ODA Open Digital Archive (Oslomet)
Not a member yet
19980 research outputs found
Sort by
Standardiserte løsninger i barnehagen. En studie av barnehageeieres beslutning om å innføre et kvalitetsverktøy – eller ikke
Get PDFDe seneste årene har bruken av standardiserte verktøy i norske barnehager økt. Det finnes mange ulike
verktøy, og ett av dem som har blitt tatt i bruk i økende grad er det amerikanske observasjonsverktøyet
Classroom Assesment Scoring System (CLASS). Flere barnehageeiere velger å innføre CLASS med mål om
å heve kvaliteten i barnehagene. Denne oppgaven undersøker hva som ligger til grunn for
barnehageeiernes beslutninger om å innføre eller ikke innføre CLASS. Selv om CLASS er fokuset mitt i
denne oppgaven, vil jeg bruke CLASS som et eksempel på den større trenden av standardiserte løsninger
i barnehagesektoren.
Studien er kvalitativ og bygger på intervjuer med syv barnehageeiere som har valgt å innføre og ikke
innføre CLASS. Deres vurderinger forstås gjennom en fortolkende, hermeneutisk tilnærming, i tråd med
teoretiske perspektiver på kvalitet og profesjon.
Studien viser at beslutningene om å ta i bruk CLASS henger sammen med barnehageeiernes forståelse av
kvalitet i barnehagen og deres syn på barnehagelærerens profesjonsrolle. Noen eiere ser på CLASS som
et hensiktsmessig verktøy for kvalitetssikring og profesjonsutvikling, mens andre oppfatter det som et
verktøy som snevrer inn forståelsen av kvalitet og er et verktøy som truer profesjonen. Diskusjonen
bygger på en forståelse av barnehageeiernes kvalitetslogikk og profesjonslogikk, og drøftes i lys av
relevant teori og tidligere forskning. Oppgaven har som mål å bidra til økt forståelse av hvordan
barnehageeiernes ulike logikker påvirker beslutningene som tas for barnehagene
Kortere eller lengere passiv fase av utdrivningsfasen – Hvordan påvirker varigheten fødselsmetoden hos førstegangsfødende? En systematisk litteraturstudie
Get PDFTittel: Kortere eller lengere passiv fase av utdrivningsfasen – Hvordan påvirker varigheten fødselsmetoden hos førstegangsfødende? En systematisk oversikt
Hensikt: Å undersøke hvordan varigheten av den passive fasen av utdrivningsfasen påvirker fødselsmetoden, med særlig fokus på spontan vaginal forløsning, med mål om å fremme best mulig praksis.
Problemstilling: Hvordan påvirkes fødselsmetoden når vi sammenligner en kortere mot en lengere passiv fase, av utdrivningsfasen, hos førstegangsfødende?
Metode: En systematisk litteraturstudie hvor det er innhentet kvantitative studier fra databasene Medline, Maternity and Infant Care og Epistemonikos, gjennom en systematisk søkestrategi og deskriptiv analyse.
Resultat: Fem kohortstudier ble inkludert. En felles cut-off tid for passiv fase ble satt til ≤3 timer og >3 timer. Kvinner med en passiv fase ≤3 timer hadde høyere forekomst av spontan vaginal fødsel (71%) sammenlignet med >3 timer (60%). Det var liten forskjell i forekomsten av instrumentell forløsning mellom gruppene (≤3 timer: 26%, >3 timer: 25%). Derimot var andelen keisersnitt markant høyere i gruppen med en passiv fase >3 timer (15%) sammenlignet med ≤3 timer (3%).
Konklusjon: En passiv fase på ≤3 timer ser ut til å være assosiert med flere spontane vaginale fødsler. Samtidig påvirkes fødselsmetoden av flere faktorer som administrasjon av epidural, oksytocinstimulering og individuelle variasjoner i fødselsforløpet.
