ODA Open Digital Archive (Oslomet)
Not a member yet
19980 research outputs found
Sort by
Digital kompetanse og ledelse i barnehagesektoren; En kvalitativ studie om hvordan styrere opplever den digitale kompetansen blant ansatte i barnehagene og hvordan det er å utøve ledelse i den sammenhengen
Full text linkFormålet med denne masteroppgaven har vært å undersøke hvordan digitaliseringen har påvirket mellomlederrollen i barnehagesektoren, med særlig søkelys på styrernes opplevelser av ansattes digitale kompetanse og ledelsesutfordringer som de opplever i sin egen jobb hverdag.
Studien er blitt gjennomført ved bruk av en kvalitativ metode med dybdeintervjuer og gruppeintervjuer av styrere i kommunale barnehager i Oslo. Det er gjennomført dokumentstudier av relevante strategidokumenter som en kombinert metode.
Oppgaven viser at digitaliseringen i offentlig sektor har vært drevet av politiske mål om effektivisering og forbedring av tjenester. Kommunereformen og tillitsreformen har vært sentrale politiske initiativer for å styrke kommunene og gi mer faglig frihet til førstelinjen.
Det teoretiske rammeverket for oppgaven bygger på flere ledelsesteorier innen ledelse i offentlig sektor med fokus på hierarkisk struktur, regelverk og prosedyrer. Men også andre relevante ledelsesteorier blir presentert i forhold til ledelse av ulike typer og grad av endringer i organisasjoner.
Funnene i studien viser at digitaliseringen har både positive og negative konsekvenser for mellomlederrollen i barnehagesektoren. Studien indikerer at det er behov for tydeligere strategier som kan operasjonaliseres, og kontinuerlig opplæring for å håndtere digitaliseringens utfordringer. Den indikerer også at det er nødvendig med god ledelse, tilstrekkelig opplæring og støtte til ansatte for å lykkes med digital transformasjo
Should Digital Archives Document Trails or Tracks?
Full text linkI denne artikkelen diskuterer jeg hvordan dokumentasjon i digitale arkiver kan forstås som enten «spor» eller «løyper». Spor representerer konkrete handlinger og hendelser, mens løyper er planlagte og vedlikeholdte ruter som dokumentasjon følger. Innenfor dagens praksisfelt handler dokumentasjonsforvaltning i stor grad om å planlegge og vedlikeholde slike løyper for å sikre effektiv, rettferdig og etterprøvbar saksbehandling. Digital dokumentasjon krever mer enn bare å fange opp spor; det krever også en forståelse av de underliggende prosessene og reglene som skaper dokumentasjonen. Dette innebærer å bevare kunnskap om dokumentasjonsplanleggingen, noe som kan være mer kritisk i digitale arkiver enn i før-digitale arkiver. Dokumentasjonsforvaltningen har vært gjennom en dreining fra å bygge dokumentasjonssystemer til å analysere saksforløp og dokumentasjonsbehov. Dette inkluderer å kartlegge lovpålagte krav, egne dokumentasjonsbehov og samfunnets forventninger til dokumentasjonen. Denne tilnærmingen gir også muligheter til å synliggjøre sammenhenger mellom og på tvers av saker og til å dokumentere langvarige relasjoner mellom virksomheter og innbyggere. Jeg konkluderer med at fordelene ved å planlegge dokumentasjon basert på analyser av forløp og dokumentasjonsbehov er større enn ulempene. Det er imidlertid nødvendig å sikre at dokumentasjonsplanleggingen i seg selv er godt dokumentert og tilgjengelig, for å forstå og bruke digitalt skapt dokumentasjon i fremtiden.
