ODA Open Digital Archive (Oslomet)
Not a member yet
19980 research outputs found
Sort by
Kvinners retrospektive skoleerfaringer med udiagnostisert ADHD - En kvalitativ undersøkelse av fire kvinners erfaringer fra en skoletid med udiagnostisert ADHD, og deres opplevelse av å få diagnosen i voksen alder
Full text linkDenne masteroppgaven tar sikte på å gi en innsikt i skoleopplevelsene til fire kvinner som har gått gjennom skolen med udiagnostisert ADHD. Studien tar for seg hvilke utfordringer og erfaringer kvinnene har hatt i skoleløpet, og hva som har påvirket deres motivasjon. Alle deltakerne i studien har fått diagnosen ADHD etter fylte 18 år, og derfor gir også studien et innblikk i hvordan det har vært å få en ADHD-diagnose i voksen alder. Undersøkelsen har tatt utgangspunkt i følgende problemstilling: Hva kjennetegner kvinners retrospektive skoleerfaringer med udiagnostisert ADHD, og hvordan har det vært å få diagnosen i voksen alder?
Studien har tatt utgangspunkt i en kvalitativ forskningsmetode, basert på fire kvalitative livsverdenintervjuer. I intervjuene har informantene snakket om sine tidligere skoleerfaringer, og hvordan det har vært å få diagnosen. Empirien fra intervjuene har blitt analysert med tematisk analyse av Braun and Clarke, og funnene har deretter blitt presentert og drøftet ved hjelp av relevant teori og tidligere forskning. Funnene i studien tyder på at kvinnene har hatt gode akademiske prestasjoner, men likevel hatt utfordringer med eksekutive funksjoner, som planlegging, organisering, hukommelse, oppmerksomhet og følelsesregulering. I tillegg beskriver informantene en følelse av annerledeshet i oppveksten, maskeringsstrategier og flere kjenner seg igjen i begrepet «flink pike». Videre indikerer studien at informantenes motivasjon har blitt påvirket av stress, høye forventninger, straff, premie, opplevelse av mestring, og undervisningsmetoder
Studien viser behov for mer kunnskap om ADHD hos jenter og kvinner. Det finnes flere negative konsekvenser av å gå udiagnostisert frem til voksen alder, som kan hindre jenter med denne diagnosen i å få tilrettelegging i skolen. Dette understreker viktigheten av kunnskap om ADHD hos jenter blant lærere. Mer kunnskap kan bidra til at diagnosen oppdages tidligere, og disse jentene kan få bedre tilrettelegging i skolen. Formålet til denne studien er å spre kunnskap om ADHD hos jenter, og peke på hvilke utfordringer underdiagnostisering kan ha. Studien er derfor relevant for skolen og lærere, da den kan bidra med mer kunnskap og innsikt i hva lærere kan være oppmerksom på.
Nøkkelord: Attention Deficit Hyperactivity Disorder, ADHD hos jenter, eksekutive funksjoner, maskering, motivasjon, opplevelse av å få en ADHD-diagnose i voksen alde
Effekten av NordLink og North Sea Link på strømprisene i Norge
Full text linkHøye strømpriser og økte prisforskjeller mellom de sørlige og de nordlige prisområdene i Norge er temaer som stadig preger nyhetsbildet. I denne oppgaven vil vi undersøke hvor stor effekt kraftkablene NordLink og North Sea Link har hatt på prisnivået, og prisforskjellene innad i landet. Norge har lang erfaring med vannkraft og har den høyeste andelen fornybar energi i kraftforsyningen i Europa. Den stabile og store vannkraftproduksjonen gjør Norge til en attraktiv handelspartner for andre europeiske land. Dette har ført til utbygging av flere mellomlandsforbindelser, hvor de nyeste er de undersjøiske kraftkablene til Tyskland og Storbritannia. Disse kablene har styrket Norges integrasjon med det europeiske kraftmarkedet. Europa har imidlertid vært preget av høye strømpriser, blant annet som følge av høye gasspriser, de siste årene. Dette har ført til økt prissmitte fra Europa til Norge, sammenlignet med tidligere.