Nøkkelord: førstegangsfødende, kort og lang passiv fase, utdrivningsfasen, fødselsmetode
Assessment of knowledge, attitudes, self-efficacy, and behaviours related to evidencebased practice among healthcare professionals in primary care
Get PDFBackground: This PhD project encompasses evidence-based practice (EBP) in a Norwegian municipal healthcare setting. Implementing EBP in clinical practice is challenging and may be prone to individual, organizational, social, and economic barriers. At the individual level, a lack of EBP knowledge, negative attitudes, and low self-efficacy may negatively influence EBP behaviour. Practicing the different steps of EBP (ask, search, appraise, integrate, and evaluate) requires clinicians to hold necessary EBP competencies. Measuring the healthcare professional’s EBP knowledge, attitudes, self-efficacy, and behaviours could be essential in determining their competency to practice in an evidence-based manner. These constructs should be measured using valid and reliable instruments that reflect the multidimensionality of EBP. Few studies have measured primary healthcare professionals’ EBP knowledge, attitudes, self-efficacy, and behaviour in Norwegian municipal healthcare settings, and knowledge of valid and reliable measurement of these EBP constructs in such settings needs to be improved.
Aims: To identify and improve the understanding of EBP knowledge, attitudes, behaviour, and self-efficacy among healthcare professionals in the municipal health service in Norway, and to contribute knowledge to ensure valid and reliable measurement of these constructs. Methods: Paper I: This systematic review summarized existing instruments that measure healthcare professionals’ EBP attitudes, behaviours, and self-efficacy. The studies’ methodological quality was assessed systematically, and the instruments’ development process, content validity, structural validity, internal consistency, reliability, and measurement error were evaluated in accordance with the COSMIN methodology. Paper II: This validation study adapted and validated the Norwegian version of the Evidence-Based Pracice Profile questionnaire (EBP2- N) among primary healthcare professionals in the municipal health service in Norway. Content validity, structural validity, and internal consistency were assessed using qualitative and quantitative methods. Paper III: This cross-sectional study used the revised EBP2-N to measure the EBP knowledge, attitudes, behaviour, and self-efficacy of healthcare professionals in the Norwegian municipal healthcare service. The mean score of each EBP2-N domain (relevance, sympathy, terminology, practice, and confidence) was calculated. Differences between professions were analysed using one-way ANOVA, and associations between the healthcare professionals’ domain scores and background characteristics were analysed using Linear regression.
Results: Paper I: In total, 77 studies, comprising 34 instruments measuring healthcare professionals’ EBP attitudes, behaviours, or self-efficacy, were identified. Despite the varying quality of instrument development and content validity studies, most instruments received sufficient (+) ratings on content validity, with “very low” quality of evidence. The overall rating of structural validity, internal consistency, reliability, and measurement error varied, as did the quality of evidence. Paper II: The content of the EBP2-N was perceived to reflect the constructs intended to be measured, but concerns about the formulation and relevance of some items were revealed. Minor linguistic adjustments were made to 33 items. No item was removed despite the uncertain relevance of some items. CFA results revealed partial alignment with the original five-factor model (model fit: CFI = 0.749, RMSEA = 0.074, and SRMR = 0.075). Cronbach’s alphas ranged between 0.82 and 0.95 for all domains except for the sympathy domain (0.69). Paper III: 313 healthcare professionals responded. The highest scores were found in the relevance domain (58.9 (95% CI = 58.1–59.7)). The practice domain had the lowest score (22.2 (95% CI = 20.8–21.6)). Differences in mean scores were found between professions in all domains except the confidence domain. Physical therapists scored the highest and assistant nurses the lowest. Regression results showed that EBP training was positively associated with the relevance, terminology, and confidence domain scores but not associated with the scores for the practice and sympathy domains.
Conclusions: Several EBP instruments with the potential of being used across different healthcare professions were identified. Future research should build upon and further validate existing EBP instruments and assess content validity using qualitative methods involving the target population (Paper I). The EBP2-N was, despite some remaining uncertainties regarding measurement properties, deemed suitable to measure Norwegian primary healthcare professionals’ knowledge, attitudes, self-efficacy, and behaviour related to EBP (Paper II).
