ODA Open Digital Archive (Oslomet)
Not a member yet
19980 research outputs found
Sort by
Aktivitetsboksen: Et pedagogisk verktøy som kan bidra til å styrke fellesskapsfølelsen i klasserommet.
Get PDFGjennom vårt arbeid med denne entreprenørielle masteroppgaven, har vi utviklet en aktivitetsboks. Målgruppen for produktet er elever fra 3.klasse til 6.klassse, men med noen justeringer kan den fungere like bra for både lavere og høyere trinn. Aktivitetsboksen inneholder flere kort med ulike aktiviteter som kan gjennomføres som en pauseaktivitet, et avbrekk, eller som en del av undervisningen. I tillegg til dette medfølger alt utstyr man trenger for å kunne gjennomføre de ulike aktivitetskortene.
Formålet med aktivitetsboksen er at den skal kunne bidra til å styrke fellesskapsfølelsen i klasserommet, samtidig som elevenes individuelle behov blir ivaretatt. I lærerveiledningen som medfølger produktet, får læreren forslag til ulike måter aktivitetene kan tilpasses på ut fra elevgruppens behov. Problemstillingen for vår entreprenørielle masteroppgave er:
Hvordan kan pauseaktiviteter brukes som et pedagogisk verktøy for å fremme inkludering og et positivt læringsmiljø på barnetrinnet?
Gjennom vår forskning har vi blant annet funnet ut av at det er positivt med variasjon i aktivitetskortene. Dette bidrar til at læreren selv kan velge ut hvilke aktivitetskort som funger for sin elevgruppe. Vi har også funnet ut at aktivitetsboksen kan ha flere funksjoner enn først antatt, som for eksempel at den kan fungere bra for vikarer og faglærere.
Vi har brukt metoden pedagogisk designforskning for å utvikle aktivitetsboksen. Observasjon, intervju og evalueringsskjema er de formene for datainnsamling som ble brukt i vårt forskningsprosjekt. I dette masterprosjektet har vi gjennomført to sykluser som har bidratt til utviklingen av vårt produkt. I skriftlig del skal vi gå nærmere inn på faglig argumentasjon for produktet, og metoden pedagogisk designforskning. I muntlig del skal vi se nærmere på de ulike syklusene, utviklingen av produktet, funn og resultater.
Nøkkelord: Spesialpedagogikk, lek, aktivitetskort, pauseaktivitet, inkludering, fellesskap, forebygging, læringsmiljø, spillifisering, pedagogisk designforskning
Modeling human movement and infection risk: A CFD-Based study of indoor transmission
Get PDFThis thesis investigates the risk of airborne infection transmission in indoor environments using high-
resolution computational fluid dynamics simulations integrated with quanta-based modeling. A simplified
office scenario is studied, consisting of one infected and one susceptible individual under different ven-
tilation and movement conditions. The objective is to quantify infection probability over time, using a
spatially resolved simulation approach.
A user-defined function was developed and implemented in CONVERGE CFD to track the dispersion
of virus-laden droplets, accumulate quanta concentration in each computational cell, and calculate the
time-dependent infection probability. The modeling framework builds upon the modified Wells-Riley
model as formulated by a recent study of the literature, and includes adaptive mesh refinement and
mesh sensitivity analysis to ensure numerical accuracy.
Three case studies were conducted: (1) a moving, speaking infected individual with 1.6 ACH ventilation,
(2) a stationary infected individual under the same ventilation rate, and (3) a moving, speaking infected
individual with increased ventilation at 3.2 ACH. Results show that occupant movement causes wake
turbulence that disperses droplets across the room, and that increasing the ventilation rate reduces
overall infection risk by improving aerosol dilution. The impact of combined respiratory activity and
movement was observed to increase quanta dispersion compared to stationary conditions.