For å isolere effekten av kraftkablene på prisforskjellene som har oppstått mellom Sør- og Nord-Norge, har vi utformet et naturlig eksperiment ved hjelp av en «Difference-in-Differences»-analyse. I analysen defineres Nord-Norge som kontrollgruppe og Sør-Norge som behandlingsgruppe. For å ytterligere kontrollere for andre faktorer som kan påvirke strømprisene, har vi inkludert flere forklaringsvariabler i modellen. Disse omfatter fyllingsgrad i vannmagasinene, befolkningsvekst og temperaturvariasjoner i Norge. I tillegg har vi inkludert en dummyvariabel som henviser til oppstarten av Ukraina-krigen på grunn av redusert gasseksport.
Analysen tar for seg ulike modeller. Felles for alle er at vi ser en positiv effekt av oppstarten av kraftkablene på strømprisene i Sør-Norge relativt til Nord-Norge. I tillegg er Difference-in-Differences-estimatoren statistisk signifikant i modellene, og resultatene viser at kraftprisene i Sør-Norge har økt relativt til Nord-Norge med mellom 74,96 øre/kWh og 88,76 øre/kWh. Dette er en stor effekt og det rimelig å anta at deler av effekten skyldes andre faktorer som ikke blir fanget opp i modellen. Vi antar likevel at prissmitten er reell. Etter hvert som fornybarandelen til kraftforsyningen i Europa øker og avhengigheten av kull og gass avtar, forventer man at vindkraften fra Tyskland og Storbritannia kan utnyttes mer effektivt. På sikt kan også Norge i større grad dra nytte av dette
Tverrfaglig samarbeid på yrkesfag Et aksjonsforskningsprosjekt om hvordan samarbeid mellom programfag og fellesfag fremmer profesjonell identitet og yrkeskompetanse
Full text linkDenne masteroppgaven undersøker hvordan et tverrfaglig samarbeid mellom fellesfag og programfag i barne- og ungdomsarbeiderfaget kan bidra til å utvikle elevenes profesjonelle identitet og yrkeskompetanse. Ved hjelp av aksjonsforskning har jeg analysert elevenes opplevelser av tverrfaglig undervisning. Gjennom tre aksjoner ble det gjennomført praktiske øvelser som jobbintervjuer, begrepstrening, refleksjoner og faglige gruppesamtaler som har bidratt til økt forståelse av elevers fremtidige profesjonelle roller, og styrket deres selvtillit i bruk av fagterminologi.
Masteroppgaven har en fenomenologisk-hermeneutisk tilnærming, hvor elevenes opplevelser og refleksjoner står sentralt. Gjennom analyse av deres erfaringer i tverrfaglige undervisningssituasjoner har jeg forsøkt å forstå hvordan de utvikler profesjonelle identitet og yrkeskompetanse. Prosjektet bygger på et sosiokulturelt læringssyn, hvor læring forstås som en sosial prosess der kunnskap utvikles gjennom interaksjon i praksisfellesskap.
Resultatene viser at tverrfaglige oppgaver knyttet til autentiske situasjoner bidrar til økt motivasjon og en dypere forståelse av sammenhengen mellom teori og praksis. Å mestre fagbegreper er viktig for at kommunikasjonen skal bli god, men det krever tid og systematisk øving for at det skal bli en naturlig del av elevenes språk. Resultatene viser også at motivasjonen øker når undervisningen oppleves praksisnær og yrkesrelevant. Det er samtidig viktig å tilpasse oppgavene for å møte elevenes ulike behov og mål for utdanningen.
Yrkesfaglærere og fellesfaglærere bør samarbeide tettere for å utvikle undervisningsopplegg som speiler arbeidslivet. Praksisnære metoder kan styrke elevenes yrkeskompetanse og bidra til at flere føler seg trygge i overgangen til arbeidslivet.