Norwegian primary healthcare professionals report positive attitudes towards EBP but report a limited understanding of research terms, low EBP self-efficacy, and low frequency of EBP behaviour. Different healthcare professions in the municipal health service were unequally prepared for EBP. Exposure to EBP training was associated with more positive attitudes, improved understanding of research terms, and higher EBP self-efficacy, but not associated with self-reported EBP behaviour. Future studies are needed to explore why different professions are unequally prepared for working evidence-based and to explore how EBP training could effectively be included in strategies to promote EBP among Norwegian municipal healthcare professionals.
Bakgrunn: Dete ph.d.-prosjektet omhandler kunnskapsbasert praksis (KBP) i den norske primærhelsetjenesten. Implementering av KBP i klinisk praksis kan være utfordrende og utsatt for individuelle, organisatoriske, sosiale og økonomiske barrierer. På individnivå kan mangel på kunnskap, negative holdninger og lav mestringstro knyttet til KBP ha en negativ påvirkning på KBP-atferden. For å praktisere de ulike trinnene i KBP (spørsmålsformulering, søk, kritisk vurdering, anvendelse og evaluering) må klinikere inneha nødvendig KBP-kompetanse. Å måle helsepersonellets kunnskap, holdninger, mestringstro og adferd knyttet til KBP kan være essensielt for å kartlegge deres kompetanse til å praktisere kunnskapsbasert. Disse KBPfaktorene bør måles med bruk av valide og reliable måleinstrumenter som reflekterer flerdimensjonaliteten til KBP. Det er få studier som har kartlagt kunnskap, holdninger, mestringstro og adferd knytet til KBP hos helsepersonell i den norske primærhelsetjenesten. Det er også mangel på kunnskap om hvordan man kan oppnå valide og reliable målinger av disse KBP-faktorene i denne settingen.
Formål: Formålet med prosjektet er å bedre forståelsen av kunnskap, holdninger, mestringstro og adferd knyttet til KBP hos helsepersonell i den norske primærhelsetjenesten, og å bidra med ny kunnskap som kan bidra til valid og reliabel måling av disse KBP-faktorene. Metode: Artikkel I: Den systematiske oversiktsartikkelen oppsummerte eksisterende instrumenter som måler helsepersonells holdninger, mestringstro og adferd knyttet til KBP. Studienes metodiske kvalitet ble vurdert systematisk, og instrumentenes utviklingsprosess, innholdsvaliditet, strukturelle validitet, indre konsistens, reliabilitet og målefeil ble evaluert i henhold til COSMIN-metodikken. Artikkel II: Denne valideringsstudien tilpasset og validerte den norske versjonen av spørreskjemaet Kunnskapsbasert praksis profil (EBP2-N) blant helsepersonell i den norske primærhelsetjenesten. Innholdsvaliditet, strukturell validitet og indre konsistens ble evaluert med bruk av kvalitative og kvantitative metoder. Artikkel III: Denne tverrsnitsstudien brukte den tilpassede versjonen av EBP2-N til å måle kunnskap, holdninger, mestringstro og adferd knytet til KBP hos helsepersonell i den norske primærhelsetjenesten. Gjennonsnitsscore for hvert av EBP2-N-domenene (relevance, sympathy, terminology, practice, and confidence) ble beregnet. Forskjeller mellom ulike yrkesgrupper ble analysert med bruk av enveis variansanalyse (ANOVA), og sammenhenger mellom helsepersonellets score i de ulike domenene og deres bakgrunnskarakteristika ble undersøkt med bruk av lineær regresjonsanalyse.
