ODA Open Digital Archive (Oslomet)
Not a member yet
19980 research outputs found
Sort by
Okklusjonstrening for kneleddsartrose - en scoping review
Get PDFSammendrag
Bakgrunn: Kneleddsartrose er en ledende årsak til nedsatt funksjon og livskvalitet blant voksne. Muskelstyrke i underekstremitetene er tett knyttet til funksjonsevne og smerte, og styrketrening er derfor en sentral komponent i behandlingstilnærmingen. Okklusjonstrening, der venøs tilbakestrømming begrenses under lavbelastet styrketrening, har vist lovende resultater. Det er imidlertid lite kunnskap om hvordan spesifikke treningsparametere påvirker effekten på muskelstyrke hos denne pasientgruppen.
Hensikt: Å kartlegge hvordan ulike treningsparametere ved okklusjonstrening påvirker muskelstyrke hos individer med kneleddsartrose, samt belyse forekomsten av uønskede hendelser rapportert i forskningen.
Metode: Det ble gjennomført en scoping review i tråd med retningslinjene fra Mak og Thomas (2022). Databasesøk ble utført i Embase, MEDLINE og SportDiscus. Inklusjonskriteriene omfattet studier som undersøkte effekten av okklusjonstrening på muskelstyrke hos personer diagnostisert med kneleddsartrose.
Resultater: Totalt 12 studier ble inkludert. Høyere mansjettrykk, høyere treningsbelastning, kortere pauser med opprettholdt trykk og tilstrekkelig treningsvarighet (minimum 4–6 uker) var faktorer som oftest viste positiv effekt på muskelstyrke. Studiene viste lav forekomst av uønskede hendelser, men rapporteringen var begrenset.
Konklusjon: Okklusjonstrening med lav belastning kan være et effektivt og trygt alternativ for å øke muskelstyrke hos personer med kneleddsartrose. Kvaliteten på dokumentasjonen er imidlertid varierende, og det er behov for større studier som sammenligner ulike protokoller for å optimalisere gjennomføringen.
Stikkord: Kneleddsartrose, muskelstyrke, okklusjonstrening, treningsparametere, scoping review
Godt nok forberedt? Fra videregående skole til ambulanse
Get PDFSammendrag
Dette masterarbeidet handler om hvorvidt utdanningsløpet i ambulansefag forbereder elever til å møte økende krav og forventninger i ambulansetjenesten. Hverdagen for lærlinger kan være hektisk og preget av uforutsigbarhet. De må raskt ta ansvar for mennesker med akutt sykdom og skade.
I oppgaven ser vi på om skolen gir tilstrekkelig teoretisk og praktisk opplæring, og om elevene får trene på autentiske læringssituasjoner med oppdatert utstyr. Vi undersøker også hvordan elevene får støtte i å ta ansvar for egen læring og takle stress som yrket medfører. Masterarbeidet vil kunne gi et viktig bidrag i å undersøke om utdanningsløpet forbereder elever godt nok til å møte et yrke som er i rask endring.
Problemstillingen er: «På hvilken måte kan skolen forberede lærlingen til å møte forventninger og krav i ambulansetjenesten?»
For å besvare dette har vi gjennomført kvalitative intervjuer i to fylker og på ulike ambulansestasjoner. Vi intervjuet både lærlinger og veiledere. De yngste lærlingene som kom rett fra videregående opplæring, uten annen bakgrunn, ble bevisst valgt. Intervjuene fant sted etter at de hadde vært lærlinger i et halvt år.
Forskningsspørsmål:
1.«Hvordan opplever lærlinger i ambulansefaget at skolen har forberedt lærlinger til å møte læretiden?»
2.«Hvordan opplever veiledere i ambulansefaget at skolen har forberedt dem til å møte læretiden?»
Teoretisk underbygges oppgaven med utgangspunkt i Knud Illeris syn på læring, som består av tre dimensjoner: samspill, drivkraft og innhold. Læringen foregår i en samfunnsmessig kontekst som påvirker disse dimensjonene. Vi trekker med aktuell forskning og vår forforståelse som yrkesfaglærere inn i masterarbeidet.