Gjennom denne aksjonsforskningen har jeg fått innsikt i hvordan tverrfaglig undervisning påvirker elevenes læring, og erfart hvordan lærere kan fungere som brobyggere mellom skole og arbeidsliv
Lekaktiviteters betydning for 7. trinns elevers motivasjon for deltakelse i kroppsøving
Full text linkI denne masteroppgaven har jeg forsøkt å svare på følgende problemstilling: Hvordan
opplever elever på 7. trinn at lekaktiviteter kan ha betydning for deres motivasjon for
deltakelse i kroppsøving? Målet har vært å utforske hvilke erfaringer elevene har med
lekaktiviteter, og hvilke faktorer som kan ha betydning for deres motivasjon for å delta i
lekaktiviteter i kroppsøving. Fokuset på lekaktiviteters betydning i kroppsøving, i
kombinasjon med den aktuelle aldersgruppen, avdekker et forskningsmessig hull som i liten
grad er utforsket. Studien er teoretisk forankret i Ryan og Deci (2000) sin
selvbestemmelsesteori, samt ulike lekteorier. Studien bygger på et kvalitativt
forskningsdesign med semistrukturerte gruppeintervjuer som metode for datainnsamling.
Deltakerne bestod av ti elever på 7. trinn. Den påfølgende tematiske analysen resulterte i fem
hovedtemaer: Betydningen av å ha det gøy, betydningen av variasjon, mestring som
motivasjonsfaktor, betydning av medvirkning og klassemiljø og samspill. Funnene viser at
mange elever opplever lekaktiviteter som engasjerende og lystbetonte, og at slike aktiviteter
kan skape trygghet og senke terskelen for aktiv deltakelse. Funnene viser også at motivasjon
for deltakelse i lekaktivitetene avhenger av kvaliteten på klassemiljøet, om elevene får
medvirke og om de opplever mestring i aktiviteten. I tillegg blir variasjon i lekaktiviteter
trukket frem som viktig for å opprettholde engasjement. Videre viser studien at betydningen
av motivasjon for deltakelse i lekaktiviteter avhenger av individuelle preferanser og
konteksten de inngår i, og viser til lærerens viktige rolle i å tilrettelegge for at elevene får
tilfredsstilt sine individuelle behov. Studien gir også et inntrykk av at lekaktiviteter i stor grad
er lærerstyrt og viser til viktigheten av å gi elevene reell innflytelse. Det løftes også frem i
hvilken grad lekaktiviteter i kroppsøving samsvarer med lekens teoretiske kjennetegn, og
peker på at slike aktiviteter ikke alltid oppfyller de kriteriene som i teorien presenteres som
lek
«Det viktigste er at han får kontakt når han prøver» En kvalitativ studie om foreldres smarttelefonbruk med spedbarn til stede
Full text linkSammendrag
Bakgrunn: Smarttelefonen er blitt en integrert del av hverdagen, også hos foreldre i småbarnsfasen. Helsedirektoratet anbefaler at helsesykepleiere tar opp temaet gjennom helsestasjonsprogrammet 0-5 år, men det er lite kunnskap om hvordan foreldre erfarer og forholder seg til egen smarttelefonbruk med spedbarnet til stede, og hvordan de opplever informasjon fra helsestasjonen om tema.
Formål: Å utforske hvilke erfaringer og holdninger foreldre har til bruk av smarttelefon når spedbarnet er til stede, samt hvordan de opplever informasjon fra helsestasjonen om temaet.
Metode: En kvalitativ studie med seks semistrukturerte dybdeintervjuer med foreldre til barn i alderen 3–9 måneder. Dataene er analysert med refleksiv tematisk analyse..
Resultater: Foreldrene viser stor bevissthet rundt skjermbrukens mulige påvirkning, men uttrykte ambivalens og skyldfølelse knyttet til egen skjermbruk. Smarttelefonen omtales både som en nødvendig støtte og en kilde til skyldfølelse
Konklusjon: Helsesykepleiere bør møte temaet med åpenhet, tydelighet og relasjonell forståelse. Det er behov for mer systematisk og normaliserende veiledning som støtter foreldrene uten å forsterke skyldfølelsen.