Resultater: Artikkel I: Det ble identifisert 77 studier som omhandlet til sammen 34 ulike instrumenter til måling av helsepersonells holdninger, mestringstro og adferd knyttet til KBP. Til tross for varierende kvalitet på utviklings- og valideringsstudier ble de fleste instrumentene vurdert å ha tilstrekkelig (+) innholdsvaliditet, men kvaliteten på dokumentasjonen ble vurdert å være «svært lav». Resultatene av vurderingen av strukturell validitet, indre konsistens, reliabilitet og målefeil varierte, og det samme gjorde kvaliteten på dokumentasjonen. Artikkel II: Innholdet i EBP2-N ble vurdert å reflektere de konstruktene det er ment å måle, men samtidig ble det utrykt bekymring for at noen av spørsmålene var lite forståelige og lite relevante. Mindre språklige justeringer ble gjort på 33 spørsmål. Ingen spørsmål ble fjernet, til tross for usikker relevans. Resultatene av faktoranalysene viste en delvis bekreftelse av den originale fem-faktor-strukturen (CFI = 0.749, RMSEA = 0.074 og SRMR = 0.075). Cronbachs alfa-verdiene varierte mellom 0.82 og 0.95 for alle domener, bortset fra sympathy-domenet (0.69). Artikkel III: 313 helsepersonell besvarte undersøkelsen. Høyeste domenescore ble funnet i relevancedomenet (58.9 (95 % KI = 58.1–59.7)). Practice-domenet hadde den laveste scoren (22.2 (95 % KI = 20.8–21.6)). Forskjeller i gjennonsnitscore mellom yrkesgruppene ble funnet i alle domener unntat i confidence-domenet. Fysioterapeuter scoret høyest og hjelpepleiere lavest. Regresjonsanalysene viste at opplæring i KBP var positivt assosiert med deltakernes score i domenene relevance, terminology og confidence, men ikke med scoren i domenene practice og sympathy.
Konklusjoner: Det ble identifisert flere KBP-instrumenter med potensial for bruk på tvers av yrkesgrupper. Fremtidig forskning bør bygge på og videre validere eksisterende KBPinstrumenter, og inkludere målgruppen med bruk av kvalitative metoder når innholdsvaliditet skal evalueres (Artikkel I). EBP2-N ble, til tross for noe usikkerhet knyttet til skjemaets måleegenskaper, anset som et egnet instrument for måling av kunnskap, holdninger, mestringstro og adferd knyttet til KBP hos helsepersonell i den norske primærhelsetjenesten (Artikkel II). Norsk helsepersonell rapporterte om positive holdninger til KBP, men begrenset forståelse av forskningsterminologi, lav mestringstro og mindre hyppighet av KBP-adferd. De ulike yrkesgruppene i kommunalhelsetjenesten var i ulik grad forberedt på å jobbe kunnskapsbasert. Opplæring i KBP var assosiert med mer positive holdninger, bedre forståelse for forskningsterminologi og høyere mestringstro, men var ikke assosiert med KBP-adferd. Fremtidige studier bør utforske hvorfor ulike yrkesgrupper er forberedt i ulik grad på å jobbe kunnskapsbasert, og hvordan KBP-opplæring effektivt kan inkluderes i strategier for å fremme KBP blant helsepersonell i den norske primærhelsetjenesten.publishedVersio
Drama som vurderingsform - Fiktive situasjoner viser ekte kompetanse.
Get PDFI masteroppgaven undersøker jeg om drama som vurderingsform kan berike vurderingsprosessen uten å gå på bekostning av hovedformålet med vurdering – nemlig å vurdere. Kunnskapsløftet legger til rette for at kompetanse bør utforskes på ulike måter, også i vurderingssituasjoner. Dette krever at en har ulike vurderingsformer å variere i. Som dramapedagog ønsket jeg å se om drama kunne fungere som en egnet vurderingsform, særlig med tanke på likhetstrekkene mellom dramaforløp og de nye kompetansemålene.
Gjennom aksjonsforskning, med observasjon og intervju metodene, gjennomførte jeg en kvalitativ studie der jeg utviklet og testet en dramaforløp-inspirert vurderingssituasjon ved en videregående skole. For å identifisere forskjellen mellom denne nye vurderingsformen og tidligere praksis, tok jeg utgangspunkt i deltakernes tidligere erfaringer med vurderingssituasjoner. Med dette som fundament formulerte jeg forskningsspørsmålet;
«Hva opplever elever og lærere at drama som vurderingsform tilfører vurderingssituasjonen på en videregåendeskole, og hvordan bevarer drama som vurderingsform målet om vurdering.»
Teorien i oppgaven inkluderer vurderingsteori, skole-teori og dramapedagogikk. Disse teoriene danner et fundament for den teoretiske forståelsen. Denne forståelsen ligger til grunn for utforskningen og drøftingen av problemstillingen.