Funnene viser behov for kontinuerlig forbedring av utdanningsløpet for å sikre at elever blir godt nok forberedt til å møte økende krav i ambulansetjenesten. Vi håper at denne masteroppgaven kan bidra til innsikt og forbedringer i undervisningen og utdanningen av fremtidige ambulansefagarbeider
Sammenligning av beregnet energiytelse og målt energiforbruk; en case-studie fra Oksenøya senter
Get PDFDenne masteroppgaven undersøker avvik mellom energiberegninger og målt energibruk i bygg. Studien tar utgangspunkt i en case av tre nyoppførte formålsbygg i Bærum kommune; en barneskole, en barnehage og et sykehjem. Byggene er prosjektert og sertifisert etter ambisiøse energi- og miljøstandarder, og er utstyrt med moderne tekniske systemer og sentral driftskontroll (SD-anlegg). Målinger fra driftsfasen viser et vesentlig høyere energiforbruk enn det som ble forutsatt i energiberegningene. Formålet med studien er å identifisere og forklare årsaker til avvik mellom beregnet og faktisk energibruk, samt vurdere mulige tiltak for å forbedre treffsikkerheten i energiberegninger og optimalisere driften. Undersøkelsen baserer seg på et komparativt case-design, hvor faktisk energibruk analyseres og sammenlignes med prosjekterte verdier per energipost. Analysen bygger på SD-data, dokumentasjon fra prosjekteringsfasen og nye simuleringer i SIMIEN med justerte inndata. Det er også gjennomført en sammenligning av normerte inndata i NS 3031:2014 og NS 3031:2025 for å vurdere om de oppdaterte normtallene i 2025-utgaven gir bedre samsvar med faktisk energibruk.
Resultatene viser gjennomgående betydelige avvik, særlig knyttet til romoppvarming og kjøling. Analysen avdekker at flere beregningsforutsetninger – som driftstider, settpunktverdier og internbelastning – ikke samsvarer med faktisk bruk. Det påvises også at klimadata, manglende soneinndeling av modell, unøyaktig presisering av ulike tekniske systemer og komponenter i beregningsmodellen, samt valg av standardiserte inndata har stor betydning for avviket. Nye simuleringer med justerte verdier viser at beregnet energibruk fortsatt avviker fra målt forbruk, men at avviket er betydelig redusert sammenlignet med normative beregninger.
Studien konkluderer med at de observerte avvikene mellom beregnet og faktisk energibruk, slik de fremkommer i beregninger etter forskriftskrav i NS 3031:2014, i hovedsak skyldes bruk av normerte inndata som ikke samsvarer med det faktiske bruksmønsteret i byggene. I tillegg bidrar avvik og feilregistreringer i måledata fra SD-anlegget til å forsterke forskjellene. For å oppnå et mer presist og realistisk energibudsjett, er det nødvendig å benytte byggspesifikke erfaringstall og representative klimadata. Dette vil kunne gi bedre samsvar med faktisk energiforbruk. Funnene er situasjonsspesifikke, men gir likevel verdifulle innsikter i hvordan teknisk drift og energiberegninger kan samordnes bedre i praksis
Kundeattraktivitet i offentlige anskaffelser En kvalitativ undersøkelse av norske offentlige innkjøperes arbeid med egen kundeattraktivitet overfor leverandørene
Get PDFSammendrag
Denne masteroppgaven undersøker kundeattraktivitet i offentlige anskaffelser i Norge. Undersøkelsen tar for seg to grupper forskningsspørsmål, for det første: Er norske offentlige innkjøpere bevisste på om de er attraktive kunder, hva gjør de for å være attraktive kunder for leverandørene og hvorfor gjør de det/gjør de det ikke? For det andre: Er DFØ bevisste på om norske offentlige innkjøpere er attraktive kunder, og hvordan arbeider DFØ med offentlige innkjøperes kundeattraktivitet? Hovedfokuset er spørsmål I. Spørsmål II er ment å underbygge og utdype spørsmål I, ved å avdekke om DFØ, som jobber med veiledning av de offentlige innkjøperne, er bevisste på kundeattraktivitet og betydningen det kan ha for offentlige innkjøpere å bli eller ikke bli oppfattet som attraktiv.
Med et kvalitativt forskningsdesign er det gjennomført semistrukturerte intervjuer med et utvalg offentlige innkjøpere fra ulike statlige virksomheter (Forsvarsbygg, Avinor, UiO, OsloMet), og et utvalg ansatte i Divisjon for offentlige anskaffelser (ANS) i Direktoratet for forvaltning og økonomistyring (DFØ).
