ODA Open Digital Archive (Oslomet)
Not a member yet
19980 research outputs found
Sort by
EFFECT OF AGGREGATE SHAPE AND PETROGRAPHY ON THE MECHANICAL PERFORMANCE OF STONE MASTIC ASPHALT
Get PDFThis thesis examines how aggregate shape and petrography influence the mechanical performance of Stone Mastic Asphalt (SMA) mixtures. Aggregates from three Norwegian quarries - Dirdal (gneiss), Jelsa (granodiorite), and Tau (quartz diorite) were evaluated at three levels of shaping using Vertical Shaft Impact (VSI) processing (VSI 0, 1, and 2), across two SMA gradations (SMA 11 and SMA 16). Advanced testing methods assessed rutting resistance, abrasion durability, and moisture sensitivity through Marshall stability, Prall abrasion (Ab), wheel tracking, and indirect tensile strength ratio (ITSR).
The mineralogical and morphological characteristics of the aggregates played a decisive role in performance outcomes. Tau aggregates consistently delivered superior results, achieving the lowest Prall abrasion values (31.8 cm³ in SMA 16), lowest PRDAIR of 5.9 %, WTSAIR values (0.06 mm/1000 cycles), and highest moisture resistance (ITSR 85.9 % in SMA 11). Cubical particle shape and low Nordic Abrasion values contributed significantly to durability and resistance to deformation. Correlation analyses confirmed strong links between shape parameters (FI), abrasion resistance (AN), and key mechanical performance indicators.
The study further showed that high performance can be attained with moderate VSI refinement when using well-graded, angular aggregates like Tau, reducing the need for energy-intensive shaping. SMA 11, particularly with Tau, exceeded SMA 16 performance while lowering material-related CO₂ emissions and transport emissions, supporting its suitability for thinner and more sustainable surface layers.
This research underscores the importance of integrating petrography, shape analysis, and targeted processing in SMA design to meet both mechanical performance and environmental objectives.
This thesis was written in collaboration with NCC Industry, and forms part of the research project “Asfaltdekkers levetid”
Skolevegring på mellomtrinnet sett fra lærerens ståsted
Get PDFSkolevegring er et av flere begreper som brukes for å beskrive elever med høyt skolefravær. Ettersom skolevegring kan få alvorlige følger for elevens faglige og sosiale utvikling, er det avgjørende å arbeide systematisk for å forebygge. Årsakene kan være sammensatte, og kan knyttes til forhold på individ-, familie-, skole- og samfunnsnivå. Læreren har en viktig funksjon i dette arbeidet, men det krever et tett samarbeid med foresatte og andre hjelpetjenester for å finne gode løsninger.
Dette er en kvalitativ studie der vi undersøker hvilke erfaringer lærere på mellomtrinnet har med skolevegring, samt hvordan de arbeider forebyggende og håndterer slike situasjoner i praksis. Vi har intervjuet fem lærere på mellomtrinnet ved hjelp av semi-strukturert intervju, og disse samtalene danner grunnlaget for studien. For å analysere datamaterialet har vi brukt tematisk analyse slik Braun og Clarke (2022) beskriver det, og har ut fra dette kommet frem til ulike temaer og undertemaer som beskriver funnene. I drøftingen belyses disse funnene med utgangspunkt i relevant teori og tidligere forskning. Som teoretisk rammeverk benytter vi Bronfenbrenners (1979) bioøkologiske modell for å forstå hvordan ulike systemnivåer påvirker elevens situasjon, Banduras (1977) teori om mestringsforventning for å belyse betydningen av elevens tro på egen mestring, samt Kearney og Graczyk (2014) sin RtI-modell (Response to Intervention), som gir et rammeverk for systematisk og trinnvis innsats i arbeidet med skolefravær.
Lærerne beskriver skolevegring som en sammensatt utfordring, der tidlig innsats og relasjonsbygging står sentralt. De forteller at de følger med på endringer i elevenes atferd og er bevisste på faktorer som angst, konflikter i hjemmet og lav tro på mestring. Flere peker også på samfunnsendringer og koronapandemien som mulige årsaker til økt fravær. Informantene tilpasser tiltak etter elevenes behov, blant annet gjennom fleksible løsninger og strukturer som skaper trygghet. Lærerne opplever også arbeidet som tidkrevende, noe som understreker behovet for godt samarbeid med foresatte og eksterne aktører for å lykkes
Å skrive naturfag - begrepsforståelse på mellomtrinnet
Get PDFFormålet med studien er å undersøke hvordan elever på 7. trinn anvender naturfaglige begreper
og uttrykker sin forståelse av fotosyntese og celleånding i skriftlige fremstillinger. Studien
søker å belyse både kvaliteten på elevenes begrepsbruk og dybden i deres naturfaglige
forståelse, samt hvordan disse to dimensjonene henger sammen.