Funnene viste at elevene og lærerne opplevde at drama førte til en vurderingssituasjon som skilte seg fra tradisjonelle modeller. De nye elementene, som jeg trekker frem i forskningen, var økt variasjon, større valgfrihet, tydeligere kobling til praktisk kunnskapsbruk, frihet i rolleutøvelse samt muligheten til å samarbeide uten at individuell kompetansevising gikk tapt. Lærere og elever bekreftet også at vurderingssituasjonens evne til å vurdere ble opprettholdt.
Dette er ikke et fasitsvar, men en erfaringsdeling som forhåpentligvis inspirer til videre utforskning av drama som vurderingsform
Læreres erfaringer med å tilrettelegge for inkludering av elever med autismespekterforstyrrelser (ASF) i ordinær undervisning
Get PDFI Norge har 7 av 1000 barn diagnosen autismespekterforstyrrelser (ASF) (Folkehelseinstituttet, 2019). I skoleåret 2023-2024 hadde 51 000 elever enkeltvedtak om spesialundervisning, noe som utgjorde 8,1% av alle elever i grunnskolen. Av disse elevene fikk 51 prosent spesialundervisning i ordinære klasser (Utdanningsdirektoratet, 2023). På bakgrunn av dette undersøker denne avhandlingen læreres erfaringer med inkludering av elever med ASF i ordinær undervisning. Problemstillingen som belyses er:
Hvilke erfaringer har lærere med å tilrettelegge for inkludering av elever med autismespekterforstyrrelser (ASF) i ordinær undervisning?
Studien bygger på Haug (2017) sin dekonstruksjon av «inkludering», med fokus på fellesskap, deltakelse, medvirkning og utbytte (Haug, 2014, s. 12). Studien benytter en kvalitativ metode og det er gjennomført semistrukturerte intervjuer med fem lærere på småtrinnet (1.- 4. trinn). Datamaterialet er analysert ved hjelp av Braun og Clarke (2006) sin tematiske analyse.
Funnene viser at struktur og forutsigbarhet, fleksibilitet og kreativitet, relasjon, kompetanse, ressurser, og samarbeid mellom skole og hjem er sentrale faktorer i arbeidet med inkludering. Lærerne fremhever betydningen av tilpasset opplæring for å sikre elevenes utbytte og deltakelse. Å skape et inkluderende læringsmiljø preget av aksept og åpenhet for forskjeller trekkes frem som en grunnleggende forutsetning. Studien viser at lærerens støtte er avgjørende for å fremme den enkeltes læring og utvikling, og peker på behovet for videre forskning og kompetanseutvikling i inkluderingsarbeidet for elever med ASF
A construction of wobbly divisors of nilpotency index greater than 2
Get PDF1. The person using Communications of the Korean Mathematical Society Online may use, reproduce, disseminate, or display the open access version of content from this journal for non-commercial purposes
2. ANY USE of the open access version of this Journal in whole or in part must include the customary bibliographic citation, including author and publisher attribution, date, article title, Communications of the Korean Mathematical Society, and the URL https://ckms.kms.or.kr and MUST include a copy of the copyright notice. If an original work is subsequently reproduced or disseminated not in its entirety but only in part or as a derivative work this must be clearly indicated
3. For any commercial use of material from the open access version of the journal, permission MUST be obtained from . Email: [email protected]
4. Commercial use is defined as being ANY kind of re-use for the commercial gain of the user, their employing institution and/or any other third party. Examples of commercial use include:
a. re-use by a non-author/third party/other publisher of parts of or all of an article or articles in another publication (journal or book) to be sold for commercial purposes
b. the proactive supply of multiple print or electronic copies of items taken from the Journal to third parties on a systematic basis for marketing purposes
c. re-use by an author of parts of or all of an article in other publications from commercial organizationsFor a smooth projective curve C, let UC (n, d) be the moduli space of semistable bundles over C of rank n and degree d. A vector bundle V in UC (n, d) is called wobbly if there is a nonzero nilpotent KC -valued endomorphism ϕ : V → V ⊗ KC . Drinfeld’s conjecture predicts that the wobbly locus has pure codimension one. This has been proven for n = 2, for which case the involved endomorphisms have nilpotency index 2. In this paper, we construct irreducible wobbly components of codimension 1 and nilpotency index greater than 2, under a certain numerical condition on n and d.publishedVersio
Når kan tester benyttes? En vurdering av lovlighet etter personvernsforordningens artikkel 5(1)(a) om bruk av kognitive og psykrometriske tester ved offentlige ansettelser.
