ODA Open Digital Archive (Oslomet)
Not a member yet
19980 research outputs found
Sort by
Exploring an alternative for running experiments during social distancing: A pilot study of stimulus equivalence
Get PDFWeb-based platforms were useful tools for running psychology experiments remotely during the pandemic. They enabled the collection of behavioral data while keeping participants and researchers safe from infection threats imposed by the coronavirus crisis. This study focused on the generality of equivalence outcomes typically observed in basic research laboratories. Participants accessed the experimental task remotely and were trained in a matching-to-sample (MTS) task. The procedure was designed to establish conditional discriminations between (A) pictures of women expressing happiness and angriness (A1 and A2), and (B, C) several abstract shapes (B1, B2, C1, and C2). Upon completion of one-to-many training, participants were tested on MTS-probe trials designed to assess the non-trained equivalence relations BC (B1C1 and B2C2) and CB (C1B1 and C2B2). Finally, two semantic judgment blocks of trials assessed equivalence-priming effects for the B and C stimulus-stimulus relations and priming effects for semantically related words. Results showed the expected patterns based on equivalence class formation, that is, emergent BC and CB relations following training of AB and AC conditional discriminations, and semantic priming effects were observed in the semantic judgment trials. In general, these results suggest that studies on stimulus equivalence may be conducted by means of web-based platforms.publishedVersio
Navigating critical phases in adversity in youth: identification and reorientation
Get PDFThe study of adversity in youth has been preoccupied with outcomes. In this paper, we argue that it is useful to shift the attention to the processes that young people go through while they struggle with adversity. Based on qualitative longitudinal data of young people in Norway, we identify critical phases in navigating adversity in youth: (1) identification of ‘what is wrong’ and (2) a subsequent reorientation, although this reorientation is not necessarily experienced as constructive, and the process as a whole is non-linear and layered. We examine the role that young people’s agency and family resources play in their navigation process. Particularly, we draw attention to the interplay of agency and resources. While agency in youth research is often recognised as ‘intentional action’, we find that agency underpins and is expressed throughout both the identification and the reorientation phases, and that their surroundings – including school, health care, friends and, most importantly, their parents – all contribute to the direction they navigate towards. We argue that when young people’s agentic identification is not adequately met or supported by their surroundings – due, in particular, to a lack of emotional support or institutional knowledge provided by parents – their process may be hindered.publishedVersio
Er verdiene mer enn ord på veggen? En kvalitativ studie av hvordan ansatte oversetter abstrakte kjerneverdier til konkret praksis
Get PDFDenne studien har hatt som mål å få mer kunnskap om oversettelse av organisasjonsideer. Ved å studere ansattes oversettelse av kjerneverdier, og hvilke endringer som eventuelt gjøres i faktisk praksis når kjerneverdiene tas i bruk, har studien undersøkt problemstillingen Hvordan oversetter ansatte i offentlige organisasjoner abstrakte kjerneverdier til konkret praksis?
Studien er gjennomført med fortolkende fenomenologisk forskningsdesign, ved hjelp av kvalitativ metode med dybdeintervjuer. Det empiriske materialet diskuteres ut fra tre teoretiske perspektiver på organisasjoners utvikling; institusjonell, nyinstitusjonell og skandinavisk nyinstitusjonell teori/oversettelsesteori.
Studien viser at informantene i liten grad kjenner kommunens offisielle betydning av kjerneverdiene. De beskriver likevel verdiene ut fra fem klare mønstre. Fra et oversettelsesteoretisk perspektiv, er mønsteret ikke basert på oversettelse av kommunens kjerneverdier, men snarere en beskrivelse av informantenes egne verdier. Informantene beskriver verdiene som noe som «henger på veggen», og det er grunn til å tro at informantene vurderer kommunens verdier kun som symboler uten betydning. Det er imidlertid ingen tvil om at informantene bruker verdiene i sin arbeidshverdag, og gjenkjenner verdiene som sine egne. Informantene beskriver hvordan de bruker verdiene i sin praksis, men uttrykker at de gjør dette fordi de gjenkjenner seg personlig i verdiene, ikke fordi det er kommunens verdier. Når den offisielle betydningen ikke er kjent, er det liten eller ingen mulighet for oversettelse.
