ODA Open Digital Archive (Oslomet)
Not a member yet
19980 research outputs found
Sort by
Forskningen på kommunale boliger i Norge 2015-2024. En litteraturstudie
Get PDFKommunale utleieboliger er viktige for vanskeligstilte på boligmarkedet i Norge. Dette notatet oppsummerer forskningen fra 2015 til 2024, og undersøker metodiske, tematiske og empiriske kjennetegn. To hovedspørsmål stilles:
1. Hva kjennetegner forskningen på kommunale boliger i Norge (2015-2024)?
2. Hvilke tematiske felt trenger nye perspektiver og studier?
Notatet presenterer 19 studier, kategorisert etter aktører: kommunale planleggere, booppfølgere og beboere. Studiene dekker temaer som boligbehov, planstrategier, tjenesteyting og levekår. Feltet er i utvikling, med utfordringer som befolkningsaldring og flyktninger.
Forskningen viser behovet for større fokus på den kommunale utleiesektoren i velferdsstaten. Notatet håper å inspirere til videre studier. Det er flest kvalitative studier, men notatet ser potensial for kvantitative studier med registerdata. Nye kunnskapsbehov inkluderer boligmiljø, leieforhold, beboernes liv, brukermedvirkning og kommunal praksis.
Studien er fiansiert av BOVEL, faglig uavhengig forskningssenter finansiert av Kommunal- og distriktsdepartementet.publishedVersio
Aktiveringspolitikk: oppslutning og effekter på politisk deltakelse
Get PDFDenne avhandlingen studerer den politiske oppslutningen om aktiveringspolitiske reformer og hvordan det å eksponeres for aktiveringstiltak påvirker politisk deltakelse. Hensikten med aktiveringspolitiske reformer er å få mottakere av velferdsytelser i arbeid. For å oppnå dette blir det stilt krav om at de som mottar velferdsytelser må delta i arbeidsrettet aktivitet. Sentralt står også bruken av sanksjoner, der manglende deltakelse i aktiviteter kan sanksjoneres med trekk i ytelsen. Avhandlingen har hatt følgende todelte problemstilling: Hvilken oppslutning har aktiveringspolitikk, og hva kan forklare individers støtte til aktiveringspolitikk? Hvordan påvirker aktiveringspolitikk stønadsmottakeres demokratiske deltakelse? Ser man til tidligere forskning på disse to spørsmålene, har kun én av aktiveringspolitikkens to hovedtilnærminger vært studert, nemlig den såkalte restriktive tilnærmingen. En sentral del av avhandlingen består i å belyse hvordan den såkalte støttende tilnærmingen påvirker de utfallene avhandlingen er interessert i. I den restriktive tilnærmingen er hensikten med aktivitetskravene å få stønadsmottakeren raskest mulig inn i arbeid ved å gjøre det mer fordelaktig å jobbe enn å motta stønad. Dette innebærer krav om å søke jobber og akseptere tilbudte stillinger – også de som som stønadsmottakeren kan oppfatte som mindre attraktive. I den støttende tilnærmingen er derimot hensikten å styrke stønadsmottakeres forutsetninger for å delta i arbeidsmarkedet. Dette gjøres gjennom krav om deltakelse i humankapitalorienterte arbeidsrettede tiltak. Foruten å pålegge ulike typer aktivitetskrav, varierer også tilnærmingene også i bruken av sanksjoner. Sanksjonene er strengere og mer omfattende i den restriktive tilnærmingen. Avhandlingen er en empirisk studie, og gjennom bruk av norske og europeiske spørreundersøkelsesdata har problemstillingene blitt belyst i tre selvstendige artikler. Når det gjelder oppslutning om aktiveringspolitikk (artikkel 2), konkluderer avhandlingen gjennom å sammenligne støtten til de to tilnærmingene blant nordmenn, at støtten kan beskrives som variabel. Tar man utgangspunkt i hva innbyggerne ideelt sett ønsker, er støttende aktiveringstiltak betydelig mer populære enn restriktive aktiveringstiltak. Tar man derimot høyde for hva innbyggerne synes å akseptere i lys av gjeldende økonomiske rammebetingelser, der et trangt økonomisk handlingsrom vektlegges, øker aksepten for restriktive aktiveringstiltak betydelig, noe som fører til at oppslutningen om de to tilnærmingene fremstår som tilnærmet lik. Videre viser avhandlingen at interessebaserte og verdibaserte forklaringer er viktige for å