ODA Open Digital Archive (Oslomet)
Not a member yet
19980 research outputs found
Sort by
God grammatikkundervisning: En litteraturstudie om utforskning, kontekst og metaspråk.
Get PDFI denne masteroppgaven har vi undersøkt hvordan god grammatikkundervisning kan se ut,
ifølge utvalgt forskningslitteratur fra Skandinavia i nyere tid. Forskning viser at det er en
utbredt usikkerhet blant lærere når det gjelder grammatikkundervisning, både i form av egen
kunnskap og hvordan grammatikken best mulig kan integreres i undervisningen (Watson,
2013; Kabel, 2020). På bakgrunn av det, ønsket vi å finne ut hvilken tilnærming til
grammatikkdidaktikk vi selv kan bruke i klasserommet, og hvordan vi kan integrere
tilnærmingene i praksis. Problemstillingen vår er hvordan kan god grammatikkundervisning
se ut, ifølge et utvalg forskningslitteratur? For å belyse problemstillingen svarer vi på to
forskningsspørsmål
1. Hva undersøkte artiklene og hva har de funnet?
2. Hvilke didaktiske muligheter har lærere basert på de utvalgte artiklene?
For å svare på problemstillingen og forskningsspørsmålene våre benyttet vi oss av en
systematisk litteraturgjennomgang. Metoden bygger på at en får en helhetsforståelse ved å
sammenligne, reflektere og vurdere forskjellige enkeltstudier (Høgheim, 2020, s. 73). Vi har
først systematisert litteratursøkene etter eksisterende forskning, og deretter har vi vurdert
hvilke studier vi ønsket å inkludere etter utvalgskriteriene våre. Til slutt har vi sammenfattet
disse. Vi endte opp med totalt ni studier som tar for seg hvordan god
grammatikkundervisning kan se ut i Skandinavia. Studiene er kvalitative studier i form av
klasseromsobservasjoner, intervjuer av lærere og elever, lærebokanalyser, observasjon og
intervju av lærerstudenter. Den eldste studien er fra 2017, mens den nyeste er fra 2023.
Vi fant ut at utforskning, kontekstualisering og metaspråk er sentrale tilnærminger til hvordan
god grammatikkundervisning kan se ut. De tre tilnærmingene bør ikke ses på som adskilte
tilnærminger, men ses på i en sammenheng av en helhetlig grammatikkundervisning. Vi fant
også ut at lærernes didaktiske muligheter, basert på artiklene, er å inkludere utforskende
samtaler, bruke elevenes egne tekster og arbeide med språkvariasjon for at elevene kan
utvikle språklig bevissthet og motivasjon for faget. Et annet funn er at utfyllingsoppgaver,
som ofte er fremtredende i lærebøker, ikke fremmer langvarig forståelse, og at lærerens
kompetanse spiller en rolle i hvordan grammatikkundervisningen blir undervist.
Vi håper at funnene våre kan være til inspirasjon for andre lærere, og hjelpe dem til å se
muligheter innenfor sin egen grammatikkundervisning. Vi håper også at funnene våre kan
være med på å bygge opp under at det er behov for at lærere må få bedre støtte i form av veiledning, tilgang på varierte undervisningsopplegg og videreutdanning
Motivasjon og ledelse i møte med standardisering i barnevernet.
Get PDFDenne masteroppgaven utforsker ledelse og motivasjon i møte med pålagte endringer i barnevernet. Økt statlig styring gjennom standardisering stiller nye krav til ledere, særlig innen endringsledelse og motivasjonsarbeid.
Problemstillingen er: Hvordan kan ledere i barnevernet motivere ansatte til å gå inn i pålagte endringer som innebærer standardisering av arbeidsoppgaver?
For å belyse dette, undersøkes innføringen av standardiserte forløp ved sentre for foreldre og barn, et spesialisert tiltak i barnevernet. I 2023 ble slike forløp innført som normerte beskrivelser av arbeidsprosesser med tilhørende maler for henholdsvis utredning og hjelpetiltak, noe som representerer en betydelig endring fra tidligere praksis uten felles standarder.
Datagrunnlaget består av kvalitative intervjuer med seks avdelingsledere ved ulike sentre. Tematisk analyse er benyttet for å identifisere og analysere meningsbærende temaer i datamaterialet. Flere teoretiske perspektiver anvendes for å belyse ledernes motivasjonsarbeid, herunder autoritetsbruk, endringsledelse, håndtering av motstand og betydningen av indre motivasjon.