Get PDFSammendrag
Det har i løpet av de siste tiårene vært en betydelig økning i bruken av spesialutviklede tester i ansettelsesprosesser, både i offentlig og privat sektor. Formålet med slike tester er ofte å effektivisere rekrutteringsprosesser og å sikre at den mest egnede kandidaten blir identifisert. I offentlig sektor kan bruken av slike tester særlig reise spørsmål knyttet til forholdet mellom effektiv utvelgelse og det rettslige rammeverket som regulerer behandling av personopplysninger.
Prinsippet om lovlighet står sentralt i personvernforordningen og innebærer at behandling av personopplysninger kun kan skje dersom det foreligger et gyldig rettslig grunnlag. For alminnelige personopplysninger er behandlingsgrunnlagene uttømmende regulert i artikkel 6, mens artikkel 9 regulerer unntak fra forbudet mot behandling av særlige kategorier av personopplysninger.
Hovedtemaet for denne oppgaven er å undersøke om og når behandling av personopplysninger gjennom slike tester er lovlig og hvilke behandlingsgrunnlag som kan benyttes i ansettelsesprosesser i offentlig sektor. Det foretas en nærmere analyse av de relevante behandlingsgrunnlagene i artikkel 6 og 9, samt en vurdering av hvordan disse må tolkes i lys av offentlige arbeidsgiveres plikter, herunder kvalifikasjonsprinsippet.
Oppgaven vil i tillegg drøfte hvilke typer tester som potensielt innebærer behandling av særlige kategorier av personopplysninger, herunder helseopplysninger, og hvilke rettslige grunnlag som i så fall må foreligge for at behandlingen skal være i samsvar med forordningens krav.
Oppgaven dekker et tema som hittil har fått relativt lite oppmerksomhet i juridisk litteratur, til tross for at bruken av personlighetstester og evnetester i ansettelsesprosesser har økt betydelig i omfang. Det finnes i dag forholdsvis lite rettspraksis og begrenset teoretisk behandling av hvordan personvernforordningens bestemmelser skal anvendes på denne typen databehandling i ansettelsesprosessen
Environmental Impact Assessment of Energy Supply Systems for an office Building in Norway
Get PDFThis thesis investigates the life cycle greenhouse gas emissions of different energy supply systems used in office buildings in Norway. Through a detailed case study of a reference office building provided by Multiconsult Norge AS, three energy system scenarios are assessed: a water-to-water heat pump, an air-to-water heat pump, and a district heating system. Using life cycle assessment (LCA) method, supported by energy simulations in SIMIEN and Environmental Product Declarations (EPDs), the study quantifies and compares embodied and operational emissions for each system. The findings provide critical insights into the environmental trade-offs between system types, emphasizing the importance of considering both embodied and operational emissions when selecting sustainable energy solutions for buildings
Hvordan opplever psykisk helsepersonell at føringer for redusert bruk av tvang påvirker deres psykologiske trygghet i arbeidshverdagen?
Get PDFSammendrag
Problemstilling: Hvordan opplever psykisk helsepersonell at føringer for redusert bruk av tvang påvirker deres psykologiske trygghet i arbeidshverdagen?
Formål: Studiens formål er å undersøke hvordan psykisk helsepersonell i akuttpsykiatrien opplever at psykologisk trygghet påvirkes av helsemyndighetenes føringer for å redusere bruk av tvang, og hvordan dette påvirker deres arbeidshverdag.
Bakgrunn: Bruk av tvang i psykisk helsevern utfordrer menneskerettighetene, det er et økende internasjonalt og nasjonalt fokus på å redusere tvangsbruk basert på pasientens autonomi. Helsemyndighetene har iverksatt lovendringer og faglige tiltak for å begrense bruken. Samtidig har ansatte krav på et forsvarlig arbeidsmiljø. Studien undersøker balansen mellom krav om redusert tvang og helsepersonells opplevelse av psykologisk trygghet i arbeidshverdagen.
