ODA Open Digital Archive (Oslomet)
Not a member yet
19980 research outputs found
Sort by
Negativ sosial kontroll: En studie om miljøarbeidernes erfaringer på hvordan negativ sosial kontroll kan påvirke minoritetsungdommers psykososiale deltakelse i skolehverdagen
Get PDFMinoritetsbefolkningen i Norge har økt betydelig de siste årene, og en stor andel av dem er barn og unge under 18 år. Denne geografiske utviklingen har ført til økt oppmerksomhet rundt integrasjon og deltakelse i det norske samfunnet. I lys av denne utviklingen oppsto et faglig og personlig engasjement for å undersøke hvordan minoritetsungdommer forholder seg til motstridende normer og forventninger. Hensikten med denne studien har vært å undersøke hvordan negativ sosial kontroll kan påvirke minoritetsungdommers psykososiale deltakelse i skolehverdagen, basert på miljøarbeidernes erfaringer. Studien bygger på en kvalitativ forskningsmetode, der et spørreskjema med åpne spørsmål ble benyttet for å innhente miljøarbeidernes erfaringer. Spørreskjemaet ble sendt ut til skoler med høy andel minoritetselever, der fem ulike skoler rundt omkring i landet deltok. Dataene ble analysert ved hjelp av tematisk analyse, for å kunne identifisere temaene og fortolke mønstrene tvers av informantenes svar. Datamaterialet er drøftet i lys av tidligere forskning og Bourdieus maktteori, for å belyse hvordan sosiale og kulturelle normer kan påvirke minoritetsungdommers psykososiale deltakelse i skolehverdagen. Funnene har indikert at negativ sosial kontroll ofte utøves gjennom kjønnede restriksjoner, forventninger om lydighet og lojalitet, samt overvåkning av ungdommens sosiale og kulturelle liv. Dermed har det vist seg gjennom informantenes erfaringer at dette kan føre til isolasjon, psykiske helseplager og at deltakelse i sosiale aktiviteter har blitt redusert i skolehverdagen. Det fremheves gjennom tidligere forskning at skolen kan virke som en potensiell støtteressurs, et sted der ungdom kan oppleve å bli anerkjent og ha mer frihet. Likevel opplever miljøarbeiderne at skolen også kan være en arena preget av tillitsbarrierer mellom ungdom, foresatte og hjelpeapparat
Active nudging towards digital well-being: reducing excessive screen time on mobile phones and potential improvement for sleep quality
Get PDFIntroduction: Our society’s reliance on smartphones is a growing phenomenon. Misuse or overuse of smartphones has been associated with negative effects on physical health and psychological functioning, including reduced quality of sleep when used before bedtime. Increasingly, digital users are becoming more aware of how smartphone use impacts their productivity and well-being. Consequently, several digital detox interventions incorporating digital nudges have been introduced to help users reduce their smartphone usage. Digital nudges are freedom-preserving behavior-altering mechanisms that utilize user-interface design.Methods: In this exploratory study, we examine the effectiveness of a digital nudge—in the form of tracked screen time—as a behavioral intervention to mitigate excessive smartphone use. Secondarily, we explore the potential relationship between screen time and sleep quality. A within-group experimental design, using a randomized controlled trial with a sample of 17 participants, was conducted over 7 days to compare the effectiveness of a tracking-only condition with an active digital nudge condition.Results: No significant evidence was found to support the impact of the active digital nudge on reducing screen time (primary outcome). There was a direct correlation between screen time reduction and improved sleep quality (secondary outcome), along with a significant effect of reduced frequency of sleep delay in the active nudge condition (p = 0.026).Discussion: Nonetheless, the findings of this study contribute to our understanding of the mechanisms underlying digital nudges and offer valuable insights into how their effectiveness can be improved and optimized from a behavior-analytic perspective.publishedVersio
Endringer i barnehagekvaliteten når kjedene tar over - En studie av styreres opplevelser og erfaringer med kjededrift.
