ODA Open Digital Archive (Oslomet)
Not a member yet
19980 research outputs found
Sort by
Veileders oppfatning av veiledning av nyutdannede barnehagelærere
Formålet til denne masteroppgaven har vært å finne ut av hvordan veiledere forstår tilbudet som blir gitt de nyutdannede barnehagelærerne. Med bakgrunn av mine egne erfaringer som nyutdannet barnehagelærer i 2020, ønsket jeg å ta for meg i denne masteroppgaven; veiledningsordningen for nyutdannede nytilsatte barnehagelærere som tematikk. Forskningen viser til relevante begreper og teori, samt tidligere forskning knyttet til veiledning av nyutdannede barnehagelærere som.
For å finne svar på masteroppgavens problemstilling, har jeg plukket ut noen forskningsspørsmål til hjelp. Denne studien er en kvalitativ undersøkelse, der intervju har blitt benyttet som metode. Studien består av seks intervjuer av veiledere som gjennomfører veiledning for nyutdannede barnehagelærere. Alle veilederne er ansatt i kommuner rundt om på Østlandet.
Gjennom studien som er blitt gjennomført gis det et innblikk i hvordan veilederne forstår tilbudet som blir gitt til de nyutdannede barnehagelærerne. Studien viser at veiledningstilbudet gir den nyutdannede en mulighet til å møte andre nyutdannede nytilsatte barnehagelærere som er i lignende situasjon som seg selv og at tilbudet gir rom for refleksjon over situasjonene som en nyutdannet kan komme ut for
Nærhet, avstand og delingskultur: En casestudie av informasjonsdeling i et høgskolebibliotek
I denne masteroppgaven har jeg undersøkt delingskulturen i biblioteket ved Høgskulen på
Vestlandet (HVL), og hvordan geografisk avstand mellom campusene og andre dimensjoner
av nærhet påvirker informasjonsdeling. I tillegg til geografisk nærhet, har jeg sett på hvordan
kognitiv, sosial og organisatorisk nærhet kan påvirke deling av informasjon. Undersøkelsen er
en casestudie, og besto av en kvantitativ spørreundersøkelse og kvalitative intervjuer. En
spørreundersøkelse ble sendt ut til alle ansatte i biblioteket i september 2024, og deretter ble
16 semistrukturerte intervjuer ble gjennomført utover høsten. Funnene viser at HVL
biblioteket har en god og åpen delingskultur, med ansatte som ser ut til å ha en høy
motivasjon for deling. Den geografiske nærheten ser ut til å påvirke informasjonsdeling, men
også sosial og kognitiv nærhet har også innvirkning på delingen. Og det kommer også frem at
de ulike dimensjonene av nærhet virker i samspill og at det mange ganger kan være vanskelig
å skille. Funnene i denne undersøkelsen viser at indre faktorer som motivasjon, tillit og sosial
nærhet ser ut til å ha større innvirkning på delingen enn ytre faktorer som retningslinjer og
geografisk avstand, selv om geografien indirekte påvirker disse elementen
The intimate politics of humanitarian labour - Power relations and aid professionals’ experiences in Jordan’s humanitarian aid sector
Jordan is a large humanitarian aid hub that has played a significant role in addressing the needs of displaced people from the region. This thesis provides an in-depth exploration of power relations in the humanitarian aid sector in Jordan and examines the experiences of aid professionals working in this sector. By focusing on humanitarian labour in relation to power relations, it discusses the tensions and difficulties that aid professionals face in their work and the way they shape their own role within the sector. The research employs a qualitative approach and is based on one year of research in Amman, Jordan, and on in-depth interviews with thirty-nine aid professionals, both national and international. It analyses the experiences of these aid professionals to answer the following research question: ‘How are power relations in humanitarian aid in Jordan experienced by aid professionals and how do they navigate these dynamics?’. By building upon decolonial theories and broad integrated understandings of labour, this thesis shows how structures of ongoing coloniality and neoliberal influences shape humanitarian labour and the experiences of aid workers in Jordan. Furthermore, it argues that humanitarian labour is deeply personal while influenced by historically constructed power relations, such as ongoing coloniality and neoliberalism. This interplay and the power relations give rise to tensions and challenges within aid work that aid workers must manoeuvre. Humanitarian labour is a dynamic interplay between historically formed colonial power relations, neoliberal dynamics, and the agency of aid workers. The thesis highlights aspects of humanitarian work that often remain more hidden but are vital to the functioning of the humanitarian aid system, such