For å undersøke formålet, er følgende tre forskningsspørsmål formulert: (1) Hva kjennetegner
elevenes begrepsbruk i skriftlig fremstilling av fotosyntese og celleånding? (2) Hva
kjennetegner elevenes naturfaglige forståelse og skriftlige fremstillinger av disse prosessene?
(3) Hvilken sammenheng finnes mellom elevenes begrepsbruk og deres naturfaglige forståelse?
Bakgrunnen for prosjektet er et behov for å styrke innsikten i elevers naturfaglige kompetanse
i norsk skole, særlig i lys av funn fra PISA 2022 som viser at norske elever presterer under
OECD-gjennomsnittet i naturfag (Jensen et al., 2023).
Studien er kvalitativ og bygger på en todelt analyse av 38 elevbesvarelser: en begrepsanalyse
basert på Haug & Ødegaards (2014) modell for begrepsforståelse, samt en deduktiv
innholdsanalyse av naturfaglig forståelse i tråd med prinsippene til Hsieh & Shannon (2005).
Data ble samlet inn via en strukturert digital spørreundersøkelse bestående av åpne og lukkede
spørsmål.
Funnene viser at elevenes begrepsbruk i hovedsak befinner seg på de lavere nivåene i
begrepsmodellen, med stor vekt på gjenkjennelse fremfor aktiv anvendelse. Selv om de fleste
elevene viser en intuitiv forståelse av fotosyntesens funksjon, er det færre som formidler
prosessuelle eller biologiske mekanismer på en faglig presis måte. Flere svar preges av
usikkerhet, forenklinger eller sammenblandinger av begreper. Analysen avdekker også
gjennomgående misoppfatninger, særlig knyttet til formålet med og sammenhengen mellom
fotosyntese og celleånding. Samtidig fremkommer et mønster der presis begrepsbruk henger
sammen med naturfaglig forståelse – som peker mot betydningen av å styrke elevenes faglige
språk som verktøy for tenkning og forklaring.
Studien peker på behovet for en undervisningspraksis som systematisk støtter elevenes
utvikling av både faglig språk og naturfaglig resonnering
«Yrkesfaglig Fordypning i Utkantstrøk: Hindringer og Muligheter»
Get PDFDenne masteroppgaven undersøker elever i faget yrkesfaglig fordyping som enten viser motvilje mot å delta i yrkespraksis i bedrift, eller som er hindret i å delta på i bedrifts-basert yrkespraksis på grunn av skolens geografiske beliggenhet. Bakgrunnen for min interesse omkring dette temaet er basert på egne erfaringer rundt det å motivere og forberede elever til arbeidslivet. Utviklingen de senere år viser at enkelte elever har store utfordringer med overgangen mellom skole og arbeidsliv. Forskningen har begynt å undersøke hvordan overgangen kan gjøres mer smidig med relasjonsbygging mellom skole og arbeidsliv. Yrkespraksis gir elevene et bredere og bedre grunnlag for yrkesvalg, enn om faget gjennomføres i skolen. Utfordringen ligger i hvordan man best forbereder elever før yrkespraksisen slik at de får en positiv opplevelse i møte med arbeidslivet.
For å besvare masteroppgaven er det benyttet en kvalitativ metode for å undersøke oppgavens problemstilling: «Hvilke utfordringer og muligheter ligger i gjennomføring av YFF i utkantstrøk, og hvilke strategier kan utvikles for å støtte elever som har hatt negative erfaringer med yrkespraksis i bedrift?» Gjennom intervjuer med fem elever fra ulike fylker og skoler, undersøkes deres opplevelser i møte med bedrifter, og alternativ yrkespraksis. For å sikre objektivitet og reduserer risikoen for skjevhet i datainnsamlingen, er intervjuene gjennomført med elever jeg ikke har noen kjennskap til.
Den teoretiske tilnærmingen i oppgaven bygger på teori som jeg anser som relevant for å kunne besvare oppgavens problemstilling. Teorien fokuserer på elevens behov for å mestre tilpassingen til yrkespraksis i en bedrift, og omhandler motivasjon, viktigheten av praksisfellesskap, erfaringsbasert læring, boundary crossing m.m.