This study highlights the importance of modeling localized airflow patterns when assessing airborne
infection risk and demonstrates the value of CFD-based methods in improving ventilation design and
mitigation strategies for confined indoor spaces
Kognitive krav og åpenhet i brøkoppgaver
Get PDFFormålet med denne studien er å bidra med innsikt i hvordan lærebøker tolker begrepet utforsking i læreplanen LK20. Studien tar utgangspunkt i læreverket Matemagisk for 5. trinn (Raen et al., 2020, 2022). For å undersøke dette ble følgende problemstilling formulert: Hvordan reflekteres begrepet utforsking i oppgavene om brøk i læreverket Matemagisk for 5. trinn, analysert gjennom rammeverkene til Stein og Smith (1998) og Yeo (2017)? Problemstillingen er konkretisert gjennom to forskningsspørsmål: For det første, hvordan er fordelingen av oppgavetyper i grunnboka og parallellboka, og hva er forskjellene? For det andre, er det en sammenheng mellom oppgavene som klassifiseres som åpne og de med høyt kognitivt krav?
Studien bygger på en kvantitativ analyse av oppgavene i kapittelet «Å utforske brøk» fra grunnbok A og parallellbok A (Raen et al., 2020, 2022). Analysen er utført med utgangspunkt i Stein og Smith (1998) sitt rammeverk for kognitive krav og Yeo (2017) sitt rammeverk for åpenhet i oppgaver.
Resultatene viser at 25 prosent av oppgavene i grunnboken og 18 prosent i parallellboken hadde en eller annen form for åpenhet. Blant de ulike formene for åpenhet var det særlig åpen metode og åpent svar som forekom hyppigst. Når det gjelder kognitive krav, viser analysen at 29 prosent av oppgavene i grunnboken og 22 prosent i parallellboken ble kategorisert til nivåene for høye kognitive krav. Det vanligste nivået var prosedyre uten sammenheng, som utgjorde omtrent 50 prosent av oppgavene i begge bøkene.
Samlet sett viser oppgavene i brøkkapittelet en lav grad av utforskende kvaliteter, noe som kan fremstå overraskende, gitt dette læreverkets generelle didaktiske profil. Til tross for at forskjellene mellom grunnboken og parallellboken er relativt små, inneholder parallellboken færre oppgaver som er åpne og som stiller høye kognitive krav. Studien avdekket òg en tydelig korrelasjon mellom åpenhet og kognitive krav, noe som indikerer at åpne oppgaver ofte innebærer mer krevende tenking.
Resultatene kan tyde på at læreverket, i møte med det utfordrende fagområdet brøk, velger en mer tradisjonell og prosedyreorientert tilnærming
Hør her! - Inkludering med bildebok
Get PDFFormålet med dette entreprenørielle masterprosjektet har vært å utvikle en bildebok som skal fremme forståelse og inkluderende praksiser overfor hørselshemmede. Valg av produkt, tema og teoretisk forankring baserer seg på forskningsoppsummeringer og vitenskapelige artikler (Hayden og Prince, 2023; Kermit, 2018; NOU, 2023: 20; Nyhus, 2012) som viser at skoler i Norden i begrenset grad lykkes med å inkludere hørselshemmede elever i klasserommet, og at kunnskapen om hørselshemming i samfunnet generelt er lav. Bildeboka vår følger Lydia, en jente med hørselsnedsettelse, og ≪arbeiderne≫ inne i øret hennes, gjennom utfordringer som mange hørselshemmede møter i hverdagen. Målgruppa for boka er elever på 2.–5. trinn, og mottakerne er lærere på disse trinnene. Produktet består av bildeboka og en tilhørende lærerveiledning, der bildeboka inngår som en sentral del av et undervisningsopplegg.
Oppgavens problemstilling er formulert som følger:
Hvordan kan læreren jobbe med inkludering av hørselshemmede gjennom bruk av en bildebok?