as moral labour and everyday professional resistance. It also addresses other aspects that often go unseen such as the (under) valuation of aid work and aid workers’ precarity. Moreover, by focusing on the less visible aspects of humanitarian labour such as values, moralities, and emotions, this thesis demonstrates how the power relations and the configuration of humanitarian labour in Jordan engenders precarious subjectivities, hidden moral labour, and everyday forms of professional resistance. These power relations underlying humanitarian aid work and the tensions arising from it make aid professionals critique the aid system and express a desire for change. Yet, a central finding of this research is the importance of the personal and intimate in humanitarian work. It underscores how these personal and intimate dimensions, coupled with hidden forms of labour, sustain and reproduce the humanitarian system. This research focuses predominantly on national aid professionals, thereby contributing to the small but growing body of literature that looks at the experiences, roles, agency, and labour of national aid professionals who make up the vast majority of those performing aid work in the Global South. Furthermore, the thesis builds upon insights from humanitarian studies and social work studies to understand the experiences of aid professionals. By exploring the complexities of aid work in Jordan, this research illustrates how everyday realities and practices blur the lines between humanitarian aid and (international) social work, and how the professions are entangled. The thesis therefore argues for more exchange, integration, and collaboration between the fields of humanitarian aid and (international) social work. Finally, the implications of this research’s findings hold relevance for humanitarian aid, (international) social work, and social policy, in the ‘humble hope’ of contributing to a form of humanitarian aid and social provision that is more sustainable, equal and just, and that allows for a ‘pluriversality’ of aid and social service provision.
Jordan spiller en betydelig rolle i å møte behovene til sårbare fordrevne mennesker fra regionen. Denne avhandlingen er en grundig utforskning av maktforhold i den humanitære bistandssektoren i Jordan og undersøker erfaringene til humanitære hjelpearbeidere som jobber i denne sektoren. Ved å fokusere på maktforhold innen humanitært arbeid diskuterer den spenningene og vanskelighetene som hjelpearbeidere møter i sitt arbeid og måten de former sin egen rolle i sektoren. Forskningen bruker en kvalitativ tilnærming og er basert på ett års forskning i Amman, Jordan. Intervjuer med trettini hjelpearbeidere, både nasjonale og internasjonale, ble gjennomført. Den analyserer erfaringene til disse hjelpearbeidere for å svare på spørsmålet: «Hvordan oppleves maktforhold i humanitær bistand i Jordan av bistandspersonell, og hvordan navigerer de i disse dynamikkene?». Ved å bygge på dekoloniale teorier og brede integrerte forståelser av arbeid, viser avhandlingen hvordan strukturer av pågående kolonialitet og nyliberal påvirkning former humanitært arbeid og erfaringene til hjelpearbeidere i Jordan. Avhandlingen argumenterer for at humanitært arbeid er dypt personlig, samtidig som det er påvirket av historisk konstruerte maktforhold, som pågående kolonialisme og nyliberalisme. Dette samspillet og maktforholdene gir opphav til spenninger og utfordringer i bistandsarbeidet som hjelpearbeidere må manøvrere innenfor. Humanitært arbeid er et dynamisk samspill mellom historisk dannede koloniale maktforhold, nyliberal dynamikk og hjelpearbeideres handlefrihet. Avhandlingen belyser aspekter ved humanitært arbeid som ofte forblir skjulte, og som er avgjørende for at det humanitære hjelpesystemet skal fungere, som moralsk arbeid og daglig profesjonell motstand. Andre aspekter som ofte forblir usynlige, er (under)verdsetting av bistandsarbeid og hjelpearbeideres usikkerhet. Videre, ved å sette søkelys på de mindre synlige aspektene ved humanitært arbeid som verdier, moral og følelser, viser avhandlingen hvordan maktforholdene og konfigurasjonen av humanitært arbeid i Jordan skaper prekære subjektiviteter, skjult moralsk arbeid og hverdagslige former for profesjonell motstand. Disse maktforholdene som ligger til grunn for humanitært bistandsarbeid og spenningene som følger av det, gjør at bistandspersonell kritiserer bistandssystemet og uttrykker et ønske om endring. Et sentralt funn er den sentrale betydningen det personlige og intime har i humanitært arbeid. Det understreker hvordan disse personlige og intime dimensjonene, kombinert med skjulte former for