forstå individers syn på aktiveringstiltak (artikkel 2). Ved å sammenligne oppslutningen om restriktive aktiveringstiltak og støttende aktiveringstiltak finner avhandlingen at økonomisk interesse, i form av risiko på arbeidsmarkedet, samt verdiorientering i venstre/høyrekonflikten, spiller en vesentlig rolle for oppslutningen. En konklusjon i avhandlingen er at disse to forklaringene påvirker individets syn på de to tilnærmingene på ulike måter og med ulik forklaringskraft. Risiko på arbeidsmarkedet fører til lavere oppslutning om restriktive aktiveringstiltak og høyere oppslutning om støttende aktiveringstiltak. Imidlertid synes kilden til risikoen å være forskjellig. For restriktive aktiveringstiltak er ulikheter i risiko mellom sysselsatte og arbeidsledige av betydning, mens mer «demografiske» risikofaktorer som alder og kjønn ser ut til å påvirke synet på støttende aktiveringstiltak. Videre viser avhandlingen at identifisering med venstre- eller høyresideverdier i politikken fører til nokså ulike aktiveringspolitiske preferanser. Venstresideverdier styrker oppslutningen om støttende aktiveringstiltak og reduserer oppslutningen om restriktive aktiveringstiltak. I tillegg har politisk verdiorientering langt større betydning for synet på restriktive aktiveringstiltak, noe som trolig skyldes at slike tiltak lettere skaper assosiasjoner til venstre/høyre-konflikten enn det de støttende tiltakene gjør. Avhandlingen har også undersøkt hva som kan forklare individers syn på restriktive aktiveringstiltak blant vesteuropeere i perioden 1990 til 2017 (artikkel 3). Det konkluderes med at synet på restriktive tiltak ikke bare er forankret i en økonomisk venstre/høyrekonflikt, men også en kulturell konflikt. Verdier forbundet med den kulturelle konflikten, herunder autoritære og partikulære verdier, styrker oppslutningen om restriktive aktiveringstiltak. I perioden som undersøkes, har både kulturelle og økonomiske verdiorienteringer en nokså stabil relevans for vesteuropeeres syn på de restriktive aktiveringstiltakene. Dette betyr at den såkalte «todimensjonale» konfliktstrukturen man innen komparativ politikk bruker for å beskrive standpunktene til europeiske partier deres velgeres meninger, også har betydning for synet på aktiveringspolitikk. Når det gjelder forholdet mellom aktiveringstiltak og deltakelse i demokratiet (artikkel 1), tyder resultatene på at det å eksponeres for aktiveringstiltak er av betydning. Basert på paneldata som fanger erfaringer med arbeidsrettede vilkår i den norske sosialhjelpsordningen, samt lokale implementeringsdata om sosialhjelpsordningen, konkluderer avhandlingen med at det å eksponeres for arbeidsrettede vilkår i hovedsak har negative effekter på motivasjonen for å delta i politiske aktiviteter. Derimot er størrelsen på effektene, og til dels også retningen, avhengig av implementeringspraksis. Behovsprøving og fraværet av arbeidsrettede vilkår har den mest negative virkningen på politisk deltakelse, men en økende bruk av arbeidsrettede vilkår modererer den negative virkningen. Det er grunn til å anta at den modererende virkningen skyldes bruken av støttende virkemidler i den norske sosialhjelpsordningen. Sammenlignet med tidligere studier, der restriktive tiltak har dominert, kan den norske sosialhjelpsordningen beskrives som mer støttende. I tillegg viser resultatene at den modererende virkningen er størst i kontekster der vilkår om aktivitet praktiseres hyppigst. Disse kontekstene kan også beskrives som mest støttende, da økt vilkårsbruk synes å sammenfalle med muligheten for individuelt tilpassede aktiviteter. Nettopp hvilke tiltak og elementer ved ordningen som modererer sammenhengen, er i større grad et åpent spørsmål. Til dels kan det skyldes humankapitalorientering, som tilfører ressurser man vanligvis forbinder med økt politisk deltakelse. Til dels kan det skyldes administreringen, der man nedtoner de økonomiske sanksjonene og tilbyr individuelt tilpassede aktiviteter som imøtekommer stønadsmottakerens behov.