Analysen kombinerer perspektiver fra teorier om kundeattraktivitet, og social exchange theory for å diskutere hvorfor de offentlige innkjøperne jobber med kundeattraktivitet. Kraljics modell for strategisk innkjøpsledelse og resource mobilisation process (RMP) bidrar inn i analysen om hvordan de offentlige innkjøperne jobber med egen kundeattraktivitet. Teoriene om framing og sensemaking bidrar til vår forståelse av respondentenes svar. Sammen bidrar disse teoretiske tilnærmingene til å forklare hvorfor og hvordan offentlige innkjøpere bygger relasjoner med leverandører i markedet, mobiliserer ressurser og forsøker å gjøre seg til en attraktiv kunde og samarbeidspartnere for leverandører i markedet.
Funnene i undersøkelsen viser at det har vært lite bevissthet om viktigheten av å være en attraktiv kunde, men bevisstheten er økende. Videre viser undersøkelsen at kundeattraktivitet er noe de offentlige innkjøperne jobber og har jobbet aktivt med gjennom ulike former for kommunikasjon og samhandling med leverandørene, og gjennom å øke sin markedsforståelse og bransjekunnskap. Flere av respondentene i undersøkelsen beskriver hvordan de forsøker å ramme inn innkjøpsprosesser og samhandling på måter som bygger tillit og fremmer interesse, samt hvordan erfaringer og tolkning av leverandørens respons preger deres videre arbeid. Fordi bevisstheten om kundeattraktivitet har vært nokså lav synes det imidlertid ikke å ha vært så høyt prioritert holdt mot andre viktige og pliktige oppgaver.
Arbeidet med kundeattraktivitet utfordres av offentlige rammebetingelser som regelverket for offentlige anskaffelser og dets tidvise mangel på fleksibilitet, noe som kan vanskeliggjøre det å fremstå som attraktive for leverandører. Anskaffelsesregelverket er komplekst og strengt. Bryter offentlige innkjøpere med dets bestemmelser, står de blant annet i fare for å måtte betale erstatning og overtredelsesgebyr, eller bruke ekstra tid på å avlyse en konkurranse bare for å kunngjøre på nytt. Dette påvirker innkjøpernes arbeid med kundeattraktivitet på forskjellige måter.
For det første vil noen kunne fokusere mer på å etterleve reglene enn å jobbe for å få gode avtaler. Regelverkets plikter synes å ha styrt DFØs og innkjøpernes innsats mot regeletterlevelse, innsats som alternativt kunne blitt brukt på å jobbe mer med kundeattraktivitet, som er en markedsrettet og frivillig aktivitet.
For det andre vil strenge krav til regeletterlevelse hos både innkjøpere og leverandører kunne skape utilsiktet forskjellsbehandling av leverandørene. De store leverandørene kan få et fortrinn som følge av at de har mer ressurser og kunnskap å benytte seg av for å vinne frem i de regelstyrte offentlige konkurransene. Regelverket, som blant annet kan slå hardt ned på ganske små feil i tilbud fra leverandører, er noe som kan gjøre det offentlige mindre attraktiv som kunde, i hvert fall for de mindre leverandørene.
For det tredje blir noen bekymret for å gjøre feil. Dette kan påvirke innkjøpere til å tolke regelverket unødig strengt eller legge inn sikkerhetsmarginer, noe som bidrar til mindre kundeattraktivitet, ettersom konkurranser til tider får så strenge krav og blir så rigide at leverandørene ikke vurderer det som verdt det å delta.
Undersøkelsen er en kartleggingsstudie som er ment til å bidra med å løfte opp temaet om kundeattraktivitet innen offentlige anskaffelser i Norge, noe som ikke tidligere er forsket på. Formålet med undersøkelsen er å kartlegge holdninger til og handlinger for å fremme kundeattraktivitet i norsk offentlige sektor, og styrke norske offentlige anskaffelser. Oppgaven bidrar med økt innsikt og forståelse, og åpner for videre forskning på temaet
Drivkreftene bak kronekursen: En empirisk studie av den norske kronens bevegelser i perioden 2015-2023
Get PDFDenne oppgaven undersøker drivere bak utviklingen i den nominelle effektive kronekursen (NEER) i perioden 2015-2023, en periode preget av høy global usikkerhet som følge av blant annet koronapandemien og krigen i Ukraina. Med utgangspunkt i Akram (2020) replikerer vi to av hans valutamodeller, og deretter utvider vi analysen med en tredje modell som inkluderer produktivitetsdifferanse mellom fastlands-Norge og handelspartnerne.