arbeid, opprettholder og reproduserer det humanitære systemet. Denne forskningen fokuserer hovedsakelig på nasjonale bistandsfagfolk, og bidrar dermed til den lille, men voksende mengden litteratur som ser på erfaringene, rollene, handlefriheten og arbeidskraften til nasjonale bistandsfagfolk. De utgjør faktisk det store flertallet av de som utfører bistandsarbeid i det globale sør. Videre bygger avhandlingen på innsikt fra humanitære studier og sosialfaglige studier for å forstå erfaringene til bistandspersonell. Ved å utforske kompleksiteten i bistandsarbeid i Jordan, illustrerer denne forskningen hvordan hverdagslige realiteter og praksiser visker ut grensene mellom humanitær bistand og (internasjonalt) sosialt arbeid, og hvordan grensene mellom profesjonene utviskes. Avhandlingen argumenterer derfor for mer utveksling, integrering og samarbeid mellom feltene humanitær bistand og (internasjonalt) sosialt arbeid. Til slutt har implikasjonene av denne forskningens funn relevans for humanitær bistand, (internasjonalt) sosialt arbeid og sosialpolitikk, i det "ydmyke håpet" om å bidra til en form for humanitær hjelp og sosialt tilbud som er mer bærekraftig, likestilt og rettferdig, og som gir mulighet for en "mangfoldighet" av bistand og sosiale tjenester.publishedVersio
Mellom kunnskap, ansvar og praksis: Sykepleierens perspektiv på ernæringsarbeid i kreftomsorgen. En litteraturstudie.
Bakgrunn: Underernæring er en hyppig og alvorlig komplikasjon hos kreftpasienter, assosiert med redusert behandlingsrespons, økt komplikasjonsrisiko, lavere livskvalitet og svekket overlevelse. Sykepleiere har en sentral funksjon i ernæringsomsorgen til kreftpasienter, både gjennom tidlig identifisering av ernæringsrisiko og koordinering av tiltak, men forskningen viser at ernæringsarbeidet preges av varierende prioritet, manglende struktur og uklare ansvarsforhold.
Hensikt og formål: Formålet med studien er å undersøke hvordan sykepleiere i spesialisthelsetjenesten erfarer sitt arbeid med ernæringsomsorg hos kreftpasienter. Hensikten er å frembringe økt innsikt for sykepleierens rolle, erfaringer og utfordringer i ernæringsomsorgen, med mål om å styrke faglig praksis.
Metode: Det ble gjennomført en narrativ litteraturstudie basert på kvalitative studier, inkludert enkelte studier med kvalitativt og mixed metode-design. Systematiske søk ble utført i databasene CINAHL og Web of Science i februar 2025. Inkluderte studier ble kvalitetsvurdert med Critical Appraisal Skills Programme (CASP) og analysert med Flemmings og Noyes´ tematiske tilnærming. Banduras sosial-kognitive teori utgjør det teoretiske rammeverket for drøftingen av funnene.
Resultater: Totalt åtte studier ble inkludert. Funnene er organisert i tre hovedtema: (1) opplevelsen av egen rolle og ansvar, (2) strukturelle og kunnskapsmessige barrierer og (3) motivasjons- og støttefaktorer. Sykepleiere oppfatter seg som sentrale aktører i ernæringsarbeidet, men opplever at innsatsen begrenses av tidspress, manglende kompetanse og systemstøtte. Likevel uttrykkes høy motivasjon, særlig der det finnes tverrfaglig støtte, samarbeid med klinisk ernæringsfysiolog og muligheter for faglig utvikling.
Konklusjon: Studien belyser sykepleiernes erfaringer med ernæringsomsorg som en viktig, men krevende del av kreftbehandlingen. Sykepleiere uttrykker motivasjon og ansvarsfølelse i møte med pasientenes ernæringsbehov, men beskriver at deres innsats ofte hemmes av manglende tid, uklare rammer og begrenset faglig støtte. Deres opplevelser synliggjør et behov for tydeligere rolleforståelse, bedre tilgang på tverrfaglig samarbeid og mer systematisk opplæring for å styrke sykepleierens bidrag i ernæringsomsorg som en integrert del av kreftbehandlingen.
Nøkkelord: ernæringsomsorg, sykepleierens rolle, kreftpasienter, tverrfaglig samarbeid, kvalitativ litteraturstudi
Model Predictive Control With Solar-Assisted Ground Source Heat Pump
This thesis investigates the use of Model Predictive Control (MPC) for regulating indoor temperature in a residential building, with the aim of improving energy efficiency and reducing operating costs. A simplified grey-box Resistance-Capacitance model was used to represent the building's heat dynamics, and multiple control strategies were implemented and compared. These included a conventional Proportional-Integral-Derivative (PID) controller, a MPC controller with constant Coefficient of Performance (COP), a cost aware MPC that incorporates real time electricity spot prices, and a final MPC variant integrated with a Solar-Assisted Ground Source Heat Pump (SAGSHP) system where the COP varies dynamically based on solar and ground conditions.