Basert på utvalget i denne studien, konkluderer studien med at når ansatte ikke kjenner den offisielle betydningen av kjerneverdiene, blir ikke verdiene oversatt. Verdienes betydning kan ut fra dette ikke føre til konkrete handlinger.
Can primary mental health services impact levels of involuntary admissions? A cluster-RCT of the ReCoN intervention
Get PDFPurpose
Internationally, policies and legal changes seek to reduce the use of involuntary psychiatric admissions. Usually directed towards specialist services, these initiatives show little sustained progress. We tested whether an intervention at the level of primary mental health services has potential to reduce the use of involuntary admissions.
Methods
We conducted a two-arm cluster-RCT following Zelen’s design (ClinicalTrials.gov:NCT03989765). Each cluster included the primary mental health service and their local collaborators in mid-sized Norwegian municipalities with rates of involuntary admissions above the national average. Five clusters were randomised to co-create and implement a comprehensive intervention. These could not be blinded, but the five control clusters were. Our primary hypothesis was that rates of involuntary admissions would be lower in the intervention arm when comparing change over time between arms, and that this would sustain. Secondary hypotheses were that rates of referrals for involuntary admissions and rates of referrals confirmed for involuntary status after the second statutory assessment, would be lower in the intervention arm.
Results
Data obtained from the Norwegian Patient Registry included all events in the study period. The difference between trial arms in changes of rates of involuntary admissions from baseline to the intervention period was 6.8 (95% CI 1.8 to 11.7; effect size (EC) 2.7), and reduced to 3.0 (95% CI -3.8 to 9.7; ES 0.9) between baseline and the post-intervention period. The difference between arms regarding changes in referral rates between the baseline and intervention period was 1.7 (95% CI -4.6 to 8.1; ES 0.5), and for changes in the rate of referrals resulting in involuntary status it was 1.3 (95% CI -3.4 to 6.0; ES 0.8).
Conclusion
We found a clear difference between trial arms in our primary outcome of involuntary admissions during the intervention period, but not beyond that period, and not regarding referrals for involuntary admissions, although the consistent direction of change favoured the intervention. We interpret the results to constitute ‘proof of concept’ that adequately resourced primary mental health services might contribute to policy aims of reducing involuntary care. Further rigorous studies in heterogeneous contexts are required.publishedVersio
Livsmestring i samfunnsfag En kvalitativ studie av samfunnsfagslæreres arbeid med livsmestring
Get PDFDenne masteroppgaven handler om det tverrfaglige temaet folkehelse og livsmestring i skolen, og i samfunnsfag. Folkehelse og livsmestring ble innført som et av tre tverrfaglige temaer i den nye læreplanen (LK20), og hensikten med innføringen er blant annet å gi elevene kompetanse som fremmer god psykisk og fysisk helse, og som gir dem mulighet til å ta ansvarlige livsvalg (Kunnskapsdepartementet, 2017a; 2017b, s. 13). Ifølge overordnet del handler livsmestring om å kunne «forstå og kunne påvirke faktorer som har betydning for mestring av eget liv», og det skal bidra til at elevene «lærer å håndtere medgang og motgang, og personlige og praktiske utfordringer på en best mulig måte» (Kunnskapsdepartementet, 2017b, s. 13).
Innføringen av livsmestring i skolen ble ønsket varmt velkommen av flere. Norsk psykologforening stod i spissen for kampanjen Boken som mangler, sammen med andre aktører som Norsk lektorlag, Rådet for psykisk helse, Norsk psykiatrisk forening, Mental Helse Ungdom og Elevorganisasjonen (Madsen, 2020, s. 46; psykiskhelse.no, 2016). Men innføringen av livsmestring på timeplanen har også møtt mye kritikk. Kritikken har omhandlet en frykt for at livsmestring skal bli enda en ting elevene skal vurderes i (Danielsen, 2021; Skarpenes, 2021), at læreren får rollen som en terapeut og om læreren i det hele tatt har tilstrekkelig kompetanse til å undervise i temaet (Mørch, 2021; Rongved & Midttveit, 2022). En viktig stemme i kritikken mot livsmestring er filosof og psykolog Ole Jacob Madsen. Han stiller seg kritisk til innføringen av livsmestring i skolen, og han spør om skolen i det hele tatt kan lære elevene å mestre livet (Madsen, 2020, s. 7-8). Madsen tar opp hvordan den terapeutiske kultur, økt individualisering og psykologisering påvirker mennesket i sin utforming av eget liv (Madsen, 2017, 2020). Han advarer mot en økt individualisert innramming av barn og unges psykiske utfordringer, hvor man ikke inkluderer økonomi, politikk og sosiale forskjeller (Madsen & Von Soest, 2021, s. 225). Det er viktig å se elevenes livsvilkår i en større sammenheng, hvor deres muligheter og liv må ses i sammenheng med andre økonomiske og strukturelle forhold.