Nøkkelord: Foreldre, smarttelefon, spedbarn, samspill, helsestasjo
Utvikling av fagspråk for kommende lærere i design, kunst og håndverk.
Full text linkDette masterprosjektet søker å bidra til å skape en mer helhetlig kunnskapsbase i lærerutdanningen i praktisk-estetiske fag. Kunnskapsbasene består av den praktiske og erfaringsbaserte kunnskapen på den ene siden, og den teoretiske og forskningsbaserte kunnskapen på den andre siden. Hensikten er å utforske hvordan en kan styrke en kommende lektors utvikling av fagspråk. I dette prosjektet utvikles et undervisningsopplegg bygget opp av ulike aktiviteter som utgjør en ressurspakke. Utforskingen tar utgangspunkt i følgende problemstilling: Hvordan kan en ressurspakke for kommende lektorer i design, kunst og håndverk styrke deres anvendelse av fagspråk i undervisningsperiodene?
Utforskingen blir gjort med et utvalg på Lærerutdanning i praktiske og estetiske fag for trinn
1–13, design, kunst og håndverk (LUPE). Utviklingen av ressurspakken ble gjort som pedagogisk designforskning der intervensjoner i eksisterende praksis står sentralt. Det ble gjennomført en forberedende fase med utvikling av aktiviteter til en ressurspakke. Ressurspakken skulle bestå av interaktive verktøy knyttet til lese- og skriveaktiviteter, dialogisk undervisning og samhandling. I andre fase ble det gjennomført tre iterasjoner med fortløpende analyse og redesign av produktet. I tredje fase ble det utført en oppsummerende retrospektiv analyse. Basert på tilbakemeldingene fra studenter og emneansvarlig ble betydelige endringer utført underveis, før endelig design ble utviklet. Måloppnåelsen drøftes i lys av teoretiske perspektiver omkring læring, studentenes anvendelse av fagspråk og med et kritisk blikk på gjennomføringen.
Gjennom gjentatte forbedringer av ressurspakken tilbyr den nå aktiviteter som studentene opplever som nyttige og som det er enkelt for både lærer og studenter å ta i bruk. Det er planlagt for videre bruk av Ressurspakken på studiet. I tillegg er det flere muligheter for videre utforsking av modellen, som utforsking med nye utvalg på Institutt for estetiske fag, eller ved andre praktisk-skapende studier.
Nøkkelord: fagspråk, verbalspråk, pedagogisk designforskning, kunstdidaktik
Hvordan balansere ønsket om økonomisk vekst med behovet for sosial rettferdighet?
Full text linkDenne masteroppgaven undersøker hvordan Oslo kan utvikles som en by der økonomisk vekst ikke skjer på bekostning av sosial rettferdighet. Med utgangspunkt i en kvalitativ, komparativ studie av delbydelene Grünerløkka og Tøyen/Grønland, analyseres hvilke konsekvenser gentrifisering har hatt og hvilke strategier som kan benyttes for å ivareta sosiale og kulturelle hensyn i videre byutvikling. Grünerløkka representerer et område som i stor grad allerede er gjennomgentrifisert, mens Tøyen og Grønland er under aktiv byfornyelse og fremstår som mer utsatt for lignende utviklingstrekk.
Det empiriske grunnlaget består av dybdeintervjuer med aktører involvert i byutviklingen i Oslo, herunder representanter fra byutviklingskomiteer og bystyret, samt en dokumentanalyse av relevante kommunale planverktøy og strategier. Studien søker å avdekke hvilke verdier, prioriteringer og maktforhold som preger beslutningsprosessene bak byutviklingstiltakene i disse områdene.
Funnene viser at gentrifisering ofte fører til økte boligpriser, press på eksisterende beboere og tap av lokalt særpreg. Samtidig peker informantene på at visse former for byutvikling kan bidra til bedre bomiljø og nye muligheter, gitt at tiltakene gjennomføres med et bevisst sosialt ansvar. Oppgaven argumenterer for at uønsket gentrifisering kan motvirkes gjennom aktiv boligpolitikk, bevisst arealforvaltning, sosialt mangfold og inkluderende beslutningsprosesser. Særlig vektlegges betydningen av lokal medvirkning som mer enn en symbolsk prosess, og behovet for balansering mellom markedslogikk og rettferdig ressursfordeling.