Mine funn indikerer at forberedelsen av elever før yrkespraksis kan være mangelfull. Målet med studien er å bruke funnene til å forbedre forarbeidelses prosessen, slik at elever i større grad lykkes med å få plass i relevante bedrifter
En analyse av aktivt forvaltede aksjefond i Norge: Evner norske forvaltere å skape risikojustert meravkastning for investorer over tid?
Get PDFFormålet med denne masteravhandlingen har vært å undersøke hvorvidt norske aktivt forvaltede aksjefond, skaper risikojustert meravkastning for investorer over tid. Problemstillingen er belyst gjennom en kvantitativ analyse av et representativt utvalg fond, der prestasjonen vurderes med utgangspunkt i anerkjente prestasjonsmål og flerfaktormodeller. Vi har lagt særlig vekt på å skille mellom prestasjon som kan forklares av eksponering mot systematiske risikofaktorer, og eventuell meravkastning som kan tilskrives forvalterens ferdigheter gjennom alfa.
Resultatene viser at et flertall av fondene oppnår positiv alfa i singel-indeks modellen, men bare to er signifikant forskjellig fra null på 5%-nivå. Inkludering av tilleggskomponenter som størrelse, verdi og momentum endrer lite på dette bildet. Det er fortsatt kun to fond som oppnår signifikant risikojustert meravkastning i begge disse modellene.
Sharpe-ratioene gir et noe nyansert bilde av prestasjonene. Når vi ser bort fra de systematiske risikofaktorene og vurderer avkastning per enhet total risiko, viser det seg at en stor andel av fondene presterer bedre enn referanseindeksen. Dette kan tyde på at enkelte fond har levert høy avkastning relativt til volatiliteten, selv om prestasjonen ikke nødvendigvis fremstår som signifikant når risikojusteringene fra flerfaktormodellene anvendes.
Treynor & Mazuy-modellen gir innsikt i hvordan eventuell meravkastning har oppstått. Fondene viser svake resultater på markedstiming, men flere fond viser tegn til god seleksjonsevne, noe som antyder at eventuell meravkastning i større grad skyldes aksjeutvelgelse.
Til slutt gjennomførte vi en investeringssimulering for å illustrere forskjeller i faktisk avkastning. Den viser tydelige forskjeller i sluttsaldo, og understreker at fondsvalg har stor betydning for investorens resultat. Uten evne til å identifisere de beste fondene, fremstår et passivt alternativ ofte som mer forutsigbart og lønnsomt, selv uten justering for risiko.
Med bakgrunn i analysene kan vi ikke konkludere med at norske aksjefond som gruppe har levert risikojustert meravkastning i analyseperioden
Strategiske forberedelser, ledelsesutfordringer, og motstandshåndtering i endringsprosesser: En kvalitativ studie av endringsledelse i Posten Bring AS
Get PDFEndringer og omstillinger forekommer i et stadig raskere tempo i dagens post- og logistikkmarked. Dette skaper stor usikkerhet i organisasjonene. Statlige selskaper som Posten Bring AS og PostNord, er avhengige av offentlige tilskudd fra staten for å kunne opprettholde sin konkurranseevne.
Formålet med studiet er å bidra med ny innsikt til eksisterende litteratur, ved å undersøke hvordan mellomledere jobber for å forebygge motstand mot endring, hvordan de forbereder seg på omstillinger, og hvordan de håndterer utfordringer knyttet til endringsprosesser. Jeg retter særlig oppmerksomheten mot hvordan mellomledere i Posten Bring AS håndterte omstillinger som oppsto som følge av endringer i postloven i 2020. Denne omstillingen ledet til betydelige personalmessige konsekvenser og justeringer i rutenettet.
I oppgaven undersøker jeg hvordan mellomlederne ledet i en tid preget av usikkerhet, og hvordan de erfarte og håndterte utfordringer opplevd fra et lederperspektiv. Studien er basert på en kvalitativ casestudie av Posten Bring AS, Norges eldste post og logistikkvirksomhet. Datagrunnlaget består av 7 semistrukturerte dybdeintervjuer. Før intervjuene utformet jeg empiriske forventninger basert på det teoretiske rammeverket, og disse forventningene blir besvart i oppgaven.