Metode: Studien benytter tre kvalitative fokusgruppeintervjuer, gjort i akuttpsykiatrisk avdeling ved to forskjellige sykehus i Helse Sør-Øst RHF. Disse ble transkribert og deretter analysert ved hjelp av Malteruds systematiske tekstkondensering (STC).
Resultater: Studien har fire hovedtemaer: Pasientautonomi versus personalsikkerhet, gir innblikk i hvordan redusert tvang utfordrer balansen mellom pasientautonomi og et trygt arbeidsmiljø. Konsekvenser for arbeidsmiljøet, viser til konsekvensene reduksjon av tvang har for arbeidsmiljøet. Alternativer for tvang, gir fokus på tiltak for å ivareta både pasientens og personalets sikkerhet. Implementering og behov for inkludering og støtte, viser hvordan økt dokumentasjon, manglende medvirkning og støtte svekker ansattes trygghet og engasjement i arbeidet med tvangsreduksjon.
Konklusjon: Studien viser at spenningen mellom pasientautonomi, redusert tvangsbruk og kravet om et forsvarlig arbeidsmiljø utfordrer psykisk helsepersonells psykologiske trygghet. Usikkerhet, lav kontroll, vold og trusler, ressursmangel og manglende medvirkning svekker tryggheten, mens kollegastøtte og åpenhet bidrar positivt. Studien etterlyser tydeligere rammer, mer involvering og støttende ledelse for å styrke den psykologiske tryggheten.
Nøkkelord: Tvang, psykologisk trygghet, arbeidsmilj
En eksplorativ studie av vanskeligstilte kommunale leietakere i Bergen kommune.
Get PDFGjennom kontakt med BOVEL ble det tidlig klart at de ønsker mer forskning på de vanskeligstilte kommunale leietakerne i Bergen kommune. Dette er en sårbar gruppe som er utenfor det private boligmarkedet, et marked preget av stor etterspørsel og stadig økende priser. I tillegg, ettersom det finnes begrenset forskning på vanskeligstilte i det kommunale leiemarkedet, representerer forhåpentligvis denne masteroppgaven et verdifullt tilskudd.
Oppgavens problemstilling er som følger:
Vanskeligstilte kommunale leietakere i Bergen: Hvem er de, og hvilke forhold er det
som påvirker sannsynligheten for at de flytter ut av det kommunale leiemarkedet i
Bergen i perioden 2015 til 2021?
Ved bruk av registerbasert paneldata for de vanskeligstilte kommunale leietakerne, estimerer vi en logitmodell med random effects og klyngerobuste standardfeil. Den avhengige variabelen er en dummyvariabel som indikerer om personen flytter ut av kommunal bolig et gitt år.
Innledningsvis, deskriptiv statistikk viser at det er store forskjeller mellom de som eier, leier privat og leier kommunalt på boligmarkedet. Dette gjelder eksempelvis faktorer som sysselsetting, yrkesinntekt og fødeland. Videre ser vi i analysen at sysselsetting og økning i yrkesinntekt, har en positiv effekt på sannsynligheten for utflytting. På den andre siden ser vi at alderen til personen første gang de flyttet inn i kommunal bolig og overføringer, representert ved blant annet samlet inntekt, reduserer sannsynligheten. Det virker også som
at innvandrere som deltar i introduksjonsprogrammet, etter en viss tid, har økt sannsynlighet for å flytte ut. Vi finner også noen strukturelle mønstre, der personer som bor i kommunalt eide boliger oftere flytter ut enn de privateide, og at de som bor i en attraktiv bolig, men betaler en lav egenandel, har mindre sannsynlighet for å flytte ut.
Oppgaven har som mål å bidra med kunnskap og danne grunnlaget for virkemidler som kan bidra til økt mobilitet i det kommunale leiemarkedet. Våre funn indikerer avslutningsvis at det å flytte ut av kommunal bolig er assosiert med en positiv livsendring