ODA Open Digital Archive (Oslomet)
Not a member yet
19980 research outputs found
Sort by
Prosocial som metode for å øke psykologisk fleksibilitet
Get PDFSammendrag
Formålet med studien er å undersøke om det er sammenheng mellom Prosocial som metode og økt psykologisk fleksibilitet, og hvorvidt eventuelle effekter av en Prosocial-intervensjon vedvarer over en periode på tre måneder. Studien ser også på hvordan intervensjonen påvirker deltakernes oppfatning av Prosocials kjernedesignprinsipper.
Studien prøver ut endringsmetodikken i videregående skole i forbindelse med livsmestringsmandatet, som ble innført som et tverrfaglig tema i Fagfornyelsen (LK20) fra høsten 2020. Utdanningsdirektoratet (u.å.) definerer livsmestring som «å kunne forstå og å kunne påvirke faktorer som har betydning for mestring av eget liv». Videre beskrives livsmestring som ferdigheter til å håndtere tanker, følelser, mellommenneskelige relasjoner og personlige og praktiske problemer (Utdanningsdirektoratet, u.å.). Livsmestring ble innført sammen med begrepene folkehelse, demokrati, medborgerskap og bærekraftig utvikling som tverrfaglige temaer for å møte behovet for kompetanse til å ta ansvarlige valg i livet i lys av blant annet økt individualisering (Mullaliu, 2020; NOU 2015:8).
Flere studier viser at det er uklart for lærere hva begrepet livsmestring innebærer og hvordan det skal implementeres i praksis (Rørås, 2019; Mullaliu, 2020; Narvesen, 2019). Livsmestring er ikke en del av et eget fag, men skal integreres med andre kompetansemål i alle fag. Denne studien gir et konkret eksempel på hvordan livsmestringsferdigheter kan trenes gjennom Prosocial-metodikk.
Psykologisk fleksibilitet er ferdigheter som påvirker i hvilken grad et individ responderer på situasjoner på en hensiktsmessig måte i ulike kontekster, og kan handle i samsvar med egne verdisett også når disse verdiene utfordres (Biglan, 2009; Biglan & Glenn, 2013; Doorley et al., 2020). Psykologisk fleksibilitet inndeles i seks ulike kjerneprosesser: kontakt med nuet, aksept, defusjonering, selvet som kontekst, verdier, og forpliktende handlinger.
Livsmestring og psykologisk fleksibilitet er begge tilnærminger som innebærer å ha ferdigheter til å forstå og påvirke forsterkningsbetingelser som har betydning for mestring av eget liv, og økt psykologisk fleksibilitet er derfor forenlig med styrkede ferdigheter i livsmestring. Det finnes betydelig evidens for at psykologisk fleksibilitet bidrar til en reduksjon av psykologiske og atferdsbaserte problemer, parallelt med at det fremmer mer omsorgsfulle og konfliktfrie miljø på skoler, arbeidsplasser og i familier (Biglan & Glenn, 2013; Biglan et al., 2013). Det er også evidens for at psykologisk fleksibilitet er generaliserbart på tvers av grupper og arenaer (Doorley et al., 2020; Gloster et al., 2021).
For å oppnå økt psykologisk fleksibilitet kan man anvende Prosocial-metodikk. Prosocial som metode skal forbedre funksjonen til en gruppe både innad i gruppen og i relasjon til andre grupper (Atkins et al., 2019). Prosocial-metodikken er empirisk forankret i evolusjonsvitenskap, statsvitenskap og kontekstuell atferdsanalyse. Metodikken inkluderer åtte kjernedesignprinsipper som tilnærminger til forbedret gruppefunksjon. Verktøy fra Acceptance and Commitment Training (ACTr) anvendes sammen med kjernedesignprinsippene for å øve opp samarbeidsferdigheter i gruppen. Prososial atferd i denne sammenheng kan beskrives som alt som kreves for at en gruppe skal fungere som en adaptiv enhet, og forstås som samhandling som medfører gjensidig gevinst (Wilson et al., 2023). Prososial atferd fremmer samarbeid fremfor konkurranse, og Prosocial-metodikken er en metode for å fremme slikt samarbeid.
ACT-matrise er et av verktøyene som kan anvendes, og arbeidet med den skal generere hensiktsmessige alternativer til unngåelsesatferd hos deltakerne gjennom differensiell forsterkning og regelstyring. Regelstyring betyr at beskrivelser av forsterkningsbetingelser påvirker atferd. Beskrivelser av fremtidige forsterkningsbetingelser kan påvirke hvordan vi handler i dag (Malott, 1989). Unngåelsesatferd, experiential avoidance, innebærer at individet forsøker å redusere ubehag ved flukt- og unngåelsesstrategier (Biglan & Glenn, 2013). Planlagt atferdsendring kan med fordel lede til det som kalles behavioral cusps, som innebærer at et individ lærer atferd som senere gir tilgang til kontingenser som ellers ikke ville vært tilgjengelig (Becker et al., 2024; Cooper, 2020). Forskningen på psykologisk fleksibilitet viser at slike ferdigheter har kumulative effekter, som gjør at de som allerede viser disse ferdighetene viser mer adaptiv atferdsendring (Bond & Bunce, 2008; Bond & Flaxman, 2006). Psykologisk fleksibilitet måles gjennom et validert spørreskjema for å vurdere effektene av Prosocial-metodikken i gruppen (Biglan, 2009; Gloster, 2021; Harris, 2018).