Oppgaven konkluderer med at Oslo kommune står overfor komplekse avveininger, men at en mer inkluderende og sosialt rettferdig byutvikling er mulig. Dette krever politisk vilje, tverrfaglig samarbeid og at innbyggernes stemmer får reell betydning i utviklingsprosesser. Erfaringene fra Grünerløkka gir viktige lærdommer for hvordan Tøyen og Grønland kan utvikles uten å forsterke utenforskap og sosial ulikhet
Foreldrenes opplevelse av samarbeid med skolen om ufrivillig skolefravær En kvalitativ studie om skole-hjem samarbeid om ufrivillig skolefravær
Full text linkSammendrag
Ufrivillig skolefravær har de seneste årene fått økt oppmerksomhet i både forskning og media. Det beskrives en situasjon der elever, til tross for et ønske om å gå på skolen, ikke klarer å møte opp. Et flertall av skoleledere rapporterer om økt skolefravær, samtidig som skolefraværet beskrives som mer alvorlig og sammensatt enn tidligere. Dermed søker denne masteroppgaven å få innsikt i hvordan foreldre opplever samarbeidet med skolen i møte med ufrivillig skolefravær.
Følgende problemstilling er formulert:
«På hvilken måte erfarer foreldre samarbeidet med skolen for å håndtere ufrivillig skolefravær?»
Studien er teoretisk forankret i litteratur om skolefravær, tidlig innsats, elevmedvirkning og hjem-skole samarbeid. Styringsdokumenter er trukket inn for å belyse skolens ansvar og muligheter i arbeidet med å forebygge og følge opp skolefravær.
Gjennom kvalitative intervjuer undersøker vi hvordan foreldre til barn med ufrivillig skolefravær opplever samarbeidet med skolen. Studien baserer seg på fire semistrukturerte intervjuer og tar for seg informantenes erfaringer med oppfølging, rollefordeling, elevenes stemme og tiltak i skolehverdagen. Målet er å få innsikt i hva som bidrar til et godt samarbeid- og hvilke faktorer som kan utfordre samarbeidet med skolen. Tematisk analyse har blitt benyttet for å analysere intervjuene våre.
Studien indikerer at samarbeidet mellom hjem og skole i mange tilfeller preges av sen respons, manglende struktur og uklar rollefordeling. Informantene uttrykker et behov for tydeligere kommunikasjon, tidlig innsats og mer forutsigbar oppfølging. Samtidig viser funnene at tillit, fleksibilitet og anerkjennelse av foreldrene sin innsikt er viktige faktorer når samarbeidet fungerer godt. Resultatene understreker betydningen av et systematisk og relasjonsbasert samarbeid hvor både barnets, skolens og foreldrenes stemme blir hørt.
Nøkkelord: ufrivillig skolefravær, skole-hjem-samarbeid, foreldreperspektiv, tidlig innsat
Effekten av KI-verktøyets treffsikkerhet på brukeres tillit, bruksvilje og algoritmeaversjon - En eksperimentell studie
Full text linkKunstig intelligens spiller en stadig viktigere rolle i arbeidslivet, spesielt i rekruttering, der teknologien kan støtte beslutningstaking. Samtidig skaper bruken av slike verktøy ulike reaksjoner hos brukerne, noe som gjør det relevant å undersøke hvordan tillit, bruksvilje og algoritmeaversjon påvirkes. Dette leder til problemstillingen: «I hvilken grad påvirker informasjon om et KI-verktøys treffsikkerhet brukeraksept i en rekrutteringskontekst».