Funnene indikerer at ledere i barnevernet er tro mot føringene om å innføre standardisert forløp og bruker pålegget som en viktig motivasjonsfaktor. Samtidig balanserer de kravet om etterlevelse og behovet for faglig og etisk skjønn. De benytter ulike strategier for å motivere ansatte, som tydelighet om pålegg, faglig drøfting, medvirkning og tilpasning. Engasjement for målgruppen fremstår som en sterk drivkraft, mens barrierer knyttet til usikkerhet, tolkning av retningslinjer og økte dokumentasjonskrav, håndteres gjennom involvering og justeringer. Studien viser at motivasjonsarbeid i en slik kontekst krever ledelse som både er styrende og lyttende, med evne til å navigere i spennet mellom struktur og skjønn, samt mellom lojalitet til systemet og kritisk refleksjon
Kapitaltilgang og strategisk tilpasning i norske teknologi-startups
Get PDFSammendrag
Formålet med denne studien er å undersøke hvordan norske teknologistartups opplever kapitaltilgang og hvordan de strategisk tilpasser seg investorers krav i det norske innovasjonssystemet. Innovasjon anses som en sentral drivkraft for økonomisk vekst og omstilling, og dermed blir kapitalens rolle i å muliggjøre verdiskaping gjennom nye løsninger særlig kritisk. Til tross for at Norge scorer høyt på innsatsfaktorer i Global Innovation Index 2024, havner landet betydelig lavere på resultatindikatorer som patenter, teknologioverføring og eksport. European Innovation Scoreboard 2024 bekrefter utfordringen gjennom dokumentert nedgang i næringslivets salg av nye innovasjoner. Disse observasjonene peker på et strukturelt gap i det norske innovasjonssystemet, der gode forutsetninger ikke reflekteres i realisert kommersiell vekst og skalering. På bakgrunn av dette stilles følgende problemstilling:
“Hvordan opplever norske teknologistartups kapitaltilgangen, og hva gjør selskapene for å tilpasse seg investorene strategisk?”
Studien bygger på en kvalitativ tilnærming og baserer seg på semistrukturerte intervjuer med syv gründere og tre investorer. Funnene gir innsikt i kapitalinnhentingsprosessen teknologistartups gjennomgår fra oppstart til videre utvikling, og hvordan de forholder seg til rammebetingelsene i det norske innovasjonssystemet. Allerede i de tidligste stadiene i selskapenes levetid tilpasser oppstartsselskapene seg kapitalmarkedets forventninger gjennom strategisk legitimering for å fremstå som investerbare. Denne formen for tilpasning skjer imidlertid innenfor et fragmentert finansieringslandskap, hvor svak kobling mellom offentlig støtte og privat kapital skaper utfordringer i overgangen fra tidligfase til vekst. Funnene viser også til svak tillit mellom aktørene når det gjelder kompetanse. Til sammen peker dette på at det ikke bare er kapitaltilgangen i seg selv som er avgjørende, men også hvordan det institusjonelle rammeverket og relasjonelle forhold former gründernes handlingsrom og påvirker mulighetene for langsiktig verdiskaping
Selvrapportert fysisk aktivitet hos ungdommer født små for gestasjonsalder til termin
Get PDFSammendrag
Bakgrunn: Teorien om tidlig opprinnelse av helse og sykdom, «Developmental
Origins of Health and Disease» (DOHaD), knytter hendelser i fosterlivet og de første
2-3 leveårene til negative helseutfall senere i livet. Ifølge teorien kan ernæring i
fosterlivet påvirke celleutvikling og spille en rolle for utvikling av ikke-smittsomme
sykdommer i voksen alder. Å være født liten for gestasjonsalder (SGA) til termin er
forbundet med økt sykdomsrisiko og lavere deltagelse i fysisk aktivitet gjennom livet.
Fysisk aktivitet er en kjent beskyttende faktor for forebygging av ikke-smittsomme
sykdommer. Fysisk aktivitet i ungdomsårene har potensiale til å påvirke livslang
helse, også for påfølgende generasjoner, men det er uklart hvordan det å være født
SGA påvirker aktivitetsnivået i denne alderen. Hensikten med denne studien var å
undersøke sammenheng mellom å være født SGA til termin og selvrapportert fysisk
aktivitet i ungdomsalder.