The article discusses how digital recordkeeping can be understood as either “traces” or “trails”. Traces represent specific actions and events, while trails are planned and maintained routes that records follow. In today’s field of practice, recordkeeping is largely about planning and maintaining such trails in order to ensure efficient, fair and verifiable case management. Digital records require more than just capturing traces; they also require an understanding of the underlying processes and rules that create the records. This involves preserving knowledge about documentation planning, which can be more critical in digital archives than in pre-digital archives. Recordkeeping has undergone a shift from building record-management systems to analysing processes and record requirements. This includes surveying statutory requirements, the businesses’ own needs for records, and society’s expectations. This approach also provides opportunities to highlight connections between and across matters, and to document long-term relationships between businesses and citizens. The article concludes that the advantages of planning documentation based on analyses of processes and record requirements are greater than the disadvantages. However, in order to understand and use digitally created records in the future, it is necessary to ensure that the documentation planning itself is well documented and accessible.publishedVersio
En prototyp på en mal for et digitalt støttet lærerfellesskap Designvitenskapelig utviklingsarbeid
Full text linkSammendrag
Denne masteroppgaven tar utgangspunkt i et behov for å styrke lærersamarbeid i en
videregående skole. Samarbeidet skal støttes ved hjelp av den digitale plattformen
OneNote. Bakgrunnen for utviklingsarbeidet er et ønske om å utvikle en praktisk
anvendbar løsning som fremmer profesjonsfaglig utvikling gjennom strukturert
samarbeid, med forankring i læreplanens vektlegging av profesjonsfellesskap og
skoleutvikling.
Utviklingsarbeidet er designvitenskapelig og baserer seg på pedagogisk
designforskning og co-design. Arbeidet bygger på tidligere i et utviklingsarbeid utført i
masterkurset Deltakende design, der en notatblokk for naturfagslærere i OneNote ble
utviklet og prøvd ut.
Målet har vært å utvikle en prototyp på en mal for et digitalt støttet lærerfellesskap
som er uavhengig av fagspesifikk kontekst, og som kan bidra til å styrke lærernes
deling av ressurser, refleksjon og utvikling av pedagogisk praksis. Det har under hele
utviklingsarbeidet vært et overordnet mål å skape noe som har reell nytteverdi for
praksisfeltet.
Plattformen OneNote ble valgt på grunn av tilgjengelighet, brukervennlighet og
muligheten for både synkront og asynkront samarbeid.
Metodisk ble det gjennomført to iterasjoner, der analyse og utforskning, design og
konstruksjon, og evaluering og refleksjon ble gjennomført med bakgrunn i kartlegging
av nåsituasjonen, og innspill fra co-designere og en testgruppe. Utviklingsarbeidet
ble støttet av teori om sosiokulturelt læringssyn, og tidligere forskning om
profesjonelle læringsfellesskap og digitalt støttede fellesskap. Egne funn fra
spørreundersøkelse og intervjuer ble brukt aktivt i utviklingsarbeidet.
Resultatet av arbeidet er en prototyp på en mal for et digitalt støttet lærerfellesskap,
samt modellen Digitalt støttet lærerfellesskap. Prototypen ble utformet for å fremme
profesjonsfaglig utvikling. Modellen beskriver sentrale faktorer som fremmer effektivt
samarbeid i en digital kontekst. Utviklingsarbeidet viser at et effektivt digitalt støttet
lærerfellesskap blant annet krever felles mål, enkle digitale løsninger, mulighet for
fleksibel deltakelsen, og en kultur preget av tillit og respekt.
Prototypen er enkel å ta i bruk og har potensial til å være et praktisk verktøy for
lærere som ønsker å styrke kollegialt samarbeid og kontinuerlig profesjonsfaglig
utvikling gjennom digitale løsninger. Modellen Digitalt støttet lærerfellesskap gir en
teoretisk plattform for prototypen. Masteroppgaven gir et bidrag til utvikling av digitalt
støttede profesjonsfellesskap i skolen
Strategic Action Plan 2025–2030
Full text linkNew developments in society generate new issues for research on professions. In order for SPS’s research to remain relevant to professional education, professional practice, and decision-makers, the Centre will in the next five years strengthen its expertise particularly in three thematic areas: the professions in the digital society; inequality, exclusion and inclusion; and knowledge production, expertise and policy. By 2030, the aim is for SPS to be recognised as a key research environment within each of these thematic fields, with strong national and international networks, and at least one large externally funded project granted in each area.publishedVersio
Didaktikk i bærekraftig utvikling, mer enn en tur i parken - Hvordan forberedes elevene på det grønne skiftet i naturbruksundervisningen?
Full text linkSammendrag
Denne masteroppgaven handler om hvordan lærere på naturbrukslinjen forbereder elevene på det grønne skiftet gjennom undervisningen i programfagene. Programfagene vektlegger bærekraftig næringsdrift basert på naturressurser, med mål om å sikre matproduksjon og fremme forståelse for naturforvaltning på lang sikt. I denne undersøkelsen refererer det grønne skiftet til en overgang til et mer miljøvennlig samfunn.