This thesis examines public support for activation policies and how exposure to activation measures affects political participation. Activation reforms aim to transition welfare recipients into employment by requiring their participation in work-related activities. A key component of these reforms is the implementation of sanctions, where lack of participation can result in benefit reduction. The thesis addresses the following two-part research question: What kind of support does activation policies have, and what can explain individuals' support for activation policies? How do activation policies influence the democratic participation of welfare recipients? Previous research on these questions has primarily focused on one of the two main approaches to activation, namely the restrictive approach. This thesis aims to shed light on the effects of the enabling approach. The restrictive approach aims to quickly transition welfare recipients into work by making employment more advantageous than receiving benefits. This involves requirements to apply for jobs and accept offered positions, even those that the welfare recipient may perceive as less attractive. Conversely, the enabling approach aims to enhance welfare recipients' qualifications for labor market participation. This is achieved through participation in human capital-oriented work-related measures. The two approaches also differ in their use of sanctions. Sanctions are stricter and play a larger role in the restrictive approach. The thesis is an empirical study that uses Norwegian and European survey data to address the research questions in three independent articles. Regarding support for activation policies (Article 2), the thesis finds that support varies when comparing the two approaches among Norwegians. Ideally, citizens prefer enabling activation measures over restrictive activation measures. However, considering what citizens seem to accept in light of current economic constraints, where limited economic flexibility is emphasized, the acceptance of restrictive activation measures increases significantly. This makes support for the two approaches appear nearly equal. Furthermore, the thesis highlights the importance of interest-based and value-based explanations in understanding individuals' views on activation measures (Article 2). By comparing support for restrictive and enabling activation measures, the thesis finds that economic interest, in the form of labor market risk, and value orientation in the left/right political conflict, influence support. One conclusion is that these factors affect views on the two approaches differently and with varying degrees of impact. Labor market risk leads to lower support for restrictive activation measures and higher support for enabling activation measures. However, the source of the risk appears to differ. For restrictive measures, the distinction between employed and unemployed individuals is crucial, while "demographic" factors like age and gender influence views on enabling measures. Additionally, political value orientation shapes activation preferences. Left-wing values increase support for enabling measures and decrease support for restrictive measures. Moreover, political value orientation has a greater impact on views on restrictive measures, likely because these measures more readily evoke associations with the left/right political conflict than enabling measures do. The thesis also examines what shapes individuals' views on restrictive activation measures among Western Europeans from 1990 to 2017 (Article 3). It concludes that views on these measures are influenced not only by an economic left/right conflict but also by a cultural conflict. Values associated with the cultural conflict, such as authoritarian and particularistic values, increase support for restrictive activation measures. Throughout the studied period, both cultural and economic value orientations have a fairly stable relevance for Western Europeans' views on restrictive activation measures. This suggests that the "twodimensional" conflict structure, used in comparative politics to describe the positions of European parties and their voters' opinions, also applies to views on activation policy. Regarding the relationship between activation measures and democratic participation (Article 1), the results suggest that exposure to activation measures matters. Drawing on panel data that captures experiences with work-related conditions in the Norwegian social assistance program, as well as local implementation data, the thesis concludes that exposure to work-related conditions mainly has negative effects on the motivation to participate in political activities. However, the magnitude and, to some extent, the direction of the effects depend on implementation practices. Means-testing and the absence of work-related conditions have the most negative impact on political participation, but increasing the use of work-related conditions helps mitigate these negative effects. There are indications that the moderating effect stems from the implementation of enabling measures in the Norwegian social assistance program. In contrast to prior studies dominated by restrictive measures, the Norwegian social assistance program appears more enabling. Furthermore, the study reveals that this moderating effect is most pronounced in environments where activity requirements are most prevalent. These contexts can also be described as the most enabling, as the increased use of conditions aligns with the availability of individually tailored activities. The specific measures and elements within the system that contribute to moderating this relationship remain open to further exploration. Partly, this effect may be attributed to a focus on human capital development, which traditionally enhances resources conducive to increased political participation. Additionally, it may be due to the administration, where economic sanctions are downplayed and individually tailored activities are offered to meet the needs of welfare recipients.publishedVersio
