ODA Open Digital Archive (Oslomet)
Not a member yet
19980 research outputs found
Sort by
Tilpasset opplæring for evnerike elever i matematikk på ungdomstrinnet: Læreres perspektiver og tilnærminger på forsering En kvalitativ studie
Full text linkDenne masteroppgaven handler om tilpasset matematikkundervisning for evnerike elever på ungdomstrinnet, med fokus på forsering. Denne elevgruppen får lite oppmerksomhet både på lærerutdanningen, og ellers i skolen. De evnerike elevene har også rett på tilpasset opplæring, på lik linje med alle andre elever. Jeg ønsket derfor å undersøke hvordan lærere i ungdomsskolen tilpasser matematikkundervisningen for evnerike elever. For å spisse oppgaven enda mer, valgte jeg å sette søkelys på bruk av forsering. Forsering forstås her som en undervisningsmetode hvor elever får arbeide med fagstoff på et høyere nivå enn det som normalt forventes for deres alder. Studien har som mål å belyse hvordan lærere praktiserer forsering i klasserommet, hvilke faktorer som påvirker deres valg, og hvordan deres praksis samsvarer med teoretiske perspektiver på forsering og tilpasset opplæring for evnerike elever.
Jeg har tatt utgangspunkt i forskning og teori om begrepene evnerike elever, tilpasset opplæring, motivasjon, og forsering som tilretteleggingsmetode. Datamaterialet er basert på kvalitative intervjuer med et utvalg lærere, og analysen er gjennomført med en induktiv tematisk tilnærming. Jeg intervjuet fire matematikklærere på ungdomstrinnet. I intervjuene fortalte lærerne om sine definisjoner og kjennetegn på evnerike elever, samt hvordan de tilrettelegger for de evnerike elevene ved bruk av forsering. De svarte også på spørsmål om hvilke fordeler og utfordringer de ser med forsering, både for læreren og elevene sin del. Funnene viser at lærere har ulike tilnærminger til forsering, og at tilnærmingen ofte preges av lokale rammer, skolens prioriteringer og lærerens profesjonelle skjønn.
Oppgaven gir innsikt i hvordan forsering brukes i praksis, og løfter fram både fordeler og utfordringer knyttet til metoden. Studien gir et bidrag til forståelsen av hvordan norske skoler kan arbeide mer systematisk og kunnskapsbasert med tilpasning for evnerike elever i matematikk.
Nøkkelord: Evnerike elever, Tilpasset opplæring, Forsering, Motivasjon, Matematikkundervisnin
Kjøttpriser og kjøttreklamers effekt på forbruk
Full text linkNotatet ser på virkemidler for å redusere kjøttforbruket. Vi konkluderer med: 1) En prisøkning på kjøtt vil antageligvis redusere forbruket, men burde kombineres med en prisreduksjon på frukt og grønt. 2) Det virker hensiktsmessig å øke helseinformasjonen og helsekampanjer om reduksjon av kjøtt. 3) En kombinasjon av virkemidler knyttet til pris og informasjon/reklame ut til å være fornuftig. Da vil man trolig kunne endre forbruket på lang sikt.
Finansiert av Framtiden i våre hender
Anomaly Detection in Wind Turbine Generator Bearing Using SCADA Data and Machine Learning.
Full text linkWind Turbines (WTs) are critical assets in the global transition towards renewable energy. However, failures and maintenance issues can cause significant downtime and financial losses. Anomaly detection methods for these failures caused by abnormal behavior in the components over time are essential for ensuring operational reliability. The study develops a data-driven approach for anomaly detection for generator bearing in offshore WTs using Supervisory Control and Data Acquisition (SCADA) system data, employing both supervised and unsupervised machine learning approaches to predict turbines behavior, correlation between individual components to connect the operational patterns, and identify the abnormalities from synthetic datasets. The machine learning models are trained and validated using historical datasets, with particular focus on the ten key optional parameters that are highly correlated in turbine components.
The research demonstrates that the proposed methods successfully detect early signs of mechanical failures. The models show strong generalization across unseen data, highlighting the potential for detecting future abnormalities in the real world. Moreover, the result indicates some early warning signs during several months in that year
Understanding the experience of asylum seekers at Norwegian reception centers regarding opportunities for engagement in meaningful occupations: A qualitative study
Full text linkAbstract
Introduction: Forced migration is a significant global issue that can profoundly impact the daily lives of immigrants, ultimately affecting their engagement in meaningful occupations, health, and overall well-being. Despite its vast scope, the effect of forced migration on engagement in meaningful occupations has not been studied as thoroughly as it deserves. Furthermore, most of the research on this topic has been conducted within a limited scope. Hence, this study aimed to expand our understanding of the opportunities for occupational engagement within Norwegian asylum reception centers.
Method: An inductive, qualitative, and phenomenological study design was employed. Ten adult asylum seekers in a decentralized Norwegian asylum reception center were chosen to participate in the study. Data was collected using semi-structured, face-to-face interviews, and thematic analysis was utilized to analyze the qualitative data.