Forskningsspørsmålet i oppgaven er: «Hvordan forberedes elevene på det grønne skiftet i naturbruksundervisningen?». Undersøkelsen tar utgangspunkt i programfagenes praktiske undervisningsarenaer. Lærere fra landbruks- og havbrukssektoren er intervjuet, og to representanter fra landbruket om bærekraftig utvikling. Naturbruksnæringene innen landbruk, fiske og fangst er delvis underlagt statlig forvaltning gjennom fiskekvoter og landbrukstilskudd, samtidig som de drives med økonomisk gevinst som mål. Bruken av kommersielle næringer som praksisarena i undervisningen kan begrense eller i noen tilfeller utelukke muligheten for å prøve ut alternative driftsformer.
Studien benytter en narrativ metode, der informantene har fått mulighet til å dele sine undervisningserfaringer fritt. Målet var å få innsikt i lokale variasjoner, med bred geografisk spredning i Norge. Oppgaven bygger på teoretiske perspektiver fra Foucaults analyse av makt i samfunnsinstitusjoner og Freires pedagogiske filosofi om utdanning som en vei til kritisk tenkning og selvstendighet.
Funnene viser at lærerne i stor grad benytter tradisjonelle, normative undervisningsmetoder, noe som gir begrenset rom for kritisk tenkning, en kjerneverdi i bærekraftig utvikling. Elevenes forståelse av bærekraft avhenger derfor i stor grad av lærerens personlige engasjement. Samtidig må lærerne bli flinkere til å synliggjøre hvordan undervisningen henger sammen med bærekraftig utvikling.
Etablerte samfunnsstrukturer, tilskuddsordninger og statlig regulering kan skape rammer som begrenser hvor langt bærekraftperspektivet kan trekkes inn i undervisningen. For å møte disse utfordringene er det nødvendig med en mer variert undervisningspraksis, der kritisk tenkning blir en naturlig og integrert del av læringsprosessen
Oppspinn – en spillbasert læringsressurs for kreative fortellinger i begynneropplæringen
Full text linkI vår entreprenørielle masteroppgave har vi utviklet en spillbasert didaktisk ressurs som skal støtte kreativ skriving på 3. og 4. trinn. Ressursen består av fysiske kort og en lærerveiledning. De fysiske kortene skal støtte narrativ struktur og kreativitet i fortelling gjennom seks kategorier, henholdsvis Karakter, Begynnelse, Sted, Ting, Utfordring og Avslutning. Kortene fungerer både som visuelle og språklige innspill i skriveprosessen og er ment å vekke elevenes engasjement og støtte dem gjennom skriveprosessen. Ressursen gir læreren et fleksibelt rammeverk for å ta pedagogiske avgjørelser når han eller hun utformer undervisningen. Problemstillingen vi utforsker i oppgaven er: Hvordan kan en utvikle en spillbasert didaktisk ressurs som støtter elever på tredje og fjerde trinn i kreativ skriving?
Vi tar utgangspunkt i en fagovergripende tilnærming. Det innebærer at man starter med et læringssyn, deretter tar didaktiske og tematiske valg, og til slutt integrerer enkeltfagene (T. Bjørkvold et al., 2024, s. 7). Vår holistiske tilnærming til læring er at barn lærer med hele seg, temaet fokuserer på kreativ skriving gjennom lekende arbeidsmåter, med norskfaget i fokus. Dette læringsperspektivet legger vekt på at undervisningen skal bygge på barnas interesser, deres iboende nysgjerrighet og lekende natur. Innsikt fra litteraturgjennomgangen har dannet grunnlaget for utviklingen av de ulike kategoriene og formet de multimodale designvalgene.
Ressursen er utviklet innenfor rammen av pedagogisk designforskning. Vi har testet ressursen gjennom to sykluser, hvor vi har besøkt to klasserom per syklus. Datainnsamlingen har bestått av klasseromsobservasjon, gruppeintervjuer og individuelle intervjuer støttet av lydopptak, samt innsamling av elevtekster i syklus 2.
Analysen viste at ressursen vekker engasjement i kreative skriveaktiviteter. I tillegg avdekket funnene områder for forbedring og utvikling. En detaljert redegjørelse for disse funnene vil bli presentert i muntlig del.