Å tenke som en rektor: En studie av skoleledelse og profesjonsetikk
Get PDFI denne rapporten presenteres funn fra et forskningsprosjekt om profesjonsetikk og skoleledelse på
oppdrag fra Utdanningsforbundet. Det er OsloMet - storbyuniversitetet ved Fakultet for lærerutdanning
og internasjonale studier som i samarbeid med Senter for profesjonsforskning som står ansvarlig for
rapporten. Prosjektet startet i desember 2023 og ble avsluttet i desember 2024. Kristin Helstad har
vært prosjektleder, og prosjektgruppen har bestått av Norhild Joleik, Kathrine Reine og Andreas
Eriksen med Sølvi Mausethagen, Jorunn Møller og Edmund Henden i referansegruppen. Underveis i
arbeidet har gruppen hatt møter med oppdragsgiver som har kommet med innspill. Vi vil takke alle
som har bidratt til arbeidet, ikke minst alle rektorene som har tatt seg tid til å være informanter i
prosjektet.publishedVersio
«Ordene mine ville ikke skrives, de måtte tvinges ut» – det språkløse i fem romaner om 22. juli 2011
Get PDFSammendrag
I denne masteroppgaven undersøker jeg fem romaner som alle handler om terrorangrepet og massakren i Oslo og på Utøya 22. juli 2011. Jeg argumenterer for at berøringsangsten, ordknappheten og vanskelighetene med å finne de rette ordene etter terroren viser seg i hvordan forfatterne bruker litterære virkemidler som ekfraser, intertekstualitet og stemningsbeskrivelser. Virkemidlene etterligner et traume, og gjør terroren nærværende for leseren uten å direkte beskrive hendelsen.
Narrativene er preget av sjokk-og uvirkelighetsfølelsen som terroren førte med seg. Dette
viser seg i hvordan 22. juli indirekte skrives fram blant annet gjennom beskrivelser av
fotografier, karakterenes fysiske og psykiske reaksjoner, referanser til andre litterære verk
og ulike stemningsskildringer. Slik føles terroren ubeskrevet og språkløs.
Abstract
In this master’s thesis, I am analyzing five novels that describe the terrorist attack and
massacre in Oslo and Utøya on 22 July 2011, in various ways. I argue that the «lack of
words» and difficulties in representing such traumatic events are demonstrated in how the
writers use literary techniques/devices, such as ekphrasis, intertextuality, and mood-
descriptions, making the trauma and shock present for the readers without directly
describing the actual event.
Ultimately, the narratives are affected by the unbelievable nature and vastness of the terror.
22 July is filtered through photographs, the character’s emotional and physical reactions,
intertextual references and mood descriptions. Whereas, the terror attack and massacre is
rarely, or never, directly described. This demonstrates how the event feels indescribable
Tiltak for flere utleieboliger -tilbudssidestimulerende tiltak i det norske leiemarkedet
Get PDFBakgrunnen for tematikken er at flere kommuner opplever mangel på utleieboliger, og det er stor usikkerhet om presset i leiemarkedet vil vedvare. Formålet med prosjektet er dels å kartlegge og identifisere barrierer for utleie hos ulike typer utleiere, og dels å vurdere hvordan boligpolitiske tiltak, som skal stimulere til et økt tilbud av utleieboliger, bør utformes. Rapporten aktualiserer på et overordnet nivå hvilken rolle det offentlige bør ha i boligforsyningen generelt og i leiemarkedet spesielt.publishedVersio
From personal archives to intelligence: visibility and ignorance in forecasting “youth at risk”
Get PDFpublishedVersio
Curriculum guidelines for the development of student agency in secondary education: A systematic review
Get PDFTo prepare students for lifelong learning, and their role in society, student agency has been foregrounded as an important aim of secondary education. In general, student agency is seen as the will and skill to intentionally transform one's functioning or circumstances. Yet, research on promoting student agency in secondary education is based on a fragmented view of both agency and the curriculum. This study reviews 86 empirical articles to establish guidelines for a curriculum that supports student agency in secondary education. Using Bandura's framework for student agency and Van den Akker's curricular model, this systematic review highlights how various curriculum elements influence student agency. It presents a curriculum model to inform teachers' choices in promoting student agency. Implications for future studies on the interplay between curriculum elements, student agency, learning and citizenship are discussed.publishedVersio
Utdanningsrevolusjonen, for hvem? Å vokse opp med funksjonsnedsettelse og kronisk sykdom i det norske utdanningssystemet
Get PDFStudien undersøker utdanning blant barn med funksjonsnedsettelser, kroniske sykdommer og ADHD. Den viser store forskjeller i fullføring av videregående og høyere utdanning sammenlignet med kontrollgrupper, særlig for barn med Downs syndrom, sansetap og fysiske funksjonsnedsettelser. Lavinntekt i ulike deler av oppveksten forverrer situasjonen. Forskjellene vedvarer over tid.
