didactic board game Word Detectives, a game developed to foster morphological awareness in 5th – 7th grade learners of English as a foreign language. Working with morphology is a helpful strategy for acquiring vocabulary, and with this in mind, the goal has been to develop an engaging product that can help equip students with strategies they can use in their language learning journey. The thesis discusses what went into the development of the game, and how the game should be designed to foster morphological awareness in students.
The study explores an overarching research question, along with three sub-questions:
How can a didactic game that fosters morphological awareness in 5th – 7th grade EFL learners be developed?
1.How can the board game be designed to encourage reflection about the structure of English words and meaning of word parts?
2.How do the students demonstrate morphological awareness when solving activities in the game?
3.To what extent do students understand the technical aspects and rules of the game?
The board game has been tested and redesigned in two cycles based on design-based research method. Data was collected through observation of trials and semi-structured interviews. Findings indicate that the game successfully encouraged reflection about word structure and meaning of word parts through varied, research-based task types. The collaborative nature of gameplay prompted students to verbalize their thought processes, further supporting morphological awareness. Students demonstrated the ability to identify roots, prefixes, and suffixes, and to use relevant terminology during gameplay. While the findings suggest that Word Detectives holds promise as a classroom resource, further testing across a wider range of learners is recommended to evaluate its broader applicability. This thesis contributes to the growing body of research on morphology instruction in EFL contexts and demonstrates how a game-based approach can support vocabulary learning through playful, reflective engagement
Fra passasjer til veileder En studie av samspillet mellom ledsager, elev og trafikklærer i lys av nullvisjonen
Get PDFHovedmål for trafikkopplæringen er at eleven, etter endt opplæring, skal ha kunnskap og kompetanse til å opptre ansvarlig og være trafikksikker i samsvar med gjeldende regelverk. Formålet med dette forskningsprosjektet er å få dypere innsikt og økt forståelse, samt belyse samspillet mellom ledsager, elev og trafikklærer ved mengdetrening i føreropplæringen, sett i lys av nullvisjonen. Forskningsprosjektet søker å avdekke hvordan samarbeidet mellom disse rollene påvirker elevens trafikkforståelse, ferdighetsutvikling, og holdninger til trafikksikkerhet, med særlig vekt på ledsagerens rolle. Målet er å bidra med kunnskap om hvordan et samspill kan styrke mengdetreningens kvalitet, og dermed understøtte nullvisjonens mål om å redusere drepte og hardt skadde i trafikken.
Det ble gjennomført kvantitativ spørreundersøkelse, samt intervju av trafikklærere og ledsagere, for å få en dypere innsikt fra deres perspektiv. Funnene baserer seg derfor på spørreundersøkelser og intervjuer. Jeg benyttet meg av yrkespedagogiske teorier, som Dreyfus og Dreyfus som viser hvordan man kan gå fra novise til ekspert, samt Lave og Wenger sin teori om situert læring. Videre så jeg til Donald Schön sitt perspektiv om refleksjon i handling og over handling, som gir viktig innsikt i hvordan refleksjon kan bli benyttet som et verktøy og metode for læring. Det var også viktig å dra inn David Kolb sin teori om erfaringslæring, og hvordan dette kan knyttes til trafikkopplæringen.
Hovedfunnene fra forskningsprosjektet er at et godt samspill mellom ledsager, elev og trafikklærer forutsatte at det var tydelige roller, at trafikkopplæringen hadde en rød tråd, og opplevedes som helhetlig. I tillegg viste refleksjon seg å være svært viktig for læring, hvor dette kunne bidra til å styrke samarbeidet mellom trafikklærer og elev, og ledsager og elev. Videre tydet mine funn på at ledsagerens sitt bidrag ga elevene mulighet til mengdetrening, hvor et uformelt læringsmiljø kunne avdekke og tilføre erfaringer som eventuelt ikke ble dekket i den formelle trafikkopplæringen med trafikklæreren
Ekornspillet - Utviklingen av et norskdidaktisk brettspill om fonologisk bevissthet for begynneropplæringseleven.
Get PDFI denne masterstudien har jeg utviklet brettspillet Ekornspillet. Spillet er et pedagogisk læringsspill for 1.-2. klasse. Målet er at elevene blir eksponert for sentrale områder og begreper innenfor fonologisk bevissthet, avgrenset til bokstaver og lyder, rim, stavelser og utlytting av lyder i ord. Gjennom arbeidet har jeg arbeidet for å besvare problemstillingen: Hvordan kan et norskfaglig brettspill bidra til at begynneropplæringseleven blir eksponert for sentrale områder og begreper innen fonologisk bevissthet?
For å besvare problemstillingen har jeg arbeidet ut ifra tre forskerspørsmål: 1) Hvordan kan spillet bidra til at eleven blir eksponert for fagbegreper og bruker et metaspråk? 2) Hvordan kan spillet tilpasses begynneropplæringseleven? 3) Hvordan kan spillet tilpasses for å oppnå flyt i spillet ved selvstendig arbeid?
Det er blitt brukt pedagogisk designforskning der jeg har gått gjennom sykluser av design, uttesting og refleksiv analyse for å få nye redesign. Prosjektet ble avgrenset til to sykluser. Uttestingen ble først gjennomført med en gruppe på fire elever, deretter med tolv elever og en lærer.