Modellene estimeres ved bruk av Autoregressive Distributed Lag (ARDL)-modell, som egner seg godt for dataserier med ulik integrasjonsorden. I tillegg til produktivitetsdifferanse, inkluderer modellene makroøkonomiske forklaringsvariabler som oljepris, rentedifferanser, geopolitisk risiko og valutavolatilitet.
Resultatene viser at modellene gir ulike estimater for hvordan endringer i oljeprisen påvirker kronekursen. Etterspørselsdrevne oljeprisendringer har en sterkere appresierende effekt enn den tilbudsdrevne, men effekten svekkes når produktivitetsdifferansen inkluderes. Usikkerhetsvariablene gir til dels overraskende resultater, der både geopolitisk risiko og valutavolatilitet ser ut til å ha en appresierende effekt på kronen. Disse effektene er imidlertid svake, og kan delvis være påvirket av oljeprisutviklingen i perioder med høy volatilitet.
Produktivitetsdifferansen har en positiv, men ikke signifikant effekt. Koeffisienten er likevel relativ høy og peker isolert sett i samme retning som tidligere funn, som viser at høyere relativ produktivitet hos handelspartnere har bidratt til å svekke kronen. Det er likevel ikke grunnlag for å trekke entydige slutninger om produktivitetens betydning for kronekursen
Systematisk overvåkning av akutt og kritisk syke barn. Et undervisningsprogram for sykepleiere på barneovervåkning
Get PDFSammendrag:
Bakgrunn
Barneovervåkningsenheter har de siste åtte årene blitt etablert ved en rekke norske sykehus. Disse enhetene sikrer oppfølging av barn som har behov for avansert overvåkning, pleie og behandling på et nivå mellom sengepost og intensivavdeling. Som følge av barns komplekse og unike sykdomsutvikling, stilles det store krav til sykepleiernes kompetanse i møte med akutt og kritisk syke barn. Det er begrenset pediatrisk fokus i sykepleierutdanningen, noe som kan føre til at sykepleiere uten spesialutdanning ikke har tilstrekkelig kunnskap om barns anatomi, fysiologi, patofysiologi og kompensasjonsmekanismer til å tidlig oppdage klinisk sykdomsforverring. Barnesykepleiere har slik spesialkompetanse, og har dermed et ansvar for å videreføre denne kunnskapen gjennom kvalitetsutvikling og undervisning.
”Standard for barneovervåkning i Norge“ er en veileder som skal sikre at barn som er innlagt ved barneovervåkningsenheter får strukturert og kvalitetssikret overvåkning. Denne standarden etterlyser kurs som gir spesifikk overvåkningskompetanse av barn.
Undervisningsprogrammet som er utarbeidet i denne masteroppgaven har til hensikt å sikre at sykepleiere som arbeider ved barneovervåkningsenheter får grundig opplæring i systematisk overvåkning av akutt og kritisk syke barn etter ABCDE-prinsippene.
Mål
Målsettingen for prosjektet er å øke pasientsikkerheten hos barn som er innlagt på barneovervåkning ved å øke sykepleierkompetansen i systematisk overvåkning.
Metode
Masteroppgaven er et kvalitetsarbeid. Prosjektets makromodell er modell for kvalitetsforbedring. Den didaktiske relasjonsmodellen er anvendt som mikromodell for utarbeidelse og utføring av undervisningsprogrammet.
Resultat
Undervisningsprogrammet ble pilotert ved kandidatenes arbeidssted. Deltakerevalueringen viste positive utfall. Sykepleierne rapporterte om høy måloppnåelse innen faglig innhold og hvorvidt opplevd trygghet i arbeid på barneovervåkning økte etter undervisningen. En svakhet er at kun fire sykepleiere har deltatt på undervisningen. Det kan derfor ikke fastslås om resultatene er gjennomgående representative i avdelingen.