Nøkkelord: Kreativ skriving, begynneropplæring, spill, lekende læring, pedagogisk designforsknin
Exploring the Use of Benefits Management in Practice
Full text linkNumerous papers have reported on information systems investments that fail to deliver the intended benefits. To aid in this situation, research on managing the benefits of software investments has been ongoing for the last 30 years. Although benefits management practices are linked with success in realizing benefits, there are still areas of benefits management that are not understood, and the realization of benefits remains a problem for practitioners. Against this backdrop, this thesis has two overall objectives; first, to increase our understanding of the management of benefits in practice, and second, to explore mechanisms that contribute to the realization of benefits. These research topics are explored through a combination of qualitative and quantitative studies: Three studies using the stepwise-deductive inductive method, based on data collected in semi-structured interviews, two focus group studies, and five statistical studies based on data collected in three surveys.
This thesis contributes new knowledge by identifying:
• six challenges for practitioners using benefits management
• two underlying mechanisms that affect the realization of benefits, how time, cost, scope, benefit, and benefit/cost influences major project decisions
• that organizing work using continuous product development tends to promote a higher degree of benefits realization compared to using project organization
• that no difference is found in the realization of goals when comparing organizations using versus not using a goal hierarchy for managing goals
In more detail, the six identified benefits management challenges are – A: Identifying and describing the planned benefits of a solution, B: Ensuring that project work is aligned with the planned benefits, C: Ensuring the reception and acceptance of the solution and the planned benefits, D: Handling organizational issues related to realizing benefits, E: Maintaining an overview of whether other solutions or mechanisms can realize the benefits, and F: Measuring and evaluating realized benefits. Further, the two underlying mechanisms that affect the realization of benefits are – managing the changing understanding of benefits and project smells for early detection of problems with the realization of benefits. Managing the changing understanding of benefits concerns how practitioners’ understanding of benefits tends to change during project execution, how traditional frameworks for benefits management do not cater to this change, and how practitioners can manage this change in understanding of benefits. Project smells are a set of early indicators that practitioners can use to identify problems related to realizing the benefits of a project. In further exploration of benefits management in practice, major project decisions were studied. When making major project decisions (including decisions on project continuation, disruption, and termination), practitioners were found to prioritize time, cost, and scope over benefit and benefit/cost. In addition, practitioners report that benefit and benefit/cost should have more influence on major project decisions. When looking into the effects of ways of organizing work, it turns out that those using continuous product development outperform those using project organization in the realization of benefits. Interestingly, no differences were found in the realization of benefits when comparing those using versus not using a linear model (such as the waterfall model), agile, DevOps, or program organization. This thesis concludes that the management of benefits is not straightforward in practice and that following available guidance (such as using a benefits management framework, agile, DevOps, or program management) is not sufficient to ensure the realization of benefits. In addition, this thesis provides evidence that benefit management includes a much larger portion of managing changes in the understanding of benefits, compared to what is suggested in benefits management frameworks available today. More work is needed to increase our understanding of the underlying mechanisms for the management of benefits, and updated guidance should be provided to practitioners to better manage the changing nature of the understanding of benefits.
Manglende realisering av gevinster fra investeringer i informassjonssystemer er godt dokumentert i forskning. De siste 30 årene med forskning på gevinstrealisering har vært et forsøk på å forbedre denne situasjonen. Selv om flere genvinstrealiseringspraksiser er forbundet med økt realisering av gevinster, er det fortsatt deler av gevinstrealiseringsfaget vi ikke forstår, og realisering av gevinster er fortsatt et problem i praksis. Med dette som bakgrunn, har denne oppgaven som overordnet mål å; 1. øke vår forståelse for gevinstrealisering i praksis, og 2. utforske underliggende mekanismer som bidrar til realisering av gevinster. Disse temaene utforskes gjennom en kombinasjon av kvalitative og kvantitative studier: Tre studier som bruker stegvis-deduktiv induksjon med data samlet i semistrukturerte intervjuer, to fokusgrupper og fem statistiske studier som er basert på data samlet i tre spørreundersøkelser.