Metode: Studien er en retrospektiv kohortstudie. Den benyttet spørreskjemadata om
fysisk aktivitet, innsamlet gjennom befolkningsundersøkelsen Ung-HUNT4.
Variablene ble beskrevet deskriptivt, og forskjeller mellom SGA- og kontrollgruppen
ble undersøkt med Kji-kvadrat test, Mann-Whitney U test og Independent sample t
test. Utrekning av odds ratio (OR) med 95% konfidensintervall (KI) ble brukt som et
estimat på relativ risiko for å ikke oppfylle WHO sine anbefalinger for fysisk aktivitet
for barn og ungdom. Studien tok høyde for kovariater i en regresjonsanalyse med
bruk av logistisk regresjon med justering for tidlige påvirkningsfaktorer
(gestasjonsalder, kjønn og funksjonsnedsettelse) og sene påvirkningsfaktorer
(kroppsmasseindeks, familiens økonomi og selvopplevd helse).
Resultat: Studien besto av 395 deltagere i SGA-gruppen og 6467 i kontrollgruppen,
i alderen 13-19 år. For SGA-gruppen sammenlignet med kontrollgruppen, var odds
ratio for å ikke oppfylle WHO sine anbefalinger 1.18 (0.96, 1.44) for 60 minutter
daglig aktivitet i moderat til høy intensitet, og 1.11 (0.88, 1.38) for minst 3 dager i
uken med aktivitet i høy intensitet. Resultatene endret seg ikke etter justering for
tidlige og for seine påvirkningsfaktorer.
Konklusjon: I denne studien var det ingen sammenheng mellom å være født SGA
til termin og fysisk aktivitet i ungdomsalder. Resultatet kan både finne støtte i, men
også utfordre DOHaD-teorien om tidlig opprinnelse av helse og sykdom.
Nøkkelord: SGA, fysisk aktivitet, ungdom, Developmental Origins of Health and
Diseas
"Det er så mange opplæringsordninger at jeg blir sprø!" Modulstrukturert fag- og yrkesopplæring En kvalitativ undersøkelse om erfaringer og organisering av MFY-piloten
Get PDFModulstrukturert fag- og yrkesopplæring ble en ny rettighet for voksne med ny opplæringslov fra 1. august 2024. Tok man fagbrev som voksen før MFY-pilotforsøket, var det enten 2+2 modell som lærling, eller gjennom praksiskandidatordningen. Voksne som gruppe kan ha ulik erfaring fra tidligere skolegang, og terskelen for å starte på skolen kan ha noe å si for motivasjonen. Med MFY skal den voksne nå få en mer tilpasset, fleksibel og effektiv opplæring. Vi har gjennom denne masteroppgaven intervjuet deltakere, lærere, opplæringskontor og bedrifter innenfor kokk og ernæringskokkfaget som deltok i pilotforsøket (2017-2024). I MFY-løpet foregår opplæringen hovedsakelig i bedrift der lærerne kommer ut til deltakerne og gjennomfører undervisning. Læreplanene som ble utviklet med forsøket skiller seg fra ordinære læreplaner. I pilotforsøket var det syv moduler som deltakerne måtte bestå, med vurderingsuttrykket godkjent/ikke godkjent, før de kunne meldes opp til fagprøve. Vi har valgt å skrive masteroppgave om MFY, da det er ett nytt tilbud for voksne, og opplæringen foregår hovedsakelig i bedrift. Vi ønsket å få kunnskap om erfaringene til de berørte parter. Vår problemstilling ble: Hvordan erfares og organiseres modulstrukturert fag- og yrkesopplæring for kokk og ernæringskokkfaget? I analysen kom det frem at kartlegging og realkompetansevurdering var en viktig del av inntaket. Det kom videre frem at det var store individuelle forskjeller på deltakerne. Noen av deltakerne hadde lang erfaring fra arbeidslivet og kunne gjennom MFY få formalisert sin kompetanse. På den andre siden hadde andre deltakere lite eller ingen arbeidserfaring fra tidligere. Bedriftene vurderer hvem de tar inn i MFY-løpet. For lærernes del handler det om at de får en endret lærerrolle, der de skal realkompetansevurdere hva deltakeren kan, samt få frem den tause kunnskapen deltakeren innebesitter. Modulstrukturert fag- og yrkesopplæring kan være et godt alternativ for voksne personer som ønsker innpass til arbeidslivet med fag eller svennebrev. Avslutningsvis i denne oppgaven vil vi belyse hvordan MFY kan koordineres videre mellom de ulike aktørene i kokk og ernæringskokkfaget.