Denne studien har en pre-post-test-design og hadde 46 deltakere på en videregående skole som er elever i programfaget Psykologi 2. Deltakerne er fordelt på en eksperimentgruppe som er med på Prosocial-intervensjonen, og en kontrollgruppe som ikke får intervensjon. Prosedyren besto av totalt tre workshopdager med introduksjon av det empiriske grunnlaget for Prosocial og arbeid med ACT-matriser for Prosocials kjernedesignsprinsipper. Deltakerne i eksperimentgrupper fylte i forkant av workshop ut pretest for spørreskjema vedrørende psykologisk fleksibilitet, Psy-Flex. I tillegg ble måling utført syv dager etter workshop for å måle kortsiktig effekt. Det ble tatt nye data etter 13 uker for å måle om eventuell endring i psykologisk fleksibilitet hadde vedvart over tid. Kontrollgruppen fylte ut de samme skjemaene til omtrentlig samme tid som eksperimentgruppen, men uten å være med på en intervensjon. I tillegg fylte eksperimentgruppen ut spørreskjema underveis for kjernedesignprinsipper, og en ytterligere postmåling ble utført samtidig med postmålingene for psykologisk fleksibilitet. Et evalueringsskjema ble også utfylt hvor deltakerne hadde mulighet til å beskrive konkret hva de hadde lært. I tillegg ble svarene fra ACT-matrisene deltakerne fylte ut registrert.
Resultatene i denne studien viser for psykologisk fleksibilitet kortsiktige effekter og indikasjon på langsiktige effekter for en andel av deltakerne i eksperimentgruppen. De kortsiktige effektene analyseres gjennom aggregert gjennomsnitt og individdata, og diskuteres integrert for å gi et nyansert bilde av resultatene og ta hensyn til variasjonene. Det vises kortsiktige effekter for samtlige av de seks kjerneprosessene i psykologisk fleksibilitet. Effekten vedvarer hos noen av deltakerne på alle punkter, og det er variasjoner i både trender og verdier. Resultatene kan derfor grupperes inn i ulik grad av kortsiktig effekt, og ulik grad av effekt over tid. Resultatene fra undersøkelsene viser også at deltakerne allerede skårer høyt på psykologisk fleksibilitet, særlig de som omhandler verdier. Det er i samsvar med deltakernes egenbeskrivelser av identitet i forbindelse med arbeidet med ACT-matrisene. De høye skårene øker også sannsynligheten for at psykologisk fleksibilitet kan tilegnes hos deltakerne.
Funnene er også sett i sammenheng med kontrollgruppen. I all hovedsak støtter funnene fra kontrollgruppen funnene fra eksperimentgruppen. Det er et svakere sammenligningsgrunnlag for siste posttest da det er større frafall hos kontrollgruppen grunnet sammenfall med eksamenstid.
I tillegg vises det sterke positive trender ved måling av betydning av Prosocials kjernedesignprinsipper.
Effekt av intervensjonen på psykologisk fleksibilitet diskuteres med utgangspunkt i regelstyring og differensiell forsterkning av alternativ atferd. Reglene er etablert som motivasjonelle operasjoner gjennom arbeidet med ACT-matrisen og beskriver hensiktsmessig atferd. Det kan se ut til at reglene utøver varierende grad av stimuluskontroll på prososial atferd. Hvis det lykkes å etablere stimuluskontroll med hensiktsmessige regler kan det også føre til at deltakerens respondente reaksjoner knyttet til problematisk unngåelsesatferd reduseres over tid. Resultatene viser også at deltakerne forstår at samarbeid og kommunikasjon tilpasset til situasjonen forbedrer gruppens funksjon.
Alle funnene indikerer økt psykologisk fleksibilitet etter intervensjon, og effektene som er vist i studien er i samsvar med evidensgrunnlaget som beskrives i litteraturen. Funnene støtter at Prosocial-metoden kan bidra til realiseringen av livsmestringsmandatet til videregående opplæring. Som innovasjonsprosjekt vil ikke Prosocial-metodikken som et tiltak for å fremme psykologisk fleksibilitet innebære én enkelt funksjonell relasjon mellom tiltak og relasjon, men må ses som en metode for å endre kulturell praksis. Slike tiltak må implementeres systematisk over tid (Cooper, 2020). En slik intervensjon bør også tilbys alle elever, og som en del av proaktive mål for skolen. Det anbefales å videre se til hvordan tidligere klasseromsintervensjoner er gjort, som Good Behavior Game (GBG) eller Positive Behavioral Interventions and Support (PBIS), der man ser betydelige positive effekter over tid (Biglan & Glenn, 2013; Wilson et al., 2013; Ialongo et al., 2019).