Simulations were carried out in MATLAB/Simulink using real world historical data for outdoor temperature, solar radiation, and electricity prices. Results show that MPC consistently outperforms PID control in both temperature regulation and energy cost reduction. The cost aware MPC successfully reduced power consumption during high price periods by dynamically adjusting control weights, while the inclusion of a variable COP in the SAGSHP enhanced model further improved system efficiency and responsiveness to seasonal changes.
These findings demonstrate that predictive control strategies especially when integrated with pricing mechanisms and realistic thermal system dynamics can significantly improve the performance of residential heating systems. The work also highlights the value of combining control design with system level realism to better reflect the challenges of modern energy management in buildings
A short form tool for clinical assessment of caregivers' reaction
Background: Caregivers take on several tasks to support the patients during their disease trajectory. The price caregivers pay might have impact on their health, schedule, necessity of support from others, economic situation, and quality of life. Therefore, health care personnel need assessment tools to capture the caregivers’ reaction and situation. Clinical practice is characterized as a busy setting and long assessment tools might be time-consuming to complete.
Methods: This study aims to present a short form from an original (long) version of The Caregiver Reaction Assessment (24 items) and to show how these tools correlate in a repeated measures design with three assessment points. Demographics and clinical variables are analysed by means of descriptive statistics. To assess possible sex differences for the long version of The Caregiver Reaction Assessment, the short version of it, and a single item assessing global quality of life, we performed independent sample t-test and Pearson’s correlation analysis.
Results: Sufficient correlation was shown between the long version (24 items), the short version (6 items), and the single item measuring global quality of life. We present how assessment of the caregivers’ reaction and situation can be managed by means of a stepwise approach with one single item on quality of life as the first step, a short form tool on caregiver reaction as the next, and finally a long version of a reputable tool, The Caregiver Reaction Assessment, as the third step.
Conclusion: In this study we have shown how different tools correlate. We suggest these tools to be used in a three-step approach to assess caregivers’ reaction and situation.publishedVersio
Digitalisering i Nav: En kvalitativ studie av Nav-ansattes erfaringer med digitalisering og automatisering i den norske arbeids- og velferdsforvaltningen.
Denne masteroppgaven undersøker hvordan ansatte i Nav erfarer digitalisering innad i etaten. Den norske regjeringen har høye ambisjoner om å fornye, forenkle og forbedre offentlig sektor, og digitalisering er et sentralt virkemiddel i dette arbeidet. Formålet med denne oppgaven er å undersøke hvordan ansatte i sosialtjenesten erfarer og opplever digitaliseringen, spesielt hvordan digitalisering påvirker handlingsrommet til de ansatte i deres arbeid med økonomisk sosialhjelp. Videre undersøker oppgaven innføringen av automatiseringsløsninger i sosialtjenesten, i tillegg til å undersøke om digitaliseringen medbringer nye former for kontroll og styring i sosialtjenesten. Målet er å fremskaffe kunnskap som kan være til nytte for videre arbeid med digitalisering av velferdsstaten.
For å undersøke problemstillingen og underspørsmålene har jeg utført kvalitative intervjuer med fem kommunalt ansatte i Nav som arbeider med økonomisk sosialhjelp i sosialtjenesten. Informantenes erfaringer og opplevelser analyseres ut fra teorier om byråkrati og bakkebyråkrati samt perspektiver knyttet til e-forvaltning og skjermbyråkrati. I tillegg vil funnene drøftes ut ifra teori om maktteknologier og disiplinær makt.