Ukrainian Refugee Parents' Encounter with the Norwegian School System: Perceptions of Children's Social Integration and Additional Ukrainian Education
Get PDFSince the Russian invasion of Ukraine on February 24th 2022, millions have fled their homes. Approximately 92.000 Ukrainians have arrived in Norway, whereas one-third are children enrolling in the Norwegian school system. This thesis explores how Ukrainian parents perceive the reception and social integration efforts of Norwegian primary and lower secondary schools. It also explores the parents’ experiences with and thoughts concerning their children following additional Ukrainian education. Eight individual interviews with Ukrainian parents were conducted between November 2024 and February 2025 to investigate these questions. Social integration theory and transnational theory are used to analyse and discuss the findings. The findings suggest four key aspects of social integration in the Norwegian school system: criticism of practices of introductory education (“welcoming classes”), language barriers proving a challenge for older children, satisfaction with the school’s parental communication, and the provision of an emotionally supportive environment. Additional Ukrainian education is small-scale, varying between zero and three hours per week. Motivations for additional Ukrainian education range from uncertainty about the future, maintaining Ukrainian identity, culture and familial ties, to perceptions of low academic demands in the Norwegian school system. The discussion suggests that a holistic approach incorporating both psychosocial and educational dimensions is essential for meaningful social inclusion. Recommendations for future research include examining the long-term impacts of these integrational strategies and educational practices
Lek i KRLE på småskoletrinnet Hvilke muligheter og utfordringer er knyttet til bruk av lek i KRLE-undervisningen på småskoletrinnet?
Get PDFI denne masteroppgaven utforsker jeg hvordan det kan se ut når lek integreres i KRLE-faget på småskoletrinnet. Hensikten med denne oppgaven er å gi konkrete innspill til hvordan lek kan integreres i KRLE-undervisningen på småskoletrinnet, med utgangspunkt i nyere didaktisk litteratur.
For å undersøke dette har jeg utformet følgende problemstilling:
Hvilke muligheter og utfordringer er knyttet til bruk av lek i KRLE-undervisningen på småskoletrinnet?
Begrepet småskoletrinnet er vanlig å bruke om 1.-4. trinn og det er den oppfatningen jeg også har i dette studiet. Gjennom en narrativ litteraturgjennomgang viser oppgaven til hva nyere forskning sier om lek i skolen, med særlig vekt på KRLE-faget. I teoridelen viser jeg til ulike perspektiver på lek, og hvordan leken kan fungere som en bro i overgangen fra barnehage til skole - alt dette i lys av fagfornyelsen (Utdanningsdirektoratet, 2017).
Funnene i studiet viser hvordan KRLE-faget kan bidra til å skape engasjement, nysgjerrighet, undring og mening - som er sentrale verdier og mål i faget, men også i barns læring generelt. Studiet drøfter også hvordan risiko kan ses på som en ressurs fremfor begrensning. Studiet konkluderer med at en utforskende og lekpreget tilnærmingsmetode i KRLE kan være et viktig bidrag i å bygge videre på kunnskap og erfaring elevene allerede har, skape bedre sammenheng mellom faglig innhold og undervisningspraksis og møte behovet som de yngste elevene har når det kommer til lek, kreativitet og engasjerende læring
Nye tider, nye forventninger - forutsetninger for innovasjon i politiet. En kvalitativ studie av hvordan politiet evner å drive utviklingsarbeid.
Get PDFDenne masteroppgaven i styring og ledelse drøfter forutsetninger for å drive utviklingsarbeid og innovasjon i politiet. Politiet står i et krysspress mellom prioriterte og skiftende mål i et stadig mer komplekst samfunn hvor tilliten til politiet også vil være avhengig av hvordan etaten klarer å tilpasse seg og møte innbyggernes forventinger. Politiet som organisasjon er en del av offentlig forvaltning, men skiller seg noe ut ved å være en hierarkisk organisasjon med tydelig linjestruktur. Hvilke forutsetninger ligger til grunn for å lykkes med utvikling og innovasjon i politiet, har etaten et bedre eller dårligere utgangspunkt enn i annen offentlig virksomhet?
