ODA Open Digital Archive (Oslomet)
Not a member yet
19980 research outputs found
Sort by
Kropp, kroppsøving og LK20; et filosofisk blikk
Get PDFSkriftspråket i læreplanen har betydning for undervisningen i praksis, og formuleringer i læreplanen vil komme til syne i fagets praksis og i den faglige utviklingen til faget. På bakgrunn av dette er det av betydning hvordan kropp er skrevet om i læreplanen og hvilke begreper som knyttes til kropp. Denne oppgaven har hatt som mål å undersøke hvilke perspektiver på kropp som kommer til syne i enkelte styringsdokumenter tilknyttet kroppsøving. For å svare på dette har jeg i denne oppgaven søkt svar på problemstillingen: «Hvilke perspektiver på kropp kommer til syne i lærerplan for kroppsøving og i støtteskriv og ressurser til læreplanen i kroppsøving?»
For å besvare denne problemstillingen har jeg brukt idéanalyse som metode. Jeg har tatt utgangspunkt i eksisterende teori om perspektiver på kropp og utarbeidet et analyseskjema. Analyseskjemaet svarer på hva som kjennetegner perspektivene kropp som objekt, kropp som subjekt og kropp som sosialt konstrukt.
Hovedfunnene i denne oppgaven viser at det er stor variasjon i hvordan kropp blir fremstilt i de analyserte dokumentene. Kropp som objekt kommer til syne ved at kroppen beskrives som noe eleven bruker for å nå et mål og ved at elevens kognitive evner blir vektlagt eller omtalt på en slik måte at det viser et dualistisk syn på mennesket. Kropp som subjekt kommer til syne ved at kroppens sanser, opplevelser og erfaringer tillegges verdi i utvikling av kompetanse i faget. Kropp som sosialt konstrukt kommer til syne ved at elevene i faget skal lære om kropp på en måte som er med på å internalisere maktstrukturers etablerte meninger om kropp i elevene. Samt at elevene skal lære å tenke kritisk om og reflektere rundt fremstillinger av kropp.
I flere tilfeller er kropp omtalt på en måte som gir rom for tolkning. Det samme begrepet eller formuleringen kan tolkes til å fremme et syn på kropp som objekt, kropp som subjekt og/eller kropp som sosialt konstrukt. Dette gjør at læreplanen og støtteskriv og ressurser til læreplanen i kroppsøving vil kunne gis forskjellig mening og dermed fremme ulike syn på kropp avhengig av leserens (lærerens) tolkning. Konsekvensen av dette kan være en stor variasjon av den formidlede læreplan i kroppsøving
Privat bolig i stedet for asylmottak? Erfaringer med oppfølgning og bosetting av ukrainske flyktninger som bodde privat, 2022-2024
Get PDFI perioden 2022 – 2024 bodde mange ukrainske flyktninger privat fra de ankom Norge til de fikk kollektiv beskyttelse og ble bosatt med offentlig hjelp. Denne rapporten gjør rede for bosettingsprosessene i Integrerings- og mangfoldsdirektoratet for disse flyktningene, og hvordan kommunene har fulgt opp ukrainske flyktninger som oppholdt seg privat i kommunene før de ble bosatt. I tillegg til IMDi og kommunenes perspektiver, inkluderer rapporten flykningenes egne erfaringer med å bo privat og deres syn på oppfølgingen de har fått i kommunene. Rapporten er tenkt som en kunnskapsoppsummering for framtiden, og den kommer avslutningsvis med anbefalinger til forbedringer i bosettingsprosessen og oppfølgingen av flyktninger som bor privat.publishedVersio
Classical Machine Learning approaches to detect ADHD from eye movements.
Get PDFAttention-Deficit/Hyperactivity Disorder (ADHD) is a neurodevelopmental disorder that affects cognitive and behavioral functions, often leading to difficulties in daily life. Traditional diagnostic methods, which are primarily based on subjective behavioral assessments, can be time-consuming and prone to inaccuracies. Eye movement analysis has emerged as a promising tool for identifying objective biomarkers associated with ADHD, as individuals with the disorder often exhibit distinct patterns in saccades, fixations, and gaze behavior. Recent advancements in machine learning have enabled the development of algorithms capable of processing these complex eye movement patterns to detect ADHD with greater accuracy and efficiency. This research explores the potential of combining classic machine learning techniques with eye-tracking data to improve ADHD diagnosis, offering a faster and more scalable alternative to conventional methods. Such innovations have the potential to improve early detection and support personalized intervention strategies, significantly advancing the field of neurodevelopmental diagnostics. Thus, classical machine learning models were evaluated for classifying ADHD and TD participants using eye-tracking data. The dataset included 60 features derived from eye movement behavior—such as variability in pupil size and gaze angle—and 6 metafeatures obtained from psychological assessments, including symptom scores and cognitive test results. When using a 70-30 train-test split, the Random Forest model achieved the highest accuracy of 86% with metafeatures and 78% without. Cross-validation confirmed this trend, with Random Forest maintaining the best performance, reaching 78% accuracy with metafeatures and 67% without. These findings show that although self-reported symptoms are strong predictors, eye-tracking measures such as standard deviation of pupil size and gaze angle also contribute significantly to classification. This supports the use of gaze-based features as objective markers for ADHD, complementing traditional diagnostic approaches
Miljøvurdering av tappevannsystemer
Get PDFNorge har forpliktet seg til å ta betydelige klimagasskutt basert på 1990 tall, og byggenæringen spiller en nøkkelrolle for å klare dette. VVS-installasjoner må ta sin del av disse kuttene ved å redusere klimaavtrykket i alle livssyklusene til produktene som blir installert, også tappevannsystemer.