Get PDFDenne masteroppgaven utforsker hvordan barnehagestyrere opplever at barnehagens kvalitet påvirkes når eierskapet går fra enkeltstående private aktører til en større barnehagekjede. Studiet er motivert av en pågående konsolidering i barnehagesektoren, der flere små og frittstående barnehager kjøpes opp av store kommersielle eiere. Mens offentlig debatt ofte retter seg mot økonomiske aspekter, er hensikten her å belyse hvordan selve innholdet og kvaliteten i barnehagen oppleves å endres.
For å besvare problemstillingen «Hvordan opplever styrere at barnehagens kvalitet påvirkes ved overgangen fra selvstendig barnehage til barnehagekjede?» ble det gjennomført syv semistrukturerte intervjuer med styrere som hadde erfaring fra begge driftsformer. Datamaterialet ble analysert med sikte på å avdekke mønstre og variasjoner i hvordan overgangen påvirker både strukturell og prosessuell kvalitet i barnehagen. Den strukturelle kvaliteten omfatter rammebetingelser fastsatt av myndigheter eller eiere, som organisering, gruppestørrelse, økonomiske forhold, fysisk miljø, personalets utdanningsnivå og ledelse. Den prosessuelle kvaliteten viser til barnehagens pedagogiske praksis – kvaliteten på samspill, innhold og de daglige aktivitetene som utspiller seg i barnehagehverdagen (Buøen, Drugli, & Lekhal, 2024).
Funnene viser at mange styrere opplever et betydelig løft i strukturkvaliteten etter oppkjøpet. Dette handler særlig om økt økonomisk trygghet, bedre tilgang til kompetanseheving og støttefunksjoner, samt mer profesjonalisert drift. For barnehager som tidligere var sårbare, kan kjedetilknytningen sikre nødvendige investeringer og dermed styrke tilbudet til barna. Samtidig oppgir flere styrere at standardiserte rutiner og sentrale rapporteringskrav kan innskrenke lokalt handlingsrom. Noen opplever at kjedens overordnede retningslinjer kommer i konflikt med barnehagens særpreg og personalets ønske om autonomi.
Når det gjelder prosesskvalitet, peker informantene på at kjedene ofte har et omfattende faglig nettverk, noe som gir gode muligheter for profesjonell utvikling. Særlig systematiske kompetanseprogrammer, felles kurs og erfaringsdeling mellom ulike barnehager trekkes frem som positivt. Samtidig kan krav om å implementere kjedenes konsepter skape en følelse av å miste lokal tilpasning. For noen styrere blir balansen mellom felles rammeverk og individuell frihet avgjørende for å bevare motivasjonen og barnehagens identitet.
Endringsprosessen i seg selv avhenger ofte av hvor involvert personalet og styrerne var i forkant av salget. Flere informanter beskriver utrygghet og motstand når oppkjøpet kom overraskende mens de som fikk grundig informasjon tidligere, rapporterer en smidigere overgang. Åpenhet, tydelig kommunikasjon og gradvis implementering fremstår derfor som sentrale suksessfaktorer.
Samlet sett tyder resultatene på at kjedetilknytning både kan heve barnehagens kvalitet gjennom profesjonalisering og ressursdeling, og samtidig utfordre lokalt handlingsrom og kultur. Flere av styrerne vurderer at barnehagene i det lange løp står sterkere økonomisk og faglig som del av en kjede, men understreker viktigheten av å ivareta barnehagens egenart. Studien viser med andre ord et sammensatt bilde, der effekten av kjededrift på barnehagekvalitet i stor grad bestemmes av hvordan standardisering, ledelsespraksis og lokal medvirkning balanseres i praksis
Kvinners fødselserfaringer etter seksuelle overgrep i barndommen - En systematisk kvalitativ litteraturstudie
Get PDFSammendrag
Tittel:
Kvinners fødselserfaringer etter seksuelle overgrep i barndommen – En systematisk kvalitativ litteraturstudie.
Hensikt:
Å oppsummere kunnskap om hvordan kvinner som har vært utsatt for seksuelle overgrep i barndommen opplever fødsel og møtet med fødselsomsorgen.
Problemstilling:
Hvordan opplever kvinner med en historie med seksuelle overgrep i barndommen fødsel og møtet med fødselsomsorgen?