Som utgangspunkt for oppgaven tar jeg for meg arbeidsmetodikken «Ved første kontakt» - en ny måte å håndtere innbyggerhenvendelser på som er innført i alle landets 12 politidistrikter. Metodikken representerer et konkret forsøk på å forbedre politiets tilgjengelighet og effektivitet, og vil være et relevant eksempel for å belyse hvordan endrings- og innovasjonsarbeid faktisk gjennomføres i politiet. Problemstillingen og forskningsspørsmålene fant jeg basert på observasjon av innføring av en nye arbeidsmetodikk i egen organisasjon, og den vekket min nysgjerrighet for hvilke forutsetninger som kunne ligge til grunn for at arbeidet skulle lykkes.
Oppgaven har en organisasjonsteoretisk tilnærming som kan bidra til å beskrive politiet som organisasjon ut fra formell struktur og beslutningsprosesser, men også hvilke trekk ved etaten som kjennetegner politiet som samfunnsinstitusjon. Jeg har benyttet rammeverket til Meijer (Meijer, 2015) og Van de Ven & Poole (Van de Ven & Poole, 1990) for å identifisere barrierer og fremmere for innovasjon og utvikling i politiet. Oppgaven gjennomføres med en kvalitativ tilnærming og bruk av komparativ casedesign, hvor det er gjennomført intervjuer med ledere fra politidistrikter der arbeidsmetodikken er innført.
Min funn viser at det både er strukturelle og menneskelige faktorer som påvirker innovasjonsevnen i politiet. En hemmer for utvikling og innovasjon er kapasiteten til å drive utvikling parallelt med løpende drift i det som for lederne oppleves som stadig skiftende målkrav og ytre innsatsfaktorer som styrer prioriteringene. Dette begrenser muligheten til å ha oppmerksomhet og utholdenhet til å stå i utviklingsarbeid over tid, selv om lederne opplever seg som mer endringstrent enn noen gang. I tillegg oppleves internorganisatoriske barrierer og lange beslutningslinjer som barrierer for utvikling og innovasjon. Det innebærer at det brukes mye tid og kapasitet på å tilrettelegge og forankre tiltak som skal støtte opp under utviklingsarbeidet. Manglende tid til forankring utfordrer organisasjonens mulighet til å skape eierskap til arbeidet, og gir svakere forutsetning for å institusjonalisere nye måter å jobbe på. Samtidig er etatens tydelige beslutningsstruktur og lojalitet til beslutninger en fremmer for innovasjon. En tilnærming om å «få jobben gjort», og en grunnleggende lojalitet til beslutninger gir gjennomføringskraft. At engasjerte ledere lykkes med å skape oppslutning og vise til opplevde gevinster i form av mer effektiv drift og fornøyde innbyggere er også en viktig faktor som kan fremme innovasjon og utvikling i politiet
"Kanskje fordi jeg ikke vil være 100% nerd" En kvalitativ studie om deltakelse i matematikklasserommet sett gjennom jenter og gutters øyne
Get PDFI denne masteroppgaven har vi undersøkt hvordan jenter og gutter opplever deltakelse i
matematikkundervisningen, og hvordan de beskriver både sin egen og det motsatte kjønnets
deltakelse. Målet har ikke vært å lete etter årsaker eller forklare forskjeller, men å få fram
nyanserte og detaljerte beskrivelser av elevenes egne erfaringer og perspektiver. På bakgrunn
av dette har vi formulert følgende problemstilling:
«Hvordan opplever gutter og jenter deltakelse i matematikkundervisningen?»
For å besvare denne problemstillingen har vi gjennomført fokusgruppeintervju med totalt 11
elever, 6 gutter og 5 jenter, fra en 10. klasse ved en ungdomsskole på Østlandet. I tillegg
observerte vi en ordinær matematikktime i samme klasse. Intervjuene ble gjennomført i fire
grupper. Guttene ble delt i to grupper med tre elever i hver, mens jentene ble delt i én gruppe
med to elever og én gruppe med tre elever. Det empiriske materialet er analysert ved hjelp av
tematisk analyse.