Et hovedfunn er at de ansatte ikke opplever at digitalisering påvirker deres handlingsrom i beslutningsarbeidet, men derimot fører til mer effektivt arbeid, mer tilgjengelighet fra de ansattes side, og åpner opp handlingsrommet i form av etablering av nye digitale “snarveier”. Et sentralt funn i oppgaven er inntredelsen av automatiske vedtak i sosialtjenesten som effektiviserer saksbehandlingen og reduserer behandlingstid og saksmengde for de ansatte. Likevel er reduksjonen minimal, og det er store brukerporteføljer og saksmengde som er hovedroten i de ansattes tids- og ressurspress. Avslutningsvis undersøker jeg hvordan dokumentasjonskravet for økonomisk sosialhjelp kan føre til overvåkning av sosialklienter og hvordan den moderne maktutøvelsen i velferdsstaten utspiller seg gjennom administrative prosedyrer og overvåkning. Ved å innhente og oppbevare dokumentasjon om sosialklienter vil en stor mengde av kunnskap akkumuleres om dem, og sosialklienter vil være særlig i risiko for overvåkning i den digitale velferdsstaten
"Et samarbeid på bekostning av foreldrenes oppfølgingstilbud?" En kvalitativ studie av barneverntjenesten og familievernets samarbeid om oppfølging av foreldre etter omsorgsovertakelse.
Masterstudien undersøker barne- og familievernets samarbeid om oppfølging av foreldre etter omsorgsovertakelse. I aktuelle saker skal barneverntjenesten gi foreldrene informasjon om familievernets oppfølgingstilbud, samt sette dem i kontakt med tjenesten. Samarbeidet er ikke lovpålagt, men anbefalt i offentlige styringsdokumenter. Videre fastslår forskning på tematikken at foreldregruppen har et hjelpebehov som barneverntjenesten alene ikke har kompetanse til å imøtekomme. Et samarbeid mellom tjenestene er derfor ansett som fordelaktig for foreldregruppen. Til tross for dette, rapporteres det om svake samarbeidsrutiner og et lavt omfang av oppfølgingssaker. Dette danner grunnlaget for studiens problemstilling: Hvordan samarbeider barnevernet og familievernet om oppfølging av foreldre etter omsorgsovertakelse? Og hvordan påvirker samarbeidet foreldrenes oppfølgingstilbud?
Studien baseres på kvalitativ metode og semistrukturerte intervjuer. Det er gjennomført individuelle intervjuer med ansatte i barneverntjenesten og familievernet. Intervjuene er analysert ved bruk av tematisk analyse og sett i lys av teoretisk rammeverk. Følgende teoretisk rammeverk er benyttet: Friedland og Alfords teori om institusjonelle logikker, teori om tverrprofesjonelt samarbeid og Harald Grimens teori om tillit.
Studiens funn viser at barne- og familievernets samarbeid kjennetegnes av en personavhengig faktor og mangel på nasjonale samarbeidsrutiner. Videre indikerer studien at samarbeidet har et forbedringspotensial, særlig hva gjelder organisatoriske og strukturelle forutsetninger. Samarbeidet mellom tjenestene kan ha en påvirkning på foreldrenes oppfølgingstilbud. Ved svake samarbeidsstrukturer, oppleves det vilkårlig hvilke foreldre som blir satt i kontakt med familievernet. Informantene illustrerer dette ved å rapportere om en lav forekomst av oppfølgingssaker ved familievernet. Avslutningsvis vil studien komme med implikasjoner for veien videre – både i forhold til fagutvikling og videre forskning på tematikken
Simulation and Control Architecture for Autonomous UAV Missions to Oceanic Sensor Buoys
\chapter*{\texorpdfstring{\centering Abstract}{Abstract}}
%\chapter{Abstract} % this is sufficient if 'Abstract' does not need to be centred.
\begin{abstract}
This thesis investigates the feasibility of using autonomous unmanned aerial vehicles (UAVs) to collect sensor data from remote oceanographic buoys—offering a lightweight, scalable alternative to manned retrieval or costly long-range communication systems.
\textbf{Research Objective and Purpose:}
The core aim was to design, simulate, and evaluate a fully autonomous control and communication framework capable of retrieving stored data from marine sensor nodes via UAV. The primary research question was: \textit{Can a multirotor UAV autonomously perform data collection from passive buoys under realistic energy, navigation, and communication constraints?}
\textbf{Scope and Limitations:}
The system was implemented entirely in a simulated environment using PX4, MAVROS, and Gazebo 11. The scope was limited to a single static buoy target, fixed GPS waypoints, and a simplified wireless transfer model (simulated via timed delay and packet corruption logic). Limitations include the lack of real radio hardware, GPS drift simulation, and full environmental modeling (e.g., wind, sea movement).
\textbf{Methodology:}
The approach involved creating a modular ROS-based control stack composed of three nodes:
\begin{itemize}
\item A UAV control script that handled autonomous navigation, loitering, and transfer logic in PX4 \texttt{OFFBOARD} mode.