Metode:
Denne systematiske kvalitative litteraturstudien er basert på fagfellevurderte primærstudier fra høyinntektsland, publisert i perioden 2011-2023. Litteratursøket ble utført i databasene CINAHL, MEDLINE og PsycINFO. Materialet ble analysert ved hjelp av Thomas og Hardens tematiske analysemetode for å identifisere tverrgående temaer i studiene.
Resultater:
Seks primærstudier ble inkludert. Funnene viser at fødsel kan fungere som en trigger for tidligere overgrep, der kvinner opplever flashbacks og kroppslige traumeresponser. Manglende traumebevisst omsorg kan føre til opplevelser av maktesløshet, mistillit og retraumatisering. Følelsen av å miste kontroll over egen kropp kan forsterke tidligere traumer. Fødsel beskrives som både en sårbar og potensielt styrkende erfaring, avhengig av kvinnens mulighet til medvirkning og helsepersonells sensitivitet og relasjonelle ferdigheter.
Konklusjon:
Fødsel kan for kvinner med en historie med seksuelle overgrep i barndommen oppleves både utfordrende og retraumatiserende. Studien fremhever tydelig behovet for økt kompetanse og en systemisk implementering av traumebevisst fødselsomsorg.
Nøkkelord:
Seksuelle overgrep i barndommen, fødselserfaring, traumebevisst omsorg, posttraumatisk stresslidelse (PTSD), jordmorens roll
Samarbeid om helhetlig kompetanse: Betydning av yrkeslivspraksis for elever på vg3 apotekteknikk
Get PDFDenne masteroppgaven undersøker hvordan skole og praksisapotek samarbeider om elevenes arbeidslivspraksis på vg3 apotekteknikk, og hvilken betydning samarbeidet har for elevenes helhetlige kompetanseutvikling.
Elever som utdanner seg til apotekteknikere i Norge, søker autorisasjon etter tre års utdanning i videregående skole, uten å ha vært lærlinger i bedrift. Yrkeslivspraksis er derfor spesielt viktig for elevenes helhetlige kompetanseutvikling. Læreplanene for vg3 apotekteknikk krever ikke at elevene utplasseres i yrkeslivspraksis, allikevel er det tradisjoner for dette. Erfaringsvis bruker yrkesfaglærere betydelige ressurser på å sikre praksisplasser, og de kjemper for tilstrekkelige tidsressurser til oppfølging av elevene i yrkeslivspraksis.
Oppgaven tar utgangspunkt i problemstillingen: Hvordan kan samarbeidet mellom yrkesfaglærer og veileder i praksisapotek legge til rette for helhetlig kompetanseutvikling hos elever på vg3 apotekteknikk?
Empirien bygger på kvalitative dybdeintervjuer med 11informanter, fordelt på tre utvalg; Veiledere i praksisapotek, yrkesfaglærere og elever på vg3 apotekteknikk. Informantene er tilknyttet to videregående skoler i ulike fylker i Norge.
Oppgaven har et sosiokulturelt teoriperspektiv, med utgangspunkt i Vygotskijs begreper om artefakter, mediering, den nærmeste utviklingssone og appropriasjon, Leontjevs tanker om kontekstens betydning for aktiviteter, Engeströms aktivitetsteori, og Akkerman og Bakkers Boundary learning.
Resultatene tilsier at yrkeslivspraksis er nødvendig for elevenes helhetlige kompetanseutvikling på vg3 apotekteknikk. Apotekbransjens utvikling gjør at skoleapotekene ikke har nødvendig utstyr tilgjengelig. Dette knyttes særlig til apotekenes datasystemer, som elevene må beherske for å jobbe som autoriserte apotekteknikere. Resultatene viser en felles forståelse for at yrkesfaglærere og praksisveiledere i apotek legger til rette for at elevene anvender teoretisk kunnskap fra skolekontekst i møte med kunder i yrkeslivspraksis. Samtidig er det potensiale for å videreutvikle integreringen av praksiserfaringer i skolen.