Denne studien har en eksperimentell design som ikke kan slå fast en funksjonell sammenheng mellom tiltak og utfallsmål. Det vises økt effekt etter intervensjon, men det er vanskelig å utelukke at endringene kan skyldes andre faktorer. Spørreskjemaer som innsamlingsmetode har også sine svakheter og gjør data utsatt for potensielle skjevheter.
Studiens hovedfunn indikerer likevel at Prosocial som metode bidra til å øke psykologisk fleksibilitet hos deltakergruppen.
Nøkkelord: Psykologisk fleksibilitet, Acceptance and Commitment Training, Prosocial, atferdsendring, endringsmetodik
Forming and fatigue in floating photovoltaic structures - Approaches based on continuum mechanics
Get PDFThe research presented in this thesis are related to the structural analyses of a floating photovoltaic (FPV) concept developed by Sunlit Sea AS. They use a metallic buoyant float structure that acts as a thermal bridge between the water body and the photovoltaic panels. For the solution to be commercially viable, the structure must be efficient in terms of heat transportation and material use. This has motivated the company to explore innovative structural designs, where the current solution is a shallow-draft shell structure made up of two formed aluminum alloy sheet components. As the platform must maintain its structural integrity throughout the intended lifetime, fatigue failure due to ocean wave-induced wave loads is a concern. This thesis presents new models and approaches for the analysis of such structures. One of the key contributions is a submodeling technique that incorporates sheet metal forming (SMF) effects in the structural analysis of formed components. For a critical component region, sheet metal forming simulations are conducted in LS-DYNA to obtain realistic geometric configurations and distributions of residual stresses and material thinning. Then, a simplified service load analysis of the complete structure is performed to obtain boundary conditions for the LS-DYNA model by using a mapping technique based on normalized segment length interpolation. It is shown how a continuum mechanics-based fatigue model can be combined with SMF submodeling to estimate the structure’s fatigue life under high-cycle loading. It is revealed that the continuum mechanics fatigue model cannot correctly predict shear stress-dominated fatigue failure for materials that display brittle or very ductile fatigue behavior. This results in two proposed modifications to enhance the model’s efficacy. The first modification adopts a Hershey-Hosford function to generalize the endurance surface formulation. This solves the issue for isotropic ductile metallic materials where the relationship between the fatigue limits in fully reversed shear stress and fully reversed normal stress varies from 1/2 to 0.585. The second modification proposes a conditionally convex endurance surface that allows the model to take on any relationship between the shear and normal stress fatigue limits by considering the effect of the Lode angle. This is of significant interest for exploring float designs based on additive manufacturing, since these materials reportedly display highly brittle fatigue behavior.
Dette arbeidet tek føre seg problemstillingar knytt til konstruksjonstekniske analysar av eit konsept for flytande solcellepanel utvikla av Sunlit Sea AS. Konseptet baserer seg på ein flåtekonstruksjon av metall som fungerer som ei kjølande bru mellom vatnet og solcellepanela. For at løysinga skal vere kommersielt levedyktig, må flåten fungere effektivt med omsyn til varmetransport og materialbruk. Difor utforskar selskapet kreative konstruksjonsløysingar. I dag består flåten av ein skallkonstruksjon, sett saman av to forma platekomponentar av aluminium. I alle tilfelle må konstruksjonen vere levedyktig gjennom den tiltenkte levetida. Sidan solcelleanlegga er tiltenkt bruk i mellom anna marine miljø, er utmattingsbrot grunna bølgelaster ei utfordring. Denne avhandlinga presenterer nye metodar og modellar for konstruksjonsanalyse av slike komponentar. Eit av dei viktigaste bidraga er ein delmodelleringsmetode for å innlemme ringverknadar frå formingsprosessen av metallplater. Plateforminga vert simulert i LS-DYNA for ein kritisk del av konstruksjonen for å kartlegge realistisk geometri, materialtynning og fordeling av restspenningar. Ein forenkla analysemodell som omfattar heile flåten vert brukt til å berekne randvilkåra for delmodellen. Desse vert så overført mellom modellane ved å interpolere langs ekvivalente randgrenser. Det vert vist korleis ein utmattingsmodell basert på kontinuumsmekanikk kan kombinerast med delmodellering av formingsprosessen for å estimere flåtekonstruksjonen si levetid under høgsykliske laster. Det vert avdekka at utmattingsmodellen, for svært sprø eller svært duktile materiale, gjev uriktige predikasjonar når skjerspenningar er dominerande. Dette resulterer i to ulike forslag til modifikasjonar av modellen. Fyrst vert det føreslått å ta i bruk ein Hershey-Hosford-funksjon for å skildre uthaldsflata i spenningsrommet. Dette løyser problemet for duktile materiale der forholdet mellom utmattingsgrensene for
skjer- og normalspenning varierer frå 1/2 til 0.585. Deretter vert det føreslått å bruka ei vilkårsbunden konveks uthaldsflate som tek omsyn til Lode-vinkeleffekten. Med denne formuleringa gjev modellen korrekte utmattingsgrenser for skjer-dominerte spenningshøve, uavhengig av kva forholdet mellom utmattingsgrensene for skjer- og normalspenning er. Dette er interessant for vidare utforsking av flåtedesign basert på additiv tilverknad, då desse materiala viser seg å ha svært sprø utmattingseigenskapar.publishedVersio
Healthcare professionals' experiences of the Four Habits Model communication course: a qualitative and survey approach to evaluate impact in an intermediate care setting
Get PDFObjective This study aimed to investigate healthcare professionals’ (HCPs’) experiences with the simulation-based Four Habits Model (4HM) course programme and evaluate how they perceived the 4HM’s immediate and persistent significance for practice within the intermediate care (IC) context.