Gjennom sammenligninger av klimagasstall hentet fra EPD-er for alle rørdeler, isolasjon og rørklammer blir ulike materialer sammenlignet for et komplett tappevannsystem prosjektert i en BIM-modell av et typisk leilighetsbygg. Plast og kobberrør har et lavere avtrykk enn andre materialtyper. Det er i midlertidig utfordringer knyttet til deler av livssyklusene hos begge rørseriene som viser at innovasjon fortsatt er viktig for å nå målene.
Denne masteroppgaven konkluderer med at grundig materialvurderinger, effektiv systemdesign og god forståelse og bruk av miljødeklarasjoner er avgjørende for å klare en reduksjon av klimagasser i bygninger. Ved å optimalisere føringsveier og plasseringen av teknisk rom vil dette gi besparelser både i form av material og energiforbruk gjennom hele byggets levetid
Sammenhengen mellom folkebibliotekets samfunnsrolle og bibliotekarkitektur: En analyse av diskursen rundt byggingen av Deichman Grünerløkken
Get PDFDenne masteroppgaven undersøker ideene rundet folkebibliotekets samfunnsrolle ved starten av 1900-tallet, og hvordan bibliotekarkitekturen ble sett som en refleksjon av dets tiltenkte funksjoner. Undersøkelsen baserer seg på en analyse av diskursen knyttet til planleggingen, byggingen og åpningen av Deichman Grünerløkken i Oslo, som åpnet for publikum i 1914. Det var det første spesialbygde folkebiblioteket i Norge, og ble oppført i en periode som var preget av store endringer i hvordan man tenkte om og utformet bibliotek, med overgangen fra almuebibliotekene til de moderne folkebibliotekene inspirert av utviklinger i USA. Analysen viser at biblioteket ble ansett som å ha en rolle for utviklingen av demokratiet og for sosial utjevning, samt for opplysning og dannelse. Samtidig ble biblioteket forstått som å ha en funksjon for kontroll og overvåkning over dets brukere. Disse ulike forståelsene av bibliotekets hensikt ble forstått som reflektert i dets utforming, som ble fremstilt som både praktisk, estetisk tiltalende, og koselig og oversiktlig
Norsk tilpasnings- og valideringsstudie av Child Food Insecurity Experience Scale (CFIES) for ungdom mellom 16 og18 år i Oslo, Norge
Get PDFBakgrunn: Matusikkerhet kjennetegnes av begrenset eller usikker tilgang på ernæringsmessig tilstrekkelig og trygg mat, og anses som et brudd på menneskerettigheten til matsikkerhet. Til tross for at Norge regnes som et samfunn med stabile økonomiske rammer, viser nyere studier at matusikkerhet også øker i dette landet. Det finnes per i dag ingen offisiell statistikk eller validerte måleinstrumenter for å kartlegge matusikkerhet blant barn og ungdom i Norge. Tidligere forskning har i stor grad fokusert på foreldrenes perspektiv, men barnas og ungdommens egne erfaringer er avgjørende for å få en mer nyansert forståelse av fenomenet og dets konsekvenser for både fysisk og psykisk helse. Behovet for et validert måleinstrument er derfor stort for å kunne dokumentere omfanget av matusikkerhet i denne aldersgruppen i Norge.
Formål: Formålet med denne studien er å validere og tilpasse Child Food Insecurity Experience Scale (CFIES) til ungdom mellom 16-18 år i Oslo, Norge.