Result: Our analysis revealed three principal themes: “It feels like you are losing time,” “Permission ('paper') is a big deal!” “Rare and conditioned occupational opportunities,” and “Engagement in occupation as a coping strategy.” The study shows that asylum seekers experience occupational injustice in reception centers, where different factors are intertwined, affecting engagement in meaningful occupation and ultimately affecting the health and well-being of asylum seekers.
Conclusion: Understanding opportunities and factors of engagement in meaningful occupation in asylum reception centers benefits practitioners, students, researchers, and policymakers. Moreover, the study's implications go beyond occupational therapy and could benefit society.
Key words: forced migration, asylum seekers, engagement, meaningful occupation, occupational justice, qualitative stud
"Så holder jeg meg bare litt unna" - En kvalitativ studie om tegnspråklige ungdomsskoleelevers opplevelser av å gå i nærskolen.
Full text linkSAMMENDRAG
Denne kvalitative studien undersøker hvordan tegnspråklige ungdomsskoleelever opplever skolehverdagen. Studiens forankring er tilknyttet rettigheten elever med tegnspråk har til en opplæring i og på norsk tegnspråk etter § 3-4 eller i opplæringsloven, samt deres rett til opplæring i «et trygt og godt skolemiljø som fremmer helse, inkludering, trivsel og læring» etter § 12-2 i opplæringsloven (Opplæringslova, 2024). Forskning blant annet gjort av Kermit (2018) viser at vi er langt unna å oppfylle kravene for en inkluderende skole for hørselshemmede elever som går sammen med typisk hørende jevnaldrende. Jeg ønsket derfor å snakke med de som forskningen omfatter, og lytte til elevenes egne opplevelser. Jeg ønsket å undersøke om deres beskrivelser er sammenfallende med den forskningen som har blitt gjort, og om den også kan tilføre noe nytt. Problemstillingen for studien er derfor:
«Hvordan opplever ungdomsskoleelever med tegnspråk å gå på nærskolen, og hva er deres forslag til inkluderende tiltak».
For å besvare spørsmålet har jeg gjennomført fire ulike kvalitative intervjuer, av til sammen seks tegnspråklige ungdommer og voksne. Fire av intervjupersonene gikk på ungdomsskolen da intervjuene fant sted, mens to av dem var voksne og så tilbake på sin tid på ungdomsskolen. Alle seks har hatt tegnspråklig opplæring etter § 2-6 eller § 5-1 i opplæringsloven (1998), eller det som i dag er § 3-4 og § 11-6 i opplæringsloven (2024). Alle har gått på nærskolen hvor majoriteten har vært hørende og talespråklige.
Resultatene i studien viser at opplevelsene intervjupersonene forteller om i stor grad sammenfaller med den forskningen som har blitt gjort på feltet. Samtidig utvider deres fortellinger forståelsen vår for hvordan det er å være den eneste, eller en av få tegnspråklige ungdomsskoleelever, i et skolemiljø hvor majoriteten er hørende og talespråklige. Intervjupersonene fortalte at de opplevde utenforskap, ekskludering og diskriminering, som følge av mangel på et tilgjengelig språkmiljø og de kommunikasjonsbarrierer som da oppstår. Studiens hovedfunn viser at ungdomstiden er en sårbar periode, som preges av slitenhet, frustrasjon og avmakt for elever med tegnspråk. I avslutningen reflekterer jeg over denne situasjonen og hvilke tiltak som kunne bringe oss videre
Kunnskapsgrunnlaget for demokrati og medborgerskapsundervisning i samfunnsfag - En kvalitativ studie av digitale læringsressurser og deres kunnskapsgrunnlag for demokrati og medborgerskapsundervisning
Full text linkSkolen har fått et tydelig mandat til å danne demokratiske borgere for fremtiden. Skolen blir av flere pekt på som en viktig instans for å kunne styrke den demokratiske oppslutningen til demokratiet for fremtidige borgere. Forskning har vist at dersom skolen skal oppfylle sitt mandat og samtidig styrke den demokratiske oppslutningen, må skolen å ha flere aspekter med seg når undervisningen skal planlegges og gjennomføres. Dette gjør det relevant å se på hvilket kunnskapsgrunnlag ulike læringsressurser legger til grunn for å kunne si om demokrati og medborgerskapsundervisning oppfyller skolens demokratimandat. Problemstillingen som utforskes i denne oppgaven er hvilket kunnskapsgrunnlag ligger til grunn i ulike digitale læringsmiddel til bruk i undervisning om demokrati og medborgerskap?
For å undersøke hvilket kunnskapsgrunnlag som ligger til for demokrati og medborgerskapsundervisning har jeg utført en innholdsanalyse av tre digitale læringsressurser. Utvalget er basert på kriterier om at læringsressursene skal brukes i skolen, være tiltenkt undervisning i samfunnsfag for 8-10. trinn. Utvalget består av to ressurser som er laget av to større forlag, samt en åpen tilgjengelig nettressurs.
Ved å undersøke kunnskapsgrunnlaget for demokrati og medborgerskapsundervisning, ønsker jeg å kunne si noe om hvilken demokratiforståelse og medborgerskapsidealer elevene utdannes til, og hvilket innhold og didaktiske tilnærminger som blir brukt for å gjennomføre denne undervisningen.