Design A qualitative approach was combined with a survey design, structured within an exploratory sequential framework consisting of two phases: (1) focus group interviews with HCPs who had completed the course 2–4weeks postcourse (n=11), and (2) a detailed questionnaire completed 4 months postcourse (n=14).
Setting and intervention IC serves as a bridge in the patient pathway from hospital to home providing community-based rehabilitation. The 4HM is a well-established framework for improving clinical communication in healthcare. However, it has never been tested in IC. We conducted two 4HM courses in April 2023 at an IC institution in Norway’s capital.
Participants The study involved clinical HCPs (n=15) working in IC, participating in the 4HM courses, and consisted of seven nursing assistants, five nurses and three therapists.
Results The HCPs experienced the 4HM course to be important and useful for practice in the IC context. They perceived that the easy-to-use framework could be applied in many patient–HCP interactions, had the potential to frame the ‘what matters to you’ question and increase satisfaction among patients and relatives. The survey conducted after 4months disclosed that participants believed they had acquired and applied new communication skills.
Conclusion The 4HM provided a structured framework for interactions in the IC context, enhancing professionalism and streamlining daily tasks. Overall, the model fostered patient participation through improved communication skills. The findings could assist stakeholders, HCPs and IC service managers in developing educational programmes for HCPs to enhance communication skills and improve the quality of care for older patients in transitional care.publishedVersio
Lifestyle Factors Across the Life Course and Age at Menopause - Population-Based Studies of Women in Norway
Get PDFIntroduction: Menopause marks the end of a woman’s reproductive period and may serve as an indicator of health and fecundity. The individual variation in age at menopause is large, ranging between 40 and 60 years of age. Early menopause is associated with increased risk of cardiovascular disease, osteoporosis, dementia, type-2 diabetes, and early death. Late menopause is associated with breast and endometrial cancers. Genetic, reproductive, demographic and lifestyle factors influence the timing of natural menopause, but the roles of alcohol consumption, exercise levels, and weight change patterns across the life course are uncertain. Knowledge about factors associated with age at natural menopause may increase our understanding of ovarian ageing.
Aims: The aim of this thesis was to study the associations of alcohol consumption, exercise levels, and weight change patterns across the life course with age at natural menopause.
Methods: This thesis presents three retrospective population-based cohort studies of women aged 50-69 who had participated in the Norwegian breast cancer screening programme (BreastScreen Norway) during the years 2006-2015. The women were born during the years 1936-1966. All data were collected by two self-administered questionnaires. All associations were estimated as hazard ratios (HR) using the Cox proportional hazards model. In Paper I, we studied the dose-response association between estimated weekly alcohol consumption (in grams) at ages 20-49 years and age at menopause. Restricted cubic splines were used to allow for non-linear association (n=280,497). In Paper II, we used latent class mixed models to identify adolescent to midlife exercise trajectories and studied their associations with age at menopause (n=246,147). In Paper III, we studied the association between adolescent to midlife weight change and age at menopause (n=263,586). Weight change was categorised into nine categories of weight change based on recalls of weight at age 15 compared to peers, and quartiles of midlife weight in kilograms. The analyses were adjusted for year and country of birth, educational level, number of childbirths, and smoking habits. Where relevant, they were also adjusted for body mass index, height, and exercise.