Begrepet inkludering er forstått med utgangspunkt i Peder Haug (2014) og Sven Nilsen (2017) sine teoretiske perspektiver. Studien benytter pedagogisk designforskning som metode, og produktet er utviklet og videreutviklet gjennom to designsykluser. Det empiriske materialet består av data fra ikke-deltakende observasjon, kvalitative forskningsintervju og elevtekster. Masterprosjektet omfatter selve produktet, en skriftlig oppgave og en muntlig presentasjon. I den skriftlige delen presenteres og begrunnes behovet for produktet, forankret i relevant teori og forskning. Metodekapittelet redegjør for datainnsamling og analyse.
Hovedfunnene viser at bildeboka har en engasjerende effekt på elevene. Kunnskap om hørselshemming ser ut til å bidra til større bevissthet rundt egne holdninger og verdier, noe som kan legge til rette for utvikling av inkluderende holdninger og praksiser i klasserommet, i form av å vise forståelse, ta hensyn og tilrettelegge. I den muntlige delen presenteres og eksemplifiseres produktets utvikling gjennom de to designsyklusene, og vi drøfter sentrale funn og utfordringer knyttet til prosjektet
Ledelse av Gen Z - Hvordan motivere og tilrettelegge for en ny generasjon arbeidstakere
No full textFormålet med denne masteroppgaven har vært å undersøke hvilket ledelsesstrategier som stimulerer til motivasjon blant ansatte tilhørende Generasjon Z. For å kunne imøtekomme behovene til de ansatte søker studien innsikt i hva som kan være med på å drive motivasjonen til denne gruppen, samt hvordan de ansatte selv ønsker å bli ledet på arbeidsplassen. I henhold til dette ble følgende problemstilling formulert:
«Hvordan tilrettelegger ledere i et salgsfirma for motivasjon hos ansatte tilhørende Gen Z, og hvordan oppleves disse ledelsesstrategiene sett fra medarbeidernes perspektiv?»
Studien benytter en kvalitativ metode, og bygger på dybdeintervjuer med både fem ledere og fem ansatte tilhørende Generasjon Z. Teorigrunnlaget for oppgaven består av transformasjons- og transaksjonsledelse, Herzbergs tofaktorteori, selvbestemmelsesteorien til Deci og Ryan og forventingsteorien til Vroom.
Hovedfunnene viser at Generasjon Z verdsetter fleksibilitet, mening i arbeidet, personlig utvikling og nær oppfølging. De motiveres i stor grad av indre faktorer og søker en leder som evner å inspirere, støtte og gi rom for autonomi. Transformasjonsledelse fremstår som en hensiktsmessig tilnærming, og da spesielt når det gjelder idealisert innflytelse, individuell omtanke og intellektuell stimulering. Samtidig trekkes det frem at den transaksjonelle lederstilen kan bidra til å stimulere de ytre motivasjonsfaktorene, og etablere klare strukturer for arbeidshverdagen. Et interessant funn er at flere av lederne opplever at ansatte tilhørende Gen Z har høye forventninger til rask karriereutvikling, noe som ikke er realistisk etter kort tid i stillingen.
Studien bidrar med innsikt i hvordan ledere kan møte denne gruppen ansatte med både struktur og fleksibilitet, og påpeker betydningen av tilpasningsdyktig ledelse for å drive motivasjonen hos arbeidstakerne tilhørende denne generasjonen. Det kunne være interessant med videre forskning for å undersøke hvordan disse tendensene utvikler seg over tid. Det som dukket opp som et interessant fenomen mens jeg jobbet med denne oppgaven var en tydelig tendens hos informantene mine, var at de hadde forventninger om raske resultater og karriereprogresjon. Spørsmålet som dukket opp for meg var om dette fenomenet kan knyttes til én spesifikk generasjon, eller om dette fenomenet har en mer generell utbredelse i arbeidsstokken totalt sett. Det ble også tydelig for meg at et slikt spørsmål ikke ville kunne la seg besvare fullt ut uten å gå ut over de avgrensningene jeg har vært nødt til å gjøre
Implementering av kunstig intelligens i offentlig sektor: Muligheter, utfordringer og etiske dilemmaer
Get PDFDenne masteroppgaven undersøker hvordan offentlige virksomheter reagerer på implementering av kunstig intelligens. Blant annet settes søkelys på muligheter, utfordringer og etiske spørsmål som følger med. Studien er basert på kvalitative intervjuer med fem ulike organisasjoner, og tar utgangspunkt i et organisasjonsteoretisk rammeverk.