Funnene i studien har vært overraskende og bidratt til ny innsikt i hvordan mellomledere praktiserer endringsledelse, samt synliggjort hvor sentral mellomlederrollen er i omstillingsprosesser. Funnene viser hvor viktig kommunikasjon er for å redusere motstand mot endring, og hvordan de jobbet for å skape aksept for endringene. Det var også overraskende at de til tross for signaler fra toppledelsen om nedbemanninger, klarte å gjennomføre prosessen uten å si opp noen ansatte. Studien viser at grundige forberedelser, aktiv håndtering av motstand og tett oppfølging av utfordringer er avgjørende for å oppnå ønskede resultater. Informantene fremhevet både suksessfaktorer og fallgruver i arbeidet med organisatoriske omstillinger
Studenters holdning til firedagersuke og sammenhengen med fritidsaspekter
Get PDFDenne studien undersøker holdninger til firedagers arbeidsuke i form av komprimert arbeidsuke, med fokus på OsloMet-studenter som representanter for generasjon Z. Målet er å undersøke om studentenes holdninger samsvarer med tidligere forskning på ansatte, og dermed bidra til innsikt i hvordan fremtidens arbeidstakere forholder seg til arbeidslivet.
Datamaterialet bygger på en kvantitativ spørreundersøkelse, hvor seks hypoteser testes for å belyse faktorer som kan påvirke studenters holdninger. Resultatene viser at studenter som ikke forventer tilstrekkelig fritid i framtidig arbeid, er mer positive til en firedagersuke, noe som støtter tidligere funn om økt fritidsopplevelse.
Studien finner også at en “dager-per-uke”-orientering til fritid gir mer positive holdninger enn en “timer-per-dag”-orientering, og at langhelg er en forutsetning for mange.
Studien tilfører ny kunnskap ved å undersøke en gruppe som hittil har vært lite studert i denne konteksten, og gir praktisk verdi for arbeidsgivere som vil forstå nye arbeidstakers forventninger. Begrensninger inkluderer bruk av holdningsdata og en hovedsakelig bivariat analyse. Videre forskning bør inkludere kvalitative metoder, regresjonsanalyser og longitudinelle studier
EFFECT OF AGGREGATE SHAPE AND PETROGRAPHY ON THE MECHANICAL PERFORMANCE OF STONE MASTIC ASPHALT
Get PDFThis thesis examines how aggregate shape and petrography influence the mechanical performance of Stone Mastic Asphalt (SMA) mixtures. Aggregates from three Norwegian quarries - Dirdal (gneiss), Jelsa (granodiorite), and Tau (quartz diorite) were evaluated at three levels of shaping using Vertical Shaft Impact (VSI) processing (VSI 0, 1, and 2), across two SMA gradations (SMA 11 and SMA 16). Advanced testing methods assessed rutting resistance, abrasion durability, and moisture sensitivity through Marshall stability, Prall abrasion (Ab), wheel tracking, and indirect tensile strength ratio (ITSR).
The mineralogical and morphological characteristics of the aggregates played a decisive role in performance outcomes. Tau aggregates consistently delivered superior results, achieving the lowest Prall abrasion values (31.8 cm³ in SMA 16), lowest PRDAIR of 5.9 %, WTSAIR values (0.06 mm/1000 cycles), and highest moisture resistance (ITSR 85.9 % in SMA 11). Cubical particle shape and low Nordic Abrasion values contributed significantly to durability and resistance to deformation. Correlation analyses confirmed strong links between shape parameters (FI), abrasion resistance (AN), and key mechanical performance indicators.
The study further showed that high performance can be attained with moderate VSI refinement when using well-graded, angular aggregates like Tau, reducing the need for energy-intensive shaping. SMA 11, particularly with Tau, exceeded SMA 16 performance while lowering material-related CO₂ emissions and transport emissions, supporting its suitability for thinner and more sustainable surface layers.
This research underscores the importance of integrating petrography, shape analysis, and targeted processing in SMA design to meet both mechanical performance and environmental objectives.
This thesis was written in collaboration with NCC Industry, and forms part of the research project “Asfaltdekkers levetid”
Læreres perspektiver på tilrettelegging for et inkluderende klassefellesskap for utagerende elever med diagnosen ADHD
Get PDFTemaet for denne studien er hvordan lærere legger til rette for et inkluderende klassefellesskap for elever med utagerende atferd med diagnosen ADHD. I studien vår ønsker vi å undersøke lærerperspektivet, og hva den enkelte læreren gjør for å tilrettelegge for denne elevgruppen. Vi har gjennomført fem semistrukturerte kvalitative intervjuer med lærere på Østlandet. Her har vi fått et innblikk i hvordan lærerne jobber for å inkludere elevene, og hvilke strategier som blir tatt i bruk i denne tilnærmingen. Ved hjelp av tematisk analyse har vi kommet frem til fire kategorier som beskriver vårt datamateriale.