Results: The estimated mean age at natural menopause was 51.1 years (95% CI: 51.08-51.12). In Paper I, alcohol consumption of up to 50 grams per week was associated with a lower hazard of reaching menopause compared to no alcohol consumption (adjusted HR 0.86; 95% CI: 0.85-0.88). Among alcohol consumers, the level of alcohol consumption was not associated with age at menopause in a dose-dependent manner. In Paper II, four exercise trajectories (high, increasing, decreasing and low) were identified. Women with constantly low exercise levels had a higher hazard of reaching menopause compared to women with high exercise levels (adjusted HR 1.06; 95% CI: 1.05-1.07). Women with increasing or decreasing exercise levels also had a slightly higher hazard or reaching menopause compared to women with high exercise levels (adjusted HR 1.02, 95% CI: 1.00-1.03 and HR 1.02, 95% CI: 1.01-1.04 respectively). In Paper III, we found that weight loss was associated earlier menopause and weight gain with later menopause. Compared to women with a stable average weight, women with the greatest weight loss had the highest hazard of reaching menopause (adjusted HR 1.11; 95% CI: 1.06-1.17) and women with a stable high weight had the lowest (adjusted HR 0.93; 95% CI: 0.90-0.95).
Conclusions: The results of this thesis, suggest that non-consumers of alcohol reach menopause earlier compared to alcohol consumers. Among alcohol consumers, however, the level of alcohol consumption was not associated with age at menopause in a dose-dependent manner, suggesting minimal influence of alcohol on women’s age at menopause. These findings may suggest that characteristics of the women who did not consume alcohol, not accounted for in the data analyses, explain their younger age at menopause. Women with constantly low exercise levels reached menopause earlier compared to women with constantly high exercise levels. However, the estimated associations were weak and differences in exercise behaviours cannot explain the large variation in age at menopause. Lastly, women with a stable high weight had the latest menopause, which is consistent with previous research reporting that high BMI is associated later timing of menopause. Women with the highest weight loss had the earliest menopause. Disease and illness may induce weight loss, and the early menopause among women with high weight loss may be a result of underlying disease, not accounted for in the analyses.
Bakgrunn: Menopausen markerer slutten på kvinners reproduktive periode og kan være en indikator på helse og fruktbarhet. Den individuelle variasjonen i alder ved menopause er stor, fra alderen 40 til 60 år. Tidlig menopause er assosiert med økt risiko for hjerte- og karsykdommer, osteoporose, demens, type-2 diabetes og tidlig død. Sen menopause er assosiert med bryst- og livmorkreft. Genetiske, reproduktive, demografiske og livsstilsfaktorer påvirker tidspunktet for naturlig menopause, men hvordan menopausealder påvirkes av alkoholforbruk, aktivitetsnivå og vektendringer gjennom livsløpet er usikkert. Kunnskap om faktorer assosiert med alder ved naturlig menopause kan øke vår forståelse av ovarienes aldring.
Mål: Målet med denne avhandlingen var å studere sammenhengen av alkoholforbruk, treningsmønstre og vektendringer gjennom livsløpet med alder ved naturlig menopause.
Metode: Denne avhandlingen presenterer tre retrospektive populasjonsbaserte kohortstudier av kvinner i alderen 50-69 år som deltok i det norske mammografiprogrammet (BreastScreen Norway) i perioden 2006-2015. Kvinnene var født i perioden 1936-1966. All data ble samlet inn gjennom to selvadministrerte spørreskjemaer. Alle sammenhenger ble estimert som hasard ratioer (HR) ved bruk av Cox proporsjonal hasard-modellen. I artikkel I studerte vi dose-respons-forholdet mellom estimert ukentlig alkoholforbruk (i gram) i alderen 20-49 år og alder ved menopause. Vi brukte restriktive kubiske spliner for å tillate en ikke-lineær sammenheng (n=280 497). I artikkel II brukte vi latente klasser for blandede modeller for å identifisere treningsmønstre fra ungdom til middelalder, og studerte deres sammenhenger med alder ved menopause (n=246 147). I artikkel III studerte vi sammenhengen mellom vekttap fra ungdom til middelalder og alder ved menopause (n=263 586). Vekttap ble kategorisert i ni kategorier basert på vekterindringer fra 15-årsalderen sammenlignet med jevnaldrende, og kvartiler av middelaldervekt i kilo. Analysene ble justert for fødselsår og -land, utdanningsnivå, antall fødsler og røykevaner. Der det var relevant ble det også justert for kroppsmasseindeks, høyde og fysisk aktivitet.