\item A simulated buoy node that broadcasted static GPS coordinates and a virtual payload size to trigger transfer.
\item A telemetry logger node that recorded battery usage, mission states, position and attitude data for post-analysis.
\end{itemize}
A mission sequence was designed including takeoff, waypoint navigation, data handoff emulation, and return to base. The UAV's behavior was monitored using ROS topics and logs, and results were plotted using custom Python utilities.
\textbf{Key Findings and Results:}
The simulation successfully demonstrated autonomous completion of all mission stages. Key results include:
\begin{itemize}
\item A mission duration of approximately 76 seconds, with stable control throughout.
\item Position accuracy within 1--2 meters in all axes using dead reckoning.
\item Energy consumption within predicted margins: average draw of 15--18\,A, aligning with empirical models and telemetry data.
\item Successful emulation of file transfer with simulated packet drop, retry logic, and timeout handling.
\end{itemize}
\textbf{Conclusions and Recommendations:}
The results confirm that autonomous UAV–buoy communication is viable for short-range data retrieval within a 20--25 minute flight window. While the simulated environment abstracted away certain environmental complexities, the architecture is modular, ROS-compatible, and ready for deployment on real hardware. Future improvements should include:
\begin{itemize}
\item Migration to Ignition Fortress or Gazebo Garden to enable dynamic GPS and sensor modeling.
\item Integration of real radio protocols (e.g., CoAP, MQTT-SN) and variable bandwidth simulation.
\item Experimental validation in outdoor settings with Wi-Fi hotspots or tethered buoys.
\end{itemize}
\textbf{Applications:}
This system may be adapted to oceanographic sensing, aquaculture infrastructure, disaster-zone beacon retrieval, and even delay-tolerant networking with autonomous underwater vehicles (AUVs).
\textbf{Keywords:} UAV, PX4, ROS, marine sensors, wireless data transfer, Gazebo simulation, energy-aware control, dead reckoning, delay-tolerant networks
\end{abstract
Kulturbygging i sammenslåingsprosesser – en kvalitativ studie av nedleggelse og sammenslåing av to skoler
Masteroppgaven tar for seg en sammenslåingsprosess av to skoler gjennom en kvalitativ studie. Med utgangspunkt i intervjuer med sentrale personer i sammenslåingen, drøfter vi hvilke utfordringer som oppstår i kulturbyggingsprosesser. Studien tar for seg problemstillingen «Hvordan oppfattes en sammenslåingsprosess av to skoler blant involverte ledere og lærere?», og har i tillegg tre spesifiserende forskningsspørsmål: 1) Hvilke erfaringer og opplevelser har de involverte i sammenslåingen?, 2) Hvordan kan ledelsen påvirke for å skape en ny, felles kultur? og sist 3) Hvordan oppfattes og stabiliseres endringene av lærere og ledere?
Studien baserer seg på totalt syv intervjuer – der fire av dem er av pedagoger fra de respektive skolene, henholdsvis to fra hver skole. Vi har også intervjuet tidligere assisterende rektor på nedlagt skole, samt rektor på ny skole. I tillegg har vi re-intervjuet rektor tre måneder etter oppstart.
Teorigrunnlaget tar for seg en kulturorientert- og en ledelsesorientert del hvor vi har inkludert variert litteratur. I drøftingen kombinerer vi elementer fra begge delene for å vise hvordan prosessen er dynamisk.
Hovedresultatene peker på hvordan ledelsen møter sine ansatte i disse prosessene, der hensikten er å skape en glidende overgang i sammenslåingen av skolene. Det viser seg at tidlige tiltak som å etablere felles opplevelser og erfaringer blant personalet kan ha bidratt til å skape trygghet, som igjen har gitt et godt grunnlag for å skape varige kulturendringer. Studien presenterer også hvordan disse endringene skal stabiliseres over tid gjennom strategiske utviklingsplaner.
Studien vil vise ulike oppfatninger blant informantene. Særlig trekker informantene på nedlagt skole frem at det har vært krevende, spesielt følelsesmessig. I tillegg har størrelsesforskjellene på skolene vist seg å være av betydning for hvordan prosessen opplevdes. Assisterende rektor på den nedlagte skolen viser også til dårlig informasjonsflyt fra kommunen, og en prosess der de mer eller mindre ble overlatt til seg selv.
Vi vil gå i dybden på hvordan disse prosessene har foregått. Samtidig vil vi rette blikket mot hva som har fungert godt, og hva som etter vår mening bør hensyntas i fremtidige sammenslåingsprosesser