Konklusjon
Undervisningsprogrammet vurderes å ha hatt positive effekter på sykepleiernes teorikunnskaper og praktiske ferdigheter innen overvåkning av akutt og kritisk syke barn på barneovervåkning. For å imøtekomme den norske standardens etterspørsel etter kurs som gir spesifikk overvåkningskompetanse, kan dette undervisningsprogrammet videreutvikles. Hvis så, er sannsynligvis lokale tilpasninger en forutsetning for at kurset skal kunne gi ønsket effekt og for at deltakerne skal oppleve undervisningen som relevant og meningsfull
Adapting UU-Mamba for Retinal Layer and Fluid Segmentation in OCT images
Get PDFDiabetic retinopathy (DR) is a leading cause of vision loss worldwide, with Diabetic
macular edema (DME) being the main cause of visual impairment in affected
individuals. Optical Coherence Tomography (OCT) offers high-resolution cross-
sectional imaging of the retina and is one of the primary methods for monitoring
the disease. However, manual interpretation of OCT scans is labour and resource
intensive, highlighting the need for an automated solution.
In this thesis we present a modified version of the UU-Mamba deep learning
architecture for segmentation of retinal layers and fluid volumes in OCT scans. Our
contributions include the integration of class-specific loss functions, namely the
Tversky loss and class spesific focal loss within UU-Mambas Uncertainty-Aware
loss framework to address class imbalance. Tversky loss helps adjust precision recall
asymmetry, by weighting the models focus towards preventing false-negatives
or false-positives, while the class-specific focal loss guides the model to focus on
unbalanced classes.
Evaluation is done on the Duke DME dataset with complementary metrics, Dice
Similarity Coefficient (DSC), Mean Squared Error (MSE), Precision and Recall. These
metrics provide a comprehensive assessment of model performance, capturing region
overlap (DSC), pixel-wise accuracy (MSE), and the trade off between sensitivity
(Recall) and specificity (Precision)
Barn, unge og TikTok-trender – design av en digital læringsressurs for kritisk tenking og selvregulering
Get PDFDenne masteroppgaven undersøker hvordan en digital læringsressurs kan designes for å støtte utviklingen av kritisk tenking og selvregulering hos elever som eksponeres for trender på TikTok. Plattformen har fått en sentral rolle i ungdommers digitale liv, og algoritmestyrt innhold og raske trendutviklinger skaper utfordringer knyttet til informasjonspåvirkning, gruppepress og skjermtid. Til tross for økt fokus på digital dømmekraft, finnes det få elevrettede ressurser som adresserer plattformens særpreg. Studien søker å møte dette behovet gjennom utvikling og evaluering av en prototype på en digital læringsressurs.
Studien er forankret i pedagogisk designforskning (McKenney & Reeves, 2019), og bygger på to iterasjoner med elevdeltakelse ved en videregående skole i Oslo. Første iterasjon inneholdt en utviklingsøkt som fokuserte på behovsavklaring og idèutvikling gjennom gruppeintervju og felles brainstorming. I andre iterasjon ble et førsteutkast av prototypen testet under en utviklingsøkt som inneholdt en pilottest og et påfølgende gruppeintervju. Deltakernes tilbakemeldinger informerte utviklingen av neste versjon av prototypen, som ble utviklet i Figma.
Resultatene viser et tydelig behov for elevrettede ressurser som kan informere og støtte elever som bruker TikTok. Deltakerne uttrykte behov for funksjoner som støtter refleksjon, skjermtidsregulering og bevissthet rundt trender. Evalueringen tyder på at prototypen har potensial til å engasjere og fremme kritisk tenking og selvregulering, men at det kreves videreutvikling. Spesielt etterlyses mer dybde i funksjoner som åpner for etiske avveininger, analyse og refleksjon.
Rapporten drøfter utfordringer knyttet til måling av effekt, begrensninger i utvalget, og forskerens rolle. Det trekkes frem at ferdigheter som kritisk tenking og selvregulering er kontekstavhengige og ikke nødvendigvis lar seg fange i et testscenario. Studien diskuterer også hvordan kunstig intelligens har blitt brukt som støtteverktøy i språk og prototypedesign, og reflekterer over forskningsetiske hensyn.