Resultater: Den estimert gjennomsnittsalderen ved naturlig menopause var 51,1 år (95% KI: 51,08-51,12). I artikkel I var alkoholforbruk opp til 50 gram per uke assosiert med en lavere hasard for å nå menopause sammenlignet med avhold (justert HR 0,86; 95 % KI: 0,85-0,88). Blant alkoholkonsumentene var alkoholnivået imidlertid ikke assosiert med alder ved menopause på en doseavhengig måte. I artikkel II ble fire treningsmønstre (høy, økende, synkende og lav) identifisert. Kvinner med konstant lavt treningsnivå hadde en høyere hasard for å nå menopause sammenlignet med kvinner med høyt treningsnivå (justert HR 1,06; 95 % KI: 1,05-1,07). Kvinner med økende eller synkende treningsnivå hadde også en noe høyere hasard for å nå menopause sammenlignet med kvinner med konstant høyt treningsnivå (justert HR 1,02, 95 % KI: 1,00-1,03 og HR 1,02, 95 % KI: 1,01-1,04 henholdsvis). I artikkel III fant vi at vekttap var assosiert med tidligere menopause og vektøkning med senere menopause. Sammenlignet med kvinner med stabil gjennomsnittsvekt, hadde kvinner med størst vekttap høyest hasard for å nå menopause (justert HR 1,11; 95 % KI: 1,06-1,17) og kvinner med stabil høy vekt hadde lavest hasard (justert HR 0,93; 95 % KI: 0,90-0,95).
Konklusjon: Resultatene i denne avhandlingen tyder på at avhold fra alkohol er assosiert med tidligere menopause sammenlignet med alkoholkonsum. Blant alkoholkonsumentene var imidlertid alkoholnivået ikke assosiert med alder ved menopause på en doseavhengig måte, noe som tyder på minimal innflytelse av alkohol på kvinners alder ved menopause. Disse funnene kan tyde på at egenskaper hos kvinnene som ikke konsumerte alkohol, som ikke er redegjort for i analysene, kan forklare deres yngre alder ved menopause. Kvinner med konstant lavt aktivitetsnivå nådde menopause tidligere sammenlignet med kvinner med konstant høyt aktivitetsnivå. Imidlertid var de estimerte sammenhengene svake, og forskjeller i treningsvaner kan ikke forklare den store variasjonen i alder ved menopause. Til slutt hadde kvinner med stabil høy vekt senest menopause, noe som er i tråd med tidligere forskning som viser at høy BMI er assosiert med senere menopause. Kvinner med størst vekttap hadde tidligst menopause. Sykdom kan føre til vekttap, og den tidlige menopause blant kvinner med stort vekttap kan skyldes underliggende sykdom som ikke er tatt hensyn til i analysene.publishedVersio
Burden of neurological disorders in China and its provinces, 1990–2021: Findings from the global burden of disease study 2021
Get PDFBackground: The burden of neurological disorders in China has not been systematically analyzed. We aim to provide a comprehensive estimation of the national and subnational neurological burden across China from the Global Burden of Disease Study (GBD) 2021.
Methods: We assessed burden estimates for 16 neurological disorders by age, sex, and province from 1990 to 2021, with prevalence, death, disability-adjusted life years (DALYs), years of life lost (YLLs), and years lived with disability (YLDs). We performed decomposition analysis to determine contributing factors for DALYs and used the socio-demographic index (SDI) to assess relations with development level.
Findings: In 2021, there were 468.29 million prevalent cases of neurological disorders in China, corresponding to 78.10 million DALYs. Intracerebral hemorrhage was the leading cause of DALYs, followed by ischemic stroke, dementias, and migraine. DALYs of neurological disorders were higher in males than females, peaking at 70–74 years. From 1990 to 2021, the number and age-standardized rate of DALYs significantly decreased for idiopathic epilepsy and subarachnoid hemorrhage, primarily attributed to the reduction in YLLs, while the number of DALYs disproportionately increased for dementias, Parkinson’s disease, and ischemic stroke contributed by population aging. The age-standardized DALY rates of seven neurological disorders had more than 5-fold variation between western and eastern provinces, despite reduced burdens with rising SDI.