Problemstillingen vår er som følger «Hvordan legger lærere til rette for inkludering for elever med utagerende atferd med diagnosen ADHD i klassefellesskapet?»
For å belyse inkluderingsbegrepet har vi benyttet oss av Peder Haug (2014) sin definisjon. Et grunnleggende prinsipp i inkluderingsarbeidet er at alle elever skal ha mulighet til å delta og dra nytte av fellesskapet, uavhengig av deres individuelle forskjeller. Et viktig kjennetegn på en inkluderende skole omhandler prinsippet om tilpasset opplæring. Det krever tilpasninger som tar hensyn til elevenes individuelle behov.
Studiens funn indikerer at relasjonsbygging blir vektlagt høyest i arbeidet for å inkludere elevene, særlig for de elevene som strever med atferd. Samtidig viser våre funn at et tett skole-hjem-samarbeid er nødvendig for elevens utvikling og læring. I arbeidet med elever med utagerende atferd og ADHD, er det nettopp her det er størst behov for et godt fungerende samarbeid mellom skole og hjem (Drugli, 2012).
I vårt arbeid med denne masteroppgaven har vi kommet frem til at det ikke finnes en fasit på hvordan håndtere og arbeide med denne elevgruppen. Dette er en heterogen gruppe som trenger ulik tilrettelegging og oppfølging, etter elevens behov og forutsetninger. Likevel indikerer funn fra vår studie at en godt tilrettelagt skolehverdag, kan forbedre elevenes atferd
NÅR TEKNOLOGI MØTER PROFESJONSGRENSER: DIGITAL HJEMMEOPPFØLGING SOM ORGANISATORISK ENDRINGSPROSJEKT En casestudie ved Oslo universitetssykehus
Get PDFDigital hjemmeoppfølging (DHO) representerer et sentralt tiltak i digitaliseringen av helsesektoren, og medfører endringer i etablerte praksiser, profesjonelle roller og maktforhold. Denne studien undersøker hvordan ulike profesjonsgrupper ved Oslo Universitetssykehus (OUS) opplever implementeringen av DHO, med særlig fokus på relasjonelle forhold, aktørinvolvering og motstand mot endring. Problemstillingen er: «Hvordan opplever ulike profesjonsgrupper implementeringen av digital hjemmeoppfølging ved Oslo Universitetssykehus, og hvilke former for motstand oppstår i denne prosessen?»
Studien er gjennomført som en kvalitativ casestudie basert på dybdeintervjuer med ansatte fra ulike profesjoner og poliklinikker som er involvert i DHO-implementeringen. Dataene er analysert tematisk for å avdekke sentrale mønstre og utfordringer knyttet til implementeringsprosessen. Analysen viser at motstand mot DHO i stor grad springer ut av opplevde maktforskyvninger, endrede profesjonsroller og manglende medvirkning i beslutningsprosesser. Motstanden handler ikke primært om teknologisk skepsis, men om organisatoriske og profesjonelle omveltninger som utfordrer etablerte arbeidsmåter og autonomi. Videre fremheves viktigheten av aktiv brukerinvolvering og samskaping mellom profesjoner for å bygge tillit og legitimitet rundt innovasjonen. Teknologien må sees som en del av en kontinuerlig utviklingsprosess som krever både organisatoriske og sosiale tilpasninger for å lykkes.
Funnene viser at DHO medfører endringer i arbeidsmetodene til både leger og sykepleiere. Legene uttrykker skepsis knyttet til ansvar, autonomi og faglig skjønn, mens sykepleierne i større grad fremhever økt pasientkontakt og ansvar som positive aspekter. Manglende involvering i tjenesteutviklingen og uklare ansvarsforhold bidrar til motstand og usikkerhet, samtidig som det finnes et uutnyttet potensial for innovasjon og bedre samhandling.
Oppgaven konkluderer med at vellykket implementering av DHO krever reell brukerinvolvering, tydelig rolleavklaring og en helhetlig forståelse av hvordan teknologien påvirker arbeidsoppgaver, profesjonsroller og maktbalanser. For å håndtere motstand og sikre varig forankring, må ansatte tas med i utvikling og innføring av tjenesten. Dette forutsetter ikke bare teknisk tilrettelegging, men også en kulturell og organisatorisk tilpasning i helsetjenesten