Jeg har intervjuet fem personer fra forskjellige offentlige virksomheter for å få innsikt i hvordan kunstig intelligens påvirker deres arbeidshverdag, der hovedfokuset retter seg opp mot hvordan teknologien fungerer i praksis og hvilke utfordringer den fører med seg.
Funnene i oppgaven viser at kunstig intelligens kan bidra til effektivisering og bedre beslutningsgrunnlag. Det kommer frem hvordan teknologien gjør det mulig å automatisere rutineoppgaver, forbedre analyser og levere mer presise resultater. Dette kan gi store gevinster for offentlig sektor, både i form mer målrettet arbeid og bedre tjenester for brukerne.
Samtidig opplever mange ansatte usikkerhet, manglende kompetanse og uklare rammer for hvordan teknologien skal brukes. Flere peker på at opplæring og støtte i overgangen til KI-støttende systemer ofte er mangelfull, og at dette kan føre til motstand eller feilbruk.
Ifølge informantene skaper kunstig intelligens utfordringer når det gjelder å beskytte personopplysninger, sikre rettferdig behandling og bevare menneskelig innflytelse i beslutninger. Mange er bekymret for at automatiserte beslutningsprosesser kan gå på bekostning av individuell vurdering og svekke rettssikkerheten. Det gjelder spesielt saker som berører enkeltpersoner. Det blir også trukket frem at kunstig intelligens kan forsterke skjevheter og diskriminering ved å favorisere enkelte grupper og utelate andre.
I analysen tas det utgangspunkt i teori om organisasjonskultur og teknologibruk sammen med etiske rammer for kunstig intelligens. Disse perspektivene brukes for å forstå hvordan organisasjoner håndterer de praktiske og normative utfordringer knyttet til implementering. Det blir også drøftet hvordan organisasjonsstruktur og ledelsesstil påvirker mulighetene for å innpasse KI på en ansvarlig måte.
Oppgaven viser at for å lykkes med ansvarlig bruk av kunstig intelligens, er det avgjørende med tydelig lederskap og aktiv involvering av ansatte. Studien gir et innblikk i hvordan offentlig sektor kan håndtere digitale endringer på en måte som både styrker effektiviteten og samtidig tar hensyn til viktige etiske prinsipper. På bakgrunn av dette understrekes behovet for at vi hele tiden utvikler kompetansen vår og har fleksible strukturer på plass, slik at vi kan håndtere teknologi som er i stadig endring
Effect of Mooring Pretension Force of a Soft-Connected Floating Photovoltaic System Under Regular Waves
Get PDFThe rise in global temperature has accelerated the demand for replacing fossil fuels with sustainable renewable energy. Alongside wind, waves and current energies in the oceans, there has been huge interest in developing large floating photovoltaic (FPV) plants in offshore environments. Applying FPV structures in offshore environments remains challenging due to harsh environmental conditions. This paper numerically studies a recently developed soft-connected FPV concept for harsh offshore conditions. The case of a small array consisting of 6 modules interconnected by soft ropes that were experimentally examined is considered. A numerical model for the time domain analysis is built using the commercial solver SIMO. The numerical model is calibrated and validated according to the available experimental results. Next, a parametric study is conducted to examine the effect of different mooring line pretensions on the global responses of the FPV array under regular waves. The study will provide a better understanding of the effect of mooring pretension on the global FPV design. Moreover, recommendations are presented for further optimisation and development of such FPV systems.acceptedVersio
Skolevegring på mellomtrinnet sett fra lærerens ståsted
Get PDFSkolevegring er et av flere begreper som brukes for å beskrive elever med høyt skolefravær. Ettersom skolevegring kan få alvorlige følger for elevens faglige og sosiale utvikling, er det avgjørende å arbeide systematisk for å forebygge. Årsakene kan være sammensatte, og kan knyttes til forhold på individ-, familie-, skole- og samfunnsnivå. Læreren har en viktig funksjon i dette arbeidet, men det krever et tett samarbeid med foresatte og andre hjelpetjenester for å finne gode løsninger.