Metode: Studien er designet for å validere et eksisterende spørreskjema og benytter en blandet metodisk tilnærming, bestående av både kvalitative og kvantitative metoder. Den kvalitative delen har en lingvistisk tilnærming, hvor CFIES tilpasses språklig og kulturelt gjennom en systematisk fram- og tilbake oversettelse. Et ekspertpanel vurderte innholdsvaliditeten basert på faglige kriterier og relevans for norsk kontekst, mens fokusgruppen med ungdommen ga ansiktsvaliditet ved at språklige nyanser og kontekstuelle aspekter ble ivaretatt. I den kvantitative fasen gjennomføres en pilottest (N=60) for å evaluere reliabilitet og validitet. Konstruktvaliditeten vurderes ved hjelp av eksplorativ og konfirmatorisk faktoranalyse (EFA/CFA), og reliabiliteten i form av intern konsistens som undersøkes gjennom beregning av Cronbachs alfa. Disse metodiske stegene sikrer at den endelige versjonen av måleverktøyet CFIES både har sterk språklig overføringsverdi til norsk kontekst og solid psykometrisk kvalitet.
Konklusjon: Studien validerer og tilpasser CFIES for å dokumentere matusikkerhet blant ungdom under 18 år i Norge, en målgruppe som hittil har vært lite undersøkt. Resultatene kan legge grunnlaget for målrettede tiltak og politikkutforming for å redusere sosiale helseforskjeller.
Nøkkelord: Matusikkerhet, validering, tilpasning, ungdo
Kunstig intelligens i klasserommet: En casestudie av skriveopplæring og vurdering med KI-Osloskolen
Get PDFDenne masteroppgaven undersøker hvilken rolle generativ kunstig intelligens (GKI) kan spille under formativ vurdering i en norskfaglig skriveprosess på ungdomstrinnet. GKI har fått stor oppmerksomhet knyttet til skolevirksomheten, spesielt etter lanseringen av lett tilgjengelige verktøy som ChatGPT. I Osloskolen har det blitt lansert en egen løsning kalt KI-Osloskolen. Studien belyser hvordan dette verktøyet, KI-Osloskolen, faktisk fungerer i praksis, og hvilke muligheter og begrensninger det representerer, sett fra elevens og lærerens perspektiv. Studien er kvalitativ, og datamaterialet er samlet inn gjennom en casestudie utført på ungdomstrinnet. Casestudiens datagrunnlag består av intervju med en lærer, elevrefleksjoner og observasjon av en undervisningsøkt hvor læreren og elevene testet verktøyet.
Funnene viser at flere deltakere opplevde at GKI ga konkret støtte under skriveprosessen, spesielt knyttet til tekstenes språklige forhold og struktur. Dette støttet skrivearbeidet og indikerer at GKI, under riktige forutsetninger, kan støtte formativ vurdering og prosessorientert skrivepedagogikk. Samtidig viser studien at KI-Osloskolen har klare begrensninger. Flere elever og læreren opplevede vurderingene som for generelle, upresise eller lite relevante. Dette svekker verktøyets potensial som formativt vurderingsverktøy. I forlengelse kom det fram at både lærer og elever foretrakk vurdering fra en menneskelig lærer. Dette var fordi GKI ikke klarte å gjenskape en menneskelig dialog og relasjon, som kan være viktig i en læringsfremmende praksis.
Samlet sett konkluderer studien med at KI-Osloskolen har et begrenset, men likevel reelt potensial som formativt støtteverktøy i skriveopplæringa. Verktøyet bør brukes kritisk og ikke være noe mer enn et supplement til lærerens vurderingsarbeid. Studien løfter også fram at både elever og lærere bør tilegne seg gode forutsetninger for å realisere verktøyets potensial. Med gode forutsetninger er det mulig å oppnå pedagogisk verdi, hvor samhandling med et slikt verktøy kan være effektivt og fremme skriveutvikling.
Nøkkelord: Generativ kunstig intelligens, KI-Osloskolen, formativ vurdering, skriveopplærin
Investigate how LLMs can be utilized for auto-scaling in cloud environments
Get PDFEver since cloud computing emerged it has been on a rapid rise, the also the same since the emergence of Large Language Models (LLMs). there is a rise for the demand of infrastructure that can be scaled intelligently. This thesis works on first everages Large Language Models (LLMs) to enable cloud-based service deployment and intelligent auto-scaling. The project was devided into three phases, where each phaase build on the last one. Then use three different LArge Language Models, where one will represent a high-end model, then the second will represent the mid-range model and then finaly a low-end model. These modls will be assessd in the first phase where their abilities when navigating different levles of randomness wil come forth. Then the second will focus on completinour first objective of enable cloud-based service deployment and then the third phase ww Investigated how LLMs can be utilized for auto-scaling in cloud environments. Where we then found a architecture that can be used for this
Her på øya vår – en storyline om demokrati og medborgerskap med hovedfokus på matematikk
Get PDFI arbeidet med denne entreprenørielle masteroppgaven har jeg utviklet en tverrfaglig storyline for 7. trinn, med hovedfokus på matematikk. Temaet for storylinen er demokrati og medborgerskap, og storylinen er et forslag til hvordan man kan undervise i temaet. Gjennom fire hendelser får elevene lage rollefigurer og bosted, lage og utføre statistiske undersøkelser, argumentere for et synspunkt, arbeide med kritisk matematikk og matematikkens plass i samfunnet, samt reflektere rundt arbeidet. Det er også utviklet en tilhørende lærerveiledning som skal gjøre det enkelt for lærere å ta i bruk storylinen i egen undervisning. Prosjektets problemstilling og forskningsspørsmål er:
«Hvordan utvikle en storyline, der elevene får arbeide med det tverrfaglige temaet demokrati og medborgerskap gjennom kritisk matematikk?»