Hovedfunnene viser at kunnskapsgrunnlaget i læringsressursene som er laget av forlagene preges av den liberalistiske demokratiforståelsen og et rasjonelt autonomt medborgerskapsideal. Kunnskapsgrunnlaget i den åpne nettressursen preges av en deliberativ demokratiforståelse og sosialt intelligent medborgerskap. Alle ressursene knytter et politisk innhold til demokrati og medborgerskapsundervisingen. Analysen viser også at det er fokus på en dialogbasert undervisning i ressursene.
Nøkkelord: Samfunnsfagdidaktikk, demokrati og medborgerskap, politisk mestringstro, kontroversielle spørsmål, kunnskapsgrunnlag og digitale læringsressurse
Nature vs. Culture: An Ecocritical Reading of Two Young Adult Novels
Full text linkThe environment shows clear symptoms of being an ecosystem in distress. Generations of environmental neglect have created problems that are left for future generations to solve. It is important that young people are educated and mobilized into becoming ecocitizens that provide future solutions for a healthier environment. This study includes a literary analysis of two young adult novels from an ecocritical perspective. The selected novels are Uglies (2005) written by Scott Westerfeld and Dry (2018) written by father and son, Neal Shusterman and Jarrod Shusterman. Uglies is a futuristic dystopia where the protagonist leaves a high-tech community of conformity and control and ventures into nature where she comes to question all her previous values. Dry is a climate fiction novel set in a drought-ridden landscape where one day the taps go dry and the structures of society collapse. A group of young people must leave civilization in a quest for survival and their experiences on their way into the wild will make a great impact on them. The relationship between nature and culture in the two novels is explored using The NatCul Matrix, a facilitating framework developed by a research group from Western Norway University of Applied Sciences. The findings from the analysis and discussion are paired with further thoughts of how reading these novels may contribute to raising ecocritical awareness in the upper secondary English classroom
Forsvarlighet og faglege anbefalingar Korleis er forsvarlegheitskravet i barnevernet innfridd i faglege anbefalingar frå Bufdir
Full text linkDenne artikkelen undersøker korleis forsvarlegheitskravet i barnevernlova §1-7 kjem til uttrykk i faglege anbefalingar frå Bufdir. Artikkelen har ei kvalitativ tilnærming kvar tre utvalde faglege anbefalingar vert analysert. Det vert utforska korleis anbefalingane tek hensyn til menneskerettslege forpliktingar, kunnskap, skjønn, og implementering. Det teoretiske rammeverket byggjer på at barnevernet har eit ansvar for å fremje barnet si verdigheit og rettstryggleik gjennom profesjonell praksis forankra i menneskerettslege forpliktingar. Funna synar at dei faglege anbefalingane frå Bufdir i ulik grad legg til rette for forsvarleg praksis, særleg når det gjeld konkretisering av barnet sine rettar og institusjonell forplikting. Artikkelen drøftar korleis manglande strukturar for kunnskapsgrunnlag, skjønnsutøving og implementering kan svekkje barnets beste, rett til medverknad, ikkje-diskriminering, og peikar på behovet for eit meir forpliktande og menneskerettsbasert styringsgrunnlag i barnevernet
Hva skjuler seg bak tallene? En kritisk realistisk analyse av digital kompetanseutvikling i barnehagen
Full text linkFunn i denne masteroppgaven bygger på resultater fra en spørreundersøkelse hvor 277
barnehagelærere og pedagogiske ledere deltok. Oppgaven undersøker den administrative
digitale tilstanden i barnehagen og barnehagelærerens digitale kompetanseutvikling i lys av et
kritisk realistisk perspektiv. Til tross for økt tilgang på digitale verktøy de siste årene, viser funn
i denne studien at barnehagelærere etterspør digital kompetanseheving. Forskningsfeltet har
tradisjon for å undersøke digital kompetanse i lys av det sosiokulturelle læringsperspektivet.
Denne masteroppgaven tilbyr et metablikk på det sosiokulturelle perspektivet ved å forstå
barnehagelærerens digitale kompetanse som en transitiv kunnskapsdimensjon.
Nasjonale myndigheter har en digital agenda for barnehagesektoren frem mot 2030, og vil
med tiltak tilby barnehageansatte profesjonsfaglig digital kompetanseheving i form av
videreutdanning og kompetansepakker. Funn fra denne studien viser imidlertid at
barnehagelærere trolig utvikler nokså høy digital kompetanse gjennom utforskning og
eksperimentering med digitale verktøy. Det presenteres derfor en diskusjon om hva disse
funnene betyr for den digitale kompetanseutviklingen i barnehagen. Oppgaven skiller mellom
pedagogisk og administrativ digital praksis, og som en konsekvens av det skillet følger en
argumentasjon om å skille mellom ulike digitale kompetanser. Ved å anvende et kritisk
realistisk perspektiv har denne masteroppgaven forsøkt å belyse observerbare hendelser og
de underliggende mekanismene som fremmer og hemmer digital kompetanseutvikling