Med bakgrunn i debatten og at vi vet lite om hvordan lærere arbeider i praksis, ønsker jeg i denne masteroppgaven å se nærmere på hvordan samfunnsfagslærere i barneskolen forstår livsmestring og hvordan de arbeider med det i skolen. Funnene mine viser at lærerne forstår livsmestring som god fysisk og psykisk helse, gode relasjoner, å være et godt menneske og sosial læring. De mener det er store muligheter for å arbeide med livsmestring generelt, men når det gjelder hvordan arbeide med det i samfunnsfag, var det større uenighet blant lærerne.
Nøkkelord: folkehelse og livsmestring, samfunnsfag, læreplanen, debatt, tverrfaglig tema, individualisering, psykologisering, terapeutisk kultu
Dybdelæring i kroppsøvingsfaget- En kvalitativ undersøkelse av læreres oppfatninger om dybdelæring i kroppsøving
Get PDFProsjektets formål er å belyse hvordan kroppsøvingslærere forstår dybdelæringsbegrepet og hvordan de planlegger, gjennomfører og evaluerer undervisning med fokus på dybdelæring. Grunnen til at vi har valgt dette prosjektet er dybdelæringsbegrepets sentrale posisjon i styringsdokumenter og den økende innflytelsen dybdelæring har i måten skolegangen gjennomføres på i landet. I den nye læreplanen (LK20) ble dybdelæring trukket inn som en nødvendighet etter forslag fra blant annet Ludvigsen utvalget som mente det kreves mer tid til fordyping i læring slik at elevene kan anvende det en lærer i ulike situasjoner.
For å kunne belyse tematikken og få et innblikk i læreres oppfatninger rundt dybdelæring har vi valgt å bruke en kvalitativ metode der vi har intervjuet fem kroppsøvingslærere ved bruk av semistrukturerte intervjuer. Vi har transkribert intervjuene og deretter analysert disse ved hjelp av en tematisk analyse. Uttalelsene har blitt tolket og kodet og deretter strukturert i resultatdelen etter hvilke forskningsspørsmål uttalelsene belyser. Vi har diskutert resultatene ved å anvende tidligere forskning, teoretiske perspektiver og ulike læringsteorier er det teoretiske rammeverket vi har basert forskningen vår på, og disse brukes for å belyse ulike sider av tematikken.
Resultatene fra forskningen viser til at lærerne har noe til felles i deres forståelse av begrepet, men at de allikevel har ulike syn på begrepet der det i hovedsak kommer frem to hovedsyn. Hovedsynene som fremkom, er å se dybdelæring som overføringsbasert læring og å se dybdelæring som fordyping i læring. Innenfor disse to forståelsene av begrepet kommer det også frem at lærerne vektlegger ulike tilnærminger til undervisning i dybdelæring som for eksempel refleksjon, samarbeidslæring og problemløsing. Informantene har ulik forståelse av begrepet og ulike måter å planlegge, gjennomføre og evaluere undervisning med fokus på dybdelæring, selv om det også finnes likhetstrekk i den generelle oppfattelsen av hva dybdelæring er
"Kanskje fordi jeg ikke vil være 100% nerd" En kvalitativ studie om deltakelse i matematikklasserommet sett gjennom jenter og gutters øyne
Get PDFI denne masteroppgaven har vi undersøkt hvordan jenter og gutter opplever deltakelse i
matematikkundervisningen, og hvordan de beskriver både sin egen og det motsatte kjønnets
deltakelse. Målet har ikke vært å lete etter årsaker eller forklare forskjeller, men å få fram
nyanserte og detaljerte beskrivelser av elevenes egne erfaringer og perspektiver. På bakgrunn
av dette har vi formulert følgende problemstilling:
«Hvordan opplever gutter og jenter deltakelse i matematikkundervisningen?»