ADHD-barna opplever ofte tilleggsvansker, lav skoletrivsel, lave forventninger til skoleprestasjoner og mangelfull pedagogisk oppfølging. Problemene forsterkes når mye av undervisningen foregår utenfor ordinær klasseromsundervisning på nærskolen.
Notatet bygger på data fra registre fra blant annet Nav, tilrettelagt av Statistisk sentralbyrå. Data om barn med ADHD er hentet fra en spørreundersøkelse blant foreldre.
Publikasjonen presenterer resultater fra to prosjekter finansiert av Norges forskningsråd. Den første delen er hentet fra prosjektet «The Politics of Disability Identity (Poldis)», ledet av Jan Grue ved Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi, Universitetet i Oslo. Publikasjonens andre del er hentet fra prosjektet «Tilgang til og bruk av stønader og tjenester (Uptake)», ledet av Janikke Solstad Vedeler ved Velferdsforskningsinstituttet NOVA, OsloMet.publishedVersio
Exploring intentions: factors influencing international study decisions in healthcare bachelor degree programs
Get PDFBackground Study abroad programs offer significant benefits for healthcare students, including enhanced cultural awareness and professional development. However, participation in these programs is often influenced by various enablers and barriers. Understanding students’ characteristics, preferences, and knowledge about exchange opportunities is important for supporting students and developing strategies to facilitate exchange.
Methods This study conducted a cross-sectional survey among students enrolled in four 3-year professional health bachelor’s programs in Norway. It aimed to investigate students’ characteristics, preferences, and knowledge about exchange opportunities. Additionally, it sought to examine enablers and barriers to exchange, as well as associations between students’ characteristics and their intention to participate in exchange programs.
Results The survey results (N = 192) suggest associations between social relationships, financial considerations, personal motivations, and students’ decisions regarding participation in exchange programs.
Conclusion This study provides a more nuanced understanding of students’ characteristics, preferences, and barriers associated with the intention to participate in international exchange opportunities within health science programs. Institutions should address the practical and personal challenges that students may encounter, thereby ensuring equitable access and participation. Furthermore, the study offers insights into the initial stages of the exchange process, focusing not only on those who choose to participate in exchange programs but also on those who opt out.publishedVersio
Flytte innenlands eller til utlandet? Innvandreres og innfødtes forskjellige flyttemønstre
Get PDFFlyttemønstrene blant innvandrere, og blant deres norskfødte barn, er annerledes enn for majoritetsbefolkningen i Norge. En studie i EXITNORWAY-prosjektet undersøker hvordan sannsynligheten for å flytte utenlands eller til en annen kommune (eller bli boende i samme kommune) varierer mellom tre grupper – innvandrere, norskfødte med to innvandrerforeldre, og innfødte i Norge – og etter hvor sentralt de bor.
Ved hjelp av et eget teoretisk rammeverk begrunner vi hvorfor man kan forvente at disse gruppene har ulike flyttemønstre og at ulikhetene varierer etter bokommunens sentralitet.
Analyser av norske registerdata 2015-20 bekrefter i stor grad forventningene: Innvandrere utvandrer i langt større grad enn andre, og det er ikke store utvandringsforskjeller mellom innvandrere i kommuner med ulik sentralitet. Innfødte, derimot, utvandrer langt oftere hvis de bor i sentrale strøk. For innenlandsk flytting er det annerledes: Innvandrere flytter oftere innenlands hvis de bor i mindre sentrale kommuner. For innfødte er det bare små forskjeller etter sentralitet i sannsynligheten for å flytte innenlands.publishedVersio