Denne oppgaven bidrar med ny kunnskap ved å identifisere:
• seks utfordringer ved bruk av gevinstrealisering i praksis
• to underliggende mekanismer som p˚avirker gevinstrealisering, hvordan tid, kostnad, omfang, gevinster og gevinster i forhold til kostnader påvirker sentrale beslutninger i prosjekter
• at det organisere arbeid i kontinuerlig produktutvikling har en tendens til å gi høyere gevinstrealisering sammenlignet med arbeid organisert i prosjekter
• at ingen forskjell er funnet i måloppnåelse blant organisasjoner som bruker eller ikke bruker et m˚alhierarki for å håndtere mål
Mer spesifikt er seks utfordringer ved bruk av gevinstrealisering identifisert. Disse er
utfordringer med å - A: Identifisere og beskrive de planlagte gevinstene av en løsning, B: Sikre at arbeid i prosjektet er i samsvar med de planalgte gevinstene, C: Sikre mottagelse og aksept av løsningen og de planlagte gevinstene, D: Håndtere organisasjonelle utfordringer relatert til gevinstrealisering, E: Holde oversikt over hvorvidt gevinstene kan realiseres av andre løsninger eller mekanismer, og F: Måle og evaluere realiserte gevinster. Videre er de to underliggende mekanismene som påvirker realiseringen av gevinster er identifisert - håndtering av endret forståelse av gevinster og prosjektindikatorer for tidlig deteksjon av problemer med gevinstrealisering. Håndtering av endret forst˚aelse av gevinster handler om hvordan forståelsen av gevinster har en tendens til å endre seg underveis i prosjekter, hvordan dagens rammeverk for gevinstrealisering ikke hensyntar denne endringen, og hvordan man kan h˚andtere disse endringene i forståelse. Prosjektindikatorene kan brukes som tidlige indikatorer på problemer med realisering av gevinstene fra et prosjekt. I den videre undersøkelsen av gevinstrealisering i praksis er sentrale prosjektbeslutninger studert. Ved sentrale prosjektbeslutninger (inkludert beslutningen om å fortsette, endre eller avslutte et prosjekt) er det funnet at tid, kostnad og omfang prioriteres over gevinster og gevinster i forhold til kostnader. Respondentene oppgir også at gevinster og gevinster i forhold til kostnad burde ha mer innflytelse på sentrale prosjektbeslutninger enn hva de har i praksis. Ved undersøkelse av hvilken effekt arbeidsmåter har på realisering av gevinster, viser det seg at de som bruker kontinuerlig produktutvikling oppnår høyere grad av gevinstrealisering enn de som bruker prosjektorganisering. Ingen forskjell i realisering av gevinster er funnet ved sammenligning av de som bruker mot de som ikke bruker en lineær modell (som vannfallsmodellen), smidig, DevOps eller programorganisering. Denne oppgaven konkluderer med at gevinstrealisering er utfordrende i praksis, og at det å følge eksisterende råd og rammeverk (som metoder for gevinstrealisering, smidig, DevOps eller programorganisering) ikke er tilstrekkelig for å sikre realisering av gevinster. Videre ser vi at gevinstrealisering fordrer håndtering av endret forståelse av gevinster i større grad enn hva som er foreslått i dagens rammeverk for gevinstrealisering. Ytterligere forskning er nødvendig for å forstå de underliggende mekanismene for gevinstrealisering, og gjeldende råd for gevinstrealisering bør oppdateres for å håndtere endringer i forståelse av gevinster i større grad.publishedVersio
Recognition of Target Cells by the NK Cell Receptor NKp44
Full text linkThe immune system, comprising innate and adaptive components, is essential for protection against infections and cancer cells. Natural Killer (NK) cells, a part of the innate immune system, recognizes and eliminates transformed and stressed cells. The NKp44 receptor is assumed to play a role in activation of the cytotoxic NK cell response, yet its ligand has not been definitively identified despite multiple publications.
This project primarily focused on identifying the NKp44 ligand on cancer cells. We generated and employed NKp44 reporter cells and NKp44-Fc fusion protein in assays to explore ligand interactions across a range of cancer cell lines. As part of the investigation, we examined how stem length in the NKp44 extracellular domain affects binding efficiency to cellular ligands.
Experiments indicated that the long stem variant of NKp44 reporter cells facilitated better binding during cell-cell interactions compared to the short stem variant, indicating that the short stem length reduced receptor accessibility to ligands.
Findings of this project showed that NKp44 binds to certain cancer cell lines, demonstrating expression of a ligand for NKp44 on these cells. Importantly, the study provided substantial evidence that HLA-DP is not the primary ligand for NKp44, as most recognized cancer cell lines did not express human leucocyte antigen (HLA)-DP.