For å besvare denne problemstillingen har vi gjennomført fokusgruppeintervju med totalt 11
elever, 6 gutter og 5 jenter, fra en 10. klasse ved en ungdomsskole på Østlandet. I tillegg
observerte vi en ordinær matematikktime i samme klasse. Intervjuene ble gjennomført i fire
grupper. Guttene ble delt i to grupper med tre elever i hver, mens jentene ble delt i én gruppe
med to elever og én gruppe med tre elever. Det empiriske materialet er analysert ved hjelp av
tematisk analyse.
Studien tar utgangspunkt i et sosiokulturelt læringssyn, og vi har særlig anvendt rammeverket
Figured World (Holland, 1998) for å forstå hvordan elevenes identiteter formes og forhandles
i det sosiale og faglige rommet matematikklasserommet utgjør. Resultatene i vår studie, viser
tydelige kjønnsforskjeller i deltakelse i matematikkundervisningen. Guttene deltar i langt
større grad muntlig, både ved å rekke opp hånda og ved å svare spontant uten å bli spurt, noe
som også ble bekreftet gjennom observasjonsdata. De beskriver klasserommet som et trygt
sted å delta, og motiveres særlig av lærerens anerkjennelse og følelsen av mestring. Jentene,
derimot, vegrer seg ofte for å delta muntlig, selv når de har kunnskap og lyst. Frykt for å ta
feil, sosial usikkerhet og redsel for å skille seg ut, gjør at de i større grad holder seg tilbake.
Jentene opplever også at guttenes dominerende og høylytte deltakelse kan bidra til en utrygg
atmosfære, som gjør det vanskeligere å ta ordet. Dette skaper en kjønnet dynamikk i
klasserommet, hvor guttene tar større plass, mens jentene i større grad trekker seg unna. Disse
funnene har vi drøftet opp mot tidligere forskning og teori
The sustainable development of schools as professional learning communities: Educators’ views
Get PDFIntroduction: The term professional learning community (PLC) is often used to refer to teacher groups. A broader conceptualisation is the notion of the school as a PLC, where individual, collaborative and collective aspects of professional learning are integrated across the whole organisation. Schools that function as PLCs create safe, trusted, and supported learning environments in which staff can collaborate, critically examine teaching practices, and collectively take responsibility for student learning. Schools can deliberately deploy interventions to foster their development as PLCs.
Purpose: This article examines how school staff in three Dutch secondary schools interpreted and acted upon PLC interventions introduced within their schools. The study posed two research questions: (1) What are the key characteristics of interventions aimed at the sustainable development of schools as PLCs? and (2) What processes of organisational learning occur after an intervention is introduced in a school?
Method: School leaders, project leaders, and teachers participated in this multiple case study longitudinal research between 2017 and 2022. Data from individual interviews, focus groups, school documents and questionnaires were analysed qualitatively, using an organisational learning framework.
Findings: The PLC interventions were identified across seven dimensions, which had various degrees of importance in supporting sustainable development. Sustainable development proved to be complex, going beyond the simple implementation of interventions. It is an ongoing cultural change that requires connections between personal, interpersonal, and collective learning. In this context, translating educational findings from individuals, to groups, to all staff proved to be a challenge. The findings show that teachers taking collective action, such as piloting teaching initiatives together, can support shared understanding of teaching and student learning.
Conclusion: Several learning points for schools emerge from this research. These include, aiming to connect interventions with teachers’ daily practices; considering ways in which ideas can be developed in dialogue with staff as part of a collaborative school culture; using lead educators to play a role in linking past experiences to future developments; and jointly constructing a development timeline.publishedVersio
Hvordan kan frivillige organisasjoner fremme flyktningers deltakelse i arbeid og frivillighet? En casestudie med utgangspunktet i flyktningers deltakelse i det norske arbeidsmarkedet
Get PDFFrivillige organisasjoner har en betydelig innflytelse på integreringsarbeidet i Norge, spesielt når det gjelder å støtte flyktningers deltakelse i arbeidslivet og frivillige aktiviteter. Ved å tilby lett tilgjengelige tjenester, bygge relasjoner og ha en lokal tilstedeværelse, bidrar disse organisasjonene til å styrke sosial inkludering og mestring, og fungerer som et viktig tillegg til de offentlige integreringstiltakene. Av denne grunnen har vi valgt å se på “Hvordan kan frivillige organisasjoner fremme flyktningers deltakelse i arbeid og frivillighet?”