Studien setter søkelys på betydningen av yrkeslivspraksis, og om det kanskje burde være en tydelig del av læreplanene for vg3 apotekteknikk. Yrkesfaglærerne er de som følger elevene i grensekryssingen mellom skole og yrkeslivspraksis, og viktigheten av tilstrekkelige ressurser til programfaglærere for oppfølging av elever i yrkeslivspraksis belyses
En systematisk litteraturstudie om lesing og skriving på skjerm og papir: Syv metaanalyser og deres relevans for skolefeltet
Get PDFI denne litteraturstudien stilles spørsmålet: Hva kan metaanalyser som sammenligner skjerm
og papir på lesing og skriving tilføre skolefeltet? Gjennom et systematisk litteratursøk er sju
metaanalyser identifisert, og deres hovedfunn presentert. Dette etterfølges av en drøfting av
metaanalysenes eksterne validitet.
I drøftingen argumenteres det for at ulike metodiske begrensninger svekker metaanalysenes
overføringsverdi til skolefeltet: (1) hva som avgjør signifikansnivået, er ikke nødvendigvis det
det som er mest relevant for skolen, (2) betydningsfulle aspekter ved skjermen er ekskludert,
(3) studiene er i hovedsak gjennomført under kontrollerte settinger snarere enn i reelle
undervisningssituasjoner, og (4) måten skjerm og papir evalueres på, er ofte snever og
instrumentell, og fanger ikke opp de mer komplekse sidene ved bruk av skjerm og papir.
Masteroppgaven konkluder med metaanalysenes eksterne validitet er svekket, noe som gjør
det utfordrende å kunne generalisere metaanalysenes resultater til skolefeltet
Det Store Naturfagsspørrefjellet Et brettspill for begrepslæring i naturfag
Get PDFDenne entreprenørielle masteren var et utviklingsarbeid hvor et brettspill til bruk i naturfagundervisningen ble laget. Målet med brettspillet var å skape en engasjerende og motiverende arbeidsform i møte med repetisjon av begreper. For å oppnå dette ble det utformet oppgaver på ulike nivåer av begrepsforståelse for å hjelpe elevene med å øve på ikke bare hva begrepene er definert som, men også hvordan de kan bruke dem.
Utviklingsarbeidet ble gjennomført med to utprøvinger, utført med to ulike 8. klasser fra samme skole. Det ble gjennomført to parallelle prosesser i utviklingen, en med fokus på observasjoner og tilbakemeldinger fra elever og lærerne som tok i bruk produktet, knyttet til praktiske spørsmål rundt gjennomføringen av spillet. Det ble også gjennomført en prosess hvor video- og lydopptak ble transkribert og analysert for å se etter kjennetegn på motivasjon i form av on-task/off-task samt begrepsbruk på ulike nivåer. Denne analysen ble brukt for å besvare spørsmålene:
Hvordan varierer elevenes oppmerksomhet mot spillet i løpet av spilletiden?
Hvilke nivåer av begrepsbruk tar elevene i bruk når de svarer på oppgavene i brettspillet?
Det ble funnet at elevenes oppmerksomhet var relativt stabil til og med 45 minutter av aktiv spilletid, men at det etter dette var et tydelig fall i interessen. Videre funn inkluderte også at elevene i stor grad var i stand til å svare på spørsmålene på lavere nivå, men at høyere nivåer skapte utfordringer hos elevene. Det var tydelig at elevene ble usikre på hva som var forventet av dem av spørsmål på høyere nivå av begrepsbruk. Endringer i utforming av fasit for å tydeliggjøre dette, samt fokus på lærerens instrukser i gjennomgangen av spillet ble gjort for å forsøke å unngå dette. I videre forskning er hvordan man kan legge til rette for spørsmål på det høyeste nivået av spørsmål det som er sentralt å se på
Ungdoms fritidsvaner, livskvalitet og sosiale relasjoner før, under og etter pandemien
Get PDFNotatet undersøker om pandemien har hatt varige konsekvenser for ungdoms fritidsdeltakelse, livskvalitet og relasjoner. Analyser fra Ungdata (2014–2024) viser små varige endringer. På flere områder har utviklingen gått tilbake til nivået før pandemien eller videreført trender som startet før pandemien. Dette gjelder både i kommuner som ble hardt rammet av pandemien, og i de som var mindre berørt. Det er heller ikke tegn til at pandemien har bidratt til større varige ulikheter i ungdoms hverdagsliv knyttet til kjønn, alder eller sosioøkonomisk status.