Dette er en kvalitativ studie der vi undersøker hvilke erfaringer lærere på mellomtrinnet har med skolevegring, samt hvordan de arbeider forebyggende og håndterer slike situasjoner i praksis. Vi har intervjuet fem lærere på mellomtrinnet ved hjelp av semi-strukturert intervju, og disse samtalene danner grunnlaget for studien. For å analysere datamaterialet har vi brukt tematisk analyse slik Braun og Clarke (2022) beskriver det, og har ut fra dette kommet frem til ulike temaer og undertemaer som beskriver funnene. I drøftingen belyses disse funnene med utgangspunkt i relevant teori og tidligere forskning. Som teoretisk rammeverk benytter vi Bronfenbrenners (1979) bioøkologiske modell for å forstå hvordan ulike systemnivåer påvirker elevens situasjon, Banduras (1977) teori om mestringsforventning for å belyse betydningen av elevens tro på egen mestring, samt Kearney og Graczyk (2014) sin RtI-modell (Response to Intervention), som gir et rammeverk for systematisk og trinnvis innsats i arbeidet med skolefravær.
Lærerne beskriver skolevegring som en sammensatt utfordring, der tidlig innsats og relasjonsbygging står sentralt. De forteller at de følger med på endringer i elevenes atferd og er bevisste på faktorer som angst, konflikter i hjemmet og lav tro på mestring. Flere peker også på samfunnsendringer og koronapandemien som mulige årsaker til økt fravær. Informantene tilpasser tiltak etter elevenes behov, blant annet gjennom fleksible løsninger og strukturer som skaper trygghet. Lærerne opplever også arbeidet som tidkrevende, noe som understreker behovet for godt samarbeid med foresatte og eksterne aktører for å lykkes
Hvilke opplevelser har kjønnskreative elever fra kroppsøvingsundervisningen på barneskolen «Hva har den kjolen gjort, at den er så farlig?»
No full textI denne masteroppgaven har jeg prøvd å finne svar på problemstillingen: Hvordan opplever kjønnskreative elever kroppsøvingsundervisningen på barneskolen?
Til dette formål hører disse to forskningsspørsmål:
-Hvordan organiserer kroppsøvingslærere undervisningen for at kjønnskreative elever føler seg sett og inkludert?
-Hvilke erfaringer har kjønnskreative elever fra deltakelse i kroppsøvingsfaget?
For å svare på disse spørsmålene er det gjennomført en tematisk analyse av kvalitative forskningsintervjuer med fire kroppsøvingslærere og syv elever. Fire av elevene går fremdeles på barneskolen. Kjønnsidentiteten av elevene var både gutt, jente, søkende/usikker og ikke-binær. Ved å få frem hvordan lærere tilpasser og hvordan elever opplever kroppsøving, ønsker jeg å skape en gjensidig forståelse for de utfordringene som finnes, og finne forslag til tiltak som kan hjelpe kjønnskreative elever å trives bedre i faget. Bakgrunnen for valg av temaet er interesse for å kunne bidra til en skole som inkluderer alle elever i kroppsøvingsfaget. Tidligere forskning tyder på at kjønnskreative elever ikke alltid får delta, eller ikke ønsker å delta. Datainnsamlingen foregikk våren 2025. Selve oppgaven tar utgangspunkt i fenomenologi, samt kjønnsteorien fra Foucault og Butler.