In conclusion, cancer cells express a NKp44 ligand other than HLA-DP. These findings enhance our understanding of the role of NKp44 in cancer cell recognition and contribute valuable insights into NK cell-mediated cytotoxicity. Identification of the molecular identity of the NKp44 ligand might reveal a novel target for precision immunotherapy potentially significantly expanding cancer treatment options
Dansereisen
Full text linkI vår entreprenørielle masteroppgave har vi utviklet en nettressurs for lærere på 3.-7. trinn, med mål om å introdusere elever for danser fra ulike deler av verden. Ressursen er utformet for å fremme nysgjerrighet, respekt og interesse for ulike kulturer gjennom dans. Vi har lagt vekt på å skape et verktøy som er enkelt for lærere å bruke, uavhengig av deres kompetanse og erfaring i dans. Oppgaven utforsker hvordan en slik nettressurs kan støtte lærere i undervisningen av dans fra ulike land. Med utgangspunkt i dette har vi undersøkt teori relatert til undervisning i dans, lærerforutsetninger, samt teknologi og kultur. I tillegg har vi fokusert på å lage et produkt som fremmer elevens mestring. På bakgrunn av dette er teorigrunnlaget for prosjektet også basert på motivasjonsteori, mestringsforventning, trygghet og tilpasset opplæring.
Metodisk bygger oppgaven på pedagogisk designforskning, med bruk av klasseromsobservasjon, videoobservasjon, intervju og logg som datainnsamlingsmetoder. Analysen av datamaterialet gir innsikt i hvordan nettressursen fungerer i praksis, og hvilke faktorer som påvirker elevenes læring og engasjement.
Masteroppgaven er delt inn i en skriftlig og en muntlig del, i tillegg til produktet. Den skriftlige delen tar for seg den teoretiske begrunnelsen for produktet og metodebeskrivelsen, mens den muntlige delen fokuserer på utviklingen av produktet gjennom de ulike syklusene.
Nøkkelord: Dans, kultur, mestring, videoressurs, pedagogisk digital ressurs, nettressurs, pedagogisk designforsknin
Når leselyst blir politikk - En kritisk diskursanalyse av "Sammen om lesing - Leselyststrategien 2024-2030"
Full text linkInternasjonale leseundersøkelser viser at norske barn og unge har lavere leselyst og dårligere leseferdigheter enn før (Utdanningsdirektoratet, 2024). Dette ønsker regjeringen å gjøre noe med gjennom en leselyststrategi.
Denne masteroppgaven er en kritisk diskursanalyse med problemstillingen: Hvordan forstås begrepene lesing, tekst, leser og leselyst i «Sammen om lesing – Leselyststrategien 2024-2030», og hvilke implikasjoner legger disse forståelsene for arbeid med lesing og leselyst?
For å undersøke denne problemstillingen har jeg foretatt en næranalyse av strategidokumentet ved hjelp av kritisk diskursanalyse, der dokumentanalyse og begrepsanalyse har fungert som metodiske verktøy. Ettersom at kritisk diskursanalyse er nært knyttet til språk og virkelighetsforståelser, er begrepsanalysen supplert med faglige kommentarer og refleksjoner i lys av teori fra leseforskningen, særlig knyttet til hvordan sentrale begreper operasjonaliseres. Denne tilnærmingen har gjort det mulig å identifisere underliggende diskurser i dokumentet, som danner grunnlag for videre drøfting av hvordan forståelsen av begrepene kan ha implikasjoner for det praktiske arbeidet med lesing og leselyst.
Regjeringens strategidokument befinner seg i det utdanningspolitiske brytningsfeltet mellom internasjonale leseundersøkelser og den nasjonale læreplanen. Hovedfunnene i denne oppgaven, er at strategidokumentet ikke har tydelige begrepsavklaringer og er faglig uklar, og fungerer mer som et policy-dokument som skal bekrefte politisk gjennomføringskraft. Lesing som verktøy for læring eller demokratisk dannelse, er uavklart. Strategidokumentet imøtekommer flere av utfordringene, men tiltakene er stort sett på strukturelle nivå, og uten evaluering. Dokumentet framstiller leselystens paradoks: leserens indre motivasjon som strategiens mål.
I rollen som norsklærer og masterstudent har jeg inntatt et forskende perspektiv, særlig med utgangspunkt i problemstillingens andre del: Hvilke implikasjoner legger disse forståelsene for arbeid med lesing og leselyst. På denne måten ønsker jeg å bidra til diskusjonen om strategidokumentets verdi, og etterlater et rom for kritisk refleksjon: Kan et styringsdokument fremme leselyst