Studien benyttet et eksperimentelt mellomgruppe-design (N = 128) på økonomistudenter og ansatte innen rekruttering. Deltakerne ble tilfeldig fordelt til en kontrollgruppe (N = 68) som ikke mottok informasjon om treffsikkerhet, og en eksperimentgruppe (N = 60) som mottok informasjon om at KI-verktøyet hadde en treffsikkerhet på omtrent 85 prosent. Alle deltakerne fikk en anbefaling fra KI-verktøyet. Eksperimentet ble rammet inn i et fiktivt rekrutteringsscenario, der deltakerne skulle velge mellom to kandidater.
Brukeraksept ble operasjonalisert som en samlet respons bestående av tillit til KI-verktøyets vurderinger, bruksvilje til å anvende verktøyet i beslutningsprosesser og graden av algoritmeaversjon. Kausalkjeden i studien antar at informasjon om treffsikkerhet påvirker en kognitiv vurdering av verktøyets pålitelighet og opplevde kompetanse, som igjen påvirker tillit, som videre påvirker bruksvilje og til slutt graden av algoritmeaversjon. Erfaring med KI ble undersøkt som en mulig modererende variabel.
Resultatene viste at informasjon om treffsikkerhet økte både tillit (p .05). KI-erfaring hadde en positiv effekt på tillit og bruksvilje, men interaksjonsleddene mellom erfaring og treffsikkerhetsinformasjon var ikke statistisk signifikante. Studien gir innsikt i hvordan enkel treffsikkerhetsinformasjon kan styrke tillit og bruksvilje i en rekrutteringskontekst. Samtidig viser manglende effekt på algoritmeaversjon at treffsikkerhetsinformasjon alene ikke er tilstrekkelig for å redusere motstand mot KI-verktøy. Dette understreker behovet for videre forskning og reiser spørsmål om hvordan rekrutterere kan formidle KI-informasjon for å fremme brukeraksept
Læreres perspektiver på tilrettelegging for et inkluderende klassefellesskap for utagerende elever med diagnosen ADHD
Full text linkTemaet for denne studien er hvordan lærere legger til rette for et inkluderende klassefellesskap for elever med utagerende atferd med diagnosen ADHD. I studien vår ønsker vi å undersøke lærerperspektivet, og hva den enkelte læreren gjør for å tilrettelegge for denne elevgruppen. Vi har gjennomført fem semistrukturerte kvalitative intervjuer med lærere på Østlandet. Her har vi fått et innblikk i hvordan lærerne jobber for å inkludere elevene, og hvilke strategier som blir tatt i bruk i denne tilnærmingen. Ved hjelp av tematisk analyse har vi kommet frem til fire kategorier som beskriver vårt datamateriale.
Problemstillingen vår er som følger «Hvordan legger lærere til rette for inkludering for elever med utagerende atferd med diagnosen ADHD i klassefellesskapet?»
For å belyse inkluderingsbegrepet har vi benyttet oss av Peder Haug (2014) sin definisjon. Et grunnleggende prinsipp i inkluderingsarbeidet er at alle elever skal ha mulighet til å delta og dra nytte av fellesskapet, uavhengig av deres individuelle forskjeller. Et viktig kjennetegn på en inkluderende skole omhandler prinsippet om tilpasset opplæring. Det krever tilpasninger som tar hensyn til elevenes individuelle behov.
Studiens funn indikerer at relasjonsbygging blir vektlagt høyest i arbeidet for å inkludere elevene, særlig for de elevene som strever med atferd. Samtidig viser våre funn at et tett skole-hjem-samarbeid er nødvendig for elevens utvikling og læring. I arbeidet med elever med utagerende atferd og ADHD, er det nettopp her det er størst behov for et godt fungerende samarbeid mellom skole og hjem (Drugli, 2012).
I vårt arbeid med denne masteroppgaven har vi kommet frem til at det ikke finnes en fasit på hvordan håndtere og arbeide med denne elevgruppen. Dette er en heterogen gruppe som trenger ulik tilrettelegging og oppfølging, etter elevens behov og forutsetninger. Likevel indikerer funn fra vår studie at en godt tilrettelagt skolehverdag, kan forbedre elevenes atferd