Conclusions: Neurological disorders pose a large and growing burden on public health, primarily driven by population aging. Our findings could inform priority setting and targeted strategies to optimize neurological service delivery.publishedVersio
Postoperative outcomes in patients operated for extra- and intracapsular hip fractures – a secondary analysis of two randomized controlled trials
Get PDFBackground Hip fractures are among the most common and serious injuries in older adults. There has been a perception that extracapsular hip fractures have worse outcome than intracapsular hip fractures. We aimed to examine postoperative outcomes in patients operated for extra- and intracapsular hip fractures. Methods This is a secondary analysis of data from two randomized controlled trials evaluating the effect of orthogeriatric care. Bivariate analyses were conducted, comparing patients with extracapsular fracture to patients with intracapsular fracture. Mortality, length of hospital stay (LOS), new nursing home admissions, operative data and measures of functional and cognitive performance were assessed as endpoints. Results The primary analysis included 711 patients; 283 patients had an extracapsular fracture and 428 an intracapsular fracture. At four months follow-up, the intracapsular fracture group had significantly better Short Physical Performance Battery (SPPB) (5.0 vs. 4.0, p=0.007), personal Activities of Daily Living (p-ADL) (17.0 vs. 16.0, p=0.007) and instrumental ADL (i-ADL) (32.5 vs. 28.0, p=0.049). There were no statistically significant differences between the groups at 12 months. Conclusions Patients with an extracapsular fracture had worse mobility and ADL levels four months postoperatively, but there were no clinically relevant differences at 12 months postoperatively.publishedVersio
Pedagogical challenges in teaching simultaneous interpreting and consecutive interpreting with notes to LLD students in heterogenous groups
Get PDFTo guarantee access to professional interpreting services in the public sector (PSI), institutions and authorities must work together to detect, train, test, and monitor interpreter activity (Giambruno 2014, 96). With the world’s first Interpreting Act (2021) and a relatively long PSI training and monitoring tradition, Norway is a pioneer in this field. This article explores how simultaneous and consecutive interpreting technique is taught at Oslo Metropolitan University. The authors draw on their own teaching experience, ongoing dialogue with colleagues, comments from students and language mentors, and the experiential-dialogic approach to interpreter training (Felberg and Skaaden, 2020) to analyze the challenges of (1) adapting the conference interpreting-centered training tradition to the needs of PSI; (2) dealing with heterogeneous student groups in terms of professional experience and previous qualifications; and (3) teaching heterogeneous language groups with a high presence of languages of lesser diffusion, where students also happen to be market competitors.publishedVersio
Exploring Complexity in Meteorological Data: Enhancing Weather Forecasts Through Deep Learning-Based Post-Processing
No full textWeather forecasting plays an important role in all of our lives. It impacts everything from small decisions, like how to dress for the day, to great decisions, like which measures to take in preparation for an extreme weather event. And since they are the basis of so many decisions, it is crucial that the forecasts provided to the public are reliable and accurate. The task of modelling the weather is highly complex, as the models need to represent everything from local phenomena to global systems, over several time scales. And because these weather models are optimized for overall performance, the forecasts generally go through different types of post-processing – a sort of fine-tuning before reaching the public. Traditionally, this post-processing has consisted of modelling the statistical relationship between model output and observations, using traditional statistical methods. However, these relationships can be complex, and this, in combination with the availability of large data sets has made researchers turn their attention to more modern approaches, from the world of computer science. This thesis seeks to answer the question: How can we best exploit the potential that lies in the complex nature of meteorological data, using Deep Learning? The work explores different levels of complexity of deep neural networks, the benefits of combining heterogeneous input data in a multimodal neural network, and the value of providing ensembles of weather forecasts to a neural network, all with a view to identify the best ways of extracting the potential within the data. Two novel model architectures are presented in the thesis: the tower network and the ensemble conditional Generative Adversarial Network (cGAN). The tower network is used in the exploration of multimodality, as well as in an investigation into the importance of complexity in a neural network, in comparison with simpler and more complex networks. The ensemble cGAN is an extension of the cGAN, where ensembles of weather forecasts are provided as input. This architecture is compared to a traditional cGAN, and various configurations are tested and compared. The thesis finds that the combination of data sources in a multimodal network provides great value beyond the use of a single data source. However, increasing the complexity of the network does not necessarily translate into improved performance. The exploration of ensemble data used in the training and testing of neural networks reveals that there is value to be gained from the ensembles. The effect we observed was limited, but there are indications that more attention should be given to this research question in future work.