Notatet er skrevet på oppdrag fra Barne- ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir).publishedVersio
En eksplorativ studie av vanskeligstilte kommunale leietakere i Bergen kommune.
Get PDFGjennom kontakt med BOVEL ble det tidlig klart at de ønsker mer forskning på de vanskeligstilte kommunale leietakerne i Bergen kommune. Dette er en sårbar gruppe som er utenfor det private boligmarkedet, et marked preget av stor etterspørsel og stadig økende priser. I tillegg, ettersom det finnes begrenset forskning på vanskeligstilte i det kommunale leiemarkedet, representerer forhåpentligvis denne masteroppgaven et verdifullt tilskudd.
Oppgavens problemstilling er som følger:
Vanskeligstilte kommunale leietakere i Bergen: Hvem er de, og hvilke forhold er det som påvirker sannsynligheten for at de flytter ut av det kommunale leiemarkedet i Bergen i perioden 2015 til 2021?
Ved bruk av registerbasert paneldata for de vanskeligstilte kommunale leietakerne, estimerer vi en logitmodell med random effects og klyngerobuste standardfeil. Den avhengige variabelen er en dummyvariabel som indikerer om personen flytter ut av kommunal bolig et gitt år.
Innledningsvis, deskriptiv statistikk viser at det er store forskjeller mellom de som eier, leier privat og leier kommunalt på boligmarkedet. Dette gjelder eksempelvis faktorer som sysselsetting, yrkesinntekt og fødeland. Videre ser vi i analysen at sysselsetting og økning i yrkesinntekt, har en positiv effekt på sannsynligheten for utflytting. På den andre siden ser vi at alderen til personen første gang de flyttet inn i kommunal bolig og overføringer, representert ved blant annet samlet inntekt, reduserer sannsynligheten. Det virker også som at innvandrere som deltar i introduksjonsprogrammet, etter en viss tid, har økt sannsynlighet for å flytte ut. Vi finner også noen strukturelle mønstre, der personer som bor i kommunalt eide boliger oftere flytter ut enn de privateide, og at de som bor i en attraktiv bolig, men betaler en lav egenandel, har mindre sannsynlighet for å flytte ut.
Oppgaven har som mål å bidra med kunnskap og danne grunnlaget for virkemidler som kan bidra til økt mobilitet i det kommunale leiemarkedet. Våre funn indikerer avslutningsvis at det å flytte ut av kommunal bolig er assosiert med en positiv livsendring
Mot en mer bærekraftig garderobe. Forbrukerperspektiver, markedspotensial og faren for grønnvasking i bruktmarkedet
Get PDFVi har undersøkt årsakene til den lave gjenbruksgraden av tekstiler i Norge og identifisert flere barrierer gjennom litteraturgjennomganger, kundeundersøkelser, workshops og intervjuer. For å øke gjenbruk foreslås det å utfordre fordommer om gjenbruksbutikker, ulike former for promotering, og forbedre butikkopplevelsen og tilgjengeligheten. Kundeundersøkelsen viser at bruktkjøp utgjør en betydelig andel av anskaffelsene, noe som indikerer delvis erstatning av nykjøp. Samtalene med prosjektaktørene har avdekket utfordringer som manglende tilgjengelighet av kvalitetsklær, høye kostnader for innsamling og sortering, og kompliserende lovverk. Det er behov for bedre samarbeid mellom verdikjedeaktører og investeringer i digitale løsninger. Arbeidsgruppen bestående av ulike aktører i verdikjeden foreslår å fjerne merverdiavgift på reparasjoner, støtte bærekraftige produsenter, og sikre høyere kvalitet på varer, samt reguleringer for rene materialer og produktmerking. For å unngå grønnvasking må markedsføringen av gjenbruk være nøye vurdert, med dokumentasjon av bærekraftspåstander.
Finansiert av Regionale Forskningsfond Oslo (RFF Oslo)