Datamaterialet er blitt samlet inn gjennom videoobservasjon, fysisk ikke-deltakende observasjon, gruppeintervju med spillgruppene, og, i den siste syklusen, intervju av læreren. Datamaterialet er analysert for redesign der jeg ut fra forskningsspørsmålene har sett etter funn knyttet til spilltekniske utfordringer, faglig aktivitet, lærerhjelp og begynneropplæringseleven.
Resultater og drøfting viser hvordan spillet er tilpasset underveis i prosessen, basert på de ulike funnene. Videre legges det frem hvordan spillet kan bidra til faglig eksponering, blant annet gjennom at elevene selv svarer på spørsmål og ved å ha metaspråklige samtaler. Det legges også frem hvordan spillet tilpasses begynneropplæringseleven ved å ha elementer av bevegelse, multimodalitet, lekende læring og et helhetlig syn på begynneropplæringseleven, og hvordan spillet er tilpasset med elementer som skal skape flyt. Ved at de ulike komponentene tydelige mål og klare regler, tilbakemeldinger, kontroll, brukervennlighet, balansefaktorer og vanskelighetsgrad ligger til grunn, kan Ekornspillet legge til rette for at elevene blir faglig eksponert, og slik bidra til utvikling av deres fonologiske bevissthet.
Avslutningsvis presenterer jeg hvordan Ekornspillet kan være et bidrag til spillbasert læring, for utvikling av fonologisk bevissthet, i begynneropplæringen. Dette er på bakgrunn av at brettspillet faller inn under lekende læring og et helhetlig syn på begynneropplæringseleven. Samtidig skisserer jeg opp noen mulige videreutviklinger av spillet og forslag til videre forskning
Fantastisk fortelling og fellesskap: En analyse av Villdyr (2023) knyttet til litteraturdidaktisk potensial
Get PDFDenne masteroppgaven er en litterær analyse forankret i et literacy-didaktisk perspektiv, hvor man tar utgangspunkt i at skjønnlitteratur kan spille en rolle i klasserommet for å bygge tekstkyndige samfunnsborgere.
Vi har gjennom oppgaven reflektert og drøftet knyttet til problemstillingen:
Hvordan framstilles temaene identitet og kampen mellom det gode og det onde i det skjønnlitterære fantastiske verket Villdyr (2023), og hvilket potensial har dette verket for litteraturundervisning på mellomtrinnet?
For å svare på denne problemstillingen har vi først trukket fram tekstinterne strukturalistiske og formalistiske teorier knyttet til skjønnlitterære og fantastiske konvensjoner, hvor skjønnlitteraturen kjennetegnes av sammensetningen av narrative og estetiske virkemidler, og den fantastiske litteraturen kjennetegnes av tilstedeværelsen av overnaturlige fenomen. Siden har vi lagt fram leserorienterte teorier og didaktiske implikasjoner om skjønnlitterær tolkning og meningsskaping i et literacyperspektiv, hvor det å støtte fiksjonslesing, legge til rette for helhetlig kontekstforståelse, å skape en analytisk distanse til teksten og å utnytte utfordrende tekster står sentralt.
I oppgaven har vi benyttet litterær analyse som metode for å undersøke problemstillingen, hvor vi tolket verket forankret i nærlesing. Nærlesingen ble gjennomført med grunnlag i Nikolajevas kategorier for meningsskaping, som tar utgangspunkt i tekstens bestanddeler og leserorienterte teorier.
Gjennom analysen og i drøftingen knyttet til analysen har vi funnet at å bruke Villdyr av Håkon Marcus (2023), kan gi elevene mulighet til å utforske eksistensielle temaer som identitet og tilhørighet gjennom en engasjerende og gjenkjennelig fortelling. Verkets spenning i det fantastiske og det realistiske kan invitere til fiktiv lesing og kan åpne for refleksjon og tolkning på flere nivåer. For å realisere dette potensialet i norskfaget må læreren tilrettelegge for helhetlig lesing og litterære samtaler, slik at elevene får støtte til å argumentere for sine tolkninger av både handling og underliggende betydninger. Fra et literacy-didaktisk perspektiv kan Villdyr da bidra til økt lesemotivasjon, dypere forståelse av skjønnlitteratur og utvikling av elevenes fiktive og metaspråklige bevissthet.
Nøkkelord: fantastisk litteratur, litteraturanalyse, literacy, litteraturundervisning
"Bibliotek + fengsel + fremtiden = sant": En brukerundersøkelse i norske fengselsbibliotek
No full textSammendrag
Det norske fengselsbiblioteket og dets brukere har vært en oversett gruppe nærmest siden oppstarten i 1850. Denne oppgaven har hatt som mål å rette søkelyset på dem, og å høre kva bibliotekets brukere faktisk synes om bibliotektilbudet sitt. Ved å lage og distribuere en kvantitativ spørreundersøkelse er det sett på blant annet hva de innsatte bruker biblioteket til, hva de savner i biblioteksamlingen, og hva de synes om bibliotekaren. Resultatene stammer fra 366 informanter fordelt på 18 fengselsbibliotek fra hele Norge.
Resultatene viser at fengselsbiblioteket er en viktig del av hverdagen til de innsatte, og i noen tilfeller anses biblioteket som livsviktig. Mange av informantene uttrykker ønske om mer tid til å være i biblioteket, samt stor takknemlighet for at de har et bibliotektilbud i fengsel