1.«Hvordan må lærerveiledningen og storylineforløpet tilpasses slik at det fungerer som et verktøy for læreren?»
2.«Hvordan støtte elevene i arbeidet med kritisk matematikk?»
Teorigrunnlaget for prosjektet omhandler storyline som undervisningsmetode, og kritisk matematikk. I kapittelet om kritisk matematikk blir det beskrevet hva dette kan bety i skolen og hvordan dette kan tas i bruk for å lære elevene demokrati og medborgerskap. Produktet er blitt testet og revidert i tråd med pedagogisk designforskning. Jeg har observert lærer og elever, intervjuet lærere og samlet inn elevprodukter. Gjennom tematisk analyse har jeg fått innsikt i hvilke endringer som burde gjøres for å forbedre produktet. På bakgrunn av hovedfunnene i studien har jeg gjort endringer. Jeg har uthevet viktige elementer i lærerveiledningen, og lagt til et referansebudsjett og flere spørsmål i undervisningsmateriale elevene får utdelt, i arbeidet med kritisk matematikk. Samt laget et ekstra undervisningsmateriale til elevene. Hovedfunnene er kort presentert i skriftlig del av masteroppgaven, men blir utdypet og diskutert i muntlig del.
Nøkkelord: Kritisk matematikk, demokrati og medborgerskap, storyline, tverrfaglig, mellomtrinnet, pedagogisk designforskning.
"Balanse mellom pasient og ungdom" En kvalitativ studie som undersøker fysioterapeuters erfaringer i arbeid med adolescent idiopatisk skoliose
Get PDFBakgrunn og Formål: Adolescent idiopatisk skoliose rammer cirka 3% av ungdommer i alderen 10-15 år og er den mest utbredte formen for skoliose. Tilgjengelige behandling er kirurgi, korsettbehandling, og skoliosespesifikk trening. Forskningen på fysioterapeutens tanker og perspektiver i møte med denne pasientgruppen er begrenset. Studien utforsker hvordan fysioterapeuter erfarer å arbeide med ungdom med adolescent idiopatisk skoliose og hvilken type kunnskap de anvender i sin kliniske hverdag.
Teori og Metode: Kunnskapsbasert praksis er valgt som studiens teoretiske rammeverk. Studien har et kvalitativt forskningsdesign og baserer seg på seks semistrukturerte intervjuer med fysioterapeuter som har lang erfaring innen arbeid med pasienter med adolescent idiopatisk skoliose. Analysen er gjennomført ved hjelp av tematisk analyse.
Resultater: Tre hovedtemaer ble identifisert i analysen:
1) Håndtering av bekymring og redsel: Fysioterapeutene erfarte at bekymring og redsel er vanlig blant ungdommer med skoliose. De understreket viktigheten av å trygge dem gjennom behandlingen, samt å inkludere familie og venner i behandlingsprosessen. 2) Ungdommens krevende hverdag: Korsettbruk har en betydelig innvirkning på ungdommenes sosiale liv, og mange forsøker å skjule skoliosen for å unngå oppmerksomhet. Det ble ansett som viktig å hjelpe ungdommene med å balansere hverdagen med trening og korsett. 3) Med fokus på ryggens kurvatur: Billeddiagnostikk og undersøkelse var essensielle for å forstå omfanget av skoliosen. Å gi ungdommene nødvendig kunnskap om vanestillinger og hverdagskorrigering ble vurdert som avgjørende for å styrke deres selvstendighet og bedringsprosesser.
Diskusjon/Konklusjon: Terapeutene erfarte at en helhetlig vurdering, som integrerte psykologisk, sosial og biomekanisk forhold, var essensiell for å gi effektiv hjelp til ungdom med adolescent idiopatisk skoliose og imøtekomme deres komplekse situasjon. I lys av kunnskapsbasert praksis viser resultatene at forskningsbasert kunnskap, klinisk erfaring og pasientenes verdier og preferanser ble brukt for å ivareta ungdommens situasjon. Terapeutene brukte evidensbaserte metoder for diagnostisering og bygde samtidig på egen erfaring for å veilede ungdommene med øvelser og mestring i hverdagen. Dette innebar også å kunne håndtere usikre situasjoner og imøtekomme usikkerhet som en del av klinisk praksis. I klinikken er det nødvendig med ulike typer for kunnskap for å best ivareta ungdommer med skoliose