Studien tar utgangspunkt i et sosiokulturelt læringssyn, og vi har særlig anvendt rammeverket
Figured World (Holland, 1998) for å forstå hvordan elevenes identiteter formes og forhandles
i det sosiale og faglige rommet matematikklasserommet utgjør. Resultatene i vår studie, viser
tydelige kjønnsforskjeller i deltakelse i matematikkundervisningen. Guttene deltar i langt
større grad muntlig, både ved å rekke opp hånda og ved å svare spontant uten å bli spurt, noe
som også ble bekreftet gjennom observasjonsdata. De beskriver klasserommet som et trygt
sted å delta, og motiveres særlig av lærerens anerkjennelse og følelsen av mestring. Jentene,
derimot, vegrer seg ofte for å delta muntlig, selv når de har kunnskap og lyst. Frykt for å ta
feil, sosial usikkerhet og redsel for å skille seg ut, gjør at de i større grad holder seg tilbake.
Jentene opplever også at guttenes dominerende og høylytte deltakelse kan bidra til en utrygg
atmosfære, som gjør det vanskeligere å ta ordet. Dette skaper en kjønnet dynamikk i
klasserommet, hvor guttene tar større plass, mens jentene i større grad trekker seg unna. Disse
funnene har vi drøftet opp mot tidligere forskning og teori
Contrast medium protocols in chest CT - Evaluation of personalized strategies
Get PDFThe use of intravenous contrast medium (CM) is important in computed tomography (CT) imaging. Iodinated CM, with their high atomic number, are particularly effective in attenuating x-ray beams. This results in improved visualization and differentiation of structures within the body, including in chest CT. The required CM dose vary depending on anatomical region and clinical indication. With the increased variation in patient size globally, personalized CM dosing has become increasingly important. Therefore, research focusing on CM dose optimization is of great importance to ensure high image quality and sustainable use of resources. The first aim of the thesis was to investigate the variation and degree of consensus in chest CT protocols. The study population included members of the European Society of Thoracic Imaging (ESTI), all hospitals in Norway, and university hospitals in Sweden and Denmark. Survey data was collected using an online survey (for ESTI members) or personal email. The study provided data about the most common CM strategies in chest CT. Overall, the results showed large variations in all included CM parameters. Most of the respondents used a fixed strategy for CM dosing, injection rate, and scan delay. The study emphasized the need for further research on personalization of CM dosing as well as the development of standardized protocols and consensus guidelines. The secondary aim was to investigate variations in four different CM dosing protocols used in chest CT imaging regarding to objective image quality. Data was collected using two randomized controlled trials including a total of 364 participants prospectively categorized as normal, muscular, or overweight, based on their respective body compositions. In paper II, a fixed-dose protocol was compared with a combined total body weight and body compositiontailored protocol, while in paper III, CM dose based on the patients’ individual lean body mass (LBM) or body surface area (BSA) was compared with the fixed-dose protocol. Image quality was evaluated based on objective image quality parameters, with a focus on vascular CM attenuation. In the fixed-dose group, 94% of the patients achieved the predefined optimal vascular attenuation, 99% in the body composition-tailored group and LBM group, and 98% in the BSA group. As expected, we observed only minor variations in mean vascular attenuation in normal body composition category patients. Still, our results consistently demonstrated a clear correlation between patient size, CM dose, and vascular attenuation. In paper II, our results showed lower mean vascular attenuation using the fixed-dose protocol compared to a body composition-tailored protocol in muscular and overweight patients. Despite lower CM doses per kg total body weight, the body composition tailored protocol achieved comparable image quality in overweight patients to that of normal category patients, while the higher CM doses in muscular patients, resulted in increased attenuation. In paper III, the highest mean vascular attenuation was observed in the overweight body composition category using both LBM and BSA, while in muscular body composition patients, the highest mean vascular attenuation was achieved using LBM. Importantly, the fixed-dose protocol resulted in the highest degree of outliers, indicating less homogenous image quality. In conclusion, by tailoring CM protocols based on body parameters, more optimized examinations can be achieved, reducing the risk of suboptimal CM use and enhancing overall image quality. This thesis provides new insight into the variations in CM protocols currently used in routine chest CT. Also, the findings from the current studies contribute to a more sustainable use of CM by emphasizing the importance of personalized dosing to improve image quality, ensure consistency, and explore the potential for overall CM reduction in chest CT scans.