Studien identifiserer tre hovedfunn: et tydelig behov for elevrettede læringsressurser om TikTok-trender, prototypen har begynnende potensial for å støtte kritisk tenking og selvregulering, og elevmedvirkning i utviklingen oppleves verdifullt. Det reflekteres rundt at prototypen er et relevant og engasjerende utgangspunkt for videre utvikling av elevrettede læringsressurser i møte med digitale plattformer. Funnene gir implikasjoner for både lærere og forskere som ønsker å styrke ungdommers kritiske bevissthet i møte med algoritmestyrte miljøer, som TikTok
Art for Change: Creative Activism Among the Sudanese Diaspora in the UK and Their Considered Impact on Peace Efforts in Sudan
Get PDFThis research examines how Sudanese diaspora creatives in the UK use creative activism to address the ongoing conflict in Sudan, contributing to peacebuilding and reconciliation. While much has been written about the role of diasporas in global conflicts, less attention has been given to how creative activism and creative spaces serve as platforms for political engagement, offering valuable insights into art as a tool for peace and resistance. This thesis explores the question: How are Sudanese diaspora in the UK responding to the war in Sudan through artistic practices, and in what ways can their practices be seen as contributing to peace efforts amidst the conflict, particularly through fostering solidarity and resilience within the diaspora community?
Drawing on qualitative fieldwork conducted in London, this study examines how Sudanese creatives use artistic expression to respond to the war in Sudan, challenge dominant narratives, and cultivate community. It applies theoretical frameworks such as 'small acts of change', 'transformative space' and 'diasporic influence' on homeland politics to analyze these practices. The findings indicate that Sudanese creatives view their work as a means of reclaiming identity narratives, building bridges within the diaspora, and contributing to the cultural and political reimagination of Sudan—grounded in the relative privilege of their position abroad. Rather than offering quantifiable outcomes, the study understands the impact of their artistic contributions as influential in symbolic and discursive terms, emphasizing the role of diasporic activism in peacebuilding. This approach foregrounds the blurred boundaries between art and politics, highlighting how creative resistance not only shapes the diaspora’s collective identity but also fosters solidarity, resilience, and sustained peace efforts amid ongoing conflict in Sudan
Hva er et fritt barn? Essay over kjønn, frihet og subjektdannelse i barnehagen
Get PDFI denne masteroppgaven undersøker jeg frihet, kjønn og barns subjektdannelse som både selvstendige og sammenvevde pedagogiske grunnlagsspørsmål. Oppgaven er utformet i en essayistisk stil ansporet av innsikter fra Hans-Georg Gadamers hermeneutikk. Hensikten med oppgaven har vært å reflektere over både grunnleggende og aktuelle spørsmål i pedagogikken, med en pedagogisk-filosofisk tilnærming til kjønn og frihet i en barnehagekontekst. Tematisk er essayet tredelt og strukturert rundt følgende problemstillinger: «Hvordan kan et eksistensialistisk frihetsbegrep belyse forståelsen av barns subjektdannelse i barnehagen?» og «Hvilke implikasjoner har forståelsen av frihet for hvordan barnehageansatte tenker om og arbeider pedagogisk med barns kjønn?»
Til grunn for utforskningen ligger frihetsbegrepet fra den franske eksistensialismen, der frihet forstås som et fundamentalt menneskelig vilkår og hvert enkelt menneskes ansvar. Eksistensialismens frihetsbegrep har røtter i den fenomenologiske tradisjonen, og er blitt nyansert av den franske filosofen Simone de Beauvoir i lys av kjønn og barndom. Jeg belyser derfor Beauvoirs tredeling av frihetsbegrepet i moralsk, faktisk og ontologisk frihet med utgangspunkt i hennes forståelse av barndommens særlige betingelser for frihet. I tillegg trekker jeg på innsikter fra feministisk teori, når jeg drøfter de pedagogiske følgene av ulike syn på kjønn med utgangspunkt i likhets- og forskjellsfeminisme. I oppgaven utforsker jeg særlig tre sammenhenger: dialektikken mellom frihet og tilpasning i barns subjektdannelse, frihetens betydning for relasjonen mellom barn og voksne, og hvordan frihet kan tenkes med i forbindelse med barns kjønnede utvikling. Avslutningsvis reflekterer jeg over essayets muligheter i barnehagepedagogisk forskning og tenkning