Denne studien er en kvalitativ casestudie som undersøker Frelsesarmeens arbeid med å øke flyktningers deltakelse i arbeidslivet og frivillig sektor. Datagrunnlaget består av semistrukturerte intervjuer med både ledere og ansatte i organisasjonen. Målet har vært å forstå hvilke strategier og tiltak som benyttes, samt hvilke utfordringer og muligheter som preger dette arbeidet.
Resultatene viser at Frelsesarmeen legger stor vekt på å tilby trygge og inkluderende møteplasser, samtidig som de arbeider målrettet for å styrke flyktningenes sosiale nettverk og utvikle ferdigheter som er relevante for arbeidslivet. Organisasjonens omfattende tilnærming er preget av fleksibilitet og tillitsbasert kontakt, men de møter utfordringer som begrensede ressurser, språkbarrierer, og varierende grad av samarbeid med offentlige instanser.
Det fremgår av studien at økning av sosial, kulturell og økonomisk kapital er en integrert del av integreringsprosessen. Frelsesarmeens langvarige erfaring og lokalt forankrede innsats gir dem gode forutsetninger for å støtte flyktningers deltakelse både i arbeidslivet og i frivillig engasjement. Dette understreker organisasjonens evne til å tilpasse seg og møte de komplekse behovene til flyktninger, samtidig som de bidrar til å skape et mer inkluderende samfunn.
Fra et offentlig perspektiv gir Utlendingsdirektoratet (UDI) flyktninger mulighet til å delta i frivillig arbeid, men begrenser deres adgang til økonomisk kompensasjon for dette. Flyktninger i mottak har begrenset tilgang til det ordinære arbeidsmarkedet og er underlagt en maksimal arbeidsmengde på 30 timer per uke. Disse tiltakene skaper utfordringer i hvordan frivillig innsats kan kombineres med opplæring og integreringstiltak, og understreker behovet for klarere retningslinjer og bedre samarbeid mellom frivillig sektor og offentlige myndigheter
Fysisk aktivitet og psykisk helse hos ungdom: betydningen av treningsarena, treningshyppighet og kroppspress. En kvantitativ studie som undersøker sammenhengen mellom trening på ulike arenaer og psykiske helseplager hos ungdom
Get PDFSAMMENDRAG
Studiens hensikt og problemstillinger:
Studien undersøker sammenhengen mellom ulike treningsarenaer og psykiske helseplager hos ungdom. Videre undersøkes det om hyppighet på treningen har betydning for rapportering av psykiske helseplager, og om kroppspress påvirker sammenhengen. Studien har som mål å styrke helsesykepleiers kunnskap om hvilken betydning fysisk aktivitet kan ha for ungdoms psykiske helse.
Metode:
Studien anvender et kvantitativt forskningsdesign med data fra Ungdata-undersøkelsene 2022 og 2023/24. Studien inkluderer 238 648 respondenter fra 8. trinn til Vg3. Det er benyttet multippel logistisk regresjonsanalyse for å analysere sammenhengen mellom trening, kroppspress og psykiske helseplager.
Resultat:
Moderat fysisk aktivitet i idrettslag, treningsstudio og på egenhånd er assosiert med lavere odds for å rapportere psykiske helseplager. Ungdom som trener i idrettslag har lavest odds for å rapportere psykiske helseplager. Mye trening på egenhånd er assosiert med økt odds for å rapportere psykiske helseplager. Kroppspress viser en sterk positiv sammenheng med psykiske helseplager og opptrer som en konfunderende variabel.
Konklusjon:
Moderat fysisk aktivitet kan ha en beskyttende effekt mot psykiske helseplager hos ungdom. Kroppspress har stor betydning for ungdoms psykiske helse og bør adresseres i helsefremmende arbeid. Helsesykepleiere har en viktig rolle i å formidle at moderat aktivitet er helsefremmende, og at trening på sosiale arenaer kan ha en spesielt beskyttende effekt.
Nøkkelord:
Helsesykepleier, psykiske helseplager, fysisk aktivitet, ungdom, kroppspress, treningsaren