Bruk av intravenøst kontrastmiddel (KM) er viktig i mange computertomografi (CT)-undersøkelser. Jodholdige kontrastmidler, med sitt høye atomnummer, er spesielt effektive i å attenuere røntgenstråler. Dette resulterer i forbedret visualisering og differensiering av strukturer og vev i kroppen, også ved CT undersøkelser av thorax (brysthulen). Ulike CTundersøkelser krevere varierende doser av KM basert på anatomisk område og klinisk indikasjon. Med den økende variasjonen i pasientstørrelser globalt, har persontilpasset KMdosering blitt stadig viktigere. Derfor er forskning rettet mot optimalisering av KM-doser av stor betydning for å sikre høy bildekvalitet og bærekraftig bruk av ressurser. Det første målet for avhandlingen var å undersøke variasjonen og graden av konsensus i KMprotokoller for CT-undersøkelser av thorax. Studiepopulasjonen bestod av medlemmer fra European Society of Thoracic Imaging (ESTI), alle sykehus i Norge, samt universitetssykehus i Sverige og Danmark. Datainnsamlingen ble utført gjennom en nettbasert undersøkelse (for ESTI medlemmer) og direkte e-postkommunikasjon. Studien ga informasjon om de mest anvendte doseringsprotokollene og variasjoner i forskjellige kontrastmiddelfaktorer ved CT thorax. Resultatene viste at flertallet av respondentene benyttet en fast doseringsstrategi, injeksjonshastighet og skannforsinkelse. Studien fremhevet behovet for persontilpasset KMdosering, samt utvikling av standardiserte protokoller og felles retningslinjer ved CT thorax. Det andre delmålet for avhandlingen var å undersøke variasjonene ved bruk av fire ulike KMdoseringsprotokoller ved CT thorax, med fokus på forskjeller i objektiv bildekvalitet. To randomiserte kontrollerte studier ble gjennomført for å samle data, hvor totalt 364 pasienter ble prospektivt kategorisert basert på kroppssammensetning som normal, muskuløs eller overvektig. I artikkel II ble en KM-protokoll med fast dose sammenlignet med en protokoll basert på total kroppsvekt og kroppssammensetning. I artikkel III ble KM-dose basert på pasientenes individuelle magre kroppsvekt (lean body mass, LBM) eller kroppsoverflate (body surface area, BSA) sammenlignet med den faste KM-dose protokollen. Bildekvaliteten ble evaluert basert på objektive parametere med primært fokus på vaskulær kontrastmiddelattenuasjon. I den faste KM-dose gruppen nådde 94% av pasientene den forhåndsdefinerte vaskulære attenuasjonen, sammenlignet med 99% i gruppene basert på vekt og kroppssammensetning og LBM-gruppen, og 98% i BSA-gruppen. Som forventet observerte vikun små variasjoner i gruppen med normal kroppssammensetning. Likevel viste resultatene våre konsekvent en klar korrelasjon mellom KM-dose, pasientstørrelse og vaskulær attenuasjon. I artikkel II viste resultatene en gjennomsnittlig lavere vaskulær attenuasjon ved bruk av protokollen basert på fast KM-dose sammenlignet med KM-protokollen basert på kroppssammensetning for muskuløse og overvektige pasienter. Til tross for lavere KM-doser per kg kroppsvekt, oppnådde den persontilpassede protokollen sammenlignbar bildekvalitet hos overvektige pasienter som hos pasienter i normal-kategorien, mens muskuløse pasienter i gjennomsnitt fikk høyere KM-doser, noe som resulterte i økt vaskulær attenuasjon. I artikkel III ble den høyeste vaskulære attenuasjonen observert blant overvektige pasienter i både LBM- og BSA-gruppen, mens for pasientene i den muskuløse kroppssammensetningskategorien ble høyest gjennomsnittlig vaskulær attenuasjon oppnådd ved bruk av LBM-protokollen. Et viktig funn var at den faste KM-dose protokollen resulterte i flest pasienter med HU-verdier under det forhåndsdefinerte bildekvalitetskravet, noe som indikerer mindre homogen bildekvalitet. Studien bekrefter at justering av KM-dose i forhold til pasientstørrelse og kroppstype kan bidra til å optimalisere CT-undersøkelser, redusere risikoen for suboptimal bruk av KM og forbedre den generelle bildekvaliteten. Denne avhandlingen gir ny innsikt i variasjonene i KM-protokoller som for tiden benyttes ved CT thorax. Resultatene fra de randomiserte studiene understreker nødvendigheten av å persontilpasse KM-dosene for å forbedre og optimalisere bildekvaliteten, og utforske potensialet for en generell reduksjon av KM ved CT-undersøkelser av thorax.publishedVersio