Værvarsling spiller en viktig rolle i samfunnet. Det påvirker alt fra små avgjørelser som hvordan en bør kle seg for dagen, til omfattende avgjørelser som hvilke tiltak som trengs forå stille forberedt i møte med ekstremvær. Siden offentlige værvarsler danner grunnlaget for så mange avgjørelser, er det ytterst viktig at de er pålitelige og presise. Å modellere været er en høyst kompleks oppgave. Modellene er nødt til å representere alt fra lokale fenomener til globale systemer, over flere tidsskalaer. Og fordi værmodellene optimeres med tanke på deres helhetlige ytelse, må varslene ofte gjennom ulike typer postprosessering, en form for finpussing, før de når ut til offentligheten. Tradisjonelt sett har denne postprosesseringen bestått i å modellere det statistiske forholdet mellom output fra modellene og observasjoner, ved hjelp av tradisjonelle statistiske metoder. Men disse forholdene kan være komplekse, og dette, i kombinasjon med at store datasett er lett tilgjengelige, har f˚att forskere til å vende blikket mot mer moderne tilnærmingsmetoder fra informasjonsteknologiens verden. Denne avhandlingen søker å gi et svar på spørsmålet: Hvordan kan vi best utnytte potensialet i de meteorologiske dataenes komplekse natur ved hjelp av dyp læring? Arbeidet utforsker ulike nivåer av kompleksitet i dype nevrale nettverk, fordelene ved å kombinere heterogene inputdata i et multimodalt nevralt nettverk, og verdien av å gi et nevralt nettverk ensembler av værvarsler, med et mål om å identifisere de beste måtene å hente ut potensialet i dataene på. To nye modellarkitekturer blir presentert i denne avhandlingen: tower network og ensemble conditional Generative Adversarial Network (cGAN). Førstnevnte blir brukt i utforskningen av multimodalitet, og av viktigheten av kompleksitet i et nevralt nettverk. Sette sammenlignet med andre, enklere og mer komplekse nettverk. Ensemble cGAN er en utvidelse av cGAN hvor ensembler av værvarsler blir brukt som input. Denne arkitekturen blir sammenlignet med tradisjonelle cGAN, og diverse konfigurasjoner blir testet og sammenlignet. Denne avhandligen finner at kombinasjonen av datakilder i et multimodalt nettverk gir stor merverdi utover bruken av en enkelt datakilde. En økning i kompleksiteten til et nettverk gir ikke nødvendigvis positivt utslag på ytelsen. Og utforskningen av ensembledata brukt i trening og test av nevrale nettverk, viser at det er verdi å hente i ensemblene. Effekten vi observerte var begrenset, men alt tyder på at dette er et emne som fortjener mer oppmerksomhet i fremtidig arbeid.publishedVersio
Networks of pre-diagnostic circulating RNA in testicular germ cell tumour
Get PDFTesticular germ cell tumour (TGCT) is a malignancy with known inherited risk factors, affecting young men. We have previously identified several hundred differentially abundant circulating RNAs in pre-diagnostic serum from TGCT cases compared to healthy controls. In this study, we performed Weighted Gene Co-expression Network Analysis (WGCNA) on mRNA and miRNA data from these samples. Central genes (hub genes) enriched functional pathways, and regulatory feature prediction were identified for all TGCT subtypes together and according to histology. The TGCT susceptibility genes TEX14, NARS2, and G3BP2, were identified as hub genes in both seminoma and non-seminoma networks. We also identified UBCA1, RCC1, FMR1, OAS3, and UBE2W as hub genes associated with TGCT. The genes OAS3 and UBE2W have previously been associated with testicular dysgenesis. Furthermore, network module analysis indicated transcription factors for oestrogen-related receptors to have a potential role during development of TGCT. The overlap between mRNA network hub genes and TGCT susceptibility genes indicates a common role in TGCT development.publishedVersio
Oppspinn – en spillbasert læringsressurs for kreative fortellinger i begynneropplæringen
Get PDFI vår entreprenørielle masteroppgave har vi utviklet en spillbasert didaktisk ressurs som skal
støtte kreativ skriving på 3. og 4. trinn. Ressursen består av fysiske kort og en
lærerveiledning. De fysiske kortene skal støtte narrativ struktur og kreativitet i fortelling
gjennom seks kategorier, henholdsvis Karakter, Begynnelse, Sted, Ting, Utfordring og
Avslutning. Kortene fungerer både som visuelle og språklige innspill i skriveprosessen og er
ment å vekke elevenes engasjement og støtte dem gjennom skriveprosessen. Ressursen gir
læreren et fleksibelt rammeverk for å ta pedagogiske avgjørelser når han eller hun utformer
undervisningen. Problemstillingen vi utforsker i oppgaven er: Hvordan kan en utvikle en
spillbasert didaktisk ressurs som støtter elever på tredje og fjerde trinn i kreativ skriving?
Vi tar utgangspunkt i en fagovergripende tilnærming. Det innebærer at man starter med et
læringssyn, deretter tar didaktiske og tematiske valg, og til slutt integrerer enkeltfagene (T.
Bjørkvold et al., 2024, s. 7). Vår holistiske tilnærming til læring er at barn lærer med hele seg,
temaet fokuserer på kreativ skriving gjennom lekende arbeidsmåter, med norskfaget i fokus.
Dette læringsperspektivet legger vekt på at undervisningen skal bygge på barnas interesser,
deres iboende nysgjerrighet og lekende natur. Innsikt fra litteraturgjennomgangen har dannet
grunnlaget for utviklingen av de ulike kategoriene og formet de multimodale designvalgene.
Ressursen er utviklet innenfor rammen av pedagogisk designforskning. Vi har testet ressursen
gjennom to sykluser, hvor vi har besøkt to klasserom per syklus. Datainnsamlingen har bestått
av klasseromsobservasjon, gruppeintervjuer og individuelle intervjuer støttet av lydopptak,
samt innsamling av elevtekster i syklus 2.
Analysen viste at ressursen vekker engasjement i kreative skriveaktiviteter. I tillegg avdekket
funnene områder for forbedring og utvikling. En detaljert redegjørelse for disse funnene vil
bli presentert i muntlig del.
Nøkkelord: Kreativ skriving, begynneropplæring, spill, lekende læring, pedagogisk
designforsknin