Det finnes ikke noe rammeverk som lærere må forholde seg til når det gjelder kjønnsidentitetstematikken, utover det som står i læreplanen LK20. De lærere som har meldt seg som informanter viste inkluderende holdninger når det gjelder LHBT+, og gjorde bevisste valg når det gjelder kjønnskreative elever.
Studiets hovedfunn viser at kroppsøvingsfaget er sterkt påvirket av heteronormativitet. Dette kan gjøre det vanskelig for kjønnskreative elever å delta i visse aktiviteter. Spesielt garderobesituasjonen har vist seg å ha en stor påvirkning på deltakelse og trivsel i faget, både i positiv og negativ forstand. Funnene viser at det er mulig at kjønnskreative elever opplever bevegelsesglede i kroppsøvingstimen når det legges til rette for mindre kroppspress gjennom tilpassede gruppeinndeling, og en forutsigbar garderobesituasjon.
Nøkkelord: Kroppsøving – kjønn – kjønnskreativ – barneskol
Maskulin og marginalisert? En kvantitativ studie om kjønnede, geografiske og aldersmessige forskjeller i ungdoms bruk av helsesykepleietjenester.
Get PDFSammendrag
Bakgrunn og hensikt: Skolehelsetjenesten og helsestasjon for ungdom er lavterskeltilbud
med målsetning om å være relevant og tilgjengelig for all ungdom. Tidligere forskning viser
imidlertid systematiske kjønnsforskjeller, med lavere bruk blant gutter. Det er behov for økt
kunnskap om kjønnsforskjeller som grunnlag for helsefremmende arbeid. Denne studien har
derfor som mål å bidra til kunnskapsfeltet om kjønnsforskjeller i bruk av skolehelsetjenesten
og helsestasjon for ungdom, når vi også tar hensyn til sentralitet og alder, blant elever i
ungdoms- og videregående skoler i Norge.
Metode: Data er hentet fra tverrsnittstudien Ungdata (2022-2024), med et totalt utvalg på
259 426 respondenter, hvorav 48,6% er gutter og 48,8% jenter. De avhengige variablene er
selvrapportert bruk av skolehelsetjenesten og helsestasjon for ungdom siste tolv måneder.
Analysene inkluderer deskriptiv statistikk. Logistiske regresjonsanalyser er benyttet for å vise
sammenhenger mellom kjønn, sentralitet og klassetrinn. Sosioøkonomisk status (SØS)
inkluderes som kontrollvariabel. Analysene er stratifisert etter kjønn for å fremstille potensielt
generaliserbare funn kjønnsspesifikt.
Resultater: Jenter rapporterte høyere bruk av begge tjenester sammenlignet med gutter.
Sentralitet hadde en tydeligere sammenheng med helsetjenestebruk blant gutter, med lavest
bruk i mindre sentrale kommuner. Blant jenter ble det ikke observert et klart geografisk
mønster. Klassetrinn hadde en positiv sammenheng med bruk av helsestasjon for ungdom
blant jenter, mens for gutter økte bruken signifikant først i VG3. Bruk av skolehelsetjenesten
blant gutter sank i hovedsak med økende klassetrinn. Ungdom med høyere SØS anvendte
tilbudene mindre, særlig gutter.
Konklusjon: Studien synliggjør hvordan kjønn, sentralitet, alder og sosioøkonomisk status
påvirker ungdoms bruk av helsesykepleietjenester, og peker særlig på lav bruk blant gutter i
videregående skole, i mindre sentrale kommuner og med høyere sosioøkonomisk status.
Funnene bidrar til mer kunnskap om ulikheter i tjenestebruk i norsk kontekst, og peker
samtidig på behov for ytterligere forskning, inkludert intervensjonsstudier.
Nøkkelord: Ungdom, Helsesykepleietjenester, Maskulinitet, Sentralitet, Alde